Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud.

1

2 Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud. DEL 1 Retningslinjer for handel, service og senterstruktur Innholdsfortegnelse Sammendrag 1.1 Fylkesdelplan for Buskerud - målsetting, innhold, status, gjennomføring og oppfølging 1.2 Senterstrukturen i Buskerud - mål, utfordringer og retningslinjer 1.3 Retningslinjer for lokalisering og etablering av privat og offentlig service

3 Sammendrag - del 1 Fylkesdelplanen skal være et grunnlag for dialog, samarbeid og partnerskap mellom kommune, stat og fylkeskommune i utviklingen av byer og tettsteder i fylket. Planen inneholder retningslinjer, forslag og ideer til ulike metoder, prinsipper og strategier som kan være til hjelp i kommunenes arbeid med handel, service og senterstruktur. Senterstruktur Senterstrukturen defineres i fire nivå: fylkessenter/regionsenter, distriktssenter, lokalsenter og nærsenter. Senterstrukturen omfatter byer, tettsteder og boligorienterte sentra. Kjøpesentrene inngår ikke i selve senterinndelingen som selvstendige sentre. Kjøpesentrenes lokalisering og størrelse forutsettes tilpasset den planlagte by - og tettstedsutviklingen. Inndeling: Fylkessenter/regionsenter, som er det dominerende hovedsenteret for en region. Distriktssenter, sentre med betydning ut over vanlig lokalsenternivå Lokalsenter, som vil omfatte en del av kommunesentrene i fylket, og større sentra innen en kommune Nærsenter, som omfatter mindre boligorienterte sentre. Fylkessenter/regionsenter: Drammen, Hønefoss, Kongsberg Distriktssenter: Gol, Geilo, Nesbyen, Sundre(Ål), Åmot, Vikersund, Hokksund Lokalsenter: Vik, Noresund, Prestfoss, Hol, Trøim, Flå, Rødberg, Lampeland, Veggli, Hvittingfoss, Røyken, Slemmestad, Sætre, Tofte, Mjøndalen, Lierbyen Nærsenter: Kommunene definerer selv sine nærsentre Det er viktig å være oppmerksom på at senterstrukturen vil endres over tid, noe som bl.a. vil bety at enkelte nærsentre vil få status som lokalsentre, og at et enkelte lokalsentre kan vokse fram som distriktssentre. I rullering av planer skal det tas hensyn til dette. Retningslinjer for lokalisering og etablering av handel og annen service Retningslinjene i fylkesdelplanen skal legges til grunn i arbeidet med kommuneplaner og reguleringsplaner i fylket, og bidra til at kommunene får et styringsredskap i forbindelse med etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling. Lokalisering og etablering/utvidelse av kjøpesentra Kjøpesenter etter Miljøverndepartementets definisjon er: Detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. Nye kjøpesentre i Buskerud forutsettes lokalisert innenfor de i planen avgrensede sentrumsområder i fylkets byer og tettsteder.

4 Det tillates ikke etablering av nye kjøpesentre utenom sentrumsområdene. Det tillates heller ikke etablering av nye kjøpesentre i tilknytning til eksisterende kjøpesentre. Eksisterende kjøpesentre i Buskerud kan utvikles innenfor et lokalt marked. Plasskrevende og arealkrevende varer kan utvikles innenfor et regionalt marked i tilknytning til eksisterende kjøpesentre dersom det er avsatt egne områder til dette formålet i kommuneplanen. Lokalisering av plasskrevende varer Plasskrevende varer defineres som: forretninger som forhandler biler og motorkjøretøyer forretninger som forhandler landbruksmaskiner forretninger som forhandler trelast og andre større byggevarer salg fra planteskoler/hagesentre Plasskrevende handel bør lokaliseres til arealer utenfor sentrumsområdene i byer og tettsteder, fortrinnsvis til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen. Lokalisering av møbler, brunevarer og hvitevarer Varegruppene møbler, brunevarer og hvitevarer er arealkrevende og transportskapende, og egner seg derfor ikke nødvendigvis i et sentrumsmiljø. Handel med møbler, brunevarer og hvitevarer kan lokaliseres til sentrumssonen, til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen. Lokalisering og etablering av annen privat og offentlig tjenesteyting Etablering av annen privat og offentlig tjenesteyting skal bygge opp under og utvikle den eksisterende senterstrukturen i fylket. Andre forhold som bør tas i betraktning, og som gjelder generelt for all etablering: Gode offentlige kommunikasjonsmuligheter Miljømessige og estetiske hensyn ved etableringer Hensyn til ulike brukergruppers behov Sentrumsavgrensing Målet er å skape mer kompakte byer og tettsteder med korte interne gangavstander som vil kunne gi attraktive møteplasser og levedyktige handelssentrum. For å få dette til er det utarbeidet en geografisk avgrensning av i byer og tettsteder i Buskerud, se vedlegg. Det er lagt til grunn et sett kriterier for avgrensning av sentrum. Disse kriteriene danner retningslinjer for sentrumsavgrensningen og videre sentrumsutvikling i byer og tettsteder i Buskerud.

5 Anbefalinger/råd i forbindelse med bruk av handelsomlandsberegninger, tilgjengelighetsmål, parkeringsnormer og servicetiltak i spredtbygde områder Handelsomland En oversikt over sentrenes handelsomland og innbyggertallet i sentrenes omland vil kunne gi et grunnlag for å vurdere omlandets kjøpekraft og sentrenes potensiale for nyetableringer. Beregningene av omlandet for sentrene i Buskerud er basert på antall boenheter innen avstandssoner fra sentret på henholdsvis 25, 45 og 60 km, målt langs eksisterende vei. Se Del 2. Tilgjengelighetsmål Tilgjengeligheten til et tettsted sier noe om mulighetene for å bevege seg til og fra eller innenfor et tettsted til fots, ved hjelp av sykkel, kollektivt eller med privat bil. I fylkesdelplanens Del 2 gir vi eksempler på en gradering av tilgjengelighet, i en skala fra svært god, god, middels god og til dårligste kategori begrenset. Avstandssoner etter denne inndelingen vil ikke være anvendbare generelt, men kan være gjenstand for lokale diskusjoner om hva som bør være definert som god/dårlig tilgjengelighet. I den grad kommunene ønsker å ha konkrete måltall for gående og syklister mht. tilgjengelighet, bør en legge lokale forhold til grunn, og tilpasse kravene deretter. Mange vil være avhengig av kollektivtransport for å besøke sitt senter, og tilgjengeligheten kan måles ut fra tre variable: avstand fra bosted til holdeplass, reiseavstand fra holdeplass til tettstedet, hyppighet/frekvens. I fylkesdelplanens Del 2 er det foretatt en vurdering av kollektiv-tilgjengeligheten med eksempler på beregninger som kan være veiledende for kommunenes vurdering av god/dårlig tilgjengelighet. Parkeringsnormer Tilgjengelighet med bil er også viktig for at et sentrum skal bevares som et attraktivt og levende område, da avstandene mange steder er store og kollektivtrafikken utilfredsstillende. I fylkesdelplanen for Buskerud legges Miljøverndepartementets kriterier til grunn for veiledende parkeringsnormer: - mindre tettsteder, 1 parkeringsplass pr. 50 m² T-BRA - byer og kjøpesentra; 1 parkeringsplass pr. 200 m² T-BRA - egne kommunale parkeringsnormer går foran MD s veiledende normer Lokalisering av privat og offentlig service i spredtbygde områder Buskerud fylkeskommune anbefaler følgende tiltak i kommuner der problemstillingene er aktuelle: Kommunene foretar en kartlegging av områder der servicedekningen er under et definert minstemål. Dvs. der avstand til stasjonære tilbud er større enn det en setter som et mål for innbyggernes tilgjengelighet til service i spredtbygde områder. Kartleggingen innbefatter en oversikt over innbyggertall og forventet utvikling i disse områdene. Registrering av reiseliv/hyttebebyggelse er også viktig å ta med. Det lages en strategi for en femårsperiode der en setter mål for ønsket servicestandard, og forslag til tiltak for å nå disse målene.

6 1.1 FYLKESDELPLAN FOR BUSKERUD - målsetting, innhold, status, gjennomføring og oppfølging 1.1.1 Fylkesdelplanens intensjoner og hovedinnhold Fylkesdelplanen skal være et grunnlag for dialog, samarbeid og partnerskap mellom kommune, stat og fylkeskommune i utviklingen av byer og tettsteder i fylket. Planen inneholder retningslinjer, forslag og ideer til ulike metoder, prinsipper og strategier som kan være til hjelp i kommunenes arbeid med handel, service og senterstruktur. Retningslinjene skal i størst mulig grad gi kommuner og næringsliv ensartede, langsiktige og forutsigbare rammer for hvordan etablering av handel og servicetilbudene vil bli behandlet i fylket. Retningslinjene skal i prinsippet angi rammer for lokalisering av handel og service tilbud. En videre detaljering bør skje i kommuneplanene ut i fra lokale forhold, og da i overensstemmelse med de overordnede målsetningene for planen. Fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur i Buskerud er delt inn i tre hoveddeler. Del 1 omfatter bakgrunnen for planarbeidet, overordnede nasjonale og fylkeskommunale mål, definisjon av senterstrukturen i Buskerud og retningslinjer for lokalisering av handel og annen service i fylket. I tillegg beskrives planprosessen som har ført fram til fylkesdelplanen, og metoder og prinsipper som er anvendt i arbeidet. Hovedkonklusjoner og retningslinjer presenteres samlet og kortfattet i sammendraget, og i kapitel 2 og 3 gis mer utdypende forklaringer og begrunnelser for de føringer som er lagt til grunn for konklusjonene og retningslinjene i fylkesdelplanen. Del 2 gir en oversikt over detaljhandelsutviklingen og i Buskerud fylke, og hva som vurderes som sentrale utfordringer i arbeidet med handel, service og senterstruktur i de enkelte regionene i fylket. Videre ideer til arbeid med lokale planprosesser. Dvs. prinsipper for lokalisering av service i større sentre, en sjekkliste som gir holdepunkter for hva som bør vurderes i forbindelse med etablering/utvidelse av kjøpesentre - og hvordan en kan legge strategier for service i spredtbygde områder. Del 2 inneholder også omlandsberegninger, tilgjengelighetsmål og informasjon om bruken av kjøpesentre i Drammensregionen. Vedlegget representerer den tredje hoveddelen i planen. Her er det foretatt en avgrensing på kart av sentrum i fylkets tettsteder. 1.1.2 Overordnede mål og retningslinjer Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder ble vedtatt i Kongelig Resolusjon 08.01.1999. Bestemmelsen trådte i kraft 01.02.99, med en varighet på inntil 5 år. I perioden med midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre er det forutsatt at fylkeskommunen i samarbeid med kommuner, næringsliv og andre offentlige etater skal utarbeide prinsipper og retningslinjer for en regional lokaliseringspolitikk og den regionale by- og tettstedsstrukturen. Fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur har som mål avløse den Rikspolitiske bestemmelsen. Hensikten med kjøpesenterstoppen er å styrke eksisterende by- og

7 tettstedssentre og unngå en utvikling som kan føre til unødvendig byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet til varehandelstilbudet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling i Buskerud." For å oppnå målsettingen, er det nødvendig med styring av etablering av større kjøpesentre og å styrke de eksisterende by- og tettstedssentrene. Disse prinsippene videreføres i fylkesdelplanen, som skal godkjennes av Miljøverndepartementet. Bakgrunnen for kjøpesenterstoppen var at store, bilbaserte kjøpesentre langs hovedveinettet bidrar til å svekke grunnlaget for handelen i sentrum av byer og tettsteder. På 1980-tallet ble det bygd mange kjøpesentre utenfor by- og tettstedssentrene. Dette førte til at mange byer mistet mye av sin handel og funksjon som sosial og kulturell arena. Kjøpesentrene ble ofte lokalisert langs de mest trafikkerte trafikkårene. Dette har ført til økt bilavhengighet. Ved en bevisst holdning til at handel og tjenester skal legges til sentrumsområder kan tettstedssentrene styrkes. Kultur, aktiviteter og opplevelser i sentrum vil forsterke sentrumsutviklingen. En godt utbygd kollektivtrafikk og tilrettelagte gater for myke trafikkanter kan bidra til å forhindre en trafikkøkning. 1.1.3 Målsettinger i fylkesplanen for Buskerud 2001-2004 Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder er sammenfallende med målsetninger i fylkesplanen for Buskerud. Fylkesplanen for Buskerud 2001-2004 har som mål å bidra til å utvikle et utbyggingsmønster med levende byer og steder basert på samarbeid om arealbruk og funksjonsfordeling mellom steder. Fylkesplanens intensjoner om robuste regioner med sterke og attraktive sentra skal ivaretas gjennom en avklaring av senterstrukturen i fylket. Fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur skal gjennom dette bidra til at: Funksjonsfordelingen mellom sentrene avklares. Byene og tettstedenes rolle som handels - og tjenestesentre styrkes. Sentrene framstår som sosiale og kulturelle møteplasser ved at kultur- og fritidstilbud lokaliseres til sentrum. Kollektive transportmidler er et naturlig valg mellom omland og senter, innen og mellom byene. Drammen, Hønefoss og Kongsberg utvikles som regionale hovedsentra - i tråd med regionenes egenart - og med hensyntagen til Drammen som fylkes- og administrasjonssenter for Buskerud. Kommunene i Buskerud selv kan hente inspirasjon og se muligheter for videre utvikling av byer og tettsteder. 1.1.4 Mål for stedsutvikling i Buskerud Fylkesplan for Buskerud 2001 2004 har som målsetting å styrke byenes stilling som senter for eget omland og avlaste presset på Stor-Oslo. En slik utvikling må ses i sammenheng med

8 en balansert vekst i boligbyggingen og utviklingen av arbeidsplasser kombinert med gode transport- og kulturtilbud. For å utvikle levende steder i Buskerud og bidra til en balansert utvikling av bosetting og næringsliv må en bygge på de enkelte steders identitet og forutsetninger. Det er derfor av stor betydning at en ser fylkets byer, steder og distrikter i sammenheng. 1.1.5 Regionalt perspektiv på senterstrukturen i Buskerud. En satsing på byer og tettsteder som motorer i den regionale utviklingen er velkjent fra regionalpolitiske betraktninger i EU. Denne tankegangen er også grunnlaget for det arbeidet Tor Selstad har gjort i samband med regionalanalyse og scenarier for Østlandet og som er videreført som grunnlag for arbeidet med Fylkesplan for Buskerud. På grunn av det sterke presset på Oslo og Oslo-området vil det være av stor betydning å spre veksten på Østlandet utover til de andre byene i dette området. Disse prinsippene er videreført i Fylkesplan for Buskerud der byene Drammen, Kongsberg og Hønefoss er tenkt å være avlastningsbyer for Oslo. Prinsippene er også videreført i Vestregionen og i oppfølgingen av fylkesplanen med tanke på å gjøre byene i Buskerud til attraktive og konkurransedyktige byer på Østlandet. 1.1.6. Fylkesdelplanens status Fylkeskommunen er gjennom plan og bygningslovens kap. V. gitt ansvaret for å samordne regional og interkommunal planlegging i samarbeid med den regionale stat og kommuner i fylket. Statens hensikt med å gi fylkeskommunen i oppdrag å utarbeidet en fylkesdelplan er ønsket om at planen skal tilpasses lokale forhold. Fylkesdelplanen er i sin karakter retningsgivende for kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet. Planen vil ha virkning for hele fylket. Retningslinjer og strategier i fylkesdelplanen skal legges til grunn for kommunale planer og reguleringsplaner i fylket. Retningslinjene Håndhevingen av retningslinjene skal i utgangspunktet skje gjennom den ordinære kommunale plan- og byggesaksbehandlingen og de regionale myndigheters behandling av plansaker etter plan- og bygningsloven. Vedtatte retningslinjer kan ikke stoppe enkeltprosjekter, men gi grunnlag for innsigelse mot reguleringsplaner etter plan og bygningslovens 20-5 og 27-2. Fylkesdelplanen er av den grunn svakere enn dagens etableringsstopp som også gjelder enkeltprosjekter. Intensjonen med retningslinjene er at den regionale planleggingen ikke skal styres gjennom innsigelser, men at retningslinjene er et positivt, omforent grunnlag for kommunenes planlegging. Sentrumsavgrensningen I fylkesdelplanen har vi foretatt en sentrumsavgrensning i fylkesenteret og regionsenterene, distriktssentrene og i enkelte lokale sentre. Målet er at sentrumsavgrensningen skal bidra til en ryddigere og mer entydig saksbehandling ved fremtidige søknader om utbygging eller utvidelse av kjøpesentre.

9 Det er viktig å presisere at det ikke finnes noe absolutt fasitsvar mht sentrumsavgrensning i fylkesdelplanen. Endelig avgrensning av vil skje i kommunedelplan og/eller reguleringsplan, men da på basis av de prinsipper som er angitt i fylkesdelplanen. Miljøverndepartementet har i Rikspolitisk bestemmelse definert sentrum som følger: "Med sentrum i en by eller tettsted menes selve bykjernen eller tettstedssentret. Dette er den mest sentrale delen av byen eller tettstedet og kjennetegnes ved stort mangfold og konsentrasjon av publikumsrettede funksjoner som detaljhandel, hotell- og restaurantvirksomhet, bank og annen forretningsmessig tjenesteyting, offentlig og privat administrasjon, kulturtilbud, rekreasjon og underholdning. Sentrum kjennetegnes også ved å ha god tilgjengelighet og er transportknutepunkt, spesielt for kollektivtransport." De sentrumsavgrensinger som er foreslått i denne planen må være retningsgivende for de ulike kommuner inntil kommunene selv vedtar egne sentrumsavgrensninger. De foreslåtte avgrensningene er ment å være veiledende heller enn å være rigide linjer for avgrensninger av sentrumsområdene. 1.1.7 Gjennomføringen av planarbeidet planprosessen For å oppnå et best mulig resultat i arbeidet med fylkesdelplanen, har vi sett det som svært viktig at representanter for de fem regionene i fylket medvirket med synspunkter og innspill i prosessen. Vi har valgt å gjøre dette i to trinn, med innlagte høringer underveis til regionenes planleggere, politikere og næringsliv. Det er også brukt planverktøy på Internett for mest mulig åpenhet og informasjon om denne planprosessen. Planprosessen er lagt opp slik at den i størst mulig grad har tatt hensyn til regionenes ønsker og interesser innenfor den rammen de rikspolitiske retningslinjer for kjøpesentre gir muligheter for. Vi har valgt å følge fylkesplanens inndeling i regioner selv om dette ikke samsvarer helt med en inndeling etter handelsdistrikter eller bo- og arbeidsregioner. Det betyr at Midtfylket er blitt en egen region og at Øvre Eiker er lagt til Drammensområdet. Vi er klar over at det er andre ønsker blant enkelte kommuner/regioner. Blant annet arbeider en i nedre deler av Buskerud innenfor Vestregionen som foruten kommunene i Drammensområdet også innbefatter Asker og Bærum i Akershus. Den foreslåtte regioninndelingen som en arbeider med i Kongsbergregionen er utvidet i forhold til dagens inndeling, men endrer ikke på dagens senterstruktur. En er i planen opptatt av at den foreslåtte regioninndelingen ikke skal virke begrensende på kommunenes eget arbeid med disse spørsmålene. Møtene med regionrepresentantene ble lagt opp slik at vi i møterunde 1 ønsket innspill og synspunkter innen hovedtemaene i fylkesdelplanen: Senterstruktur Etablering og lokalisering av handel og annen service (herunder etablering/ utvidelse av kjøpesentre og etablering /utvidelse av forretninger med plasskrevende varer) Regionale og lokale utfordringer

10 Til møterunde 2 med regionene foretok vi en konkretisering av hovedtemaene i fylkesdelplanen og inkluderte regionale synspunkter og utfordringer som kom fram i møterunde 1 og i kommentarene etter møterunde 1. Deretter tok vi inn synspunkter, kommentarer og tilleggsinformasjon som kom fram gjennom møterunde 2 med regiongruppene, og i etterkant av møterunde 2 i et oppsummeringsnotat til alle kommunene. Notatet bygget også på hovedsynspunkter fra hele medvirkningsprosessen. Oppsummeringsnotatet og innspillene fra kommunene har vært en viktig del av grunnlaget for utformingen av fylkesdelplanen. PROSJEKTPROSESS BUSKERUD Rammebetingelser Faktagrunnlag Metode Prosess Fylket / NIBR Region (1-5) Møte 1 Tilgjengelighet Sentrumsavgr. Norconsult Oppsummering Fylket / NIBR Info til/kommentarer fra kommunene/næringslivet Region (1-5) Tilrettelegging Møte 2 NIBR / Fylket Region (1-5) Møte 2 Tilgjengelighet Sentrumsavgr. Norconsult Oppsummering Rapportering Region 1-5 Info til/kommentarer fra kommunene/næringslivet Fylkets grunnlag for fylkesdelplan for handelsvirksomhet service og senterstruktur

11 1.1.8 Oppfølging av fylkesdelplanen i kommunale planer Fylkesdelplanen skal følges opp gjennom planlegging i kommunene. I forbindelse med rullering av kommuneplaner vil vi oppfordre kommunene til å følge opp arbeidet med senterstruktur og lokalisering av service i kommunen. I forbindelse med lokalisering av boliger og private og offentlige servicetilbud kan en tilgjengelighetsanalyse være til nytte (se fylkesdelplanens Del 2). Intensjonen er å konsentrere detaljhandel og tjenester med høy besøksfrekvens og stor arbeidsplasstetthet til sentrum av tettsteder, der en har god kollektivdekning, nærhet til innbyggerne og en konsentrert arealutnyttelse. Fylkesdelplanens retningslinjer bør som nevnt innarbeides, evt. detaljeres i de kommunale planene. Retningslinjene blir da juridisk bindende. De gjør at de kommunale planenes retningslinjer blir bestemmende under forutsetningen av at de er i samsvar med målsetningen i fylkesdelplanen. 1.1.9 Oppfølging av fylkesdelplanen i fylkeskommune og stat Fylkesdelplanen skal forplikte statsetatene på fylkesnivå og fylkeskommunen til å følge opp planen i samarbeid med kommunene. En slik oppfølging kan bidra til bedre samarbeid, mindre konfliktflate mellom kommune- og fylkesnivået i planleggingen - og færre innsigelser. Konkrete prosjekt kan være: - Tettstedsprogrammet, MD - Merkur, KRD - Seminarer senterutvikling - fokus på tema i fylkesdelplanen/fylkesplanen - Veiledning - konkret oppfølging i enkeltprosjekt - Prosjekter fylkesplanens handlingsprogram - Arbeid med planlegging av kollektivtrafikk

12 1.2 SENTERSTRUKTUREN I BUSKERUD mål, utfordringer og retningslinjer 1.2.1 Regioninndeling En inndeling i 5 regioner legges til grunn for arbeidet med fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur: Ringerike- regionen Midtfylket- regionen Hallingdal- regionen Kongsberg/Numedal- regionen Drammen- regionen Jevnaker (Oppland fylke) har deltatt i den regionale arbeidsgruppen for Ringerikeregionen. Bakgrunnen er Jevnakers naturlige tilknytning til Hønefossområdet og Ringerikeregionen. Kongsberg er inne i en debatt om regionalisering. I denne debatten vurderes aksen Lardal- Numedal og aksen Notodden-Eiker. I Øvre Eiker er det ønske om å tilpasse seg regionale problemstillinger ut fra hvilke saksområder det er snakk om, dvs. at en vil unngå en regioninndeling som gir mindre handlefrihet. Også andre kommuner vil ventelig forholde seg mer åpent og strategisk til regionbegrepet ut fra hvilke formål det snakkes om. I Drammensområdet har en et regionsamarbeid innenfor Vestregionen som omfatter Drammen, Lier, Røyken, Hurum og Nedre Eiker samt Asker og Bærum i Akershus. Foruten administrativt og politisk samarbeid på en rekke felter arbeides det med å få til en samordnet areal- og transportplan for dette området. I sammenheng med fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur ønsker Buskerud fylkeskommune å beholde den eksisterende regioninndelingen i denne planperioden både av hensyn formelle avgrensinger som fylkene representerer og at andre inndelinger ennå ikke i tilstrekkelig grad er utprøvd, og at eksisterende regioninndeling og senterstruktur ivaretar de problemstillinger planen skal søke å løse. 1.2.2 Senterstruktur Målet med å definere en senterstruktur er å bidra til å utvikle et balansert utbyggingsmønster i fylket, som kan skape robuste regioner og gi befolkningen er godt handels- og tjenestetilbud innen rimelig avstand gjennom en geografisk fordeling av tilbudene. Ved inndelingen av senterstrukturen i Buskerud har vi tatt hensyn til kommunenes forståelse av hvilken betydning og rolle et senter har for innbyggerne i regionen og kommunene. Sentrene er ikke bare vurdert ut fra innbyggertall og varehandelsomsetning, men i like stor grad ut fra det helhetlige tjenestetilbudet sentrene kan gi innbyggerne, dvs. både sosiale og kulturelle tilbud i tillegg til handel og privat tjenesteyting. Vi ønsker dessuten å definere senternivåene slik at vi får en best mulig tilpassing til den strukturen som er ønskelig og mulig i de enkelte regionene i Buskerud.

13 Vi har valgt å foreta en firedeling av senternivåer, slik det er vanlig i de fleste fylkene. Dvs. fylkesenter/regionsenter, distriktssenter, lokalsenter og nærsenter. Senterstrukturen omfatter byer, tettsteder og boligorienterte småsentra. Kjøpesentrenes lokalisering og størrelse forutsettes tilpasset den planlagte by - og tettstedsutviklingen. En firedeling av senterstrukturen betyr at Drammen er definert som et fylkessenter i Buskerud. Buskerud er et fylke med store variasjoner i befolkningstetthet, og den måten vi har valgt å inndele på betyr at enkelte sentre på samme nivå vil være noe forskjellig mht. innbyggertall og detaljhandelsomsetning I kommentarene til senterstrukturen har vi gitt utfyllende vurderinger til situasjonen i Drammensregionen, der kjøpesenterproblematikken er mest fremtredende, og der bl.a Nedre Eikers handelsmessige betydning ikke gjenspeiles i senterstrukturen på sammen måte som i kommuner der kjøpesentrene er en del av tettstedet. Det er viktig å være oppmerksom på at senterstrukturen vil endres over tid, noe som bl.a. vil bety at enkelte nærsentre vil få betydning som lokalsentre, og at et enkelte lokalsentre kan vokse fram som distriktssentre eller regionsentre. Med bakgrunn i det som er sagt innledningsvis i dette avsnittet har vi valgt denne inndelingen: Fylkesenter/regionsenter, som er det dominerende hovedsenteret for en region. Distriktssenter, sentre med betydning ut over vanlig lokalsenternivå Lokalsenter, som vil omfatte en del av kommunesentrene i fylket, og større sentra innen en kommune Nærsenter, som omfatter mindre boligorienterte sentre. Det er spesielt i regioner som ikke har et utpreget regionsenter at det kan være hensiktsmessig og naturlig å bruke betegnelsen distriktssenter. Eksempel på distriktssenter kan være Gol, Geilo, Ål og Nesbyen i Hallindalsregionen, Hokksund i Drammensregionen og Åmot og Vikersund i Midtregionen. 1.2.2.1 Sentrenes funksjon og rolle med hensyn til handel og service Fylkessenter/regionsenter Hvilken rolle bør et fylkessenter eller regionsenter ha og hvilke type funksjoner bør regionsenteret inneholde? Senter for hele regionen. Alle de vanligste offentlige og private servicefunksjonene, i tillegg til spesialiserte varer og tjenester som kan betjene hele eller store deler av regionen.

14 Et bredt kultur- underholdnings- og rekreasjonstilbud. Et godt utbygd kollektivtilbud Statlige, regionale og fylkeskommunale funksjoner Distriktssenter Hva bør en forvente å finne av varer og tjenester i et distriktssenter? Senter med betydning for flere kommuner i regionen De fleste vanlige offentlige og private servicefunksjonene som dekker handels- og tjenesteomlandet til en eller flere kommuner Kultur- underholdnings - og rekreasjonstilbud Kollektivtilbud Et knutepunkt i sin regionen. Distriktssenteret har en del funksjoner som en vanligvis ikke finner i lokalsentra. Lokalsenter Hvilke type tilbud bør et lokalsenter ha for innbyggerne i kommunen? Senter som først og fremst betjener innbyggerne i egen kommune En del av de vanligste offentlige og private servicefunksjonene som hovedsakelig dekker handels- og tjenesteomlandet innad i kommunen. Kommunale tjenester Enkelte tilbud innen kultur, underholdning og rekreasjon Kollektivtilbud Nærsenter Hvilket tilbud av handel og service bør nærsenteret ha for nabolaget/lokalbefolkningen? Senter som betjener nære boligområder Noen servicetilbud som dagligvarer, enkelte bransjevarer, kiosk, matservering, forsamlingslokale, m.m. Kollektivtilbud Inndelingen fanger ikke opp bydelssentre spesielt. Bydelssentre vil gjelde spesielt Drammen. Med hensyn til funksjonsinnhold vil det vanligvis være som i lokalsenter/nærsenter.

15 1.2.2.2 Senterstrukturen i Buskerud Region Senternivå Nivå 1 Fylkesenter/ regionsenter Ringerike- Regionen Midtfylketregionen Hallingdal- Regionen Kongsberg/ Numedalregionen Drammenregionen Hønefoss Kongsberg Drammen* Nivå 2 Distriktssenter Åmot Vikersund Gol Geilo Nesbyen Sundre (Ål) Hokksund Nivå 3 Lokalsenter Vik Noresund Prestfoss Hol Trøim (Hemsedal) Flå Rødberg Lampeland Veggli Hvittingfoss Røyken Slemmestad Sætre Tofte Mjøndalen Lierbyen Nivå 4 Nærsenter * Drammen er fylkessenter Fylkesdelplanen gir noen generelle retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester i nærsentre. Kommunene bør selv lage en oversikt over nærsentre i egen kommune. Kommentarer til senterinndelingen. Fylkesenter/regionsenter For 3 av regionene, Ringerike, Kongsberg/Numedal og Drammen er definisjon av fylkesenter/regionsenter uproblematisk. For Midtfylkeregionen og Hallingdalsregionen har vi ikke definert noe regionsenter, men i stedet valgt betegnelsen distriktssenter for de største sentrene i disse regionene. Distriktssenter Åmot og Vikersund er definert som distriktssentre i Midtregionen. Vikersund er kommunesenteret i Modum kommune, men kommunen ønsker å utvikle både Åmot og Vikersund som distriktssentre. Både Sigdal og Krødsherad støtter dette. Spørsmålet er her om en slik senterinndeling kan bidra til å styrke handels- og service tilbudet i Midtfylket. Kan en risikere at både Åmot og Vikersund taper til fordel for større sentre? Utfordringen ligger i et samarbeid om utviklingen av Åmot og Vikersund, der en søker løsninger som gir regionen som helhet en sterkest mulig posisjon, og ikke løsninger som fokuserer på hvem av de to sentrene som er best på handel og annen service.

16 Gol, Geilo, Nesbyen og Ål er definert som distriktssentre i Hallingdal-regionen. I Strategisk plan for Hallingdal (1997) har kommunene bestemt at en ikke ønsker å satse på ett regionsenter, men i stedet satse på utviklingen av alle de fire største sentrene i Hallingdal. Sett i lys av at Gol geografisk sett er det naturlige knutepunktet i regionen, og at Gol har den største omsetningen innenfor detaljhandelen i regionen, er mulighetene tilstede for at Gol kan få en mer dominerende posisjon som hovedsenter for regionen. Det vil avhenge av Gols ønske om og satsing på å utvikle Gol sentrum som et senter av større regional betydning enn det Gol har i dag. I dag er utfordringen hvordan regionen på en best mulig måte kan utvikle alle fire sentrene ut fra sine forutsetninger, slik at de kan komplettere hverandre på en måte som gir synergieffekt for hele regionen. Hokksund er definert som distriktssenter i Drammensregionen. Det er lagt vekt på stedets betydning som trafikknutepunkt, og den sentrale beliggenheten i forhold til Drammensområdet, Kongsbergområdet og Midtfylket. Det er betydelig handelslekkasje fra Hokksund i dag, men utviklingen av boliger og arbeidsplasser de senere årene styrker stedets betydning som handels- og servicesenter for lokalbefolkningen. Hurum og Røyken har drøftet muligheten av å definere en felles senterstruktur på Hurumhalvøya. I dag har Røyken sentrum et godt utgangspunkt for å bli et trafikknutepunkt for befolkningen på Hurumhalvøya, men det kan stilles spørsmål om det er realistisk at Røyken kan bli et naturlig handels- og tjenestesenter for Hurumhalvøya. Utbyggingsplaner for Røyken sentrum foreligger, og på sikt kan det gi Røyken en posisjon som et distriktssenter for Hurumhalvøya. Rødberg er det største lokalsenteret i Numedal, og Nore og Uvdal ønsker en bevisst satsing på videreutvikling av senteret. Lokaliseringen i forhold til de øvrige kommunene i Numedal kan gjøre det vanskelig å utvikle Rødberg som et distriktssenter. Til dels store avstander og små sentra gjør det viktig ha en strategi for senterutvikling i Numedal, der også Lampeland og Veggli trekkes inn på en aktiv måte. Lokalsenter De øvrige sentrene av en viss størrelse er med i oversiktene over lokalsenter/kommunesenter. I alt dreier det seg om 16 sentre i regionen. Nærsenter Fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur gir noen generelle retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester i nærsentrene. Kommunene bør selv lage en oversikt over nærsentre i egen kommune. Endringer i senterstatus Over tid kan vi som nevnt få endringer i senterstatus for flere sentra. Nærsentre kan få status som lokalsentre, og lokalsentre kan få status som distriktssentre, dvs. betydning som handelsog tjenestested ut over egen kommune. Vi har kommentert situasjonen for Røyken og Rødberg, men også sentre som Mjøndalen og Hvittingfoss kan på sikt få betydning for et større omland enn det de har i dag. Det betyr at det ved rullering av fylkesdelplanen kan bli endringer i den senterstrukturen som nå foreligger.

17 1.2.2.3 Senterstruktur i Drammensregionen Drammensregionen er den av fylkets regioner der kjøpesenterproblematikken er mest fremtredende, og der forbrukernes valg av innkjøpssteder er mest uoversiktlig. I Del 2 har vi derfor tatt med resultater fra en undersøkelse gjennomført av Gallup forbruker og Media som viser bruken av kjøpesentre i regionen. Det kan også være grunn til å knytte flere kommentarer til senterutviklingen i regionen, og spesielt til situasjonen i Nedre Eiker, som med sin nærhet til Drammen har en spesiell utfordring i å finne fremtidige løsninger for senterstrukturen, der det tas hensyn til både eksisterende kommunesenter og kjøpesentre. Drammen Drammen har en sterk stilling som fylkessenter og regionsenter. Også i forhold til Oslo fungerer Drammensområdet som en egen region, og inngår ikke i Oslos nære handelsomland. Men avstanden til Oslo er relativt kort, og arbeidsreisene gir en klar indikasjon på den sterke kontakten mellom disse to byene. Av de nær 25 000 yrkesaktive som er bosatt i Drammen, har 59 % sitt arbeidssted i kommunen. 22 % pendler til Oslo/Bærum/Asker. Drammen har betydelig innpendling fra kommuner i nærområdet, flest kommer fra Nedre Eiker og Lier. For Liers vedkommende er inn- og utpendlingen omtrent like stor, som en følge av at næringsområdene øst for Drammen danner et sammenhengende bånd inn i Lier kommune. Nedre Eiker Av Nedre Eikers 9465 arbeidstakere har 3 024 (32%) sitt arbeidssted i kommunen. 37 % av de yrkesaktive har sitt arbeidssted i Drammen, og det er også mye pendling til andre kommuner i området. I Nedre Eiker er det etablert to store kjøpesentre i Krokstadelva, på nordsiden av Drammenselva. De to kjøpesentrene har en sterk markedsposisjon, så vel lokalt som regionalt. Avstanden mellom de to kjøpesentrene er ikke stor, men området har ikke et innhold eller struktur som gjør dette til et senter i tradisjonell forstand. Sentrene faller innenfor kategorien eksterne kjøpesentre, og er basert på et kundegrunnlag som langt overstiger det kundegrunnlaget nærområdet alene gir. Buskerud Storsenter er det største av kjøpesentrene, og er med en omsetning på 589 mill. kr i år 2000 nr. 33 blant de største kjøpesentrene i landet. Kjøpesentrene har betydelige markedsandeler i regionen, og Krokstadelva er en sterk konkurrent til Drammens detaljhandelstilbud. Kjøpesentrene er begge typiske bilbaserte kjøpesentre, og som nevnt med en størrelse som er basert på et langt større kundegrunnlag enn hva nærområdet kan gi. Det er grunn til å anta at kjøpesentrenes handelsmessige tyngde gjør at det er vanskelig å utvikle konkurrerende handelstilbud i området. Det er først og fremst Mjøndalen sentrum som merker dette, men også andre nærliggende sentre. Tettstedet Mjøndalen har derfor ikke fått den vekst og utvikling som stedet ellers kunne ha fått uten etableringen av kjøpesentrene i Krokstadelva.

18 Nedre Eiker har fått en funksjonsmessig deling mellom i Mjøndalen, som er et administrativt senter med noe detaljhandel og annen servicevirksomhet, og et kommersielt senter i Krokstadelva, representert ved de to kjøpesentrene. Avstanden fra de to kjøpesentrene til Mjøndalen sentrum på den andre siden av elva er for stor til at disse tre "sentrene" vil utgjøre et senter i tradisjonell forstand, og derved kunne oppleves som ett sentrumsområde. Foreliggende kommuneplan inneholder ikke løsninger som viser hvordan kommunen har tenkt å løse de utfordringer de her står overfor. Det er imidlertid igangsatt arbeid med en stedsutviklingsprosess for Mjøndalen sentrum. Kommunen arbeider også for å få til et samarbeid mellom kjøpesentrene og forretningsstanden i Mjøndalen, ut fra den oppfatning at disse til sammen kan tilby et komplett handels- og servicemiljø, og at de kan gi drahjelp til hverandre. Alternative løsninger 1. Mjøndalen sentrum utvikles som lokalsenter Dette forutsetter at det ikke tillates utvidelser av eksisterende kjøpesentre og at det heller ikke gis anledning til andre større detaljhandelsetableringer innenfor det området i Krokstadelva som i gjeldende kommuneplan er angitt som senterområde. Det langsiktige mål er at kjøpesentrene på sikt gradvis vil endre innhold, med større innslag av volumvarer/plasskrevende varer, og virksomhet som ikke omfatter detaljhandel. 2. Mjøndalen sentrum og forretningsområdet i Krokstadelva integreres i et fremtidig større lokalsenter En slik integrasjon krever at det utarbeides planer for trafikksystemet som gir bedre tilgjengelighet innen dette området, og at det lages en arealplan for den nye senterdelen på nordsiden av elva som følger opp denne integrasjonstanken. 3. Mjøndalen sentrum og forretningsområdet i Krokstadelva utvikles som et funksjonelt delt senter Det åpnes for at Krokstadelva kan videreutvikle sin funksjon som regionalt handelsmessig tyngdepunkt, og derved bli styrket i konkurranse med andre større kjøpesentre og mindre handelssentre i regionen. Samtidig gjennomføres tiltak for å fremme vekst i Mjøndalen sentrum, med vekt på kompletterende funksjoner (mindre spesialforretninger, serveringssteder, kulturtilbud, mv.). Et tett samarbeid mellom forretningsstanden i Mjøndalen og Krokstadelva er en forutsetning i dette alternativet. Konklusjon Området fra Krogstad senter, via Buskerud Storsenter og Mjøndalen sentrum til Mjøndalen industriområde bør vurderes helhetlig, der en tar hensyn til det regionale potensiale for utvikling som området har handels- og servicemessig. En kan se for seg en løsning som ivaretar elementer fra alle de nevnte alternativene, der en forutsetter at en ser på Mjøndalen senter og kjøpesentrene ut fra ønsket om en funksjonsdeling. I Mjøndalen legges det vekt på kompletterende funksjoner til kjøpesentrenes tilbud, samtidig som det arbeides med stedsutviklingsstrategier ut fra Mjøndalens egenart og

19 fortrinn. Utvidelser i de to kjøpesentrene bør først og fremst gjelde plasskrevende varer, samtidig som det arbeides med et trafikksystem i området som øker tilgjengeligheten mellom kjøpesentrene og Mjøndalen sentrum. Det bør også tas initiativ til et samarbeid om senterutviklingen i området fra Drammen til Hokksund, der en lokalt kan komme med innspill til løsninger for kommunene Drammen og Øvre og Nedre Eiker. Øvre Eiker 41 % av de yrkesaktive i kommunen har sitt arbeidssted i kommunen. 20 % pendler til Drammen, 11 % til Nedre Eiker, og noen til andre kommuner i nærområdet. Kommunen har noe innpendling fra nabokommunene, og er arbeidsmessig godt integrert i Drammensregionen. Hokksund er kommunesenteret, og har en sentral beliggenhet som knutepunkt for et større område av Buskerud fylke. I tillegg til kommuneadministrasjonen finnes et relativt bredt tilbud innenfor detaljhandel og annen service. Eiker Kjøpesenter har imidlertid tatt deler av veksten innenfor detaljhandelen i kommunen. Dette senteret ligger ved E134, ca. 1 km fra Hokksund sentrum, og er ikke en naturlig del Hokksund sentrum. Hokksund har en relativt betydelig handelslekkasje, og er i en sterk konkurransesituasjon med flere sentre i regionen. Lier Lier kommunes beliggenhet nær Drammen har betydning for utviklingen av handelstilbudet i kommunesenteret Lierbyen, og begrenser mulighetene til vekst i Lierbyen. Kommunens geografiske struktur, med blant annet et befolkningsmessig tyngdepunkt i Tranby, har også bidratt til dette. Etableringen av kjøpesenteret på Liertoppen har bidratt ytterligere til å undergrave mulighetene for å utvikle et større handelstilbud i Lierbyen. Røyken Røyken kommune er sterkt knyttet til Osloområdet, gjennom arbeidspendling og kollektivsystem. 54 % av kommunens yrkesaktive har sin arbeidsplass i kommunene Oslo - Bærum Asker. Tilsvarende tall for Drammen - Lier er 13,5 %. Kommunen har stor handelslekkasje, både til Drammen og Oslo Bærum. Fra medvirkningsprosessen til fylkesdelplanen fremgår det at kommunen vil arbeide for at Røyken sentrum om noen år kan bli et hovedsenter for Røyken og Hurum. Omfattende byggevirksomhet (næringsarealer, leiligheter, en del offentlig virksomhet) - samt god kollektivdekning, tilsier at Røyken senter får en større betydning som handels- og servicesenter for sitt lokalområde på sikt, og derved også kan fremstå med større tyngde innen senterstrukturen i søndre del av Drammensregionen. Det forventes også at Spikkestad og Åros får større betydning som handels- og servicesenter, i takt med utviklingen av næringsarealer og boliger.

20 Hurum Kommunen er mindre integrert i arbeidsmarkedene i Oslo og Drammen enn Røyken. Fra medvirkningsprosessen fremgår det at kommunen ønsker å videreutvikle Sætre som lokalsenter. Samtidig påpekes betydningen av at steder som defineres som nærsentre, må gis muligheter til å utvikle seg til lokalsentre når forutsetninger tilsier det. Tofte blir også definert som lokalsenter med sin handelsmessige betydning for Holmsbu, Kana, Rødtangen og Filtvedt. De stadige endringsprosesser som skjer i regional sammenheng for Hurumområdet tilsier at senterdiskusjonen vil stå sentralt i det lokale planarbeidet i de nærmeste årene.

21 1.3. RETNINGSLINJER FOR LOKALISERING OG ETABLERING AV HANDEL OG ANNEN SERVICE Retningslinjer for etablering av handel og annen service følger hovedtrekkene i den veileder som Miljøverndepartementet har laget i forbindelse med kjøpesenterstoppen. I utformingen av retningslinjene har vi tatt hensyn til kommentarer og synspunkter fra den gjennomførte medvirkningsprosessen i Buskeruds 5 regioner. Et overordnet mål er at etablering av privat og offentlig tjenesteyting bygger opp under utviklingen av senterstrukturen i fylket. Dvs. at retningslinjene skal hindre utvikling av alternative sentre utenfor dagens sentre. Tilbudet av offentlig tjenesteyting bør følge forvaltningshierarkiet. Ved utviklingen av tilbud innen handel og annen privat tjenesteyting skal det tas hensyn til størrelsen på befolkningsunderlaget i senter og næromland. Retningslinjer for lokalisering og etablering av kjøpesentre, plasskrevende varer og annen privat og offentlig tjenesteyting. En metode til å vurdere lokalisering og etablering av privat og offentlig tjenesteyting i byområder er tatt med i Del 2 avsnitt 2.3. Ved siden av kunnskap om de etableringsbetingelsene som ulike bransjer anvender ved lokalisering og etablering (se NIBR-rapport 2000:13) vil en metodisk tilnærming som vist i Del 2 avsnitt 2.3 kunne gi lokalt tilpassede løsninger for lokalisering og etablering. Metoden gir også ideer til hvordan en lokalt kan ta stilling til lokaliseringssteder for plasskrevende varer. Det som står om retningslinjer for lokalisering og etablering av kjøpesentre bør sees i sammenheng med Del 2 avsnitt 2.4, som inneholder en sjekkliste for dokumentasjon av behovet for etablering av et kjøpesenter. Forslag/anbefalinger mht. bruk av omlandsberegninger, tilgjengelighetsmål og parkeringsnormer, og forslag til tiltak som kan medvirke til bedre servicedekning i spredtbygde områder. Omlandsberegninger og tilgjengelighetsmål behandles mer utførlig med talleksempler i Del 2. Flere kommuner i Buskerud fylke får problemer med opprettholdelse av lokale tjenestetilbud på grunn av sviktende befolkningsunderlag og økte krav til etablering/drift av servicetilbud. Hva som kan gjøres for å bedre de spredtbygde områdenes servicedekning utdypes i Del 2 avsnitt 2.3, der det skisseres initiativ/løsninger i samarbeid med Merkurprogrammet, et program som gjennomføres i regi av Kommunal- og regionaldepartementet. 1.3.1 Lokalisering og etablering/utvidelse av kjøpesentra Kjøpesenter etter Miljøverndepartementets definisjon er: Detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. Rikspolitiske bestemmelser om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder ble fastsatt ved Kgl.res.8.januar 1999 og trådte i kraft 1.februar

22 1999. Retningslinjene for etablering og utvidelse av kjøpesentre i fylkesdelplanen for Buskerud skal erstatte den midlertidige etableringsstoppen for kjøpesentre utenfor sentrale byer og tettsteder, og legges til grunn i arbeidet med kommuneplaner og reguleringsplaner i fylket. Det gir kommuene et styringsredskap i forbindelse med etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling. Nye kjøpesentre i Buskerud forutsettes lokalisert innenfor de i planen avgrensede sentrumsområder i fylkets byer og tettsteder. Det tillates ikke etablering av nye kjøpesentre utenom sentrumsområdene. Det tillates heller ikke etablering av nye kjøpesentre i tilknytning til eksisterende kjøpesentre. Eksisterende kjøpesentre utenom de definerte sentrumsområdene i Buskerud kan utvikles innenfor et lokalt marked. Plasskrevende og arealkrevende varer kan utvikles innenfor et regionalt marked i tilknytning til eksisterende kjøpesentre som ligger utenfor sentrumsområdene dersom det er avsatt egne områder til dette formålet i kommuneplanen. 1.3.2 Lokalisering av plasskrevende varer Lokalisering av plasskrevende varer kan være et problem i senterutviklingssammenheng, i kraft av at de beslaglegger store sentrumsarealer. I fylkesdelplanens Del 2, avsnitt 2.3.6 er det skissert en metode som kan anvendes i forbindelse med lokalsering av handel og service i byområder og større sentra. Handel med plasskrevende varer dreier seg vanligvis om virksomheter som har stort behov for god biltilgjengelighet, men som også bør være tilgjengelig med kollektivtransport. Varegrupper som er plasskrevende: forretninger som forhandler biler og motorkjøretøyer forretninger som forhandler landbruksmaskiner forretninger som forhandler trelast og andre større byggevarer salg fra planteskoler/hagesentre Plasskrevende handel bør lokaliseres til arealer utenfor sentrumsområdene i byer og tettsteder, fortrinnsvis til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen. Lokalisering av forretninger med møbler, brunevarer og hvitevarer Varegruppene møbler, brunevarer og hvitevarer er arealkrevende og transportskapende, og egner seg derfor ikke nødvendigvis i et sentrumsmiljø. Handel med møbler, brunevarer og hvitevarer kan lokaliseres til sentrumssonen, til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen.

23 1.3.3 Lokalisering og etablering av annen privat og offentlig tjenesteyting Etablering av annen privat og offentlig tjenesteyting skal bygge opp under utviklingen av den eksisterende senterstrukturen i fylket. Andre forhold som bør tas i betraktning, og som gjelder generelt for all etablering: Gode offentlige kommunikasjonsmuligheter Miljømessige og estetiske hensyn ved etableringer Hensyn til ulike brukergruppers behov Lokaliseringen bør ta hensyn til planer for bolig- og næringslivsutbygging, og trafikale planer i de aktuelle tettstedene. En god ballanse mellom bolig- og næringsutvikling er viktig i forhold til lokaliseringen av privat og offentlig tjenesteyting. Det må også tas hensyn til myke trafikanter, dvs. at det legges til rette for god adkomst ved hjelp av et godt utviklet gang- og sykkelveinett. Kunnskap om etableringsbetingelser for offentlig og privat tjenesteyting er viktig i forbindelse med lokalisering av tilbudene. Hvordan ulike bransjer og etater tenker i lokaliseringssammenheng er nødvendig grunnlagsmateriale for å planlegge tilbud i sentra på ulike nivå, sammen med forbrukerønsker og behov og markedsdata. 1.3.4 Sentrumsavgrensning Målet er å skape mer kompakte byer og tettsteder med korte interne gangavstander som vil kunne gi attraktive møteplasser og levedyktige handelssentrum. For å få dette til er det utarbeidet en geografisk avgrensning av i byer og tettsteder i Buskerud. Avgrensningen kan fravike noe fra kommunenes egne reguleringsplaner for sentrum. Innenfor sentrumsavgrensningen skal det foruten de viktigste handelstilbudene også i ulik grad finnes offentlig og privat servicetilbud samt administrative og kulturelle funksjoner, rekreasjonsmuligheter og underholdningstilbud. Det er lagt til grunn et sett kriterier for avgrensning av sentrum. Disse kriteriene danner retningslinjer for sentrumsavgrensningen og videre utvikling i byer og tettsteder i Buskerud. Fylkesdelplanens vedleggsdel gir en oversikt over sentrumsavgrensingene i de enkelte kommunene, og de kriterier som er lagt til grunn. 1.3.5 Anbefalinger/råd i forbindelse med bruk av handelsomlandsberegninger, tilgjengelighetsmål, parkeringsnormer og servicetiltak i spredtbygde områder Handelsomland En oversikt over sentrenes handelsomland og innbyggertallet i sentrenes omland vil kunne gi et grunnlag for å vurdere omlandets kjøpekraft og sentrenes potensiale for nyetableringer. Beregningene av omlandet for region- og kommunesentre i Buskerud er basert på antall boenheter innen avstandssoner fra sentret på henholdsvis 25, 45 og 60 km, målt langs eksisterende vei. Se fylkesdelplanens Del 2.

24 I oppfølgingen av fylkesplanarbeidet anbefaler fylket kommunene å gjennomføre enkle forbrukerundersøkelser som skissert i fylkesdelplanens Del 2 avsnitt 2.3.4. Det vil gi nyttig tilleggsinformasjon om sentrenes handelsomland. Tilgjengelighetsmål Tilgjengeligheten til et tettsted sier noe om mulighetene for å bevege seg til og fra eller innenfor et tettsted til fots, ved hjelp av sykkel, kollektivt eller med privat bil. Avhengig av type senter vil kravet til tilgjengelighet variere. For regionsentrene og de større handelssentrene er god tilgjengelighet med kollektivtransport av stor betydning. Samtidig som regionsentrene er sentre for handel og tjenesteyting, har de også store arbeidsplasskonsentrasjoner med mange daglige arbeidsreiser. For å få en god og likeverdig tilgjengelighet må slike sentre fungere som knutepunkter i kollektivsystemet. For lokalsentrene er gode gang- og sykkelforbindelser viktige i tillegg til kollektivforbindelsen til og fra andre steder i kommunen. I fylkesdelplanens Del 2 gir vi eksempler på en gradering av tilgjengelighet, i en skala fra svært god, god, middels god og til dårligste kategori begrenset. Avstandssoner etter denne inndelingen vil ikke være anvendbare generelt, men kan være gjenstand for lokale diskusjoner om hva som bør være definert som god/dårlig tilgjengelighet. I den grad kommunene ønsker å ha konkrete måltall for gående og syklister mht. tilgjengelighet, bør en legge lokale forhold til grunn, og tilpasse kravene deretter. Mange vil være avhengig av kollektivtransport for å besøke sitt senter, og tilgjengeligheten kan måles ut fra tre variable: avstand fra bosted til holdeplass, reiseavstand fra holdeplass til tettstedet, hyppighet/frekvens. I fylkesdelplanens Del 2 er det foretatt en vurdering av kollektiv-tilgjengeligheten for kommune- og regionsentrene i Buskerud, med basis i de tre kriteriene. Eksemplene på beregninger kan være veiledende for kommunenes vurdering av god/dårlig tilgjengelighet. Parkeringsnormer Tilgjengelighet med bil er også viktig for at et sentrum skal bevares som et attraktivt og levende område, da avstandene mange steder er store og kollektivtrafikken utilfredsstillende. I fylkesdelplanen for Buskerud legges Miljøverndepartementets kriterier til grunn for veiledende parkeringsnormer: - mindre tettsteder, 1 parkeringsplass pr. 50 m² T-BRA - byer og kjøpesentra; 1 parkeringsplass pr. 200 m² T-BRA Egne kommunale parkeringsnormer går foran MD s veiledende normer Lokalisering av privat og offentlig service i spredtbygde områder Buskerud fylkeskommune anbefaler følgende tiltak i kommuner der problemstillingene er aktuelle: Kommunene foretar en kartlegging av områder der servicedekningen er under et definert minstemål. Dvs. der avstand til stasjonære tilbud er større enn det en setter som et mål for innbyggernes tilgjengelighet til service i spredtbygde områder. Kartleggingen innbefatter en