Attføringsrapporten 2013

Attføringsrapporten 2013 Utgitt mai 2013. Seks leverandører av skjermede arbeidsmarkedstiltak i Vestfold vurdering av resultatene i 2012 og utviklingen i perioden 2003 til 2012. Utgitt av NAV Vestfold

Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag av resultater og føringer... 4 1.1 Sammendrag av rapportens resultater... 4 1.1.1 Formidlinger, gjennomstrømning, plasser og forbruk... 4 1.1.2 Aktive utskrivningsårsaker... 4 1.1.3 Resultat fordelt på virksomheter... 5 1.2 Føringer... 5 1.2.1 Arbeids- og velferdsdirektoratet... 5 1.2.2 NAV Vestfold... 6 1.3 Om resultatene... 6 1.3.1 Generelt... 6 1.3.2 Presiseringer... 6 1.3.3 Definisjoner utskrivningsårsaker... 7 2 Resultater for virksomhetene samlet... 8 2.1 Formidling til jobb.... 8 2.2 Gjennomstrømning... 8 2.3 Antall godkjente plasser... 8 2.4 Forbruk i kroner og gjennomstrømning... 8 2.4.1 Faktisk forbruk totalt i kr.:... 8 2.4.2 Til sammenligning: Antall utskrevne brukere (total gjennomstrømning):... 9 2.5 Kommentarer til formidlinger, gjennomstrømning, plasser og forbruk.... 9 2.6 Utskrivningsårsaker... 11 2.6.1 Andel til aktive løsninger... 12 2.6.2 Andel til passive løsninger... 12 2.7 Noen hovedtrender i kort og lengre perspektiv... 13 3 Resultat fordelt på virksomheter... 15 3.1 Formidling... 15 3.1.1 Formidling alle tiltak... 15 3.2 Antall formidlinger og kostnad pr. formidling for virksomhetene på tiltaksnivå. 18 3.2.1 AB, inkl. AB Scala.... 18 3.2.2 AB, ekskl. AB Scala.... 20 3.2.3 Formidlinger og kostnad pr. formidling for AB Scala.... 20 3.2.4 Formidling KIA... 21 3.2.5 Formidling avklaring... 22 3.2.6 Formidling APS... 22 3.3 Utskrivninger og kostnad pr. utskrivning fra AB... 23 3.4 Øvrige utskrivninger til aktive og passive utskrivningsårsaker.... 24 3.4.1 Utskrivning til utdanning.... 24 3.4.2 Utskrivning til «andre aktive løsninger».... 24 3.4.3 «Andel aktive løsninger»... 26 3.4.4 Andel utskrivninger til «aktive løsninger» på avdelings- nivå ved Fønix og Velle.... 28 2

3.4.5 Andel utskrivninger til de passive løsningene «sykdom» og «ønsker å søke uførepensjon» 29 3.4.6 Andel utskrivninger til «drop outs».... 30 3.4.7 «Andre passive løsninger».... 33 3.5 Tid i tiltak... 34 3

1 Sammendrag av resultater og føringer 1.1 Sammendrag av rapportens resultater 1.1.1 Formidlinger, gjennomstrømning, plasser og forbruk Antall formidlinger er 4 % lavere i 2012 enn i 2011, men er 36 % høyere enn snittet for hele perioden. Antall utskrivninger totalt (gjennomstrømningen) er 4 % høyere i 2012 enn i 2011 og 31 % høyere enn snittet for hele perioden. Når vi ser spesifikt på 2012 mot 2011 er altså antall formidlinger noe redusert samtidig som antall utskrivninger er noe opp. Når vi måler 2012 mot gjennomsnittet for hele niårs-perioden, har derimot antall formidlinger økt mer enn antall utskrivninger. Hvis vi studerer utviklingen år for år, framgår det at antall utskrivninger har økt hvert år. Det samme gjelder for antall formidlinger fram til og med 2008. Deretter ser vi variasjon de siste tre årene. Kostnad pr. utskrivning er litt lavere i 2012 (4 %) enn i 2011 og noe høyere (9 %) enn snittet for hele perioden. Den generelle prisøkningen må imidlertid her tas i betraktning. Statistisk Sentralbyrå sin konsumprisindeks viser en prisstigning i perioden 2003 til 2012 på 16,5 %. Hvis vi sammenligner kostnad pr. utskrivning i faktiske kroner i 2003 mot 2012, er økningen på 9,2 %. I prisjusterte kroner er dermed kostnad pr. utskrivning redusert med 7,3 % i niårsperioden. Kostnad pr. formidling er noe opp fra 2011 til 2012 (6 %), men er 2,4 prosent lavere enn snittet for perioden 2003 til 2012. Når vi i tillegg tar hensyn til prisstigningen på over 16 prosent, er kostnadsreduksjonen pr. formidling i perioden i realiteten større. Vi kan således si at vi i 2012 får mer formidling for pengene enn f. eks. i 2003. I kapittel 2 framgår det at den relative økningen i antall plasser er vesentlig høyere enn relativ endring i formidlinger både på lang og kort sikt. Tilførselen av flere plasser er følgelig ikke omsatt i tilsvarende økning i formidlinger. Økningen i antall utskrivninger er også lavere enn økningen i godkjente plasser. Det gir indikasjon på at gjennomstrømningshastigheten går ned. 1.1.2 Aktive utskrivningsårsaker Andel til «jobb» er i 2012 på 18,1 %. Det er det laveste nivået siden 2005. Andelen var i 2008 21,3 %. Andel til «utdanning»: Vi har endret denne indikatoren i 2012 ved å inkludere all utdanning, både egenfinansiert og finansiert gjennom NAV. (Nærmere begrunnet i kapittel 2.) I 2012 ble 4,5 % av alle utskrivninger skrevet ut til utdanning. Denne utskrivningsårsaken ser ut til å være mindre aktuell enn for noen år siden. I 2008 og 2004 ble henholdsvis 7,6 og 10,2 prosent skrevet ut til denne indikatoren som på disse tidspunktene bare inneholdt egenfinansiert utdanning. Vi ser at andel til «andre aktive løsninger» (definisjon i pkt. 1.3.3) varierer i betydelig grad med toppunkter i 2005 og 2010 og med laveste nivå i starten og slutten av måleperioden. Det er en differanse på 33 % mellom høyeste og laveste nivå. Andelen reduseres betydelig fra 2010 til 2011 for så å være tilnærmet konstant i 2012. Det er imidlertid store forskjeller virksomhetene imellom. «Andel til sum aktive løsninger»: Tabellen i punkt 2.6 viser en økning det siste året fra 56,4 til 58,4 %. Indikatoren er imidlertid redusert i niårsperioden fra 68,0 til 58,4 prosent. Dvs. at en tilsvarende høyere andel skrives ut til passive løsninger som «sykdom», «ønsker å søke uførepensjon» og «drop outs». Det er spesielt i de siste fire årene vi ser denne endringen mot passive utskrivninger. Vi oppfordrer 4

NAV kontorene og virksomhetene til å vurdere og analysere dette nærmere. Vedlagte statistikker kan her være et nyttig hjelpemiddel for å se utviklingen på tiltaks-, virksomhets- og evt. avdelingsnivå. 1.1.3 Resultat fordelt på virksomheter I 2012 ser vi at fire av seks virksomheter har tilbakegang innenfor den sentrale indikatoren «andel utskrevet til jobb». Den gjennomsnittlige formidlingsandelen trekkes dermed ned til det laveste nivået siden 2005. ifokus har økning i andel utskrevet til jobb med fire prosentpoeng (fra 20 til 24 prosent) i 2012. I antall utskrevet til jobb er økningen 29 prosent. Dersom vi trekker ifokus ut fra tallmaterialet, har de resterende fem virksomhetene en samlet, gjennomsnittlig, formidlingsandel på 16 % i 2012. I 2011 er dette tallet 20 %. De fem virksomhetene utenom ifokus har følgelig redusert formidlingsandelen fra 20 til 16 prosent det siste året. Dette er videre utdypet på virksomhetsnivå i kapittel 3. 1.2 Føringer 1.2.1 Arbeids- og velferdsdirektoratet Fra Virksomhetsstrategi for Arbeids- og velferdsetaten 2011 2020. Ambisjoner for de neste 10 år: Arbeid er førstevalget, og virkemidlene våre skal styrke brukernes muligheter til å komme i arbeid. Vi gjør inngangen til arbeidslivet enklere for de som trenger større innsats for å komme i jobb. Vi bistår arbeidsgivere med å få ned sykefraværet, hindre utstøting og rekruttere arbeidskraft. NAV bidrar til at arbeidssøkere lett får tilgang til ledige jobber og at arbeidsgivere lett får tak i nye ansatte. Hovedgrep: Styrke arbeidsmarkedskompetansen Styrke den arbeidsrettede brukeroppfølgingen Tydeliggjøre roller og styrke samarbeidet med arbeidslivet, helsevesenet og skoleverket Ha en fleksibel tiltaksportefølje og treffsikker bruk av tiltak Fra Mål og disponeringsbrev 2013 til fylkene. Fra pkt. 1, Hovedprioriteringer for NAV i 2013: «I Prop. 1 S (2012-2013) fremgår det at Regjeringen forventer at vi fortsetter å utvikle gode arbeidsrettede tjenester, individuelt tilpasset oppfølging og god bistand til brukerne.» Av dette følger bl.a. disse ambisjonene for 2013: «Økt overgang til arbeid.» «Sykefraværet må ytterligere ned for å begrense tilgangen til arbeidsavklaringspenger og økningen i antall uføre.» Fra pkt. 2, Hovedprioriteringer for tjenestelinjen i 2013: «Den arbeidsrettede brukeroppfølgingen skal fortsatt ha høy prioritet. NAV-kontoret skal ha fokus på muligheter for arbeid fra første møte/kontakt med bruker.» Fra pkt. 3, Mål og strategier for fylkene 2013: «Tildeling av tiltak skal være basert på kunnskap om hvilke tiltak som gir best effekt for overgang til ordinært arbeid for de ulike brukergruppene. NAV-kontorene må ha tilstrekkelig kjennskap til de ulike tiltakene og kunne benytte hele tiltaksporteføljen. Tiltak i ordinært arbeidsliv skal i større grad vurderes som virkemiddel. Det skal sikres at tiltaksdeltakere ved behov får god oppfølging.» 5

1.2.2 NAV Vestfold NAV vil som tidligere år fortsette å ha fokus på «arbeid først». Dette innebærer at arbeid er det primære mål for all vår brukeroppfølging. Som et ledd i dette vil vi fortsette å arbeide for at våre tiltaksbestillinger skal være så tydelige og spissede som mulig. Vi vil også ha et økt fokus på oppfølging av brukere mens de er i tiltak. Dette innebærer fortsatt tett samhandling mellom våre veiledere og veiledere hos tiltaksarrangørene. NAV vil både etterlyse og legge til rette for bedre samhandling mellom tiltaksarrangører og NAV på alle nivåer. Vi ønsker at dette skal skje gjennom tett dialog, blant annet med fokus på forsterkede og effektive kontrollrutiner. Vi ønsker at våre tiltaksarrangører skal ha et enda høyere formidlingsfokus. Vi forventer at arrangørene har fokus på «arbeid først» i alle tiltak og alle ledd av tiltaksgjennomføringen. For tiltaksarrangørene innebærer dette blant annet økt bruk av ordinært arbeidsliv som arbeidstreningsarenaer og tett kontakt med næringslivet. Vi tror at rask bruk av eksterne arenaer i attføringsarbeidet og tett kontakt og nettverk mot næringslivet bidrar til økt formidling. Det er fortsatt et økende behov for kompetanse knyttet til oppfølging og inkludering av personer med nedsatt arbeidsevne i ordinært arbeidsliv både i NAV og i tiltaksapparatet. Vi etterspør slik kompetanse hos våre tiltaksarrangører! NAV i Vestfold vil i større grad dreie tiltakssammensetningen mot formidlingsrettede tiltak. Forenkling og reduksjon av antall tiltak vil legge til rette for mer individuell tilpasning, i tråd med NAV s målsetting om et enklere og mer fleksibelt tiltaksregelverk. 1.3 Om resultatene 1.3.1 Generelt Vurdering/avklaring av høvelig arbeid og nødvendige og hensiktsmessige tiltak skal gjøres av NAV. Ekstern leverandør kan brukes til å avklare arbeidsevne og evner generelt, stabilitet, arbeidsmessige begrensninger etc. På grunnlag av ovennevnte avklaringer/kriterier avgjør NAV om det er grunnlag for spesielt tilpasset innsats mot et høvelig arbeid og hva som evt. er nødvendige og hensiktsmessige tiltak. NAV skal følge opp leverandører av skjermede arbeidsmarkedstiltak mot oppnådde resultater og kvalitet. Dette arbeidet er i de senere år forsterket gjennom bl.a. inngåelse og oppfølging av avtaler med tiltaksarrangører der resultat- og kvalitetskrav blir spesifisert for de enkelte tiltak. Rapporten legges derfor nå mer opp mot å evaluere mål og resultatkrav i ovennevnte avtaler. Vi har i denne undersøkelsen, som i de åtte foregående, lagt hovedvekten på å måle formidlingsresultater og gjennomstrømning. Vi vil understreke at ambisjonen er å påvise funn, - ikke forsøke å forklare årsaken til dem. Det er derimot ønskelig og viktig at NAV kontorene og virksomhetene fokuserer på og drøfter sannsynlige årsaker til funnene som legges fram. Formidlingsresultater er ikke like relevante i forhold til alle tiltakene som er med i undersøkelsen. Tilsvarende er avklaringsresultater ikke like relevante i forhold til andre tiltak. Dette har sammenheng med tiltakenes målsetting og innretning. Det er nødvendig at en tar ovennevnte forhold i betraktning ved bruk av tallmaterialet. Med bakgrunn i ovennevnte, har vi valgt å dele inn statistikkene i formidlingsrettede og avklaringsrettede tiltak. Når det gjelder kostnadene pr. formidling fra tiltaket Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift, inneholder disse tarifflønn til arbeidstakerne. Det er til forskjell fra de andre tiltakene. 1.3.2 Presiseringer Grunnlaget for etterfølgende analyser, tabeller og grafiske framstillinger er hentet fra de vedlagte statistikker for 2012 samt statistikker vedlagt rapportene fra 2003 til 2011. 6

Ved direkte sammenligning virksomhetene imellom er det viktig å være oppmerksom på at en medvirkende årsak til ulikheter kan være forskjellig dimensjonering og innretning av tiltakene med bakgrunn i bestillingene fra NAV og de inngåtte avtaler mellom partene. Det er derfor NAV Vestfold sitt syn at det er mest relevant å se på utviklingen over tid innenfor den enkelte virksomhet. Formidlingsresultater er inklusiv arbeid/trygd og deltidsstillinger. Egne resultater for AB Scala ble tatt med i rapporten (og som egen statistikk) fra og med 2010. For perioden før 2010 er følgelig alle resultater for AB inklusiv AB Scala. For at resultater for årene før og etter 2010 skal være sammenlignbare, er analyser der perioden før og etter 2010 ses i sammenheng, inklusiv AB Scala. Etter at fjorårets rapport var sendt ut, ble NAV Vestfold gjort oppmerksom på en feil i faktisk forbruk for AB ved Jobbintro. Korrigert tall er kr. 4 470 768 mot tidligere kr. 3 097 800. Dette medførte økning i kostnad pr. formidling fra kr. 96 806 til kr. 139 712 og pr. utskrivning fra kr. 39 715 til kr 57 318. Endringer i resultatene for virksomhetene under ett er marginale. De nye tallene er tatt inn i årets rapport. Endringer spesielt for 2012: I forbindelse med vesentlige endringer i statistikkgrunnlaget i NAV sin database «Datavarehuset» er ikke de statistiske data som tidligere inngikk i kapittel 2, Statistikk Vestfold mot landet, lenger sammenlignbare med tidligere år. (De målte parameterne var «andel arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne av total beholdning arbeidssøkere» og «antall arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne i Vestfold i prosent av antall arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne i landet».) Dette kapitlet er derfor tatt ut av rapporten for 2012. I forbindelse med endringer i tiltaksstrukturen ved ifokus, har vi, i samråd med NAV Larvik, kommet til at innrapporteringen fra ifokus for 2012 skal være for alle tiltak under ett. Tidligere kapittel 5, Resultat fordelt på tiltak, sammenlignet utviklingen år for år innenfor de enkelte tiltakene. Når vi for 2012 ikke lenger har tall på tiltaksnivå for en så stor aktør som ifokus, ser vi at sammenligning av resultater for 2012 mot tidligere år blir verdiløs. Dette kapitlet er derfor tatt ut av rapporten. «Tid i tiltak» er derimot tatt inn i statistikk og rapport igjen. Denne parameteren framkommer i statistikken under egen kolonne som «gjennomsnitt måneder i tiltaket». Denne informasjonen har vært utelatt noen år på grunn av usikre tall. Etter at virksomhetene og NAV kontorene sammen har innført nye rutiner for avstemming av deltakelse i tiltak, opplever vi at disse dataene nå er mer pålitelige. Vi ba derfor virksomhetene om å rapportere inn disse dataene i forbindelse med innrapportering av utskrivningene for 2012. 1.3.3 Definisjoner utskrivningsårsaker Endringer i statistikkene for 2012: «Arbeid, inkl. arbeid/trygd» er endret til «Jobb». All utdanning, både egenfinansiert og dekket gjennom NAV, er slått sammen under «utdanning». Utdanning dekket gjennom NAV er således tatt ut av «andre aktive løsninger». «Sykdom/behandling» er endret til «sykdom». «Søkt-/ fått uførepensjon» er endret til «ønsker å søke uførepensjon». Dette er gjort for å bringe utskrivningen mer i samsvar med gjeldende metodikk i NAV. «Drop outs/frafall» er endret til «drop outs». «Andre aktive løsninger»: Overgang til andre arbeidsrettede tiltak godkjent av NAV. (Herunder også tiltak hos andre tiltaksarrangører.) «Andre passive løsninger»: Flytting, dødsfall, nedkomst, institusjonsopphold, militærtjeneste, alderspensjon/afp. 7

Som i fjor er spesielle varianter av APS og AB lagt inn under respektive tiltak. Eksempler på dette er APS Ungdom, APS Scala, Grønt arbeid (APS), Vilje viser vei ved Grytebakken (APS), AB Psykiatri, AB Vilje Viser vei og AB Ungdom. Tallene for APS inneholder således «APS ordinær» samt alle varianter av APS. Tallene for AB inneholder «AB ordinær» samt alle varianter av AB eksklusiv AB Scala, som er «rendyrket» i egen statistikk. 2 Resultater for virksomhetene samlet Resultatene nedenfor blir mer inngående behandlet i kapittel 3, resultat fordelt på virksomheter. 2.1 Formidling til jobb. År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2010 2011 2012 Snitt Form. 188 197 147 317 358 409 389 457 437 322 Kr/form. 414 497 374 954 424 987 270 943 261 209 238 932 341 422 304 415 321 748 327 934 2.2 Gjennomstrømning År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2010 2011 2012 Snitt Utskr. 1 472 1 575 1 188 1 708 1 892 1 922 2 053 2 306 2 419 1 837 Kr/utskr. 52 938 46 899 52 586 50 286 49 425 50 844 64 692 60 328 58 125 53 979 2.3 Antall godkjente plasser År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Snitt Plasser 714 893 999 1 039 1 208 1 192 1 286 1 047 2.4 Forbruk i kroner og gjennomstrømning 2.4.1 Faktisk forbruk totalt i kr.: 2003 77 925 403 2010 132 813 241 2012 140 603 845 Endring 2003-2010 +70 % Endring 2003-2012 +80 % 8

2.4.2 Til sammenligning: Antall utskrevne brukere (total gjennomstrømning): 2003 1 472 2010 2 053 2012 2 419 Endring 2003-2010 +39 % Endring 2003-2012 +64 % 2.5 Kommentarer til formidlinger, gjennomstrømning, plasser og forbruk. (Se tabeller ovenfor.) Antall formidlinger er 4 % lavere i 2012 enn i 2011, men er 36 % høyere enn snittet for hele perioden. Antall utskrivninger totalt (gjennomstrømningen) er 4 % høyere i 2012 enn i 2011 og 31 % høyere enn snittet for hele perioden. Når vi ser spesifikt på 2012 mot 2011 er altså antall formidlinger noe redusert samtidig som antall utskrivninger er noe opp. Når vi måler 2012 mot gjennomsnittet for hele niårs-perioden, har derimot formidlingene økt mer enn antall utskrivninger. Hvis vi studerer utviklingen år for år, framgår det at antall utskrivninger har økt hvert år. Det samme gjelder for antall formidlinger fram til og med 2008. Deretter ser vi variasjon de siste tre årene. 2005 viser avvik fra de nevnte trendene i begge indikatorene. Det skyldes nedleggelsen av Vestfold Yrkesavklaring. Dette året er derfor ikke representativt. Kostnad pr. formidling er noe opp fra 2011 til 2012 (6 %), men litt lavere enn snittet for hele perioden der de tre første årene trakk kraftig opp. Det er verdt å merke seg at når vi ser på perioden 2006 til 2012, er kostnadsnivået vesentlig høyere de tre siste årene enn i de tre første. Kostnad pr. utskrivning er litt lavere i 2012 enn i 2011 (4 %). Etter et relativt stabilt nivå fra 2003 til 2008 så vi en betydelig økning i 2010. 2010 til 2012 viser imidlertid en gradvis reduksjon. Nivået i 2012 er noe høyere enn snittet for hele perioden (9 %). Den generelle prisøkningen må imidlertid her tas i betraktning. Statistisk Sentralbyrå sin konsumprisindeks viser en prisstigning i perioden 2003 til 2012 på 16,5 %. Hvis vi sammenligner kostnad pr. utskrivning i faktiske kroner i 2003 mot 2012, er økningen på 9,2 %. Kostnad pr. utskrivning er således redusert i niårsperioden med 7,3 % i prisjusterte kroner. Hvis vi tar hensyn til prisstigningen også når vi ser på utviklingen i kostnad pr. formidling, er reduksjonen i perioden større enn beskrevet to avsnitt ovenfor. Som eksempel kan nevnes at tallet for 2003, justert med 16,3 %, blir kr. 482.889 i «2012-kroner». Når tabellen på foregående side viser at kostnad pr. formidling i 2012 er kr. 320.043, gir det et justert kostnadsnivå i 2003 som var 34 % høyere enn i 2012. I forbindelse med utvikling i antall formidlinger og utskrivninger, har vi valgt også å se på utviklingen i antall godkjente, faste, plasser for perioden 2006 til 2012. (For de fem aktuelle tiltakene ved de seks målte virksomhetene.) 9

Antall godkjente plasser Antall formidlinger Antall utskrivninger 2006-2012 2011-2012 + 572 / + 80 % + 94 / + 8 % + 120 / + 38 % - 20 / - 4 % + 711 / + 42 % + 113 / + 5 % Tabellen viser at den relative økningen i antall plasser er vesentlig høyere enn relativ endring i formidlinger både på lang og kort sikt. Tilførselen av flere plasser er følgelig ikke omsatt i tilsvarende økning i formidlinger. Det framgår også av tabellen at relativ økning i antall utskrivninger er større enn økning i formidlinger. Det indikerer at flere er skrevet ut til passive utskrivningsårsaker. Økningen i antall godkjente plasser er også større enn økning i antall utskrivninger. Det indikerer at gjennomstrømningshastigheten går ned. Vi oppfordrer NAV kontorene og virksomhetene til å vurdere og analysere dette nærmere. Vedlagte statistikker kan her være et nyttig hjelpemiddel. På bakgrunn av funnene ovenfor, som viser utviklingen over tid, vil vi forsøke å nyansere resultatene ved å se nærmere på forholdstall i de enkelte år. 2006 2007 2008 2010 2011 2012 Plasser/formidlinger 2,3 2,5 2,4 3,1 2,6 2,9 Plasser/utskrivninger 0,42 0,47 0,52 0,59 0,52 0,53 Antall plasser dividert på antall formidlinger og utskrivninger. Resultater for sistnevnte indikator oppgis med to desimaler pga. lave tall. Vi ser av øverste rad i tabellen at vi i 2006 «trengte» 2,3 plasser pr. formidling mot 3,1 i 2010. Slik sett kan vi at 2006 var året med høyest formidlingseffektivitet og 2010 året med lavest. 2011 viser klar forbedring i forhold til 2010, men den positive utviklingen følges ikke opp i 2012 som har nest lavest effektivitet i seksårsperioden. Denne analysen er sikkert noe unyansert og forenklet, men synliggjør sammenhengen mellom innsatsfaktoren antall plasser og det vi får ut av dem i forhold til det som er selve kjernen ved tiltaksbruken: formidlinger til jobb. Nederste rad i tabellen viser at vi, i 2006, i snitt brukte 0,42 plass for å oppnå en utskrivning mens vi, i 2010, «trengte» 0,59. 2011 og 2012 viser forbedring i forhold til 2010, men matcher ikke nivåene fra 2006 og 2007. Vi skrev i fjorårets rapport at «Det synes mulig å lese ut av tallene at vi hadde en effektivitetsreduksjon i perioden 2006 til 2010, men at 2011 igjen viser bedring. Det vil være interessant å følge denne utviklingen framover.» Resultatet i 2012 framgår av tabellen og kommentarene ovenfor. Som det framgår av tabellene under punktet «forbruk i kroner og gjennomstrømning» i punkt 2.4 brukte vi 80 % (ca. 63 millioner kroner) mer av øremerkede midler over statsbudsjettet til de her målte virksomhetene i 2012 enn i 2003. I snitt tilsvarer det en årlig økning på 8,9 %. I samme tidsrom økte konsumprisindeksen fra 112,8 til 132,1 poeng. Noe som tilsvarer 1,9 % pr. år. (Kilde: SSB) Når vi ser utviklingen i faktisk forbruk i forhold til antall utskrevne (total gjennomstrømning) i perioden 2003 til 2012, er det en vekst i forbruket som er 16 prosentpoeng større enn veksten i gjennomstrømningen (80 mot 64 %). Tallene fram t.o.m. 2008 er ekskl. ASVO Nøtterøy og Svelvik Produkter. I 2012 skrev de til sammen ut 151 personer og hadde et samlet forbruk på kr. 11 094 599. I prosent utgjør dette hhv. 6,2 og 7,9 % og vil ikke forandre totalbildet av utviklingen. 10

2.6 Utskrivningsårsaker Andel til: 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2010 2011 2012 Jobb 12,8 % 12,5 % 12,4 % 18,6 % 18,9 % 21,3 % 18,9 % 19,8 % 18,1 % Utdanning 7,3 % 10,2 % 6,8 % 5,6 % 7,3 % 7,6 % 1,9 % 1,3 % 4,5 % Andre aktive løsn. 34,2 % 38,2 % 45,6 % 40,7 % 37,4 % 41,0 % 43,7 % 35,3 % 35,9 % Sum aktive løsn. 68,0 % 70,0 % 65,0 % 65,0 % 64,0 % 70,0 % 64,5 % 56,4 % 58,4 % Syk/uføre 23,0 % Ikke tall 29,0 % 27,0 % 25,0 % 25,0 % 27,2 % 35,6 % 30,4 % Drop outs og andre passive løsninger 9,0 % Ikke tall 6,0 % 8,0 % 12,0 % 5,0 % 8,3 % 8,0 % 11,2 % Endret tiltaksstruktur ved ifokus i 2012 kan ha påvirket andelene i positiv retning dette året da deltakerne i 2012 i prinsippet her bare skrives ut en gang. (Lavere antall i nevneren i brøken.) 11

2.6.1 Andel til aktive løsninger Andel til jobb var i perioden 2003 til 2005 svakt nedadgående (se tabell og figur ovenfor). I 2006 ble trenden snudd med en betydelig økning til en andel på 18,6 %. Den positive utviklingen fortsatte i 2007 og 2008 da andelen nådde opp i 21,3 %. 2010 viste på nytt tilbakegang til samme nivå som i 2007. 2011 viser igjen noe økning mens vi i 2012 har en ny tilbakegang til 18,2 %. Det er det laveste nivået siden 2005. Andel til utdanning: Vi har endret denne indikatoren i 2012 ved å inkludere all utdanning, både egenfinansiert og finansiert gjennom NAV. Årsaken er lave tall for egenfinansiert utdanning i 2010 og 2011. Vi skrev da også i forrige rapport: «Det mest iøynefallende er tilbakegangen fra 2008 til 2010 og 2011. Faktiske tall på disse tre tidspunktene er hhv. 147, 38 og 30.» Vi har dermed vurdert det som lite naturlig å opprettholde egen indikator for denne kategorien. Allikevel ser vi av tabellen ovenfor at andelen utskrivninger til all utdanning i 2012 er lavere enn andel til bare egenfinansiert utdanning i perioden 2003 til 2008. Andel til andre aktive løsninger: Vi ser at denne parameteren varierer i betydelig grad med toppunkter i 2005 og 2010 og med laveste nivå i starten og slutten av måleperioden. Det er en differanse på 33 % mellom høyeste og laveste nivå. Andelen reduseres betydelig fra 2010 til 2011 for så å stige svakt igjen i 2012. Indikatoren inneholdt imidlertid utdanning dekket gjennom NAV fram t.o.m. 2011. 2012- tallene er derfor ikke fullstendig sammenlignbare med tallene fra de tidligere årene. Men, til tross for at NAV-finansiert utdanning er tatt ut av indikatoren i 2012 (og flyttet over i «utdanning»), er altså andelen utskrivninger høyere. Det er gjort en analyse av årsaken til denne utviklingen i pkt. 3.4.2. Andel til sum aktive løsninger: Tabellen på foregående side viser en økning det siste året fra 56,4 til 58,4 %. Det er et resultat av at sum aktive løsninger er økt fra 1300 i 2011 til 1413 i 2012 samtidig som sum passive løsninger er konstant (1006 både i 2011 og i 2012). Andel til «sum aktive løsninger» er redusert i niårsperioden fra 68,0 til 58,4 prosent. Dvs. at en tilsvarende høyere andel skrives ut til passive løsninger som «sykdom» og «ønsker å søke uførepensjon». Det er spesielt i de siste fire årene vi ser denne endringen mot passive utskrivninger. Vi oppfordrer NAV kontorene og virksomhetene til å vurdere og analysere dette nærmere. Vedlagte statistikker kan her være et nyttig hjelpemiddel for å se utviklingen på tiltaks-, virksomhets- og evt. avdelingsnivå.. 2.6.2 Andel til passive løsninger 2.6.2.1 Andel til sykdom og ønsker å søke uførepensjon I de vedlagte statistikkene er de to parameterne i overskriften fordelt på to kolonner f.o.m. 2010, men tallene slås her sammen for å kunne sammenlignes med årene før. Statistikkene år for år viser at økningen i utskrivninger til denne utskrivningsårsaken i perioden 2003 til 2008 var på 144 personer (fra 337 til 481) eller 42,7 %. Hvis vi sammenligner med økningen i utskrivninger totalt i perioden, ser vi at den er på 565 personer eller 38,5 %. Dvs. at økningen, relativt sett, er sterkere i utskrivningene til sykdom, behandling og uføretrygd enn til utskrivninger totalt. Vi påpekte i fjorårets rapport at andelen til sykdom/behandling og søkt/fått uførepensjon økte fra 25,0 % i 2008 til 27,2 % i 2010. 2011 viste ny og kraftigere økning. 822 personer eller 35,6 % skrives ut til denne kategorien. 2012 viser derimot reduksjon til 734 personer / 30,6 %, men vi er fortsatt godt over nivåene fra før 2011. Fra og med 2010 splittet vi resultatene på «sykdom» og «ønsker å søke uførepensjon». Vi kan følgelig sammenligne tallene for disse tre årene separat: 2010 2011 2012 Endring i perioden Sykdom 316 453 412 + 30,4 % Ønsker å søke uførepensjon 243 369 322 + 32,5 % Tallene i tabellen over nyanserer og underbygger utviklingen vi påpeker ovenfor. I denne sammenheng kan det være naturlig å peke på at NAV kontorene i 2011 foretok en omfattende gjennomgang av AAP-saker/konverterte TU-saker. Mange av disse ble skrevet ut til videre medisinsk 12

behandling eller til utredning i forhold til uførepensjon. Selv om 2011 tallene av forannevnte årsak kan være «unaturlig» høye, ser vi økning fra 2010 til 2012 for begge parameterne. Det blir interessant å se den videre utviklingen her. 2.6.2.2 Andel utskrivninger til drop outs og andre passive løsninger. Statistikkene fra og med 2010 inneholdt separate kolonner også for disse to parameterne. Over tid er det drop outs vi har fokusert på. Andre passive løsninger inneholder utskrivningsårsaker vi i liten grad har mulighet for å påvirke (flytting, nedkomst osv.) Vi skrev i 2008-rapporten at det var positivt å kunne slå fast at denne gruppa var redusert med 56 % fra 2007 til 2008. Vi hadde da i foregående rapporter fokusert på et høyt antall drop outs. Vi så imidlertid ny økning i perioden 2008 til 2010. (Som nevnt ovenfor, hadde vi ikke separate tall for drop outs før 2010, men siden andre passive løsninger er en relativt konstant størrelse, kunne vi forutsette at økningen lå i kategorien drop outs.) I tabellen nedenfor er alle seks virksomhetene inkludert og tallene er fordelt på de to parameterne. Vi velger her å bruke prosenttall for å kompensere for endringer i totalt antall utskrevne. 2010 2011 2012 Endring i perioden Drop outs 3,9 % 3,6 % 6,4 % + 64,1 % Andre passive løsninger 4,3 % 4,4 % 4,7 % + 9,3 % Vi ser av tabellen at drop outs er økt vesentlig fra 2010 til 2012. I faktiske tall er økningen fra 81 til 153 personer. 2.7 Noen hovedtrender i kort og lengre perspektiv Nedenstående tabeller er ment å gi et «oversiktsbilde» på kort og lengre sikt. 2010 2011 2012 Endring Antall til jobb 389 457 437 + 12 % Andel til jobb 19 % 20 % 18 % - 5 % Gjennomstrømningen 2 053 2 306 2 402 + 17 % Andel til aktive 65 % 56 % 58 % - 11 % løsninger Andel til passive 36 % 44 % 42 % + 17 % løsninger Gjennomsnittlig Kr. 341.422 Kr. 301.410 Kr. 320.043-6 % *) kostnad pr. formidling Gjennomsnittlig kostnad pr. utskrivning Kr. 64.692 Kr. 59.733 Kr. 58.226-10 %*) *) I følge SSB sin konsumprisindeks er prisstigningen i perioden 2010 til 2012 på 2,0 %. 13

2003 2012 Endring Antall til jobb 188 437 + 132 % Andel til jobb 13 % 18 % + 38 % Gjennomstrømningen 1472 2402 + 63 % Andel til aktive 68 % 58 % - 15 % løsninger Andel til passive 32 % 42 % + 31 % løsninger Gjennomsnittlig Kr. 414.497 Kr. 320.043-23 %*) kostnad pr. formidling Gjennomsnittlig kostnad pr. utskrivning Kr. 52.938 Kr. 58.226 + 10 %*) *) I følge SSB sin konsumprisindeks er prisstigningen i perioden 2003 til 2012 på 16,5 %. Noen viktige resultater fra tabellene ovenfor: Antall og andel utskrevne til jobb er redusert det siste året. Andel til aktive løsninger er redusert både i to- og niårsperioden. Kostnad pr. formidling er vesentlig redusert. (Mer formidling for pengene.) Kostnad pr. utskrivning er vesentlig redusert når vi tar hensyn til prisstigning. 14

3 Resultat fordelt på virksomheter 3.1 Formidling 3.1.1 Formidling alle tiltak Andel utskrevet til jobb (formidlinger) av utskrivninger totalt. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2010 2011 2012 Gj.snitt ifokus 13 % 12 % 13 % 22 % 20 % 20 % 28 % 20 % 24 % 18 % Velle 16 % 15 % 10 % 21 % 21 % 24 % 21 % 20 % 16 % 19 % Fønix 16 % 14 % 11 % 16 % 17 % 22 % 14 % 20 % 16 % 17 % Jobbintro 15 % 22 % 26 % 17 % 19 % 18 % 12 % 20 % 18 % 19 % ASVO Nøtt. 17 % 22 % 20 % 19 % Svelvik prod. 12 % 8 % 10 % 9 % Gjennomsnitt 15 % 16 % 15 % 19 % 19 % 21 % 19 % 20 % 18 % 18 % 30% 25% 2003 20% 2004 2005 15% 2006 2007 10% 2008 2010 5% 2011 2012 0% ifokus Velle Fønix ASVO Nøtterøy Jobbintro Svelvik prod. Når vi ser på den samlede utviklingen i hele perioden 2003 til 2012, er det en iøynefallende trend at gjennomsnittstallene er på et høyere nivå i den senere delen av perioden enn i den første. I 2012 faller imidlertid resultatet noe tilbake. Det har sammenheng med at fire av seks virksomheter har tilbakegang dette året. Den gjennomsnittlige formidlingsandelen trekkes dermed ned til det laveste nivået siden 2005. Dersom vi trekker ut ifokus fra tallmaterialet, har de resterende fem virksomhetene en samlet formidlingsandel på 16 % i 2012. Hvis vi gjør samme øvelse for 2011, ligger både ifokus og de øvrige på 20 %. De fem virksomhetene utenom ifokus har følgelig redusert formidlingsandelen fra 20 til 16 prosent det siste året. Med den nye tiltaksstrukturen ved ifokus er ikke 2011- og 2012- tallene nødvendigvis direkte sammenlignbare. Tiltaksdeltakerne skrives nå, i prinsippet, ut fra tiltak bare en gang. Dermed synker 15

antallet totalt utskrevne som jo er det tallet som utgjør nevneren i brøken når formidlingsandelen beregnes. Men overraskende nok ser vi av neste tabell at ifokus allikevel skriver ut flere totalt i 2012 enn i 2011! Dette skjer til tross for en reduksjon i utskrivninger til andre aktive løsninger på 53 % i 2012. Årsaken ligger i en enda større økning i utskrivninger til jobb, sykdom og drop outs. Dette blir nærmere belyst senere i rapporten. ifokus skiller seg positivt ut i 2012 med et nivå som er vesentlig høyere enn snitt-tallet for virksomheten i niårsperioden. 24 % formidling er nest beste resultat. ifokus har oppnådd. Med utviklingen fra 2011 til 2012 står ifokus fram som en virksomhet som kan vise til en betydelig framgang i andel formidlinger mens de andre virksomhetene, med unntak av Svelvik Produkter, har tilbakegang. Svelvik Produkter viser, som nevnt, også framgang i 2012. Økningen er på to prosentpoeng. Når vi ser de faktiske tallene i tabellen under, framgår det at økningen i formidlingsandelen skyldes mer færre utskrivninger totalt enn flere formidlinger. Det er riktig nok snakk om lave faktiske tall slik at relativt små endringer i antall formidlinger (eller utskrivninger totalt) kan påvirke formidlingsandelen i betydelig grad. Virksomheten er imidlertid på et lavt nivå i forhold til de øvrige virksomhetene i alle årene fra 2010 til 2012. ASVO Nøtterøy viste klar framgang fra 2010 til 2011 og nådde da høyest formidlingsandel av samtlige virksomheter. 2012 viser noe tilbakegang, men 20 % er allikevel to prosentpoeng høyere enn snittet for alle virksomhetene. Det er imidlertid også her snakk om lave faktiske tall og tilfeldigheter kan påvirke resultatene. (Antall formidlinger i 2011 var 17 mot 14 i 2012.) Jobbintro var i 2011 tilbake på nivå med gjennomsnittet for virksomhetene samlet. Hvis vi ser lenger tilbake i tid, var Jobbintro «atypiske» med et relativt høyt nivå i 2004 og 2005, men de falt noe tilbake i årene 2006 til 2008 og ytterligere tilbake til 12 % i 2010. Men virksomheten kom, som nevnt, sterkt tilbake i 2011. Også her ser vi noe tilbakegang i 2012. Fønix ligger på et relativt lavt nivå i hele perioden 2003 til 2007, men når opp til høyere nivåer i 2008 og 2011. Virksomheten falt i 2012 igjen tilbake til et relativt lavt nivå. Velle ligger på en relativ høy formidlingsandel i perioden 2006 til 2011, men har allikevel en fallende tendens hvert år siden 2008. Tabellen ovenfor viser en forsterket, negativ, utvikling fra 2011 til 2012 da vi ser det laveste nivået siden 2005. For å få et best mulig bilde av utvikling og helhet kan det være hensiktsmessig også å se på faktiske tall. (Antall utskrevne hentet fra vedlagte statistikker til rapporter for 2010 til 2012.) 2010 2011 2012 Utskrivning til Jobb Totalt Jobb Totalt Jobb Totalt Virksomhet ifokus 163 592 120 601 155 634 Velle 83 392 81 399 59 368 Jobbintro 17 127 41 207 40 225 Fønix 107 790 191 937 161 1041 ASVO Nøtterøy 10 63 17 79 14 71 Svelvik produkter 9 78 7 83 8 80 Som forrige tabell «andel utskrevet til jobb» viser at ifokus, Velle og Jobbintro er virksomhetene med størst prosentvise endringer i formidlingsresultatene fra 2010 til 2012. Men, som tabellen også viser, går utviklingen ved disse virksomhetene i forskjellig retning. Tabellen ovenfor viser de faktiske tallene for de samme årene. Vi vil oppfordre NAV-kontorene og virksomhetene til å se relative og faktiske resultater i sammenheng. 16

Noen «funn» ved analyse av faktiske og relative resultater det siste året: i sammenligner relative mot faktiske resultater, er det verdt å merke seg at samtidig som alle de fire virksomhetene som er kommentert ovenfor, skrev ut 20 % til jobb i 2011, ser vi store forskjeller i utvikling virksomhetene imellom. Det gjelder både faktiske og relative resultater og framgår av tabellene ovenfor. De to virksomhetene som er med i rapportene fra og med 2010: Vi skrev i 2010-rapporten: «Vi snakker her om relativt lave faktiske tall, og tilfeldigheter kan påvirke resultatene. Vi vil derfor vente med nærmere analyse av resultatene til rapporten for 2011.» I 2011- rapporten påpekte vi at ASVO Nøtterøy hadde hatt økning både i absolutte og relative tall mens Svelvik Produkter hadde hatt en motsatt utvikling. Når vi nå har tallene for 2012, ser vi at Svelvik Produkter har ligget stabilt mellom sju og ni formidlinger, mens ASVO Nøtterøy ikke helt har klart å følge opp økningen fra 2010 til 2011. Men, vi vil igjen understreke at det er snakk om så vidt lave faktiske tall at tilfeldigheter lett kan spille inn. Vi ser av tabellen på foregående side at Svelvik Produkter, i alle tre årene, har færre utskrevne til jobb til tross for flere utskrivninger totalt enn ASVO Nøtterøy. I 2012 har Svelvik Produkter 8 til jobb og 80 totalt mot ASVO Nøtterøy 14 til jobb og 71 totalt. Vi har tidligere påpekt at vi, på grunn av forskjellige forutsetninger virksomhetene imellom, ønsker å være tilbakeholdne med å sammenligne dem direkte mot hverandre. Men hvis vi allikevel gjør en sammenligning med ASVO Nøtterøy som har omtrent like mange utskrivninger totalt, ser vi at formidlingstallene her er vesentlig høyere i 2011 og 2012. Statistikkene som er vedlagt viser for eksempel at 6 av 22 utskrevne fra AB går til jobb ved Svelvik Produkter mot 4 av 8 ved ASVO Nøtterøy. Begge virksomhetene skriver ut i underkant av 40 personer fra Avklaring. 6 går til jobb ved ASVO Nøtterøy mot 1 ved Svelvik Produkter. Dette avspeiles i formidlingsandelen som i 2012 er dobbelt så høy ved ASVO Nøtterøy som ved Svelvik Produkter. Vi vil oppfordre NAV-kontorene og virksomhetene til å se nærmere på om årsakene til den ulike utviklingen i antall utskrivninger til jobb og totalt har sammenheng med inngåtte avtaler mellom NAV og virksomhetene eller i andre premisser. Dersom vi «dyp-dykker» i tallmaterialet og ser på hvordan tiltakene svarer for endringene ved virksomhetene med størst reduksjon i formidlinger fra 2011 til 2012, finner vi at: Fønix skrev ut 98 personer til jobb fra AB (inkl. AB Scala) i 2011 mot 87 i 2012 (minus 11 %). Tilsvarende tall for KIA er hhv. 7 og 0, for Avklaring 72 og 61 (minus 15 %) og for APS 14 og 13 (minus 7 %). Alle tiltak viser, som vi ser, reduksjon. Velle skrev ut 21 personer til jobb fra AB (inkl. AB Scala) i 2011 og også 21 i 2012. Tilsvarende tall for KIA er hhv. 23 og 10 (minus 57 %), for Avklaring 33 og 22 (minus 33 %) og for APS 4 og 6. Årsaken til den samlede reduksjonen fra 81 til 59 formidlinger det siste året er altså å finne i reduksjonene i KIA og Avklaring. 17

3.2 Antall formidlinger og kostnad pr. formidling for virksomhetene på tiltaksnivå. 3.2.1 AB, inkl. AB Scala. 2008 2010 2011 2012 Antall Kost./form. Antall Kost./form. Antall Kost./form. Antall Kost./form. Fønix 143 103 472 52 307 222 98 182 286 87 213 513 Velle 8 275 805 22 163 898 21 186 851 21 301 637 Jobbintro 22 100 293 11 218 531 32 139 712 29 133 993 Svelvik Prod. 6 200 320 6 206 520 6 212 920 ASVO Nøtt. 5 480 768 7 354 034 8 319 380 Totalt 173 159 857 96 274 148 164 213881 151 216 082 Vi har ikke resultater for ifokus på tiltaksnivå for 2012. For å kunne foreta en reell sammenligning av resultatene på totalnivå fra år til år, er virksomheten trukket ut av materialet i tabellen over. Totaltallene viser en negativ utvikling i antall formidlinger i perioden. Fønix og Jobbintro har begge hatt en kraftig reduksjon fra 2008 til 2010 (hhv.64 og 50 %), men økning igjen fra 2010 til 2011. Spesielt økningen ved Jobbintro var kraftig dette året med 191 %. Begge har noe reduksjon i 2012. Velle hevet nivået fra 2008 til 2010 med 175 %. Det er stabilt fra 2010 til 2012. ASVO Nøtterøy og Svelvik Produkter har vært med i undersøkelsen siden 2010. Vi ser av tabellen at ASVO Nøtterøy har økning gjennom alle tre årene mens Svelvik Produkter ligger på et stabilt nivå. Vi skrev i fjorårets rapport: «ifokus hadde en vesentlig økning i antall formidlinger fra 2008 til 2010, men enda større reduksjon fra 2010 til 2011.» Vi har, som tidligere nevnt, ikke resultater for ifokus på tiltaksnivå for 2012. Når det gjelder kostnad pr. formidling, er resultatet en funksjon av totalt forbruk i tiltaket og antall formidlinger i samme periode. Vi kan (litt forenklet) si at resultatet speiler kostnadseffektiviteten i formidlingsarbeidet eller sagt på en annen måte: Hvor mye formidling for pengene får vi fra det aktuelle tiltaket? Vi ser høyst ulike utslag i tabellen ovenfor. Totaltallene viser en negativ utvikling fra 2008 til 2010, men et redusert kostnadsnivå i 2011 og 2012. Dog uten å være i nærheten av det lave nivået fra 2008. ASVO Nøtterøy ligger klart høyest hvert år og betydelig over gjennomsnitt for virksomhetene under ett. Men også her er utviklingen positiv med reduksjon i hvert av årene. Det kan illustreres ved at i 2010 lå kostnad pr. formidling tre ganger så høyt som gjennomsnittet mens kostnaden i 2012 er nede i 48 % over gjennomsnitt. Som understreket tidligere oppfordrer vi virksomheten selv og respektive NAV-kontor til å vurdere og analysere bakgrunnen for disse tallene. Et utgangspunkt kan være resultatene i vedlagte statistikker. Velle viste en gunstig utvikling fra 2008 til 2010 med en reduksjon i kostnad pr. formidling på 41 %. I 2011 ser vi en svak økning mens året etter viser en økning på 61 %. I begge disse årene produserte Velle 21 formidlinger fra AB, men mens forbruket i 2011 var i overkant av 3,9 millioner, var det i 2012 økt til over 6,3 millioner. Det er altså slik at virksomheten i begge disse årene produserte 21 formidlinger, men i 2012 var kostnaden 62 % høyere enn i 2011. 18

Fønix sin utvikling i fireårsperioden kjennetegnes av et gunstig nivå i 2008 og en kraftig økning fra til 2010 for deretter å komme tilbake til et nivå nærmere gjennomsnitt for virksomhetene. Tabellen ovenfor viser at det er formidlingsresultatene som styrer utviklingen. De var spesielt høye i 2008 for så å reduseres til nærmere en tredel i 2010. Dermed ble også kostnad pr. formidling tre ganger høyere. Formidlingstallet er i 2012 noe lavere enn i 2011. Dette avspeiler seg i kostnad pr. formidling. Jobbintro har en gunstig utvikling når vi ser perioden under ett. Kostnad pr. formidling er i 2012 klart lavest av de målte virksomhetene. (40 % under gjennomsnitt.) Kostnad pr. formidling i AB. 500 000 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 ifokus Fønix Velle Jobbintro Svelvik Prod. Snitt u/ifokus ASVO Nøtt. 150 000 100 000 50 000-2008 2010 2011 2012 19

3.2.2 AB, ekskl. AB Scala. Ved å sammenligne resultatene i tabellen nedenfor med tabellen på s. 18 (AB inkl. AB Scala), går det fram hvordan et tiltak med «lavere terskel» slår ut i formidlingsresultatene og i kostnad pr. formidling. 2010 2011 2012 Antall Kostnad/form. Antall Kostnad/form. Antall Kostnad/form. Fønix 50 252 403 81 184 211 83 210 977 Velle 8 150 240 11 145 503 18 204 048 ASVO Nøtt. 3 200 320 4 154 890 4 159 690 Totalt 61 236 443 96 178 554 105 207 835 (Bare separate målinger for AB Scala fra 2010.) Den mest iøynefallende forskjellen ser vi ved ASVO Nøtterøy: AB inkl. Scala, kostnad pr. formidling 2012 = kr. 319.380. AB ekskl. Scala, kostnad pr. formidling 2012= kr. 159.690, dvs. minus 50 %. Årsaken ligger, naturlig nok, i at formidlingene fra AB Scala har en vesentlig høyere kostnad. Vedlagt statistikk over AB Scala (og tabellen nedenfor) viser at de fire formidlingene fra dette tiltaket isolert ved ASVO Nøtterøy i snitt koster kr. 479.070. I dette bildet hører med at antall utskrevne totalt er dobbelt så høyt fra AB Scala (16 mot 8) som skriver ut fire til «sykdom» og to til «ønsker å søke uførepensjon» Tilsvarende tall for AB «ordinær» er to og null. Sagt på en annen måte: Av åtte utskrevne fra AB «ordinær» ble halvparten formidlet til jobb. Fra AB Scala ble en fjerdedel formidlet til jobb. Velle viser samme tendens, men ikke i like stor grad. I 2012 reduseres kostnad pr. formidling med 31 % når Scala trekkes ut. En mulig årsak til denne forskjellen kan ha sammenheng med brukernes ressurser og leverandørenes innretning av tiltaket samt innsøkingen fra NAV. En skal også huske at de faktiske tall ved AB Scala er lave slik at små variasjoner i faktiske tall kan gi store relative variasjoner. Men det kan også indikere at brukerne ved ASVO Nøtterøy i den aktuelle perioden har vært gjennomgående «svakere». Ved Fønix viser gjennomsnittstallene i tabellene ovenfor liten forskjell i kostnad pr. formidling fra AB inklusiv og eksklusiv Scala. Men, som tabellen under viser, har dette dels sammenheng med lave, faktiske, tall og dels med at Fønix har en vesentlig lavere kostnad pr. formidling fra AB Scala enn de øvrige virksomhetene. 3.2.3 Formidlinger og kostnad pr. formidling for AB Scala. For å komplettere bildet tar vi for første gang i år også med formidlingsresultater og faktisk forbruk i kroner separat for AB Scala: 2010 2011 2012 Antall Kostnad/form. Antall Kostnad/form. Antall Kostnad/form. Fønix 2 1 677 680 17 173 112 4 266 150 Velle 14 171 703 10 232 335 3 887 167 ASVO Nøtt. 2 901 440 3 619 560 4 479 070 Totalt 18 420 116 30 237 498 11 512 944 20

2010 2011 2012 Faktisk forbruk Faktisk forbruk Faktisk forbruk Fønix 3 355 360 2 942 910 1 064 600 Velle 2 403 840 2 323 350 2 661 500 ASVO Nøtterøy 1 802 880 1 858 680 1 916 280 Totalt 7 562 080 7 124 940 5 642 380 Tallene i tabellene ovenfor viser at Velle formidlet 10 personer til jobb i 2011 med et forbruk på i overkant av 2,3 millioner kr. I 2012 er formidlingstallet sunket til 3 mens forbruket er økt med ca. 15 prosent. Fønix har en enda større reduksjon i antall formidlinger, men her er også forbruket redusert med 64 prosent. Ved begge disse virksomhetene øker kostnad pr. formidling, men ved Velle blir denne økningen svært stor på grunn av det lave antallet formidlinger. Ved ASVO Nøtterøy ser vi en positiv formidlings-utvikling mens forbruket er tilnærmet konstant. (3 prosent årlig økning skyldes indeksregulert månedsverkpris.) Dermed synker kostnad pr. formidling gjennom alle tre årene. En må imidlertid ta i betraktning at det her er snakk om lave faktiske tall, slik at små endringer i antall formidlinger vil gi store utslag i kostnaden. De vedlagte statistikkene viser at fra AB «ordinær» (ekskl. AB Scala) går 140 av 425 utskrevne til jobb mot 11 av 91 fra AB Scala. Dette gir andeler til jobb på henholdsvis 33 og 12 prosent og kostnader pr. formidling på henholdsvis kr. 192.757 og kr. 512.944. Vi vil oppfordre NAV kontorene og tiltaksleverandørene til å se nærmere på resultatene, trendene og forskjellene mellom AB Scala og AB «ordinær» som utgangspunkt for vurdering av hvordan tiltakene benyttes. 3.2.4 Formidling KIA 2008 2010 2011 2012 Antall Kostnad/form. Antall Kostnad/form. Antall Kostnad/form. Antall Kostnad/form. Fønix 2) 5 569 512 8 437 545 7 343 961 0 1 074 002 2) Velle 1) 28 502 141 31 589 043 23 825 242 10 1 648 492 Totalt 33 512 348 39 557 967 30 712 943 10 1 755 892 3) Vi har ikke resultater for ifokus på tiltaksnivå for 2012. For å kunne foreta en reell sammenligning av resultatene på totalnivå fra år til år, er virksomheten trukket ut av materialet i tabellen over. 1) For tall pr. avd., se vedlagte statistikk. 2) Tallet viser det faktiske forbruket. Fønix har 0 formidlinger i 2012, men 4 utskrivninger. 3) Tallet er inklusiv det faktiske forbruket ved Fønix. Formidlingsresultatet i 2008 var 15 formidlinger lavere enn året før samtidig som det var en vekst i faktisk forbruk. Dette medførte at gjennomsnittlig kostnad pr. formidling økte med 45 %. I 2010 økte antall formidlinger med 18 % til 39. Faktisk forbruk økte imidlertid mer slik at gjennomsnittlig kostnad pr. formidling totalt ble 9 % høyere enn i 2008. Det er imidlertid betydelige forskjeller virksomhetene imellom. Vi ser av tabellen ovenfor at Fønix har reduksjon i kostnad pr. formidling i 2010 mens Velle har økning. I 2011 ser vi at antall formidlinger igjen er på et lavere nivå. Faktisk forbruk er tilnærmet konstant. Det gjør at kostnad pr. formidling totalt øker med 28 %. Dette indikerer at effektiviteten i et kostandsperspektiv er redusert det siste året. Med andre ord: færre formidlinger for pengene i 2011. Vi 21

ser at det også dette året er store individuelle forskjeller virksomhetene imellom. Det gjelder både i nivået på kostnad pr. formidling og i utvikling fra året før. Hovedårsaken til utviklingen i totale resultater ligger naturlig nok hos Velle som alene har 66 % av formidlingene fra KIA i 2011. Samtidig er kostnad pr. formidling ved virksomheten høy i 2011. I 2012 er resultatene spesielle. Fønix skriver ut fire personer, men ingen til jobb. (Se evt. vedl. statistikk.) Velle har riktignok en reduksjon i faktisk forbruk på 12,5 %, men med en reduksjon i formidlingene fra 23 til 10 blir kostnad pr. formidling høy. 3.2.5 Formidling avklaring 2010 2011 2012 Antall Kostnad/form. Antall Kostnad/form. Antall Kostnad/form. Fønix 1) 33 358 567 72 169 435 61 213 129 Velle 1) 22 314 700 33 196 636 22 275 998 Jobbintro 4 755 280 7 444 960 9 399 901 Svelvik Prod. 2 898 181 1 1 168 020 1 884 864 ASVO Nøtt. 5 176 232 10 90 846 6 160 312 Totalt 66 370 527 123 194 142 99 247 663 1) For tall pr. avd., se vedl. statistikk. Vi har ikke resultater for ifokus på tiltaksnivå for 2012. For å kunne foreta en reell sammenligning av resultatene på totalnivå fra år til år, er virksomheten trukket ut av materialet i tabellen over. Til tross for at Avklaring i utgangspunktet ikke er formidlingsrettet, har det allikevel bidratt med mange formidlinger: I 2010 stod Avklaring for 99 formidlinger eller 25 % av formidlingene totalt (inkl. ifokus). I 2011 stod Avklaring for 172 formidlinger eller 38 % av formidlingene totalt (inkl. ifokus). I 2012 stod tiltaket for 99 formidlinger eller 35 % av formidlingene totalt (ekskl. ifokus). 3.2.6 Formidling APS 2010 2011 2012 Antall Kostnad/form. Antall Kostnad/form. Antall Kostnad/form. Fønix 1) 14 980 993 14 1 022 548 13 1 675 719 Velle 1) 8 680 978 4 1 415 925 6 1 341 114 Jobbintro 2) 2 2 668 320 2 2 750 940 2 2 892 171 Svelvik Prod. 2) 1 1 569 600 0 --- 1 3 746 703 ASVO Nøtt. 0 --- 0 --- 0 1 668 600 3) Totalt 25 1 106 302 20 1 508 702 22 1 865 031 1) For tall pr. avd., se vedlagte statistikk. 22