Analyse av det næringspolitiske samarbeidet i Oslo og Akershus Osloregionen, 1.09.2009 Øyvind Såtvedt Analyse & Strategi AS 1
Bakgrunnen for oppdraget Osloregionen må forholde seg til tøffere internasjonal konkurranse. Finanskrisen vi øke intensiteten i den internasjonale konkurransen. Det har gradvis vokset frem flere aktører på den regionale næringsutviklingsareneaen, og samarbeidet mellom Oslo og Akershus fk er blitt styrket på tide med en gjennomgang. Samarbeidsalliansen Osloregionen ønsker å styrke samarbeidet over forvaltnings-, og kommune- og fylkesgrenser om næringspolitikken. Lite ressurser i Osloregionen til næringspolitikk de ressursene som er må brukes mest mulig optimalt. Forvaltningsreformen: Fylkene får for første gang lovpålagt ansvar innen næringspolitikken fra 1.1.2010: Regionale forskningsfond, regionale FoUstrategier, medeierskap i Innovasjon Norge. 2
Gjennomføringen Intervjuer med 33 sentrale aktører innen næringspolitikk og innovasjon i Osloregionen. Dokumentstudier: Bl.a. en rekke tidligere utredninger, forvaltningsreformen, modeller i andre storbyer. Rapport med analyse av dagens system og forslag til ny organisering. Høringsrunde Politisk prosess i Oslo og Akershus. 3
Intervjuene I: Det næringspolitiske samarbeidet mellom Oslo og Akershus har vært i en positiv utvikling de siste år. Regionalt Innovasjonsprogram og hovedstadsprosjektet er de mest positive initiativene i denne perioden. Klyngeutvikling og internasjonal profilering bedømmes som de viktigste områdene man bør satse mer på fremover. Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for næringspolitikken på enkelte områder og informasjonen som finnes bør gjøres mer tilgjengelig. Det næringspolitiske partnerskapet bedømmes som åpent, men samtidig som fragmentert og lite effektivt med avstand mellom ambisjoner og hva man virkelig får til i praksis. Rolle- og ansvarsdelingen i systemet er ikke klar og en medvirkende årsak til ineffektivitet. 4
Intervjuene II: Arbeidsformen legger ikke i stor nok grad til rette for at aktørene kan forene ressurser og samarbeide for å nå felles mål. Det er for lite ressurser tilgjengelig. For knappe ressurser fører i visse tilfeller til inneffektivitet ved at en uforholdsmessig stor andel går med til ren administrasjon. Statlige virkemidler, og i særlig grad EU-programmer, utnyttes i for liten grad. Den regionale næringspolitikken er ikke målrettet nok og det foretas for lite etterprøving av om målene nås. Selv om det også finnes klare unntak, oppleves politikerne i Oslo og Akershus generelt som fraværende og passive, og burde etter de intervjuedes oppfatning ta et større ansvar for å synliggjøre regionens hovedsatsinger, bidra til å profilere og spre de gode historiene, og bidra til å styrke samspillet mellom næringslivet, FoU og de offentlige aktørene i det regionale innovasjonssystemet. 5
Modeller i andre storbyregioner: Stavanger, Göteborg, Stockholm Ulike modeller, men har alle større integrasjon av oppgaver på det næringspolitiske området Triple helix: Akademia, næringsliv og offentlig integrert i nettverk. Kommunene er involvert i større grad Innflytelse og styring forutsetter ikke eierskap Politikere i styrene Mer ressurser, særlig i Göteborg og Stockholm 6
Utfordringene; behov for: Bedre strategiprosesser som samtidig gir bedre politiske forankring og tydeligere mål for næringspolitikken. En ny og bedre organisering som legger bedre til rette for partnerskap med de øvrige aktørene i systemet. Fasilitator! Større politisk engasjement på det næringspolitiske området, bl.a. knyttet til hovedsatsinger, markedsføring av regionens suksessbedrifter, bidrag til partnerskapsbygging og hjelp til å åpne dører for næringslivet hos statlige myndigheter. 7
Plan og strategiprosesser Forvaltningsreformen: 4-årig FoU-strategi + årlige handlingsplaner Forslag: Integrere FoU-strategien i en bredere næringspolitisk strategi. Skape arena for involvering og debatt, der politikerne i Oslo og Akershus, kommunene, regionens næringsliv og regionens akademia involveres. (For eksempel KOM-konferansen?) Behandles formelt av fylkesting og bystyre 8
Mulige modeller: Videreutvikle dagens Oslo Teknopol (OT): Styrke eierstyringen, politisk forankring og mer forutsigbare økonomiske betingelser. Etablere et nytt, bredere og tyngre selskap der ressursene til næringsutvikling i OT, AFK og OK samles +++ 9
Oslo Business Region I Et tyngre og bredere selskap enn Oslo Teknopol med hovedfokus på utviklings- (governance) oppgaver. Stikkord: Fasilitator, samarbeid, utvide grenseflatene mot næringsliv, akademia og kommunene. Eiere: Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, (Østfold fylkeskommune?) Sekretariatsfunksjoner på oppdrag for samarbeidsalliansen Osloregionen, Kunnskapsalliansen (må bli regional), Klyngeforeninger. 10
Oslo Business Region II Legge flest mulig av de operative funksjonene som Oslo og Akershus har ansvaret for med tilknytning til næringsutvikling inn i et nytt selskap, inkludert næringsrettet internasjonalt arbeid, etablererveiledning, internasjonal profilering, klyngeutvikling, samarbeid skole-næringsliv. Beholde formelt forvalteransvar, sekretariat for politisk ledelse i administrasjonene i Oslo kommune / Akershus fylkeskommune. (Eventuelt) Etablere en Oslo business alliance. Et frivillig og tidsavgrenset ordning for kommuner som ønsker å bidra til økt internasjonal profilering av regionen. Knyttes til konkrete mål. Det operative ansvaret legges til OBR. Samlokalisere med Europakontorets hjemmekontor 11
Oslo Businesss Region Oslo Afk Eiere Kunnskap Oslo Klyngeforeninger Styret Osloregionen OBA Generalforsamling OBR Oppdragsgivere Styret OBR Advisory board Finansinst /Banker Regionalt forsknings -fond Forskningsrådet Innovasjon Norge Oslo business Region Kommuner Investorer Entreprenører Bedrifter FoU-institusjoner Forskningsparker Kunder / Samarbeidspartnere 12