Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra
Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Innhold 1. Sammendrag... 5 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 6 2.1.2. Lærertetthet... 7 2.2. Læringsmiljø... 8 2.2.1. Trivsel med lærerne... 8 2.2.2. Mobbing på skolen... 10 2.2.3. Faglig veiledning... 12 2.2.4. Mestring... 14 2.2.5. Faglig utfordring... 15 2.3. Resultater... 17 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 17 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn... 20 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn... 24 2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn... 27 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn... 31 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn... 34 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 35 2.3.8. Grunnskolepoeng... 38 2.4. Gjennomføring... 40 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 41 2.5. Lærertetthet... 41 2.5.1. Lærertetthet... 42 2.6. Kartleggingsprøver lesing 2. trinn... 42 2.6.1. Kartleggingsprøve i lesing på 2. trinn... 42 2.7. Voksenopplæring. Opplæringslovens 4a1 og 2... 43 2.7.1. Tabell over utvikling Opplæringslovens 4a1 og 4a2... 43 2.7.2. Voksenopplæring... 44 2.7.3. Eksamensresultater... 44 2.8. Elevfravær i ungdomsskolen... 45 2.8.1. Elevfravær 10. trinn... 45 2.9. Spesialundervisning... 45 2.9.1. Spesialundervisning i grunnskolen... 46 3. System for oppfølging (internkontroll)... 47 4. Konklusjon... 48 Side 3 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 4 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
1. Sammendrag Ressurser Fredrikstad kommune har de siste årene hatt et relativt stabilt elevgrunnlag, så også i 2010. Antall lærerstillinger er også stabilt fra 2009 til 2010. Det vi ser er at lærertettheten i ordinær opplæring går noe ned. Dette skyldes at mer ressurser blir brukt til spesialundervisning. Læringsmiljø Resultatene fra Elevundersøkelsen viser at Fredrikstad ligger på samme nivå med de vi naturlig sammenligner oss med, inkludert landsgjennomsnittet. Likevel ser vi en viss tilbakegang på indikatorene sammenlignet med resultatene i 2009. Denne utviklingen må følges nøye, særlig på området "mobbing". Resultater Eksamensresultatene viser en svak tilbakegang. Resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet viser en svak bedring på mestringsnivå 1. Barnetrinnet viser en tilsvarende tilbakegang i alle fag. Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing viser den samme tendensen. Tabellene er basert på gjennomsnittstall. Dette innebærer at selv store variasjoner mellom skolene ikke kommer frem. Noen av skolene viser resultater som ligger betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Enkelte skoler, som har satset på systematisk kartlegging av leseferdigheter, viser en fremgang. De faglige variasjonene mellom skolene er fortsatt store. Dette følges opp av fagsjefen gjennom kompetanseheving og spesiell oppfølging av enkeltskoler. System for oppfølging Fredrikstad kommune har gode systemer for kvalitetsskontroll og internkontroll. Side 5 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Lokale mål I budsjettbehandlingen for 2010 lå følgende formulering i posisjonspartienes budsjettforslag. Partiene kan ikke akseptere videre årsverkreduksjoner i skolen. Fra kommunens handlingsplan: "Skolene i Fredrikstad har kompetente og motiverte lærere og skoleledere for å kunne møte nasjonale og lokale utfordringer." Fredrikstad kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 Talet på elevar 9 012 9 186 9 143 9 125 9 196 9 169 9 197 Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale 2010-11 699 687 693 705 695 733 732 Side 6 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk Vurdering De historiske tallene er ikke sammenlignbare lenger tilbake enn skoleåret 2007-08: Rapporteringsendring på lærerårsverk. Dessuten har timetallsendringer skjedd flere ganger i perioden. Elevtallet er stabilt. Det er størst press på sentrumskolene. Årsaken til økingen av undervisningspersonalet på tilsammen 34 årsverk i 2009, er todelt. Ca 20 årsverk på grunn av ressurser tildelt tidlig innsats 1. - 4. årstrinn. Øvrig øking skyldes at redukjson i hjemler høsten 2008 ble tilbakeført i 2009. Elevtall og undervisningsårsverk teller ikke med Råkollen skole og tospråklige faglærere. 2.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Side 7 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Vurdering Grunnskolene i Fredrikstad ble høsten 2009 tilført 18 lærerhjemler for å ivareta "tidlig innsats" på 1. - 4. trinn. Denne ressursen er videreført i 2010. Fredrikstad kommune har hatt en økning i omfang av spesialundervisning. Ressursen har stabilisert seg på ungdomstrinnet, mens vi har hatt en økning på barnetrinnet. Økningen har vært størst på 1. - 4. trinn og tilsvarer de tilførte stillingshjemlene. Det var ikke intensjonen fra departementet å bruke av "tidlig innsats - midlene" til økning av spesialundervisning. Fredrikstad kommune har satt fokus på bruk av spesialundervisningsressurser i et samarbeid mellom skolene, PPT og fagsjef. 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring 2.2.1. Trivsel med lærerne Side 8 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Indikatoren her er endret i forhold til forrige års tilstandsrapport. Kommunale mål i Handlingsplanen er et gjennomsnitt av målinger på 7. og 10. årstrinn. Indikatoren her er forskjellig fra den som vises i Tilstandsrapporten. Handlingsplanens mål i målekartet viser "elevenes generelle trivsel på skolen, samspillet mellom medelever og lærere." Tilstandsrapportens indikator viser elevenes trivsel knyttet til fag og i hvilken grad lærerne er hyggelige. Kommunale mål kan derfor ikke sammenlignes med det som genereres i Tilstandsrapporten. Dette er endret i Handlingsplanen for 2011 slik at det ved tilstandsrapporten for 2011 vil være samsvar mellom lokale mål og indikatorer generert i rapporten. Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Vi registrerer en bedring av resultatet fra 2007 til 2010. Det er store variasjonene mellom skolene. Gode resultater på enkeltskoler kan skyldes systematisk satsning på klasseledelse og struktur. 2.2.2. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Talle under er hentet fra kommunens handlingsplan 2010-2013. Her består indikatoren av 7. og 10. trinn samlet: Status siste måling: 1,5 Ønsket: 1 Nedre: 1,4 Side 10 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Skolene skal ha et godt psykososialt miljø med redusert forekomst av vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme. Kommunen har 0-toleranse mot mobbing. Skolene skal medvirke i Samordning av lokale rus og Side 11 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
kriminalitetsforebyggende tiltak, SLT. Flere skoler har egne programmer, Zero og Olveus. Det registreres en svak endring i negativ retning. Forskjellen er imidlertid så liten at den ikke kan regnes som signifikant. Tre skoler i Fredrikstad kommune hadde høsten 2010 statlig tilsyn i forhold til Opplæringslovens 9A, "Elevene sitt skolemiljø". Dette tilsynet avdekket noen mangelfulle rutiner som skolene seinere har rettet opp. 2.2.3. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Handlingsplanens mål: -Lærernes kompetanse innenfor området vurdering (underveis og sluttvurdering) økes. - Alle elever skal oppleve mestring og få konstruktive tilbakemeldinger. Aktiviteter: Etabelere felles forståelse og praktisering av nye vuderingsforskrifter samt øke lærernes kompetanse i klasseledelse. Status siste måling samlet for elever på 7. og 10. trinn: 3,3 Ønsket: 3,6 Side 12 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Fredrikstad kommune har hatt en nedgang på barnetrinnet fra 3,4 til 3.3, mens ungdomstrinnet har hatt en øking fra 3,2 til 3.3. Men i forhold til målsettingen på 3,6 er dette en signifikant forskjell. Skolene viser Side 13 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
ulike resultater på denne indikatoren i Elevundersøkelsen. Fagsjefen har gjennom Pedagogisk senter hatt vurdering som et spesielt satsningsområde i 2010. 2.2.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Handlingsplanens mål: Alle elever skal oppleve mestring og få konstruktive tilbakemeldinger. Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Denne indikatoren er ny, og var i 2010 ikke satt inn i kommunens målekart. Sammenlignet med landsgjennomsnittet scorer vi på samme nivå på 7. trinn, og svakt under på 10. trinn. 2.2.5. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Mål i Handlingsplanen:Fredrikstad kommune gir et godt tilpasset opplæringstilbud til alle elever. Tiltak: Dette skjer gjennom fokus på grunnleggende ferdigheter og gjennom å intensivere norskopplæring for tospråklige elever. Side 15 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 16 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Vurdering Skolene i Fredrikstad scorer noe høyere på denne indikatoren på 7. trinn enn i Østfold forøvrig, men likt med landsgjennomsnittet. På ungdomstrinnet scorer skolene noe bedre enn landsgjennomsnittet. 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andel elever som scorer på mestringsnivå 1: Status siste måling: 31,0 Mål i handlingsplan 2010-2013: 21,0 I kompetanseutviklingsplanen for Fredrikstadskolene er leseopplæring prioritert for både etter- og videreutdanning. Side 17 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 18 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): Sammenlignbare kommuner Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 19 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Vurdering Resultatene viser en ytterligere økning av elever som presterer på mestringsnivå 1. Skoleresultatene viser at det er stor spredning i kommunen. Flere skoler scorer over landsgjennomsnittet. Alle skoler med tilbakegang blir fulgt opp av fagsjef skole i internkontrollmøter, spesielt skoler som scorer lavt over tid. Resultatene har også blitt drøftet med skolene umiddelbart etter at resultatene forelå. En ser også at Fredrikstad har hatt en negativ utvikling, mens de andre sammenlignbare kommunene enten har en bedring i sine resultater eller er stabile. En gruppe skoler i Borge har de to siste årene samarbeidet om kartleggingsverktøy i forhold til lesing, LUS (LeseUtvikingsSkjema). Denne satsningen viser allerede resultater på skolene som er involvert. Fagsjefen har på denne bakgrunn gitt en klar bestilling til alle skoler om en bedre systematikk i leseopplæringen. Skoler som ikke velger verktøyet LUS må dokumentere andre systematiske kartleggings- og undervisningsmetoder. Alle skolene er pålagt å drøfte resultatene i sine rådsorganer. 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Kommunens målsetting er at så få som mulig av våre elever på 8. trinn scorer på Mestringsnivå 1. Det er denne prosentandelen som omtales under Status siste måling og Mål i Handlingsplanen. Status siste måling: 8,7 Mål i Handlingsplanen: 10 Side 20 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 21 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): Sammenlignbare kommuner Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 22 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Side 23 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Vurdering Resultatene viser en stor nedgang av elever som presterer på mestringsnivå 1. Fremgangen er bedre enn målsettingen. Resultatene har blitt drøftet med skolene umiddelbart etter at resultatene forelå og skolene skal ha drøftet disse i sine rådsorganer. Skoleresultatene viser at det er spredning i kommunen. Alle skoler med tilbakegang og vedvarende svake resultater blir fulgt opp av fagsjef skole i internkontrollmøter. Kommunen har satset på at lærere gis mulighet til etter- og videreutdanning i leseopplæring. Skoleåret 2009-2010 har 7 lærere deltatt i viderutdanning i norsk/leseopplæring. Skoleåret 2010-2011 har 2 lærere deltatt i videreutdanning i norsk/leseopplæring (30 studiepoeng). Satsingen må videreføres kommende skoleår. Det er begrenset hvor mange lærere som kan delta i de statlige videreutdanningstilbudene. Omfanget reguleres av to forhold: - Statens tildeling av plasser - Budsjettavsetninger til formålet. 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Status siste måling: 36,4% Mål: 23% Mål i handlingsplanen: - Elevene har økt motivasjon, bedre kunnskaper og ferdigheter i realfagene Side 24 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Aktivitet: Dette skal skje gjennom å følge opp "Prosjekt realfag" og kompetanseutviklingstiltak finansiert gjennom staten. Fredrikstad kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 25 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): Sammenlignbare kommuner Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 26 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Vurdering Resultatene viser en kraftig økning av elever som presterer på mestringsnivå 1. Resultatene har blitt drøftet med skolene umiddelbart etter at resultatene forelå og skolene skal ha drøftet disse i sine rådsorganer. Skoleresultatene viser at det er spredning i kommunen. Alle skoler med tilbakegang og vedvarende svake resultater blir fulgt opp av fagsjef skole i internkontrollmøter. 2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Status siste måling: 6,7% Mål: 6% Mål i handlingsplanen: - Elevene har økt motivasjon, bedre kunnskaper og ferdigheter i realfagene Aktivitet: Dette skal skje gjennom å følge opp "Prosjekt realfag" og kompetanseutviklingstiltak finansiert gjennom staten. Side 27 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 28 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): Sammenlignbare kommuner Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 29 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Side 30 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatene viser en svak økning av elever som presterer på mestringsnivå 1 på 8. trinn. I 2010 ble det gjennomført nasjonale prøver både på 8. og 9. trinn med samme prøvesett. Av 9. trinnselever scorer 5,2% på nivå 1 mens 6,7 av elevene på 8. trinn scorer på nivå 1. Dersom en sammenligner både nivå 1 og 2 (som er under kritisk grense) viser tallene en mer markert positiv utvikling: 8. trinn - nivå 1 og 2: 31,2 9. trinn - nivå 1 og 2: 23,0 Dersom en sammenligner fjorårets 8. trinn med årfet 9. trinn (som er de samme elevene)er tallene slik: 8. trinn 2009: 31,2 9. trinn 2010: 23,0 Alle skoler viser en slik positiv utvikling. 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Side 31 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultat siste måling: 29,1 Mål i Handlingsplanen: 23,0 Fredrikstad kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 32 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): Sammenlignbare kommuner Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 33 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Vurdering Resulatet i 2009 var 25,2 og var grunnlaget for målsetting på 23,0. Prosentandelen på nivå 1 i 1010 er øket til 29,1. Dette er en klar negativ utvikling og den er høyere enn alle andre en sammenligner seg med. Resultatene er tatt opp med skolene i særskilte møter. 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Status siste måling: 10,9 Mål i handlingsplanen: 10,0 Side 34 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatene viser en reduksjon av elever som presterer på mestringsnivå 1 på 8. trinn. Dersom en sammenligner både nivå 1 og 2 (som er under kritisk grense) viser tallene en positiv utvikling: Nivå 1 og 2 i 2010: 34,7. Året før var tilsvarende tall: 36,2 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 35 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Lokale mål Status siste måling norsk eksamen: 3,4 Mål i handlingsplanen: 3,7 Status siste måling matematikk eksamen: 3,1 Mål i handlingsplanen: 3,5 Status siste måling engelsk eksamen: 3,7 Mål i handlingsplanen: 3,9 Mål i handlingsplanen: - Elevene har økt motivasjon og bedre ferdigheter i realfagene Tiltak: Følge opp "prosjekt realfag" og kompetanseutviklingstiltak finansiert gjennom Staten Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Side 36 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Vurdering Norsk: Norsk kan ikke sammenlignes på eksamensnivå fordi eksamensformen er endret. I 2008 fikk elevene en samlekarakter for hovedmål og sidemål ved eksamen. Fra 2009 fikk elevene egen eksamenskarakter i sidemål og hovedmål igjen. Resultatet er lavere enn målsetting og det er stor spredning mellom skolene i kommunen. Fra 2009 til 2010 registrerer vi samme resultater de to årene. Matematikk: Resultatene viser en tilbakegang på 0,2 poeng. Det er stor spredning mellom skolene i kommunen. Engelsk: Resultatene ligger 0,1 under 2009. Det er stor spredning mellom skolene Resultatene har blitt drøftet med skolene umiddelbart etter at resultatene forelå og skolene skal ha drøftet disse i sine rådsorganer. Spredningen mellom skolene kan ha flere årsaker. En av disse kan være ulike levekår i skolenes inntaksområder. Dette har fagetaten satt fokus på, og skoler med lavere levekår er over tid stimulert med ekstra ressurser. Fagsjefen følger opp skolene i egne møter. Totalt sett registreres en tilbakegang fra 2009 til 1010. Borge ungdomsskole har de to siste årene arbeidet med kartleggingsverktøy i forhold til lesing, LUS (LeseUtvikingsSkjema). Erfaringen tilsier at bedre leseferdigheter vil gi bedre resultater i alle fag. Satsningen viser allerede resultater. Borge ungdomsskole viser størst fremgang i alle fire eksamener. Fagsjefen har på denne bakgrunn gitt en klar bestilling til alle skoler om en bedre systematikk i leseopplæringen. De som ikke velger verktøyet LUS må dokumentere andre systematiske Side 37 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
kartleggingsmetoder. 2.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Kommunen har ikke eget mål på området. Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Side 38 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): Sammenlignbare kommuner Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Side 39 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (skoler): Ungdomsskoler i Fredrikstad Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Vurdering Siste resultat viser en negativ utvikling i 2010 sammenlignet med andre kommuner og gjennomsnittet for Østfold. Fagetaten har skoleåret 2010 hatt fokus på realistisk fastsetting av standpunktkarakter. Det synes som om nye vurderingsforskrifter forhåpentligvis kan gi bedre samsvar mellom standpunktkararterer og eksamenskarakterer. 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Side 40 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Fredrikstad kommune har ingen målsetting på området. Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2009 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Fredrikstad kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Østfold fylke 96,6 96,7 96,7 96,8 Fredrikstad kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO Nasjonalt Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): Sammenlignbare kommuner Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2009 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Fredrikstad kommune skoleeier 96,6 Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Drammen kommune 94,6 Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Kristiansand kommune 94,9 Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Sarpsborg kommune 96,9 Fredrikstad kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO Vurdering Prosentandelen av elevkullet som er registert i videregående opplæring har økt fra 93,8 til 96,6 fra skoleåret 2009 til 2010. I 2009 lå Fredrikstad kommune under kommunegruppe13, Østfold fylke og nasjonalt. I 2010 er vi på samme nivå som de øvrige. Ungdomsskolene i Fredrikstad er involvert i nettverksarbeid med tema "karriereveiledning". I nettverket inngår de videregående skolene som våre skoler rekrutterer til. Sammenlignet med andre kommuner viser Fredrikstad en positiv utvikling. 2.5. Lærertetthet Om Lærertetthet Side 41 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
2.5.1. Lærertetthet Til og med 2007/2008 ble lærertetthet i ordinær undervisning beregnet ved å dividere antall elevtimer i ordinær undervisning på lærertimer til ordinær undervisning. Ordinær undervisning vil si undervisning utenom spesialundervisning og særskilt norskopplæring. Fra og med 2008/2009 divideres antall elevtimer i ordinær undervisning på lærertimer i ordinær undervisning. Indikatorene i rapporten viser forholdet mellom antall elever og antall lærere presentert i undervisningstimer. Lærertetthet bør ses i sammenheng med opplæringslovens paragraf 8-2 om forsvarlig pedagogisk gruppestørrelse. Å sammenligne ressurssituasjonen for skoler, kommuner og fylker bør gjøres med varsomhet, fordi ressurssituasjonen påvirkes av bakenforliggende forhold som skolestruktur og kommunestørrelse. Lokale mål Det er politisk vedtatt at lærtertettheten skal holdes stabilt på 2010-nivå Fredrikstad kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Vurdering 2.6. Kartleggingsprøver lesing 2. trinn Om Kartleggingsprøver lesing 2. trinn I 2010 var det første gang gjennomført kartleggingsprøver på 2. trinn i lesing. Vi har derfor ikke sammenlignbare tall med tidligere år, og heller ikke målsettinger for 2010. Dette er satt inn i handlingsplanen for 2011-2014. 2.6.1. Kartleggingsprøve i lesing på 2. trinn I 2010 ble det gjort endringer i prøveformen for kartleggingsprøver i lesing på 2. trinn, og en har derfor valgt å legge resultatene fra dette trinnet inn i rapporten uten sammenligning med tidligere år. Det er Side 42 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
også innført kartleggingsprøver i lesing på 1. og 3. trinn. Tabellen viser resultater for elever med ulik språkbakgrunn: - Norsk som førstespråk - og - elever som gis norskopplæring etter læreplanen "Grunnleggende norsk for språklige minoriteter" Lokale mål Det var ikke satt opp lokale mål for denne indikatoren i 2010. Resultater av kartleggingsprøve i lesing på 2. trinn Vurdering Det er svært sprikende resultater mellom skolene. Antall elever i kritisk sone varierer fra 1 til 40%. Her bør vi raskt se resultater av den særskilte satsningen på lesing om er initiert i handlingsplanen for 2011. 2.7. Voksenopplæring. Opplæringslovens 4a1 og 2 Om Voksenopplæring. Opplæringslovens 4a1 og 2 2.7.1. Tabell over utvikling Opplæringslovens 4a1 og 4a2 Lokale mål Elever som har rett til grunnskoleopplæring for voksne etter Opplæringslovens 4a skal gis et tilbud i kommunen. Vurdering Side 43 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Det er i hovedsak minoritetsspråklige voksne som er deltakere. Deltakerantallet har de seinere år vært variabelt. Av de som har avlagt eksamen i 2010 har 86% bedre enn karakter 1. Gjennomsnittskarakter er 2,71. 2.7.2. Voksenopplæring Voksne gis rett til grunnskoleopplæring etter Opplæringslovens 4a1. Opplæringslovens 4a2 gir voksne rett til spesialundervisning på grunnskolens område Lokale mål Grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne Vurdering Deltakerantallet i Grunnskoleopplæring for voksne 4a! er sterkt varierende. 2.7.3. Eksamensresultater Antall elever og gjennomsnittskarrakter i eksamensfagene Lokale mål I Fredrikstad Internasjonale skoles virksomhetsplan har satt følgende mål for eksamensresultatene i Grunnskoleopplæring for voksne: Gjennomsnittskarakter: 4.0 Side 44 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
Eksamensresultater i Grunnskoleopplæring for voksne Vurdering 2.8. Elevfravær i ungdomsskolen Om Elevfravær i ungdomsskolen 2.8.1. Elevfravær 10. trinn Viser sum fravær i Fredrikstadskolen for 10. trinns elever. Lokale mål Kommunen har ingen felles mål for elevfravær i handlingsplanen. Den enkelte skole har fravær som indikator i egen virksomhetsplan. Elevfravær på 10. trinn Vurdering 2.9. Spesialundervisning Om Spesialundervisning Side 45 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
2.9.1. Spesialundervisning i grunnskolen Tabellen viser utvikling avspesialundervisning fra 2007 til 2010. Lokale mål Mål: Ressursbruken må ned på sammenlignbare kommuners nivå. Tiltak: Regionsvise samlinger hvor fagsjefen sammen med PPT og skolelederene setter fokus på spesialundervisningsområdet. Vurdering Tabellen viser utvikling av andel elever som er gitt rett til spesialundervining og bruk av ressurser til spesialundervisning. Utviklingen viser en øking hvert år. Assistentressursen har også økt hver år i perioden. Pedagogressursen har variert noe i perioden. Fredrikstad viser høyere tall enn sammenlignbare kommuner og spesielt har økingen siste år vært større hos oss. Side 46 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
3. System for oppfølging (internkontroll) Fredrikstad kommune har et elektronisk kvalitetssystem etter opplæringsloven 13-10. Systemet har vært grunnlag for tilsyn både fra fylkesmannen og Østfold kommunerevisjon. Tilsynsmyndighetene hadde ingen merknader til systemet. Det er av den grunn anledning til å anta at systemet ivaretar lovens paragraf. Det arbeides med å gjøre kvalitetssystemet web-basert for å gjøre det enda mer tilgjengelig og brukervennlig. Fagsjef skole gjennomførte i tillegg halvårlige internkontroll-møter ved den enkelte skole med fokus på kvalitetssystemet etter 13-10. Følgende lovparagrafer var tatt opp i internkontrollmøtene i 2009: - 2-8 Språkopplæring - 2-3 Innhold og vurdering i grunnskoleopplæringa ( 1-1a i forskriften - rett til fysisk aktivitet) - 2-3 Innhold og vurdering i grunnskoleopplæringa ( 3-1 til 3-41 i forskriften - vurdering) - 11-1 til 11-4 Rådsorganene i skolen Fylkesmannen gjennomførte eget tilsyn i forhold til opplæringslovens 8-2 "Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper". Tilsynet påpekte noen avvik og merknader, de ble "lukket" innen gitte frister. Fredrikstad kommune har i tillegg eget internkontrollsystem etter internkontrollforskriften (kommuneloven 23.2). Deler av systemet har vært grunnlag for tilsyn både fra arbeidstilsynet og kommunens egen HMS-avdeling. Avikene og merknadene rettet seg ikke mot kommunens system, men mot virksomhetenes oppfølging av systemet. Avvik og merknader ble "lukket" innen gitte frister. Datatilsynet har gjennomført tilsyn ved Begy barne- og ungdomsskole. Tilsynet skulle kontrollere kommunenes rutiner for å ivareta personsopplysningsloven. Spesielt rettet mot rutiner for å ivareta sikkerheten til elever som hadde enkeltvedtak etter 5-1 (spesialundevisning) etter opplæringsloven. Tilsynet hadde ingen merknader til systemet eller kommunens rutiner på området. Side 47 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011
4. Konklusjon Hovedutfordringen i Fredrikstad ligger i variasjonen mellom skolene. Dersom vi skal nå politiske målsettinger om å løfte resultatene til eller over landsgjennomsnittet innen 2014 (lesing) må det jobbes systematisk på alle nivåer. Det er fra 2011 satt spesielt fokus på lesing, realfag og klasseledelse. Alle skolene skal dokumentere satsingen på disse tre områdene. Dette følges opp av fagsjefen gjennom lederavtaler og skolebesøk. Side 48 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010-30. mars 2011