Fysiske påvirkninger sterkt modifiserte vannforekomster

Like dokumenter
Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster

Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Miljømål for vatn med fysisk påverknad

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking

Hydromorfologi - Fysiske påvirkninger sterkt modifiserte vannforekomster

Fysiske inngrep og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Verktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal,

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Unntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat

Miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010

Påvirkning fra vannkraft på biologisk mangfold og utvikling framover

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H.

Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Jon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand

Norges vassdragsog energidirektorat

Vannforskriften 12. Miljøringen, Anne Stoltenberg, Klif

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Innspillskonferanse: Har WFD bidratt til. å beskytte. vannmiljøet? 16. jan 2019 Arnodd Håpnes Samarbeidsrådet for naturvernsaker

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker

Vannforskriften i sedimentarbeidet

RØSVIKRENNA BORG HAVN

VANN FRA FJELL TIL FJORD

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vannkraft og miljø i Europa - eksempler fra et utvalg land. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Havner - regionale vannforvaltningsplaner

Lokale tiltaksanalyser

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa

Høringsuttalelse til utkast til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Troms

Status for fiskepassasjer i Norge og vannforskriftens føringer knyttet til konnektivitet og fiskepassasjer

1.3 Når skal medvirkning skje?

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Helhetlig vannforvaltning

3.5 Prioriteringer i planarbeidet

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Høring - regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og tiltakstabell

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig?

Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde

Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter?

Høringsuttalelse til utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for Rogaland

Damtjern i Lier Dialogmøte

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Følgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn:

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Vannforskriften i en kortversjon

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Norsk vann i en Europeisk ramme

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.

NVEs uttalelse til regional plan for vannforvaltning i vannregion Finnmark, 2.gangs høring

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig.

Regionale tiltaksprogrammer på høring. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Vanndirektivet hjemme og ute

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften. Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN

Sammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon

HANDLINGSPROGRAM 2017

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) /15. Vadsø, Øystein Ruud Fylkesrådmann

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015

Transkript:

Kurs om vanndirektivet 15.-16. september 2010, Trondheim Fysiske påvirkninger sterkt modifiserte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Anja Skiple Ibrekk, NVE

Innhold Fysiske påvirkninger Vannkraft Andre fysiske inngrep Definisjon av sterkt modifisert vannforekomst Utpeking av kandidater Fastsetting av SMVF og miljømål Aktuelle tiltak

Eksempel på fysiske inngrep Bakkeplanering Vannkraftregulering Forbygning Regn Urbanisering Vannføring etter urbanisering Avrenn ing Tid Vannføring før urbanisering

Om hydromorfologi Hydromorfologiske egenskaper ( 3 i vannforskriften) : vannmengde variasjon i vannføring og vannstand bunnforhold vannforekomstens fysiske beskaffenhet Hydromorfologiske kvalitetselementer: Skal overvåkes og benyttes som støtteparametere i klassifiseringen

Fysiske påvirkninger Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- og flomsikringstiltak Bekkelukkinger Urbanisering Endret morfologi, strøm, bølgeeksponering i kystvann Farleder Moloer, havner

Meir enn halvparten av vannforekomstar med risiko pga vannkraft Surface water (n=15328) Not at risk At risk (other than HP) Possible at risk HMWB - hydropower Vann-nett, mars 2009.

Vannkraft betydelig påvirker på norsk innsjøareal Lake area (n=5510) Not at risk At risk (other than HP) Possible at risk HMWB - hydropower

Definisjon av sterkt modifisert vannforekomst 1. Økologien er vesentlig påverka av FYSISK INNGREP. 2. Det fysiske inngrepet har SAMFUNNSNYTTIG FORMÅL. 3. OPPNÅR IKKJE MILJØMÅLET GOD ØKOLOGISK TILSTAND utan at nødvendige avbøtande tiltak ville ført til redusert samfunnsnytte eller at det vart verre for miljøet totalt sett. 4. Det finnes INGEN ALTERNATIV til den samfunnmessige bruken av vannet som er teknisk mulig, betre miljømessig og som samtidig ville gitt god økologisk tilstand.

SMVF er en egen kategori Ikke det samme som unntak mindre strenge miljømål, men en aksept av at fysiske inngrep er viktige for samfunnet og standard miljømål ikke kan nås. Katogoriene: Innsjø, Elv, Grunnvann, Kystvann og SMVF. SMVF blir automatisk plassert i riskogruppa (i forhold til god økologisk tilstand, ikke sitt eget miljømål).

Kandidater til SMVF Del av karakteriseringen Tar utgangspunkt i tilstandsvurderingen (og resultater fra klassifisering om det finnes) Miljøforringelsen skyldes fysisk inngrep Miljøtilstanden verre en god økologisk tilstand Fysiske og biologiske hjelpekriterier er laget Begrunnelse må legges inn i Vann-Nett Sektormyndigheter går igjennom og bidrar med oppdatert informasjon om fysiske påvirkninger og økologisk tilstand NVE Kystverket Kommuner Landbruksavdelinger Hjelpemiddel: Karakteriseringsveilederen

Økologiske kriterier eks. Bestandskarakteristika er vesentlig endret. Utviklingen av livsstadier er vesentlig endret Årsklasser som mangler for elvemusling. Nøkkelarter (skjoldkreps) har forsvunnet, f.eks. påvist gjennom mageprøver fra fisk. Det har oppstått vandringshinder og bortfall av kontinuitet Endret arts - eller bestandssammensetning En eller flere fiskearter endret dominansforhold vesentlig redusert fangst/tettheter redusert gytebestand

God tilstand - ferskvannsfisk (Def. Vannforskriften, vedl. V) Det er små endringer i artssammensetningen og mengdene sammenlignet med typespesifikke samfunn. Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser tegn på forstyrrelser..noen få tilfeller er tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos enkelte arter, i den grad at enkelte aldersgrupper kan mangle

Fysiske kriterier for utpeking av ksmvf i kystvann Endringsvariabel Havnebygging /farled Massedeponering Innsnevring av fjord Retningsgivende kriterier for utpeking av kandidater til SMVF Inngrep: Molo med snevert innløp, mudring eller sprengning av farled, kaianlegg. U-båt sperrer, sluser Kriterium: Havn og/eller mudringsareal > 0,5 km², eller et kaianlegg som utgjør > 50 % av kystlinjen Inngrep: Omfattende deponering av masser i fjorder Kriterier: Endret bassengmorfologi med betydelig reduksjon i dypvannsvolum og tilhørende endring i vannutskiftingsforhold i dypvannet Inngrep: Utfylling i eller innsnevring av fjord/våg /sund i forbindelse med vei - og jernbaneutbygging osv. Kriterier: Stagnerende dypvann i tilstøtende vannforekomst (>0,5 km²)

Endelig utpeking av SMVF Del av forvaltningsplanen Miljøforbedrende tiltak inngår for å vurdere om standard miljømål kan nås innen 2021. Mange av de samme vurderingene som for miljømål for SMVF. Hjelpemiddel: SMVF-veileder som kommer

Behov for miljøforbedrende tiltak uten å ødelegge for bruken

Vandringshindringer

Miljømål for SMVF Settes for hver enkelt SMVF Kan ikke bruke klassegrensene fra klassifiseringssystemet som miljømålet Tar utgangspunkt i dagens miljøtilstand Optimalisering av realistiske avbøtende tiltak og miljøeffekten av dette Dersom alle tiltak er gjennomført: dagens miljøtilstand = 6-årsmiljømålet Fleksibelt: kan endres ved neste rullering av planen

Miljømål regulerte vannforekomster Fra kgl.res (11. juni 2010): Miljømål i regulerte vassdragsstrekninger skal settes basert på eksisterende vilkår i reguleringskonsesjoner. 6-årsmålene som rapporteres til ESA som forpliktende mål. I forvaltningsplanen kan det foreslås en fremtidig miljøtilstand som kan innebære endret minstevannføring i vassdraget. Endring av konsesjonsvilkår fastsettes med bindende virkning av konsesjonsmyndighetene ved vilkårsrevisjon. Betyr: Målene settes ut fra miljøforbedringer (tiltak) som kan gjennomføres i planperioden. Forslag til miljøtilstand og forslag til tiltak er viktige for en ev. revisjon.

Tiltak Lokal tiltaksanalyse forslag fra sektormyndigheter. Se på tiltakene sammen. Regulanter med fra starten av. Også tiltak som går ut over konsesjonsvilkår kan foreslås. Regionalt tiltaksprogram ytterligere prioritering av tiltak. Tiltakstyper. Hjelpemiddel: Tiltaksveileder (vedlegg om generelle vurderinger av kostadner og effekt for tiltak innen vannkraft).

Foreslå framtidig tilstand Aktuelt for SMVFer der VRU finner dagens tilstand uakseptabel Forslag til vannforekomster som bør særlig prioriteres der nytten av tiltak utover dagens konsesjon er særlig aktuelt Nyttige for videre sektorbehandling VRU kan foreslå at revisjonsprosesser bør igangsettes Grunnlag for regjeringens vurderinger om regulerte vassdrag

Skisse for fastsetting av miljømål for SMVF Innenfor eksisterende vilkår DAGENS ØKOLOGI + EFFEKT TILTAK = 6-årsmålet 2021 VRU foreslår SMVFer der revisjon bør prioriteres + Aktuelle tiltak mulig med endrede vilkår Forslag til framtidig tilstand 2027-2033 Eksempel 6-årsmålet Svak fiskebestand + Habitat forbedrende tiltak = Levedyktig fiskebestand

Før 1980 1980-1990 1990-1994 1995-1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Mange vannkraftrevisjoner kommer 350 300 250 200 150 100 50 0 Antall konsesjoner og mulig revisjonsårstall

Eksempel Trondheim havn SMVF pga hydromorfologisk endring Ueksponert Endret bunnforhold Betydelige endret økologiske forhold Hovedutfordring Miljøgifter (kostholdsråd) Mulige tilpassede økologske mål Optimalisere biologiske forhold i havneområdet Økt biomasse Økt mangfold Mulige tiltak for økologisk potensial Persienner på kaifront Kunstige rev (øke skjul og begroing)

Eksempel regulerte elver Fra Glover m. fl. (2006)

SMVF - unntak Særlig aktuelt med unntak dersom: og eller og Det ikke oppnås fungerende økosystemer Nødvendige tiltak vil gå vesentlig utover samfunnsnytten av inngrep Der nødvendige tiltak er uforholdsmessig dyre Nytten anses som for liten Foto: Jo H. Halleraker Øverst i Litjdalen Sunndal kommune

Viktig å huske om fysiske inngrep Mange fysiske inngrep til samfunnsnyttige formål trenger ikke være SMVF Selv VF med store fysiske inngrep kan være en naturlig vannforekomst Miljømål = minst god miljøtilstand Miljømål for SMVF = 6-årsmålet Resultatet av alle realistiske avbøtende tiltak i planperioden miljømålet er ingen absolutt størrelse Uforholdsmessig dyrt = unntak mer enn SMVF og SMVF

Oppsummering Vanndirektivet ikke bare vannkvalitet! Fysiske inngrep stor økologisk påvirkning Sterkt modifisert: er en egen kategori, krever spesialbehandling Først kandidater SMVF (karakteriering) Siden endelige SMVF og egne miljømål (planarbeidet) Samferdselsinngrep normalt ikkje SMVF

Litteratur om SMVF Forskrift om rammer for vannforvaltning 5 (miljømål for sterkt modifiserte ) Vedlegg II om karakterisering Vedlegg V om klassifisering og miljømål Karakteriseringsveilederen (eget kapittel). Tiltaksveileder (eget delkap) Kgl res av 11. juni 2010 Internasjonal støttelitteratur CIS guidance document no 4. Key conclusions from workshop on heavily mofidied water bodies (March 2009)