Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning 2 Valgfag 2 SFO 3 Tabeller, figurer og kommentarer 4 Elevtall 4 Utvikling i elevtall 4 Antall skoler og skolestørrelse 5 Gruppestørrelse 6 Gruppestørrelse 1 6 Gruppestørrelse 2 7 Undervisningspersonale 8 Antall lærere 8 Beregnede årsverk til undervisningspersonale 9 Årsverk til assistenter 9 Elever per lærer- og assistentårsverk 10 Årstimer til undervisning per skoleår 11 Elevtimer 11 Spesialundervisning 12 Særskilt norskopplæring 14 Opplæringsmålform 14 Valgfag 15 Barn som ikke har møtt på skolen 16 Leksehjelp 16 Fysisk aktivitet 17 Bemanning og foreldrebetaling i SFO 18 Side 1

Sammendrag Innledning Alle tall og beregninger i dette notatet er gjort med utgangspunkt i rapporter fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), og er basert på et uttrekk av alle offentlige og private grunnskoler 1. Tallene er per 1. oktober 2012 og den registrerte ressursbruken er den planlagte ressursbruken for hele skoleåret. Elevtall, grunnskoler og lærertetthet Det er i alt 614 894 elever i grunnskolen skoleåret 2012/13. Det er 481 flere elever enn skoleåret 2011/12. Det er 2 957 grunnskoler i Norge. Dette er 43 færre enn forrige skoleår. For skoleåret 2012/13 er lærertetthet (gruppestørrelse 1) beregnet til 13,5 elever per lærer. Forrige skoleår var den 13,4. Lærertetthet i en ordinær undervisningssituasjon (gruppestørrelse 2) er beregnet til 16,9 elever per lærer. Tallet var det samme forrige skoleår. Alle grunnskoleelever i Norge er med i tallgrunnlaget, også elever som går på egne skoler for spesialundervisning (ofte kalt spesialskoler). I publikasjoner før 2011/12 var ikke disse elevene inkludert i tallgrunnlaget. Tall fra gamle publikasjoner vil derfor kunne avvike fra tallene som publiseres her for skoleårene 2003/04 til 2010/11. Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer Det er en marginal nedgang i antall årsverk til undervisning fra skoleåret 2011/12 til skoleåret 2012/13. Tallet på antall elever per lærerårsverk er uendret. Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for de trinn de underviser på, utgjør 3,6 prosent av alle årsverk til undervisning for skoleåret 2012/13. Andelen er den samme som i 2011/12. Det er gjennomsnittlig 783 elevtimer (årstimer) per elev. Dette er en økning på 2 elevtimer per elev fra 2011/12. Timetallet har økt mest på 8.-10. trinn. Spesialundervisning Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning har økt i mange år. Siste to skoleår ser det imidlertid ut til at økningen har flatet ut og andelen har stabilisert seg på 8,6 prosent. Andelen elever med spesialundervisning er dobbelt så høy ved 10. trinn som ved 1. trinn. Blant elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er 67,7 prosent gutter. 4 018 barn går i egen fast avdeling for spesialundervisning. 373 skoler oppgir at de har elever i egen fast avdeling for spesialundervisning. Valgfag Dette skoleåret ble det innført 8 nye valgfag for 8. trinn. Fag fra videregående er mulig å velge som et alternativ til disse. Flest elever (35 prosent) har valgt fysisk aktivitet. Etter dette er sal og scene og design og redesign de mest populære valgfagene. 18 og 14 prosent av elevene valgte disse. 1 Utenlandsskolene er ikke inkludert. Elever som undervises sentralt i kommunen er inkludert i elevtallet. Side 2

SFO 63 prosent av elevene ved 1.-4. trinn går på SFO. Det totale antallet personale i SFO har økt litt fra forrige skoleår. Inneværende skoleår er det 19 019 personer som arbeider i SFO, mens forrige skoleår var det 18 216 personer. Side 3

Tabeller, figurer og kommentarer Elevtall Utvikling i elevtall Tabell 1. Antall elever 2 i grunnskolen fordelt på årstrinn 3, i perioden 2003/04 til 2012/13. Elever pr. trinn 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 1-10. Andre 4 Sum 2012/13 61 946 60 373 60 569 60 044 58 943 60 262 62 856 63 044 62 522 64 280 614 839 55 614 894 2011/12 59 997 60 206 59 641 58 689 59 794 62 411 62 636 61 966 63 794 65 200 614 334 79 614 413 2010/11 59 970 59 433 58 343 59 524 61 955 62 300 61 814 63 348 64 850 64 351 615 888 91 615 979 2009/10 59 137 57 987 59 091 61 614 61 882 61 288 63 053 64 401 63 919 63 511 615 883 44 615 927 2008/09 57 586 58 736 61 172 61 496 60 867 62 611 64 301 63 322 63 030 62 975 616 096 43 616 139 2007/08 58 366 60 838 61 050 60 484 62 161 63 672 63 014 62 583 62 550 63 592 618 310 279 618 589 2006/07 60 486 60 796 60 139 61 851 63 327 62 602 62 342 62 187 63 297 63 986 621 013 0 621 013 2005/06 60 345 59 714 61 405 62 862 62 185 61 824 61 714 62 661 63 244 62 927 618 881 3 150 622 031 2004/05 59 425 61 120 62 598 61 939 61 606 61 389 62 481 62 932 62 571 61 396 617 457 3 321 620 778 2003/04 60 999 62 397 61 733 61 431 61 264 62 321 62 954 62 431 61 168 59 298 615 996 3 736 619 732 Det er 481 flere elever skoleåret 2012/13 enn skoleåret 2011/12. Vi ser at det fra skoleåret 2011/12 er en økning i elevtall for 1.-4. trinn. 7. og 8. trinn. Tabellen viser hvordan elevtallet i grunnskolen økte frem til skoleåret 2005/06, for så å avta noe. 18 190 eller 3 prosent av elevene går ved private grunnskoler. 54 elever blir undervist sentralt i kommunen. I tillegg får 114 elever hjemmeundervisning. 2 Elever som undervises av kommunen sentralt er inkludert i tallene. Der det henvises til antall skoler er kommunen sentralt ikke inkludert der det ikke er presisert. 3 Elever med hjemmeundervisning er ikke inkludert i tabellen. De er heller ikke med i tallene i notatet for øvrig. 4 For 2003/04 til 2005/06 het kategorien elever ikke fordelt på årstrinn. Nå heter denne kategorien grunnskoleopplæring ut over 10. trinn. Side 4

Antall skoler og skolestørrelse Per 1. oktober 2012 er det 2957 grunnskoler. Dette er 43 færre grunnskoler enn i 2011. Tabell 2. Skoler fordelt etter elevtall, skoleåret 2010/11 til 2012/13 5 År Antall skoler og antall elever per skole Færre enn 100 elever Skoler fordelt etter elever 100-299 elever 300 elever eller mer Sum skoler 2012/13 950 1187 820 2957 32 % 40 % 28 % 100 % 2011/12 984 1197 819 3000 33 % 40 % 27 % 100 % 2010/11 994 1213 821 3028 33 % 40 % 27 % 100 % Nedgangen i antall skoler er klart størst i kategorien «Færre enn 100 elever». I prosent utgjør dette en marginal nedgang. Det er også en liten nedgang i antall skoler som har mellom 100 og 299 elever. Det er kun en skole mer i 2012/13 enn i 2011/12 som har 300 elever eller mer. Både de små og mellomstore skolene har altså jevn nedgang. Tallet for skoler med 300 elever eller mer er tilnærmet det samme de tre siste årene. Det er fortsatt flest skoler som har mellom 100 og 299 elever. Figuren viser endring i elevtall på skolene. Her er kategoriene delt inn per 100 elever. Denne viser hvor mange prosent skoler som har et gitt antall elever. 6. Det er en mindre prosentandel av skolene som har mellom 1 og 99 elever i 2012/13 enn i 2003/04. Det er allikevel fortsatt slik at det er flest skoler i denne kategorien. Det har blitt flere skoler som har 200-299 elever og som har over 400 elever. Det har vært en dobling av skoler med 600-699 elever, fra 14 til 28. Det er en liten økning i skoler på over 700 elever. I forhold til tall fra 2003/04 er det ikke større andel skoler som har 100-199 elever og 300-399 elever. Flere typer mål viser at skolene er større i 2012/13 enn de var i 2003/04. For ti år siden hadde den største skolen 786 elever, i dag har den største skolen 869 elever. Gjennomsnittet har videre økt med 20 elever, fra 188 til 208. Medianen 7 har økt fra 154 til 182, altså med 28. 5 Skoler med null registrerte elever og elever som er registrert på kommunen sentralt er ikke inkludert i tabellen. 6 Vi har her brukt andel av skoler for å kunne sammenlikne. Dette fordi det er færre skoler i dag enn i 2002/03. 7 Medianen er den midterste observasjonen. I denne sammenheng betyr det at det er like mange skoler som har flere elever som det er som har færre elever. Side 5

Figur 1. Andel skoler fordelt etter elevtall per skole. 8 Gruppestørrelse Gruppestørrelse ser på forholdet mellom lærere og elever, blir brukt som et mål på lærertetthet i skolen: elevtimer lærertimer I GSI har vi to ulike mål på gruppestørrelse. Når gruppestørrelsen er lav, betyr det at det er få elever per lærer. Tilsvarende betyr en høy gruppestørrelse at det er mange elever per lærer. Endring i gruppestørrelse skyldes: endring i elevtimer (for eksempel vil færre elever og samme antall lærere gi lavere gruppestørrelse) endring i lærertimer (for eksempel vil flere læretimer/lærere på samme elevtall gi lavere gruppestørrelse). Gruppestørrelse 1 Gruppestørrelse 1 er definert som forholdet mellom det totale antallet elevtimer og det totale antallet lærertimer. Denne størrelsen inkluderer alle elevtimer og alle lærertimer. Denne definisjonen gir et bilde av totalen på en skole eller i en kommune. For å vurdere forholdet mellom elever og lærere i en ordinær undervisningstime, er gruppestørrelse 2 en bedre indikator. 8 Skoler med null elever er ikke inkludert i disse tallene. Side 6

Gruppestørrelse 2 Gruppestørrelse 1 inkluderer timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervisning og/eller særskilt norskopplæring er ofte fysisk atskilt, enten alene eller i egne grupper. Ved å inkludere disse timene i beregningen av gruppestørrelsen kan en derfor få inntrykk av at gruppestørrelsen er mindre enn den egentlig er i reelle undervisningssituasjoner. Gruppestørrelse 2 er definert som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring og ordinære undervisningstimer pluss oppdeling til samiske språkalternativer. Dette er en indikasjon på elever per lærer i ordinær undervisning, og ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes ikke med. Gruppestørrelse 2 har følgende variabler med: elevtimer totalt timetall spesialundervisning timetall særskilt norsk ordinæreundervisningstimer + timertil oppdeling til samiske språkalternativer Gruppestørrelsene er en indikasjon, ikke et absolutt mål Begge målene på gruppestørrelse er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer til spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. I gruppestørrelse 2 er det også noen tall som estimeres ut i fra gjennomsnittet. For eksempel føres det ikke antall timer per trinn som elever har spesialundervisning i GSI. Gruppestørrelsene bør derfor sees som en indikasjon, og ikke som et absolutt mål. Tabell 3. Gruppestørrelse 1 og gruppestørrelse 2 i perioden 2003/04 til 2012/13. 1.-10. Årstrinn Gruppestørrelse 1 Gruppestørrelse 2 2012/13 13,5 16,9 2011/12 13,4 16,9 2010/11 13,4 16,9 2009/10 13,4 16,6 2008/09 13,5 16,8 2007/08 13,5 16,7 2006/07 13,7 16,9 2005/06 13,9 17,0 2004/05 13,7 16,7 2003/04 13,6 16,7 Lite endring i antall elever per lærer Tabell 3 viser at både gruppestørrelse 1 og 2 har vært stabil de siste årene. Årets tall ligger også nært gjennomsnittet de siste ti årene. Side 7

Undervisningspersonale Antall lærere Tabell 4. Utvikling i antall lærere i perioden 2008/09 til 2012/13 9 I alt Barnetrinnet Ungdomstrinnet 2012/13 65 809 42 037 23 772 2011/12 66 082 42 365 23 717 2010/11 66 351 42 542 23 809 2009/10 66 277 42 740 23 537 2008/09 65 711 42 405 23 306 Tabell 4 viser at det er 197 flere lærere i grunnskolen i 2012/13 enn i 2008/09. Fra forrige skoleår har det vært en reduksjon på 273 lærere. Reduksjonen utgjør imidlertid ikke mer enn fire promille. Som det fremgår av figuren er andelen lærerårsverk uten godkjent utdanning for de trinn og fag 10 de underviser i 3,6 prosent. Andelen er den samme som forrige skoleår. Men det har vært en økning på 1,5 prosentpoeng siden 2005/06, da andelen var på det laveste. Siste ti år har andelen lærere uten godkjent utdanning svingt mellom 2,1 og 4,1 prosent. Andelen sank i begynnelsen av perioden, deretter var det noen år der andelen økte, før den sank noe igjen. Andelen lærere uten godkjent utdanning er høyest på 5.-7. trinn med en prosentandel på 3,8. Figur 2. Andel lærere uten godkjent utdanning for de trinn og fag de underviser på, i perioden 2003/04 til 2012/13. Prosent. 9 I 2008/09 var det en skole som registrerte antall årsverk i stedet for antall lærere, slik at tallet ble uforholdsmessig høyt. Tabell 4 er korrigert med det riktige antallet. 10 Til og med skoleåret 2010/11 var kategorien kun godkjent utdanning for de trinn de underviser på. Fra skoleåret 2011/12 ble kategorien endret til godkjent for de trinn og fag de underviser på». Side 8

Beregnede årsverk til undervisningspersonale Tabell 5. Beregnede årsverk 11 til undervisningspersonalet fordelt på årsverk til undervisning og andre oppgaver i perioden 2010/11 til 2012/13. Alle trinn. Beregnede årsverk til undervisningspersonale Undervisning Annet enn undervisning Undervisningspersonale i alt 2012/13 50 493 6 965 57 458 2011/12 50 592 6 855 57 447 2010/11 50 633 7 072 57 705 Beregnede årsverk til undervisning er nærmest uendret siden 2011/12, (nedgangen er kun på 2 promille). Beregnede årsverk til annet enn undervisning har hatt en liten nedgang på 1,6 prosent siden forrige skoleår. Årsverk til assistenter Tabell 6. Årsverk til bruk for assistenter med oppgaver tilknyttet undervisningen i perioden 2003/04 til 2012/13. Årsverk assistenter totalt 2012/13 8 141 2011/12 8 515 2010/11 8 432 2009/10 7 701 2008/09 7 316 2007/08 7 116 2006/07 6 384 2005/06 5 966 2004/05 5 564 2003/04 5 185 Tabellen viser at det i hele perioden fra 2003/04 til 2011/12 har vært en økning i antall assistentårsverk. Fra forrige skoleår ser det i midlertid ut til å ha vært en nedgang på 374 assistentårsverk. Dette er en nedgang på 4,4 prosent. Tallene må imidlertid tolkes med forsiktighet. Det har i flere år vært stor variasjon i forståelsen av hvor mange årstimer et assistentårsverk inneholder. I år forsøkte vi å stramme inn 11 Årstimer til undervisning er omregnet til årsverk til undervisning ved å dividere årstimene til undervisning på årsrammen til undervisning - 741 timer på barnetrinnet og et gjennomsnitt på 656 timer på ungdomstrinnet. Årstimer til andre oppgaver enn undervisning er omregnet på samme måte der det er separat rapportering for barne- og ungdomstrinn. Der det er samlet rapportering er det antatt samme fordeling på barne- og ungdomstrinn som årstimer til undervisning har. Skoler med avtale om en annen årsramme til undervisning, har fra skoleåret 2012/13 hatt mulighet til å korrigere leseplikttallet. I så fall divideres årstimene til undervisning på det korrigerte tallet for å komme frem til årsverket. Side 9

dette ved å legge oss tettest mulig opp til et vanlig årsverk i Norge og innførte strengere advarsler i systemet. Dette har ført til en nedgang i årsverk til assistenter på tross av økning i årstimer til assistenter. I løpet av innsamlingen har det vist seg at det fortsatt er store forskjeller i forståelsen av størrelsen på et fullt assistentårsverk. Det manglende samsvaret gjør det vanskelig å vurdere hvor stor reell økning det har vært i assistentbruk fra skoleåret 2011/12 til 2012/13. Fra og med 2009/10 registreres assistenttimer til spesialundervisning særskilt i GSI. Assistenttimer til spesialundervisning utgjør 67 prosent av de totale assistenttimene på barnetrinnet og 81 prosent av de totale assistenttimene på ungdomstrinnet. Totalt gikk 71 prosent av assistenttimene til spesialundervisning. Andelen av assistenttimene som benyttes i spesialundervisningen, er nærmest uendret fra forrige skoleår. Elever per lærer- og assistentårsverk Tabell 7. Elever per beregnet lærerårsverk totalt (både til undervisning og annet enn undervisning), elever per assistentårsverk, og assistentårsverk per beregnede lærerårsverk, perioden 2010/11 til 2012/13. Elever per beregnet lærerårsverk Elever per assistentårsverk Assistentårsverk per hundre beregnede lærerårsverk 2012/13 10,7 75,5 14,2 2011/12 10,7 72,2 14,8 2010/11 10,7 73,1 14,6 Det er 10,7 elever per lærerårsverk inneværende skoleår. Dette tallet har ikke endret seg de siste årene. Det er omkring 3 elever mer per assistentårsverk sammenlignet med 2011/12. Per hundre beregnede lærerårsverk er det 14,2 assistentårsverk i 2012/13. Tallene for assistentårsverk må tolkes med forsiktighet (se avsnitt om årsverk til assistenter). Side 10

Årstimer til undervisning per skoleår Antall lærertimer per elev er nærmest uendret fra skoleåret 2011/12 til 2012/13. Siden 2003/04 har det vært en økning på 4,3 lærertimer per elev. Tabell 8. Lærertimer per elev for årene 2003/2004 til 2012/2013. Lærertimer per elev 2012/13 58,4 2011/12 58,6 2010/11 58,5 2009/10 58,5 2008/09 58,0 2007/08 56,5 2006/07 55,5 2005/06 54,8 2004/05 54,8 2003/04 54,1 Elevtimer Det er for 2012/13 gjennomsnittlig 783 elevtimer per elev. Dette er en økning på 2 elevtimer per elev fra skoleåret 2011/12. Tallet har økt årlig siden 2003/04. Det er primært på 8.-10. trinn at timetallet har økt siden forrige skoleår. Fysisk aktivitet kommer i tillegg til timetallet som er grunnlaget for å beregne elevtimer per elev her. Tabell 9. Antall elevtimer per elev i perioden 2003/04 til 2012/13 Elevtimer per elev per trinn 1.-4. 5.-7. 8.-10. Sum 2012/13 717 785 867 783 2011/12 716 785 859 781 2010/11 715 782 858 780 2009/10 710 778 857 776 2008/09 705 778 859 774 2007/08 663 777 859 758 2006/07 661 776 856 755 2005/06 659 775 855 754 2004/05 636 776 855 744 2003/04 602 776 856 730 Side 11

Spesialundervisning I GSI registreres antall elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Tabell 10. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på årstrinn. ene 2008/09 til 2012/13. Andel elever pr. trinn 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Totalt 2012/13 4,3 4,7 6,0 7,4 9,0 10,0 10,5 11,1 10,9 11,6 8,6 2011/12 4,1 4,8 5,9 7,5 8,9 9,8 10,7 10,9 11,2 11,6 8,6 2010/11 4,2 4,8 5,9 7,2 8,6 9,6 10,1 10,7 10,9 11,5 8,4 2009/10 4,0 4,6 5,5 6,7 8,0 8,9 9,3 9,9 10,5 10,7 7,9 2008/09 3,9 4,3 4,9 6,1 7,2 7,9 8,5 9,3 9,4 10,2 7,2 2007/08 3,4 3,8 4,6 5,4 6,3 7,3 7,8 8,5 9,2 9,7 6,6 2006/07 3,1 3,6 4,1 5,0 5,9 6,8 7,4 8,3 8,6 9,0 6,2 52 723 elever får enkeltvedtak om spesialundervisning inneværende skoleår. Tabell 10 viser at den totale andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er på 8,6 prosent, i likhet med forrige skoleår. Vi ser at andelen elever med spesialundervisning er relativt lav på 1. trinn, men øker for hvert trinn. Andelen elever med spesialundervisning er dobbelt så høy ved 10. trinn som ved 1. trinn. Som det fremgår av figuren, har det vært en betydelig økning i andel elever som får spesialundervisning de siste årene. Siden 2006/07 har det vært en økning på 14 090 elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette er en økning på hele 36 prosent. Siste to skoleår har det imidlertid vært en tendens til utflating og at andel med spesialundervisning har stabilisert seg. Fra 2010/11 til 2011/12 var økningen liten og siste år har det ikke vært noen økning i antall elever med spesialundervisning. Til sammenligning var økningen i spesialundervisningen på 7 prosent fra 2009/10 til 2010/11, og fra 2008/09 til 2009/10 var den på 9 prosent. Side 12

Figur 3. Elever i grunnskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning, i perioden 2003/04 til 2012/13. Prosent. Tabell 11 viser at av elever som mottar spesialundervisning er 67,7 prosent gutter. Andelen er omtrent den samme som forrige skoleår. 14 prosent av elevene som får spesialundervisning får denne hovedsakelig alene, 66 prosent får hovedsakelig i grupper på to til fem. De resterende 20 prosent får spesialundervisning i hovedsak organisert på andre måter. Tabell 11. Antall og andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på kjønn. ene 2008/09 til 2012/13. Totalt Antall elever Elever med spesialundervisning Totalt Gutter Jenter Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 2012/13 614 894 52 723 8,6 35 719 67,7 17 004 32,3 2011/12 614 413 52 972 8,6 35 736 67,5 17 236 32,5 2010/11 615 979 51 853 8,4 35 256 68,0 16 597 32,0 2009/10 615 927 48 470 7,9 33 324 68,8 15 146 31,2 2008/09 616 139 44 525 7,2 30 804 69,2 13 721 30,8 Elever i faste avdelinger for spesialundervisning Fra skoleåret 2012/13 registrerer vi antall elever i egne faste avdelinger for spesialundervisning. Både egne skoler for spesialundervisning (ofte kalt spesialskoler) og skoler med egen avdeling for spesialundervisning, faller innunder kategorien. Elevene kan delta i ordinære grupper/klasser i enkelte fag eller tema, men har sin faste tilhørighet i avdelingen. Side 13

4 018 barn var registrert i egen fast avdeling for spesialundervisning. 373 skoler oppgir at de har elever i en slik avdeling. I tillegg oppgir kommunen sentralt to tilfeller av egen fast avdeling. 209 av disse skolene/enhetene har flere enn fem elever i egen avdeling. På 51 av skolene/enhetene hører alle elevene til i den faste avdelingen for spesialundervisning. På 12 av skolene/enhetene går over 20 prosent, men mindre enn hundre prosent, i egen fast avdeling. Ved de fleste skolene utgjør altså den faste avdelingen for spesialundervisning kun en liten andel av det totale elevtallet. Flest elever (2 559) av de som tilhører en egen fast avdeling går ved en skole/enhet der mindre enn 20 prosent av elevene tilhører den faste avdelingen. De resterende 1 459 elevene går følgelig ved en skole/enhet der mer enn 20 prosent av elevene tilhører den egne faste avdelingen. Særskilt norskopplæring Andelen elever i ordinær grunnskole med særskilt norskopplæring har vært uendret de siste tre årene. Også om man fordeler tallene på hovedtrinn, er det minimale endringer. Det er noe variasjon i tilbudet til elever med særskilt norskopplæring. Det er klart flest av elevene som får tospråklig fagopplæring, nærmere 60 prosent. Det er ca. like mange elever som får morsmålsopplæring som det er elever som får både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, i underkant av 15 prosent. På landsbasis er det under 13 prosent som får annen tilpasset opplæring. Det er store variasjoner mellom fylkene. Under 10 prosent av elevene med særskilt norskopplæring får undervisning i egne undervisningsgrupper 12. Tabell 12. Antall elever, samt prosentandelen av elever som har særskilt norskopplæring, skoleårene 2008/09 til 2012/13 Elever med særskilt norskopplæring Antall Prosent 2012/13 44 265 7,2 % 2011/12 43 991 7,2 % 2010/11 44 080 7,2 % 2009/10 41 674 6,8 % 2008/09 41 024 6,7 % Opplæringsmålform De fleste elevene i grunnskolen får opplæring på bokmål (86,8 prosent). Andelen elever som har bokmål som opplæringsmål, har økt med 1,5 prosentpoeng siden 2003/04. Tilsvarende har andelen elever med nynorsk som opplæringsmålform har gått ned fra 14,4 prosent i 2003/04 til 12,6 prosent inneværende skoleår. 0,6 prosent har ikke opplæring verken på bokmål eller nynorsk. Disse hadde i stedet opplæring enten på samisk eller på et annet språk (dette gjaldt bl.a. en del av de internasjonale skolene). 12 Grupper for asylsøkere, innføringsgrupper og lignende jf 2-8 i Opplæringsloven Side 14

I 13 av fylkene hadde over 90 prosent av elevene bokmål som hovedmål. Sogn og Fjordane (97 prosent) og Møre og Romsdal (52 prosent) er de eneste fylkene der et flertall av elevene har nynorsk som opplæringsmål. I Finnmark fikk 8 prosent av elevene opplæring på samisk. Figur 4. Andel elever med nynorsk som opplæringsmålform. et 2003/04 til 2012/13. Valgfag 8. trinn startet høsten 2012 med valgfag. Høsten 2013 skal elever på både 8. og 9. trinn ha valgfag og høsten 2014 skal elever på både 8. 9. og 10. trinn ha valgfag. Tabellen viser at fysisk aktivitet er det faget flest elever har valgt. Dette er populært både hos gutter og jenter. For guttene skiller faget seg klart ut i forhold til de andre, med hele 45 prosent som har valgt dette. Jentenes valg fordeler seg relativt jevnt med ca. 25 prosent på fysisk aktivitet, sal og scene samt design og redesign. Det er kun 16 elever totalt i landet som har valgt å ta fag fra videregående som en del av valgfagene. En forklaring på dette kan være at valgfag i år kun er innført obligatorisk for 8. trinn. Det er rimelig å anta at terskelen for å velge fag på videregående er lavere når en elev har to år lengre skolegang. Det er allerede flere elever som har dette som valgfag på 10. trinn, til tross for at det er langt færre elever som har tilbud om valgfag på dette trinnet. Side 15

Tabell 13. Antall og andel elever på 8. trinn fordelt på valgfag Elever 8. trinn Valgfag Antall Andel Design og redesign 8376 14 % Fag fra videregående 16 0 % Forskning i praksis 3357 6 % Fysisk aktivitet 21583 35 % Internasjonalt samarbeid 2892 5 % Medier og informasjon 5130 8 % Produksjon av varer og tjenester 4186 7 % Sal og scene 10780 18 % Teknologi i praksis 4615 8 % Sum elever 60935 100 % Barn som ikke har møtt på skolen Skolene registrerer barn som ikke har møtt opp til pliktig grunnskoleopplæring ved skolestart og som fortsatt er utenfor opplæring per. 1. oktober. Dette omfatter kun elever med udokumentert fravær. På landsbasis er det registrert 183 barn som ikke har møtt på skolen. Tallet for forrige skoleår var 185, så det har vært nærmest uendret. Oslo, Akershus og Buskerud har registrert flest barn, henholdsvis 57, 24 og 20. Tall på barn som ikke får den opplæringen de har krav på vil kunne være høyere enn disse tallene tilsier. Dersom skolen har fått bekreftet at barnet er i utlandet skal saken avsluttes og barnet telles ikke med i registreringen. Barn som aldri har startet ved noen skole, men som har krav på opplæring, vil falle utenfor denne registreringen siden de ikke er registrert ved skolen fra før. Leksehjelp Kommunene har ansvar for å tilby minst åtte timer leksehjelp hver uke fordelt på 1.-4. årstrinn. I gjennomsnitt tilbyr skoler med elever på 1.-4. trinn 8,4 timer i uka. Dette er en svak økning siden forrige skoleår. Nesten halvparten av elevene på 1.-4. trinn deltar i leksehjelpordningen. Likevel har det vært en liten nedgang i andel elever som benytter seg av tilbudet. Forrige skoleår deltok 51,5 prosent av elevene på 1.-4. trinn i leksehjelpordningen. Inneværende skoleår var andelen 49,8 prosent. Side 16

Tabell 14. Deltakelse i leksehjelpordning. Trinn Totalt antall elever Elever som deltar i leksehjelpordningen Antall Prosent 1. trinn 61 946 25 335 40,9 2. trinn 60 373 31 723 52,5 3. trinn 60 569 33 001 54,5 4. trinn 60 044 30 859 51,4 Sum 242 932 120 918 49,8 Antall personer som jobber med leksehjelp totalt er 11 310. I 58,6 prosent av tilfellene er det skolen som tilbyr leksehjelp. Andre tilbydere av leksehjelp er SFO (18,2 prosent), både skolen og SFO (22,7 prosent) og andre (0,4 prosent). 24 skoler med elever på 1.-4. trinn har oppgitt at de ikke har tilbud om leksehjelp. Dette er 9 skoler færre enn forrige skoleår. Over halvparten av disse skolene er egne skoler for spesialundervisning eller behandlingsinstitusjoner som ikke har lekser. Andre forklaringer skolene oppgir som årsaker til at de ikke gir leksehjelp er at det er lagt inn ekstra timer, slik at det er lengre skoledager, at ingen ønsker å benytte tilbudet eller at tilbudet ikke er startet opp ennå. Fysisk aktivitet Tabell 15. Gjennomsnittlig antall timer til fysisk aktivitet i løpet av 5. trinn, 6. trinn og 7. trinn, skoleårene 2010/11 til 2012/13. Timer pr. trinn 5. 6. 7. Sum 2012/13 34 37 32 102 2011/12 34 38 32 104 2010/11 33 37 32 102 Skolene er forpliktet til å gi elevene 76 timer fysisk aktivitet i løpet av 5., 6. og 7. trinn. Mange skoler gir betydelig mer og gjennomsnittet er på 102 timer. Pedagoger står for 47 prosent av timene som gis i fysisk aktivitet. Side 17

Bemanning og foreldrebetaling i SFO Tabell 16. Personer i SFO etter personalets utdanning, og prosent bemanning fordelt på utdanning 2010/11 til 2012/13. Personalets utdanning Godkjent lærer- eller førskole-lærerutdanning Fagbrev i barne- og ungdoms-arbeiderfaget Annet personale 2010/11 2011/12 2012/13 Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 1413 7,7 % 1361 7,5 % 1372 7,2 % 4367 23,8 % 4673 25,7 % 5014 26,4 % 12570 68,5 % 12182 66,9 % 12633 66,4 % Sum 18 350 100,0 % 18 216 100,0 % 19 019 100,0 % Tabellen over viser det totale antallet årsverk i SFO sammenliknet med de to foregående årene. Andelen SFO-personale med godkjent lærer- eller førskolelærerutdanning har vært stabilt over tid, men med en svak nedgang. Andel med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget har økt over tid. Annet personale har hatt en svak nedgang de siste tre årene. Nesten 85 prosent av dem som jobber i SFO er kvinner. Tabell 17. Utvikling i foreldrebetaling til SFO. Gjennomsnittlig foreldrebetaling SFO uten moderasjon Elev som er 20 uketimer i SFO? Elev som er 10 uketimer i SFO? 2010/11 2011/12 2012/13 2005 2084 2135 1243 1291 1331 For en elevplass på 20 timer i SFO har prisen økt med 2 prosent siden 2011/12. Dette tilsvarer ca. 50 kroner. Tabell 18. Antall og andel av elevene som deltar på SFO 13. Utviking fra 2003/04 til 2012/13. Elever i SFO 1.- 4. trinn Antall elever i SFO Andel elever i SFO 2012/13 152976 63,0 % 2011/12 149102 62,5 % 2010/11 144549 60,9 % 2009/10 142412 59,9 % 2008/09 143117 59,9 % 2007/08 142247 59,1 % 2006/07 135722 55,8 % 2005/06 131774 53,9 % 2004/05 133160 54,3 % 2003/04 133302 54,1 % 13 Det er noen elever over 4. trinn som deltar på SFO. Disse er ikke med i tabellen. Side 18

Andel elever i 1. 4. trinn som deltar på SFO, har hatt en jevn stigning fra 2003/04 og frem til i dag. Side 19