Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger



Like dokumenter
Matjord i et beredskapsperspektiv

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?

Noen refleksjoner rundt Matsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap. Nils Vagstad. Forskningsdirektør

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Norsk Landbuksrådgiving: SKRÅblikk fra Bioforsk. Nils Vagstad

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Krav til landbruksrådgiving framover

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Nok mat til alle og rent vann.

JORDVERN EI LANGSIKTIG SAMFUNNSINTERESSE:

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner)

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen

Jordvern i praksis. Nils Vagstad. Forskningsdirektør

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Hvor er vi? Oppsummering av status

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Nord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008

ØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Potensialet i norsk kornproduksjon

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv

Utfordringer og muligheter

Muligheter for vekst i potetsektoren

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge

Ille var det verre før var det nå

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Hvorfor produsere mat i Norge?

Leder Nordland Bondelag. Snakke opp landbruket Optimisme er smittsomt. Mine Bønder i Nordland Arktisk Landbruk i fremgang. Bodin Gård / Vågønes

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Strategisk plan for Bioforsk

Landbrukspolitisk seminar

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Global matproduksjon fram til 2050.

Auka konkurransekraft gjennom samarbeid om felles FoUutfordringar. Finn fram i finansieringsjungelen, Oslo, 20. april 2010

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms

Klimasmart matproduksjon

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Politisk samarbeid i Innlandet

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/ /14 V PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Kartlegging og klassifisering av jordressurser i Norge

Norske kostråd; Skal de også favne bærekraft?

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Klimaeffektivt landbruk

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

Landbruk og matproduksjon - spennende og krevende i alle ledd

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Et kunnskapsbasert bærekraftig landbruk. Hva må (kan, eller bør..) forskningen bidra med? Nils Vagstad

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Økt matproduksjon på norske ressurser

Utfordringer for Bioforsk for å styrke bærekraft i landbruket

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen?

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

Jordbruksforhandlingene uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordvern = Samfunnssikkerhet Frank Madsøy landbruksdirektør

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Grønn IT Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Trender i samfunnet som kan påvirke fremtidas utdanning

for arktisk landbruk

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Et etisk blikk på velferdsteknologi. Pernille Næss, rådgiver KS

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU)


Salgbare natur- og kulturopplevelser i norsk reiseliv. Hilde Charlotte Solheim HSH

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Johannes Deelstra. Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år)

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Transkript:

Hurtigruteseminaret 2013 Økt matproduksjon muligheter og flaskehalser i Arktisk landbruk Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger Nils Vagstad Bioforsk

Lille Norge i den store verden Nordnorsk & arktisk landbruk - del av det norske landbruket - del av den store verden For Norge, norsk landbruk og norsk matsikkerhet kanskje like viktig det som skjer ute som det som skjer hjemme.

Verden trenger 70 % mer mat i løpet av de neste 30-40 årene? Hvordan og hva innebærer dette? 1 million flere nordmenn skal ha mat i 2030 Hvorfra og hvordan

3 mrd mennesker klatrer oppover i velstandskjeden de vil spise mere kjøtt 4

Alt og alle vil merke konsekvensen Kina og India >> 3 mrd Kina og India; Selvforsynt eller netto importør? Kina i Afrika: En indikator på utfordringene KINA dimensjoner knapt til å fatte Velstandsutvikling uten sidestykke 20 % av verdens befolkning, MEN < 10 % av verdens jordbruksareal < 10 % av ferskvannet Migrasjonsutfordringen 250 mill unge på veg til byene: Hvem skal modernisere jordbruket? Frykten er et besteforeldrejordbruk Dette skaper uforutsigbarhet av helt ukjente dimensjoner i det globale matmarkedet

Om ikke det var nok så kommer det med klimaendringer i tillegg Det de andre har (for) mye av vil de få mer av, - - - og det de har (for) lite av vil de få mindre av

Varme og tørke den store utfordringen

Tilgangen på vann den store jokeren. Svært kritisk ift matsikkerhet og sosial stabilitet

De nest 30-50 årene: 3-5 mrd påvirket av til dels kritisk mangel på vann. FAO: The daily drinking water requirement per person is 2-4 litres, but it takes 2 000 to 5 000 litres of water to produce one person's daily food.

Norge kommer relativt sett gunstig ut. Men hva betyr det når andre får det (mye) verre Global situasjon prega av ustabilitet og uforutsigbarhet Våre potensielle konkurransefortrinn styrkes Norsk og nordlig landbruk har utviklingspotensial

Samfunnets holdninger og forståelsen av hva mat er og hva matproduksjon krever Utelukkende en kortsiktig næringspolitisk sak? Billigst mulig mat på kort sikt til forbruker Høyest mulig forretningsmessig avkastning på arealer på kort sikt Et bredere nasjonalt og langsiktig samfunnsperspektiv? Mat, matproduksjon: Matsikkerhet - del av samfunnsikkerheten (på linje med militær sikkerhet) Multifunksjonalitet og ringvirkninger ift andre sektorer og samfunnsgoder

Matproduksjon ikke som hvilken som helst annen produksjon Mat ikke som en hvilken som helst annen vare Sårbarhet og uforutsigbarhet ulikt det meste Priselastisitet ulikt alt annet Tradisjonell økonomisk beregningsmetodikk og modellering utilstrekkelig og dels uegnet Når nødvendig da vil vi skaffe oss mat på bekostning av alle andre hensyn

Smørkrisa interessant indikator > At mat ikke er som andre varer > Ikke-lineæritet i økonomiske og markedsmessige sammenhenger: Hamstring, spekulasjon og svartebørs, hysteri Hva hvis det ble en reell krise?

Noen tanker i det politiske hjørnet Hva skjer dersom store brikker flyttes: Korn & Mjølk bærebjelken i produksjonsstrukturen Solidaritetsprinsippet helhet, balanse og gjensidig avhengighet Regional arbeidsdeling ut fra naturgitte forutsetninger Samvirkeorganiseringen og ulike verdikjeder Scenarier: Økt lønnsomhet i husdyrproduksjonen gjennom lavere kraftfórpris kombinert med lavere tollvern, deregulering og satsning på heltidsbonden? At flere tenker helhet og verdikjeder, f.eks en TESCO-fisering : Hva med REMA.. fra JORD-TIL-BORD?

Fallende produksjon og produktivitet Redusert avlingsøkning i kornproduksjon Fallende avlingsutbytte i grasproduksjonen 400 FEm/daa 350 300 250 200 150 100 50 0

Raskt nedadgående andel norskproduserte råvarer i matmel og kraftfór; Arealgrunnlag for større produksjon, særlig i nord Uutnyttet potensial ; grovfôrbaserte produksjon Struktur, marked og lønnsomhet hva er realistisk?

Ekstensivitet - vs - intensistet Spesialisering - vs - Multimalisering Store indirekte effekter 7000-literskua 235 000 kyr Arealbruk Holde landet åpent Kulturlandskap, biomangfold Produksjonsfleksibilitet Høyere kjøttproduksjon Høyere grovfôrandel Høyere legitimitet i samfunnet? 10 000-literskua 165 000 kyr Færre dyr færre enheter Effektiv henting, færre punkter Mindre kjøtt Mindre beiting mer kraftfôr Mindre areal i bruk Ref: C.A. Smedshaug

Hva blir det behov for framover? Hvordan norsk forbruk utvikler seg? Mange forhold av betydning for både norsk og nord-norsk landbruk Lyst kjøtt -- framfor sau og storfé? Pasta, ris, fruktdrikk, vann og --- vin, -- i stedet for poteter og mjølk? Kontinentale matvaner og svermerier Oppmerksomhet og stolthet for egne kvaliteter og tradisjoner

Arktisk landbruk del av løsningen? Ja, og særlig dersom > Det er et mål å opprettholde og helst øke norsk sjølforsyngsgrad > Det et et mål å utnytte nasjonalt ressursgrunnlag > Det er ønske om å utnytte regionale særtrekk og unikhet > Ta hele landet i bruk er en rettesnor og strategi > Matsikkerhet knyttes til ivaretagelse av nasjonalt og regionalt produksjonspotensial

Arktisk landbruk del av løsningen Mer enn én løsning Bulkproduksjon hvor pris og kostnader betyr mye Nasjonale markedet Regionale aktører og regionalt marked Produkter for nisjer med høy betalingsvillighet Nasjonalt Internasjonalt (Kina ubegrenset betalingsvilje for kvalitet )

Arktisk landbruk del av løsningen Noen åpenbare utfordringer Leiejordssituasjonen Infrastruktur og investeringskostnader Dreneringstilstand

Småskala arealstruktur storskala driftsstruktur Stordrift ingen uutømmelig kilde til effektivisering Ikke bare stordriftsfordeler, - også stordriftsulemper Økende utfordringer Jordpakking Landbrukspolitikk Teknologi Driftsledelse Håndtering av husdyrgjødsla Arealstørrelse

Arktisk landbruk del av løsningen Noen konkurransekvaliteter Ressursgrunnlaget Rikelig areal til lands og til vanns Utmarksbeiter av god kvalitet Det unike som branding Det absolutt rene og naturlige eksotisk (The taste of Arctic) Spesielle kvaliteter som følge av dyrkingsforhold

Arktisk landbruk del av løsningen Det politiske spillerommet Nordområdene i Norge Høy prioritet Utenrikspolitisk Næringspolitisk Nordområdene GLOBALT Norge en viktig posisjon Økende geopolitisk interesse Ressurser og egenart Landbruk og landbruksbasert verdiskaping med på laget

Arktisk landbruk del av løsningen Noen konkurranseforutsetninger Ivareta en grunnstruktur i næringa, forvaltningen - og i kunnskapskjeden Samhold, motivasjon, kreativitet, optimisme og mulighetsorientering Gode eksempler synlige foregangs-menn-og-kvinner - - -og ikkje minst ungdom