Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk



Like dokumenter
isjematproduksjon i norsk landbruk En studie av tilpasninger i verdikjeden

gunn-turid kvam: Vekststrategier for lokale matbedrifter

Hvor er vi? Oppsummering av status

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Hva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010?

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Strategiske føringer Det norske hageselskap

Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter

NY PAPIRMASKIN I GOLBEY. Oslo, 16. april 1997

Bakgrunn. Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon.

Vedlegg: Internanalyse - Intervjuguide for cerealbransjen

Nasjonal Stølskonferanse. Fagernes Hege Homlong, TINE SA

Maktforholdene i verdikjeden for mat

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI

Logistikkstrategier, styringsmodeller og IKT

Fiskebåt. Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Lokalmatnettverk i regionen vår

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Ytre Arna skule. Lars Aage Olsen Undervisningsinspektør

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS

Auka konkurransekraft gjennom samarbeid om felles FoUutfordringar. Finn fram i finansieringsjungelen, Oslo, 20. april 2010

Matprosjekt Nord-Norge

Nærings- og fiskeridepartementet Dato 28. juli Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Bydel Grorud, Oslo kommune

Elementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle. Ragnar Tveterås

KJEKJØTT. Utfordringer for kjøttbransjen og for geitbonden GEITDAGENE Odd Arild Finnes Utviklingspilot Bioforsk Nord Holt

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?

Tradisjoner for dyrking, sanking, fiske, fangst og plukking

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell Yngve Myhre

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Coops satsning på økologisk mat

Samarbeid med landbruksforvaltningen. KOLA VIKEN - samling

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

V Reflex AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1

Politisk samarbeid i Innlandet

Arbeidsnotat nr. 72/03. Selskapsorganisering i norsk lakseoppdrett: Resultater fra en spørreundersøkelse. av Gunnar Dybvig Ragnar Tveterås

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?

Både Interkraft Energi AS og eierselskapene omsetter kraft i sluttbrukermarkedet, og dispensasjonsbehandlingen omfatter disse fire selskapene.

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016

Avfallskonferansen 2014 Parallellsesjon: Avfallsbransjens behov for innovasjon og rekruttering

Sats på Torsk Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009

Næringslivet I Nordland. Odd Henriksen Regiondirektør NHO Nordland

MERVERDIER PÅ PLUSSPRODUKTER. Morten Sollerud Norilia

Hvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene?

Verdiskapingsundersøkelse: Hva kan vi lære for landbruk fra fjord til fjell?

KS INNKJØPSFORUM (KSI) HANDLINGSPLAN

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen

Hvis abonnenten fikk bestemme

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RØKT FISK

Seminaret koster 250 NOK per person, inkl. matservering og smaksprøver. Detaljert program vil bli utsendt straks dette foreligger ferdig!

Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter. Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA

Internasjonal vekst, økologisk konvensjonalisering og motreaksjoner

Bakgrunn: Meny ønsker å satse på Kje i 2017

Internasjonalisering i videregående opplæring

Markedsorientering veien til suksess Ann-Mari Skinne,

Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt?

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10

Lokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv?

Torsdag 24. januar 2013

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Agenda. - Et tilbakeblikk på Færøyene - Sett i lys av resten av lakseverden. - Markeds og produksjonstrender. - Utsikter 2013 og 2014

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Last ned Mot nye horisonter - Dag Ove Skjold. Last ned

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

for arktisk landbruk

Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner)

Kvalitet gjennom verdikjeden

B AND FRAME CREATING WINNERS VÆR UNIK TENK HELHET KONKURRANSESTRATEGI OG MERKEVARELEDELSE I ET KONSOLIDERT MARKED

NORGES STERKESTE REGION PÅ MAT OG DRIKKE!

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Hvordan posisjonere seg i nedgangstider?

Mangfold og integrering i Posten og Bring

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram

KLYNGEANALYSEN 2014 ØKONOMISK PRESS MEN FORTSATT LYSE UTSIKTER

LØNNSPOLITISK PLAN

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger

FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall)

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Transkript:

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk landbruksnæring Ingrid H. E. Roaldsen Arktisk Landbruk 2009 Tromsø 16. april 2009

Prosjektet Arktisk lam konkurransefortrinn i det nasjonale og internasjonale markedet Tverrfaglig samarbeidsprosjekt Formål å avdekke hvordan nordlige vekstforhold påvirker kvaliteten på norsk lammekjøtt og hvordan en slik kvalitet kan utnyttes i markedsføring nasjonalt og internasjonalt Ulike kvalitetsdimensjoner er sentrale elementer som søkes knyttet opp mot utviklingen av strategier for bedrifter med særegne landbruksprodukter Resultatene forventes å øke mulighetene for eksport av norske landbruksprodukter Finansiert av Norges Forskningsråd

Trender i dagens matvaremarked Økt utvalg i butikkhyllene gir en mer kvalitetsbevisst forbruker mht valg av mat Abstrakte kvalitetsdimensjoner blir stadig viktigere for forbrukeren Trender i det globale markedet gjør seg gjeldende i det nasjonale markedet Yngre forbrukere er spesielt opptatt av hvor maten kommer fra og hvordan den er laget

Strategi knyttet til nisjeprodukter Flere potensielle fordeler, deriblant mer lønnsomme markeder Små bedrifter responderer godt på forbrukerens stadig økende mangfold mht smak og vaner Produkttilbudet tilpasses en bestemt kundegruppe som gir høyere produksjonskostnad og høyere salgspris Nisjemarkedsføring karakteriseres av spesialisering på ulike måter Strategifokusering mot nisjer gir ikke nødvendigvis suksess

Kartlegging av verdikjeden for spesialprodukter av lam Oppmerksomhet på hele verdikjeden fra jord til bord PRODUSENT SLAKTERI BEARBEIDING SALG EKSPORT Hvordan verdikjeden bør organiseres når man introduserer en differensieringsstrategi basert på et bredt spekter av abstrakte kvalitetsdimensjoner Verdikjedetilpasninger som en strategisk spesialisering, der bedriftenes aktiviteter forbundet med spesialprodukter innenfor landbruket kartlegges

Metodisk tilnærming Longitudinell studie (3 år) Utgangspunkt i de biologiske forsøkene i prosjektet Arktisk lam og de involverte bedriftene Totalt 32 gjennomførte intervjuer med 19 forskjellige personer (inkl. forsker ved Bioforsk Nord) Representanter og deltakere i verdikjeden: bonde slakteri bearbeiding/foredling salg/markedsføring eksport Forskningsspørsmål omhandlende 1. Hvilke kvalitetsdimensjoner som er sentrale for norsk lammekjøtt i de ulike delene av verdikjeden 2. Hvilke tilpasninger må gjøres i produksjonen, administrativt og mellom de ulike delene av verdikjeden når bedriftene håndterer spesialiteter av lammekjøtt 3. Konsekvenser av tilpasningene

Lammekjøttets ulike kvalitetsdimensjoner 1:2 Sentrale kvalitetsdimensjoner for norsk lammekjøtt varierer med hvor i verdikjeden man befinner seg Enighet om at den totale kvaliteten er et resultat av fysiske og abstrakte kvalitetsdimensjoner Eks. på fysisk kvalitet (kjøttkvalitet): kjøttmengde, fettinnhold og mørning norske beiteforhold en forutsening for den gode fysiske kvaliteten

Lammekjøttets ulike kvalitetsdimensjoner 2:2 Eks. på abstrakt kvalitet: opprinnelse, historikken bak produktet, tradisjon År 2 oppstår en bredere og mer helhetlig tenkning omkring kvalitetsdimensjoner bærekraftig produksjon verdiskapning i lokalsamfunnet Økt forbrukerfokus og verdikjedetenkning i produsentleddet

Tilpasninger på produksjonsnivå Tilpasninger i hvert ledd av verdikjeden Bonde: sortering, merking, innmelding Slakteri: tidspunkt på dagen for slakting, mer arbeid i skjæreprosessen, slakting sentralisert til ett geografisk sted, pakking/emballering, videre distribusjon Bearbeiding/foredling: håndverksbasert produksjon, pakking/emballering, fokus på design Salg/markedsføring: omfattende pakking/emballering, distribusjon, troverdige markedssignal, tilbakemeldinger fra markedet til de andre delene av verdikjeden Eksport: utvelgelse av de beste råvarene, preferansetilpasninger rettet mot skjæring og stykning av kjøttet, emballering og merking på mottakerlandets språk

Administrative tilpasninger i verdikjeden Tilpasninger som gjorde seg utslag i Tidsbruk Omorganisering Nye / endrede prosedyrer Kunnskap og kompetanseheving Personell / arbeidskraft Kontrollrutiner Ekstra kapasitet blant lederne til å koordinere tilpasningene Informasjonsflyt mellom nøkkelpersonell Fokus på forskjellen mellom store og små varestrømmer

Strategiske tilpasninger i verdikjeden Økt kvalitetsstandard på spesialitetsproduktene får store konsekvenser på det strategiske plan Sterk avhengighet mellom leddene i verdikjeden for å følge opp og bevare den gode kvaliteten Gir en ekstra kostnad for alle ledd I stor grad relatert til å skulle takle små varestrømmer gjennom systemer utviklet for store varestrømmer av volumprodukter (slakteridelen spes.) Bonden må følge spesielle standarder og krav fra bearbeidingssiden Bearbeidingssiden må følge opp både slakteri- og produsentsiden Salg og markedsføring koordineres i stor grad fra bearbeidingssiden. Markedssignaler tilbake til alle i verdikjeden. Bringe budskapet om opprinnelse, historien etc. ut til forbrukeren

Konklusjon 1:2 Fysisk og abstrakt kvalitet utgjør en totalkvalitet og er et ledd i konsepttenkning Mye arbeid bak spesialproduktene som man ikke finner for volumproduktene Ekstra arbeid pga de tilpasninger som hvert enkelt ledd av verdikjeden må gjøre for å opprettholde den gode kvaliteten fra produsent til forbruker (jord til bord) Fokus flyttet fra produkt og produksjon, til administrasjon og muligheter for økt lønnsomhet I tillegg kommer tilpasninger i form av koordinering mellom leddene

Konklusjon 2:2 Tidkrevende og fordyrende prosesser Utfordring å få alle aktørene til å samarbeide omkring det økte kvalitetsfokus og til å bevege seg i samme takt og retning Stiller store krav til strategisk ledelse, utvikling av samarbeid og allianser Utfordringene kan løses gjennom å bryte etablerte rutiner, akseptere merarbeid, og vise tillit og offervilje ved å måtte bli styrt av andre bedrifter i verdikjeden

Takk for oppmerksomheten! Ingrid.Roaldsen@nforsk.no