Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt om i verden, som inkluderer mange forskjellige institusjoner som banker, forsikringsselskap, aksjefond, aksje og obligasjonsmarkeder osv. 8 fakta om den finansielle strukturen rundt om i verden 1. Av selskapenes finansiering utgjør utstedelse av aksjer kun en liten andel 2. Den samme gjelder for obligasjoner (10-15 %), men mer brukt i USA enn resten av verden (32 %) 3. Indirekte finansiering er langt vanligere enn direkte finansiering 4. Banker og andre finansforetak utgjør den største andel til ekstern finansiering i næringslivet 5. Finanssystemet er en av de strengest regulerte sektorene i økonomien 6. Kun de største selskapene har muligheten til å hente kapital gjennom verdipapirer 7. Pantelån er vanlig når det gjelder lånekontrakter for både for privatpersoner og selskaper. 8. Lånekontrakter er som regel meget kompliserte og stiller strenge krav til låntagerne Transaksjonskostnader For mindre investorer utgjør transaksjonskostnader en stor andel av den totale investeringen. Disse kostnadene blir betydelig redusert når mange mindre investorer går sammen når de handler, som for eksempel gjennom aksjefond. Da deler de på transaksjonskostnadene Asymmetrisk informasjon Asymmetrisk informasjon vil si at den ene parten innehar mer informasjon enn den andre når de inngår en transaksjon. For eksempel har som regel alltid toppsjefen i et selskap langt mer informasjon enn aksjonærene. Ugunstig utvalg er en form for asymmetrisk informasjon som oppsår før en transaksjon er gjennomført, mens adferdsrisiko skjer først etter at transaksjonen er gjennomført. Et eksempel på adferdsrisiko er at låntageren tar langt høyere risiko enn det langiveren er klar over. The Lemons Problem Nobelprisvinner George Akerlof har skrevet en kjent artikkel om lemons problem i bruktbilmarkedet. Prisen på en bruktbil vil ligge et sted imellom verdien på en dårlig og verdien på god bil. De som har dårlige bilder selger sine biler siden prisen i markedet er
høyere enn verdien på bilen, mens de gode bilene ikke blir solgt siden prisen i markedet er for lav. Dette fører til at det er få gode biler i bruktbilmarkedet. Det samme problemet finner vi aksje- og obligasjonsmarkedet. De dårlige selskapene ønsker å hente inn egenkapital i ved av å utstede aksjer, mens de gode selskapene ofte unngår dette siden prisen de får i markedet er for lav. Hvordan atferdsrisiko påvirker valget mellom gjeld og egenkapital I et selskap er det aksjeeierne som står for mesteparten av firmaets egenkapital. Sjefene i et selskapet har ofte andre interesser enn aksjeeierne, og opptrer ikke alltid for å maksimere profitten i selskapet, men til sitt eget beste. Da kommer vi inn på adferdsrisikoen som ofte blir kalt principal-agent problem. For å bli kvitt dette problemet må aksjeeierne ha full informasjon om hva ledelsen foretar seg. Finanssektoren er som kjent strengt regulert, og slike nye statlige reguleringer gjør det vanskeligere for ledelsen i et selskap til å lure til seg penger de ikke har krev på. En annen løsning er å tilby ledelsen aksjer i selskapet, men dette fører ofte til at de fokuserer altfor kortsiktig. Når det gjelder adferdsrisiko innen for gjeldskontrakter, så bryr ikke långiverne seg så mye om hvordan det går med selskapet så lenge de klarer å betale gjelden. Først når disse innbetalingene står i fare vil långiverne begynne å oppføre seg mer som aksjeeierne, og det vil da bli press fra begge sider (aksjeeierne og långiverne). Interessekonflikter - Når et selskap har flere ulike interesser i samme sak kan det oppstå interessekonflikter. For å hindre at slike konflikter har Sarbanes-Oxley Act of 2002 og Global Legal Settlement of 2002 kommet i stand. Sarbanes Oxley Act, gjorde det umulig revisjonsfirmaer å samtidig ha andre interesser i samme selskap. Denne loven kom samme året som Arthur Andersen gikk konkurs etter at Enron hadde gått konkurs tildigere. Det viste seg nemlig at Arthur Andersen hadde forskjellige interesser i Enron. Kilder: Mishkin, Frederic S., Ninth edition (2010), The Economics of Money, Banking and Financial Markets
Oppgave 2 (Alle tall er hentet fra SSBs Nasjonalregnskapsstatistikk) 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Eksportoverskuddet var -11,28 % av BNP Offentlig konsum var 525 mill. kr Privat konsum var 5524 mill. kr Bruttoinvesteringene var 2297 kr Y = C + G + I +NX Y = 5524 + 525 + 2297 0,1128Y 1,1128Y = 8346 Y = 7500 BNP var i 1920 på 7500 millioner kroner. 2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): Bruttoinvesteringer = BNP (Privat konsum + Offentlig konsum + Nettoeksport) BNP = Netto nasjonalprodukt (NNP) + kapitalslit Bruttoinvesteringer 1925 = 4960 + 673 (4166 + 434-1693 +1712) = 1052 Bruttoinvesteringene i 1925 var på 1052 millioner kroner Bruttoinvesteringer 1930 = 3877 + 500 (3050 + 330-1300 + 1308) = 1005 Bruttoinvesteringene i 1930 var på 989 millioner kroner 3) Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100), når konsumprisindeksen (KPI) er År: 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 KPI (1914=100) 300 276,2 231 219 238,1 243 202,8 186 173,8 167 159,5 Bruttoinvesteringer i faste kroner (1914=100) = (Bruttoinvesteringer/KPI) * 100 For 1920 = (2297/300) * 100 = 765,67 millioner kroner For 1925 = (1052/242,9) * 100 = 433,1 millioner kroner
For 1930 = (1005/242,9) * 100 = 630 millioner kroner 4) Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig (1914-18) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene? Dersom en ser på utviklingen i konsumprisindeksen fra 1914 til 1920 ser vi at det har vært en voldsom inflasjon i denne perioden. En vare som kostet 100 kr i 1914 kostet 300 kr i 1920. Denne utviklingen kan ha en sammenheng med at Norge opplevde en boom under første verdenskrig samtidig med at gullstandarden var opphevet. Ser en på utviklingen fra 1920 til 1930 så ser vi at Norge opplevde en bred nedgang i økonomien. BNP gikk ned, investeringene falt mye og vi fikk en sterk deflasjon. Mye av grunnen til den sterke nedgangen i bruttoinvesteringene skyldes bankkrisen som herjet i begynnelsen av 20-tallet. Dette førte til at det vart vanskeligere å få lån samtidig som investeringslysten var liten under slike nedgangstider. 5) Når syntes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren? Ut fra pengemengden å bedømme synets det som paripolitikken begynte å starte for alvor i 1923. Den reduserte pengemengden førte til en sterk deflasjon på 20-tallet. Dette førte igjen til at realrenten ble ekstremt høy og mange fikk problemer med å betale lånene sine. Vi kan vel si at Norge førte en penge og finanspolitikk som virket mot sin hensikt. Oppgave 3) Utviklingen av det norske banksystemet før 1920 På begynnelsen av 1800-tallet fantes det ikke banker i Norge. Vi hadde da vært under dansk styre i 400 år og industrialiseringen hadde ennå ikke kommet i gang. I 1816 startet Norges Bank sin virksomhet, som den nasjonale banken. Norges Bank fikk da enerett til å trykke sedler og hadde som hovedoppgave å sikre stabilitet i det norske pengesystemet. De første sparebankene ble etablert rundt 1820 og den første forretningsbanken kom i 1848, da Christiania Kreditkasse ble etablert. I årene før bankene kom på banen, opplevde vi en sterk oppblomstring av forsikringsselskaper her til lands. Bakgrunnen for denne ekspansjonen var at etterspørselen etter livsforsikring økte betydelig som følge av alle tapene vi opplevde som følge av Napoleonskrigene som herjet rundt 1800. Mange av disse selskapene var så useriøse at det var behov for et eget tilsyn ovenfor forsikringsselskapene, og i 1810 grep kongen inn og opprettet et statlig tilsynsorgan
for Danmark og Norge. I 1817 opprettet Norge sin egen tilsynskomiteè ettersom vi nå var oppløst fra Danmark. Den første loven ovenfor sparebankene ble vedtatt på Stortinget i 1824. Denne loven stilte diverse krav til bankene som skulle sørge for god soliditet og sikre innskyternes penger. Selv om offentlig tilsyn var et viktig element i loven, så hadde ikke myndighetene rett til å foreta inspeksjoner, så alt foregikk skriftlig. Fra midten på 1870-tallet gikk Norge inn i en langvarig nedgangskonjunktur, og i løpet 1882-1883 ble skipsfarten hardt rammet. Dette førte til store tap for bankene i Arendalsområdet som var tungt inne i skipsfart, og endte med at 3 banker gikk konkurs i 1886. Arendalskrakket ble starten på en lang prosess for å øke tilsynet med bankene. Venstre-regjeringen la i februar 1887 ned forslag til en ny sparebanklov, med en økt offentlig kontroll og ansettelse av Norges første sparebankinspektør. På grunn av sterk motstand fra Næringskomiteen ble denne stillingen avvist av stortinget. Løsningen ble da å satse mer på bedret intern kontroll Kristiania - Krakket Fra 1895 gikk Norge inn i en konjunkturoppgang, der aksje og eiendomsprisene fikk en kraftig opptur. Denne oppturen varte frem til sommeren 1899, men da kom også nedturen som førte til at aksjekursene og eiendomsprisene stupte. Mye av kapitalen som gikk tapt under dette krakket var lånefinansiert, noe som gikk alvorlig ut over bankene, der blant annet alle de 6 forretningsbankene som hadde startet opp i løpet av de siste årene gikk konkurs. Nedturen i kjølvannet av Kristiania-krakket kunne blitt langt mer alvorlig om ikke Norges Bank hadde gått inn som lender of last resort. Dette var første gangen sentralbanken gikk inn og gav andre banker nødlån for å redde de fra konkurs. Konklusjonen blir da at 1800-tallet var preget av få reguleringer og tilsynet fra de offentlige var nesten ikke-eksisterende innenfor finanssektoren. Perioden 1900 til 1920 Denne perioden blir regnet som den viktigste etableringsfasen for det norske finanstilsynet. Finanssektoren opplevde i likhet med resten av økonomien en enorm vekst i denne perioden og det vart nødvendig med nye reguleringer. I 1900 fikk vi den første sparebankinspektøren her til lands, og etter hvert vart det også etablert tilsyn med både livsforsikringsselskaper og meglervesenet. I perioden frem til 1914 hadde Norge stabil lav prisvekst som følge av fastkurssystemet, der kronen hadde en fast verdi mot gull. Da første verdenskrig brøt ut vart gullstandarden opphevet. I de påfølgende årene opplevde Norge en ekstremt høy vekst. Mye på grunn av store eksportinntekter, og høye fraktinntekter for skipssektoren som følge av krigen som herjet. Samtidig som landet opplevde sterk vekst førte vi også en ekspansiv finans og pengepolitikk. Dette førte til en ekstremt høy inflasjon frem til 1920, noe som skulle forverre den kommende bankkrisen ytterligere da vi senere prøvde å reversere veksten i pengemengden.
Kilder: Knutsen, Sverre, og Gunhild J. Ecklund. 2000. Vern Mot Kriser?. Fagbokforlaget. Knutsen, Sverre. 2001. Nasjonale Finanssystemer.