MOSOGN ESO 2015/2016



Like dokumenter
Føringer for innhold i SFO

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

Haugesund kommune. FRITID PÅ SKOLEN KVALITETSPLAN FOR SFO Gjeldende fra skoleåret 2012/13

Virksomhetsplan for Varden SFO

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

A R E N D A L K O M M U N E ROM FOR ALLE

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO

KVALITET i SFO Frogn kommune

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

SFO - Skolefritidsordningen

KVALITETSPLAN FOR SFO.

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO

Sosialisering. Frihet i valg av aktiviteter. Omsorg. Innhold og kvalitet i Skolefritidsordningen på. Frakkagjerd barneskole

«Glød og go fot Hele dagen!»

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Kvalitetsplan for SFO

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.

SFO I LUND BYDEL FRITID PÅ SKOLEN

Årsplan for Trollebo 2016

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

HANDLINGSPLAN SFO Skolefritidsordningen

Årsplan Hvittingfoss barnehage

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

Slettebakken skolefritidsordning

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

SPJELKAVIK BARNESKOLE

Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014

RAKKESTAD KOMMUNE. Rammeplan for skolefritidsordningen. Et sted der barna gjerne vil være RAMMEPLAN FOR SFO

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Sammen om positiv lek og læring

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Rammeplan for SFO i Enebakk

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Årsplan Hjelteryggen sfo

vignett xxx xxx KVALITET I SFO av xxx Ullensaker Kommune

Årsplan for Hol barnehage 2013

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO Bell skole

Skolefritidsordningen

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

ÅRSPLAN ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2008/2009

KVALITETSPLAN FOR SFO DANVIK SKOLE

Virksomhetsplan

Årsplan. For Sjøskogen skolefritidsordning

Årsplan Hjelteryggen sfo

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Velkommen til Torridal SFO

ÅRSPLAN FOR 2015/2016

Årsplan Hjelteryggen sfo

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: SFO: Barnehage:

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Med gode opplevelse, lek og fantasi, vil barna få en SFO å bli glad i!

LEKENDE LÆRING KVALITETSPLAN FOR SFO I BÆRUM

Årsplan for skolefritidsordningen

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Velkommen til Torridal SFO

Årsplan for skoleåret 2018/19. For Brønnerud skolefritidsordning

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

ÅRSPLAN FOR BRAKAHAUG SKOLE SFO

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO

Årsplan Ervik barnehage

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Årsplan for skoleåret 2018/19. For Kroer skolefritidsordning

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

INFORMASJON TIL BARN OG FORELDRE

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret ESA sak 15/1010

Årsplan for skoleåret 2019/2020. For Brønnerud skolefritidsordning

Årsplan for skolefritidsordningen

Kvalitetsplan for SFO

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

1.0 KVALITETS- OG RAMMEPLAN FOR NYLUND SFO DE STRUKTURELLE FORHOLD FOKUSOMRÅDER PÅ SFO VIKTIGE SUKSESSFAKTORER PÅ NYLUND SFO 8

ÅRSPLAN ET RIKT LIV MED ENKLE MIDLER (Arne Næss, 1991)

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Velkommen. Vi ønsker barn og foreldre velkommen til et nytt år ved Olsborg SFO.

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

Årsplan. For Kroer skolefritidsordning

Rammeplan for skolefritidsordningen i Ski kommune

Frøystad Andelsbarnehage

Vetlandsveien barnehage

SFO en selvfølgelig del av grunnskolen. Kvalitetsplan for SFO i Verdal kommune

VIRKSOMHETSPLAN/ AKTIVITETSPLAN

Årsplan. For Brønnerud skolefritidsordning

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Transkript:

MOSOGN ESO 2015/2016 1

INNHOLD INNLEDNING 2 ELEVER 3 ANSATTE 3 OM ESO 4 DAGSRYTME 5 LEK 6 FRITIDSAKTIVITETER, IDRETTS- OG FRILUFTSAKTIVITETER 7 OMSORG OG TRYGGHET 8 KULTURAKTIVITETER 9 TILBUD OG PRISER 10 2

INNLEDNING Dette er det overordnede grunnlaget og basistanker omkring hvordan vi skal drive ESO i Mosogn Planens hensikt: Et styringsredskap for styre, ledelse og ansatte på ESO Informasjon til foreldre Vise personalets kompetanse Innhold ESO ESO i Mosogn skal være et fritidstilbud til alle elever fortrinnsvis på Jara skole. I fritidstilbudet skal barna oppleve mestring i et miljø preget av omsorg. Tilsynet skal være så godt at de foresatte er trygge på at sikkerheten blir ivaretatt. På ESO skal barna få mulighet til leke-, kultur- og fritidsaktiviteter, og også muligheter til å gjøre lekser. Viktig er også et likeverdig tilbud til de funksjonshemmede barna, som skal få tilrettelagt et tilbud de kan delta i ut fra sine forutsetninger. Gjennom lek, kultur- og fritidsaktiviteter, omsorg og tilsyn skal ESO være en arena for allmennutdanning og læring. ESO skal ha ansatte som er tydelige voksne, setter grenser, er konsekvente og tilrettelegger for allsidig aktivitet tilpasset barnegruppen. 3

Elever ESO 2015/2016: 1. trinn: Amber Madelen 3. trinn Julie Tor Odin Linn Emilie 6.trinn Natalie 2. trinn Herman Simen Erik Wilhelm 5. trinn Jakob Johanna Arne Martin Peter Ingeborg Ansatte ESO 2015/2016: 4

ESO ledelse. Styret i samvirkeforetaket har overordnet ansvar også for ESO. Daglig leder er ansvarlig leder av ESO. Ansvar for daglig gjennomføring er delegert til flere ansatte. Samhandling barnehage og ESO. Et godt ESO tilbud er integrert i virksomhetens helhetstenkning og planlegging. Personalet bør brukes på tvers av barnehage og ESO, og veiledning i forhold til barn med særskilte behov gis samlet til hele personalet ved virksomheten. Samhandling hjem og ESO. Det bør være en årlig undersøkelse der foreldre/foresatte får gi sitt syn/si sin mening om tilbudet i ESO`s tilbud/virksomhet. Foreldre/foresatte må gi ESO tydelig beskjed når de har ønsker/ krav / ting de vil formidle til de/den ansatte på ESO. Da kan ESO gi et best mulig tilbud til det enkelte barn. Vi er fleksible, så langt vi greier. SFO i opplæringsloven. I opplæringsloven er det få krav til innhold og kvalitet i skolefritidsordningen. Kommunen utformer tilbudet ut fra kravet om at kommunen skal gi et tilbud etter skoletid for 1.-4. årstrinn og for barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. Opplæringslovens 9a-8 understreker at kravene til skolemiljøet skal gjelde for skolefritidsordningen. Dette gjelder også når skolefritidsordningen omfatter aktiviteter utenfor skolens område, eller blir drevet i lokaler utenfor skolen. Hovedmålet for SFO står i opplæringsloven 13-7, der står det blant annet: Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter. Utgangspunktet skal være barnas alder, funksjonsnivå og interesser. Barna skal gis omsorg og tilsyn. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsvilkår. 5

På 1.-2. trinn har ESO særlig fokus på gode rutiner, trygge rammer, vennskap, gode relasjoner og den frie leken. På 3.-4. trinn har ESO særlig fokus på at barna i større grad skal medvirke i valg av organisert lek og aktivitet, at de skal utvikle selvstendighet og kunne ta gode valg. På 5.-7. trinn er det et individuelt tilpasset tilbud. Elever ved ESO har tid både alene og sammen med barnehagebarna. Det ligger mye læring både for store og små i dette samspillet. Elevene blir viktige rollemodeller og lærer seg og gi omsorg til mindre barn. ESO er åpent 5 dager i uka og det er opp til foreldrene hvilke dager de ønsker at barna skal være her. Behov søkes om på papirsøknad og endringer må legges fortløpende inn på Mykid. For at barna skal komme inn i en god rytme når det gjelder lekser, gjør vi det sånn at alle gjør mest mulig etter at de har spist. Skulle det være en dag de har store mengder, gjør vi det slik at vi jobber en times tid, og deretter finner vi på noe morsomt alle sammen. En hverdag på ESO/dagsrytme: 13.55: Barna kommer med bussen og gjør seg klare til å spise (10.55 på onsdager og 12.55 på fredager) 14.15: Tiden er inne for lekser og det jobbes. (Er det noen som ikke har lekser har de da her en mulighet til å leke ute sammen med barnehagebarna.) 15.15: Når klokken nærmer seg 15.15 har de alle fleste gjort seg ferdige med det meste av leksene sine. Da bruker vi resten av tiden til forskjellige leker og aktiviteter. Spesielle dager: Våre spesielle dager da det skjer noe helt spesielt kalles for Spenningsfredager. På fredager er det sjeldent noen lekser og da må vi bruke tiden til noe annet! Da vil det alltid komme ut informasjon i god tid før, for da er alle barna invitert. Men som sagt mange ting som f. eks. 6

overraskelser som å se på film blir brukt da det skulle dukke opp en anledning til det. Det er lagt opp til jul, påskeverksted og overnatting i sommerferien. LEK HA DET KJEKT Målsetting: Barna på ESO skal ha tid og rom for frilek og lære gamle og nye organiserte lekeformer. Lekens motiv og mål. Lek er barnas viktigste aktivitet. Gjennom leken får barna bearbeidet opplevelser og følelser. Leken gir erfaringer og opplevelser sammen med andre barn. Samtidig får de prøve ut ulike roller i leken. I pedagogikken er lek en viktig faktor i barns utvikling og læring. Leken er barnas dominerende virksomhet Barnet henter innholdet til leken fra det virkelige liv, og leken er en forberedelse til voksenlivet Leken som et middel til å utvikle erkjennelse og viten. Gjennom leken bearbeider barnet problemer og inntrykk som det måtte møte i hverdagen Gjennom leken utvikler barnet seg motorisk og psykisk Fri lek og organisert lek. ESO skal legge til rette både for fri lek og organisert lek. Barna skal gis tid og rom for fri lek. De må få leke uforstyrret under tilsyn. De voksne skal gi støtte og hjelp ved behov. Personalet skal gi støtte og hjelp ved behov. Personalet organiserer også lekeaktiviteter der de deltar aktivt med styring og regler for leken. Mange barn trenger styring, regler og voksenveiledning for å kunne leke. Personalet på ESO må observere og vurdere barna i begge lekeformene, og gripe inn når situasjonen tilsier det. Dagsorden på ESO bør være så fleksibel, at det ikke blir nødvendig med avbrudd i barnas lek. Pga. kort oppholdstid på ESO enkelte dager, er det vanskelig å gjennomføre mulighet med fri lek uten avbrudd. På andre dager med lengre oppholdstid, eller uten lekser lar det seg gjennomføre på en forsvarlig måte. Ute bruker vi barnehageområdet å boltre oss på, men det hender også at vi forlater «inngjerdingen». For det meste har vi mer enn den siste halvtimen til lek og moro og da har barna stor påvirkningskraft! I storsalen på grendehuset har vi plass til mange kroppslige leker og brukes ofte. I tillegg har vi ordnet oss med forskjellige bordaktiviteter, og det dukker stadig opp noe nytt som vi må prøve! Vi har stor plass og respekt for spontanitet på ESO! 7

Grunnleggende ønsker/tanker. Personalet på ESO har nødvendig kompetanse til å organisere gamle og nye leker/lekeformer ESO legger til rette for variert fri lek og organisert lek ute og inne Personalet på ESO motiverer, inspirerer og veileder barna slik at alle deltar i leken ESO gjør de tilpasningene som er nødvendige for at funksjonshemmede barn skal kunne delta i leken FRITIDSAKTIVITETER, IDRETTS- OG FRILUFTSAKTIVITETER Målsetting: Barna på ESO skal være fysisk aktive gjennom å delta i forskjellige idretts- og friluftsaktiviteter, formings- og byggeaktiviteter, matlagings- og selvbergingsaktiviteter. Kosthold sees i nær sammenheng med helse og bevegelse. Fysisk aktivitet og helse. Forskning viser at fysisk aktivitet er viktig for fysisk helse. Barn er mindre fysisk aktive enn tidligere, bl.a. pga. økt bilbruk og at barn tilbringer mer tid foran tv-/pcskjermen. Barn som har motoriske vanskeligheter, har ofte andre problem som oppmerksomhetsvansker, lese- og skrivevansker og / eller sosiale vansker. Det er også forskning som indikerer at fysisk aktivitet kan ha betydning for barn og voksnes psykiske helse, herunder mestring og selvtillit. Grunnlaget for en aktiv livsstil legges i barneårene. Bruk av lokalmiljøet. Det er viktig at ESO legger til rette for idretts- og friluftsaktiviteter. Barna må få kjennskap til fritidsaktiviteter som er naturlig å holde på med i nærmiljøet til skolen. For funksjonshemmede barn spesielt, men også for alle barn vil det være viktig å lære hvordan de kan få en meningsfull fritid. Det er også viktig at barna lærer selvberging tidlig, hvordan de kan ta vare på seg selv i naturen. Uteområdet rundt grendehuset brukes til friluftsaktiviteter. Grunnleggende ønsker/tanker. Personalet på ESO organiserer og arrangerer forskjellige fritidsaktiviteter Personalet på ESO veileder barna i forskjellige regler for spill og andre aktiviteter slik at barna lærer å samarbeide med andre og samordne sine aktiviteter med andre aktiviteter og innordne seg regler for aktivitet Personalet på ESO har kompetanse i idrett og friluftsliv Personalet på ESO motiverer og inspirerer barna til å delta i fritidsaktiviteter 8

OMSORG OG TRYGGHET Målsetting: Alle barn på ESO skal oppleve respekt, tillit og likeverdighet. Barna skal oppleve tydelige trygge voksne som leder og tar ansvar for kvaliteten i all samhandling. ESO skal: Ha voksne som gir det enkelte barn konstruktive tilbakemeldinger Ha voksne som snakker og samhandler med barna på en positiv måte Ha voksne som kjenner regler og rutiner Ha voksne som har felles forutsigbare reaksjonsmønstre på situasjoner og handlinger i barnegruppen Voksne på ESO skal være gode modeller for barna gjennom språk og handling, løsninger og væremåter. Evne til å reflektere over egen praksis og egne holdninger er et viktig element i voksenrollen. Det handler om å være oppmerksomt tilstede, imøtekommende og var overfor barnas behov og bekrefte kompetent atferd som barn og unge viser. De voksne skal være gode gruppeledere med blikk for det enkelte barn. Lederen er klar og tydelig i sin kommunikasjon, slik at barna ikke er i tvil om hva som forventes. De voksne må balansere det å sette grenser og vise omsorg. Personalet på ESO skal hjelpe barna til å bli mer selvstendige og ta stadig større ansvar for egne holdninger og væremåte. Omsorg har med hvordan mennesker forholder seg til hverandre og hvordan det vises omtanke for hverandre i hverdagslivet. For å utvikle en trygg ESO, må personalet delta i og utvikle sosialt kompetente barn som kan kommunisere med jevnaldrende og voksne, og som mestrer forventninger til positiv adferd. Forskning definerer ferdighetsområder for sosial kompetanse som empati, samarbeid, selvkontroll, selvhevdelse, problemløsing og humor. 9

Grunnleggende tanker/ønsker. Personalet på ESO tar ansvar for å veilede og hjelpe det enkelte barn i å utvikle sosial kompetanse. Personalet på ESO skaper trygghet og trivsel og arbeider aktivt for å forebygge mobbing. Personalet på ESO legger rammer som gir barna mulighet for medbestemmelse og innflytelse på egen tilværelse. Personalet på ESO gir barna mulighet til å bli hørt og opplevelse av at deres meninger blir tillagt betydning. KULTURAKTIVITETER SANG, DANS, DRAMA, SPILL OG OPPLEVELSER Målsetting: Alle barn på ESO skal oppleve mestring og glede ved å delta i varierte kulturaktiviteter. Kunnskapsløftet om det skapende menneske: Barna må få utforske og utfolde egne skapende krefter. Hvorfor kultur på ESO: Kultur er definert som alle utslag av menneskelig tanke. Kulturaktiviteter er derfor veldig viktige for det hele mennesket. Musikk, dans, drama og sang er viktige kulturaktiviteter. Det må til enhver tid tilpasses barnegruppen og kompetansen hos de ansatte på ESO. Kunst og kultur er viktige redskap for å utvikle barns sosiale kompetanse, empati, evne til samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, evne til ansvar og lek, glede og humor. Grunnleggende tanker/ønsker. ESO legger til rette for at barna får møte forskjellige former for kunst- og kulturuttrykk Personalet på ESO organiserer aktiviteter slik at barna får være kunst- og kulturaktører for hverandre og for de foresatte. For eksempel skuespill. Personalet på ESO legger til rette for at barna deltar i aktiviteter som gir innblikk i kulturarven 10

TILBUD OG PRISER MOSOGN ESO FRA 01.04.2015 ANTALL T. PR UKE PRIS PR MND. INKL. MAT ESOPLASS PR. MND. 0-8 timer 800 710 90 9-15 timer 1250 1080 170 16-21 timer 1750 1490 260 Over 22 timer 1950 1610 340 MATPENGER KR. PR MND Timepris: kr. 40,- inkl. mat 2,50 kr. Dagplass: kr. 160,- inkl. mat 10,- kr. Søskenmoderasjon: 30 % for 2. barn og 50 % for øvrige søsken. Kr. 200,- pr år i kontingent for medlemskap i Mosogn Barnehage og ESO SA 11