Regionalt fagnettverk. Den første lese- og skriveopplæringa Norsk trinn

Like dokumenter
Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Eg hugsar den dagen eg kunne lesa. Det har eg aldri gløymt. Eg sat på golvet ved sida av bokhylla, og så kunne eg lesa. Då kunne eg velja sjølv.

Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering

Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering

Årsplan i norsk for 1.trinn

Farnes Skule. Læreplan i: Norsk Trinn: 4. klasse Skuleåret:

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty.

KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆRAREN. Namnet til eleven:

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

Lærarar: Elin Fredheim, Merete Moen, Oddbjørg Fretland Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering. Elevbok A s Arbeidsbok A s.

Lesarhistoria -ny veg til lesaren. Brev til bibliotekaren Flora folkebibliotek/krokane skule

Periode Kompetansemål (K06) Delmål Tema Arbeidsmåtar/ metodar

Godt i gang med skriving? Ja tja - nei

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Frå dikt til teikneserie

ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25

Nynorsk lesefrø. Språkstimulering i barnehagen med vekt på nynorsk litteratur. Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Nynorsksenteret

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Elev: Kl.: Fødd: Skule: Prøvetakar: Dato:

Sogndal bibliotek og Kaupanger skule

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Leseplan for grunnskulan e i Årdal kommune

- kan lytta aktivt med ulike føremål: oppleving læring. - har delteke i dramatiseringar / skodespel

Om kartlegging og vurdering

Norsk 2. klasse

Leseplan for Klepp kommune

Årsplan i norsk 7-trinn

Leseplan for Klepp kommune

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008

Rettleiing del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Bok. på Eg og Pontus går for gull. NyNorskseNteret. Av Odd Nordstoga og Rune Markhus

Emne Delemne/læringsmål Vurderingskriterier Høg måloppnåing - Kunne gjennkjenna, lydera og skriva - Lytte

Refleksjon og skriving

Standera, teikn på kvalitet. Felles for alle barnehagane i kommunen. 1. Dialogisk lesing fremmer positiv interaksjon mellom barn og vaksne 2.

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016

Norskfaget ved Sinnes skule - «Ein raud trå» - mål, metode og vurdering for læring

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

LESING I ALLE FAG. Leseplan for Klepp kommune. Overordna mål: Elevar i Klepp skal utvikla gode leseferdigheiter.

MATEMATIKK 1 for 1R, 4MX130SR09-E

Vi lærer om respekt og likestilling

Utviklingsplan. Horpestad skule

Samansette tekstar. Aina, Linn og Silje

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurderingsrettleiing 2011

ÅRSPLAN 2. TRINN

Årsplan Norsk 1. klasse 2014/201

Heile året: Lærarstyrt Samtale Syngje Klippe, lime og teikne Skrive

Kompetansemål etter 4. årssteget

Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur

Stasjonarbeid Ulike gruppedelingar Samtale Syngje Klippe,lime og teikne Skrive Diktat Avskrift Lese dikt Dramatisere Rim og reglar.

Verksemdsplan for Flatdal skule

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10.

LESING OG SKRIVING I YF

Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Leseoppleving og nye formidlingsmetodar: Sogndal bibliotek og Kaupanger skule

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

LEIRVIK SKULE. Velkomen til skuleåret

Refleksjon. Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere. Systematisk observasjon av lesing

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Foreldremøte 1. klasse Enge skule

Litterære verkemiddel

«Mestringsforventningar»

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Grunnleggjande leseopplæring. Lesing. Lesing: Ein basisdugleik. Lesing som ein av dei fem basisdugleikane:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Vel nynorsk for barnet ditt!

Nynorsk språkstimulering i barnehagen. Nynorskkonferansen 2015 Eli Bjørhusdal

MÅNADSBREV FOR OKTOBER AVD GLIMMER

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Handlingsplan for biblioteket ved Tornes skule, perioden Skulebiblioteket - eit pedagogisk verkty

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2018/2019 Hovudlæreverk: GOD I ORD

Last ned Bokbussen rød - Hanne Solem. Last ned

Meldinga gir eit svært skeivt bilete ved berre å omtale tilbodet til dei aller svakaste lesarane.

ORDINÆR EKSAMEN FOR 1R BOKMÅL Sensur faller innen

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: GOD I ORD

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: GOD I ORD

Årsplan i Norsk for 3.klasse

ÅRSPLAN 2. TRINN

SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* V2009/ Skriftleg eksamen EMNEKODE OG NAVN* NO130SKR

Halvårsplan, hausten 2011

Heile året: Lærarstyrt Samtale Syngje Klippe, lime og teikne Skrive

Veke Kapittel Delmål Arbeidsbok/Kopiark Kompetansemål i læreplan 34 Bli kjent med språkboka og leseboka LV s. 4

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Transkript:

Regionalt fagnettverk Den første lese- og skriveopplæringa Norsk 1.-2. trinn 23.01.2018

Dagsorden Oppstart og presentasjon Gjennomgang av mellomliggjande arbeid Høgtlesing og bruk av småbøker Oppsummering og presentasjon av mellomliggjande arbeid - Side 2 -

Gjennomgang av mellomliggjande arbeid Rask bokstavprogresjon Skriftspråkstimulerande leik Lesesamtale med føresette Refleksjonsspørsmål: - Kva mellomliggjande arbeid gjorde du? - Kva gjekk bra? Kvifor? - Kva vil du gjera annleis neste gong? Kvifor? - Side 3 -

Rask bokstavprogresjon Erfaringar frå lærarar: Knekk ofte lesekoden raskare Leser vanskelegare bøker Lærarane kan identifisera kva elevar som treng hjelp tidlegare Leseforskarane seier: Elevane møter kvar bokstav mange gonger, og ein kan arbeide mykje med alle bokstavane over tid Tilgang til fleire bokstavar, gjer at elevane kan lesa og skriva fleire ord tidleg. Dette gir meir motivasjon og meir lesetrening Tydelegare få auge på kven som slit med bokstavane, dermed kan læraren tilpassa leseopplæring til den einskilde elev i større grad DysleksiNorge og forskarar Obs obs språkleg medvit Formen på språket, språkleikar med lytteøvingar rim og regler, klappe stavingar Barn som strevar med lesing treng tydeleg instruksjon og konkret attendemelding Nok repetisjon undervegs Læraren forklarar tydeleg korleis ein lærer å lese Bokstav-lyd-samanheng - Side 4 -

Fem spørsmål til leselæraren Kva er språkleg medvit? Kvifor er fonologisk medvit så viktig for utviklinga av lesedugleik? Kva bokstav-lyd-samanhengar er lettare å lære enn andre og kven er vanskelegare? Kva ulike måtar kan me nytta for å kartlegge barna sin dugleik innan lesing og staving? Kva seier forskninga om korleis eg som lærar kan hjelpa dei elevane som strever? Linda Larsen, forskar ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo https://forskning.no/2017/11/abc-sa-lett-som-bare-d/produsertog-finansiert-av/universitetet-i-oslo - Side 5 -

Kva er småbøker? Småbøker er hefte / korte bøker som blir brukte til lesestimulering heilt frå den første lese- og skriveopplæringa til lenger opp i trinna. Dei fleste største norske forlaga har laga sett med nivåinndelte småbøker, og dei finst som regel både på bokmål og nynorsk. Lesesenteret har laga oversikt over småbøker som finst på marknaden: http://lesesenteret.uis.no/category.php?categoryid=19462&s=19462 Sorterte i nivå med stigande vanskegrad og tekstmengde Sorterte etter tema, med nivå knytte til kvart tema Oversikta finst både på bokmål og nynorsk Ragnhild Ås ragnhild.as@hvl.no 6

Ragnhild Ås ragnhild.as@hvl.no 7

https://www.youtube.com/watch?v=qkobtmggb4y - Side 8 -

Korleis vurdera bøkene opp mot elevens behov (1) Du som lærar må setja deg inn i kva nivåinndelinga inneber i den serien med småbøker de brukar. Viktig: Talet på ord i ei småbok fortel ikkje alt om vanskegraden. Relevante spørsmål å stilla i tillegg: Ordlengde: Er det samansette ord, korte ord, lange ord? Repetisjon: Er det mange nye ord, eller er det ord som blir repeterte fleire gonger? Høgfrekvente ord?: Er det stort sett høgfrekvente ord eller ord som eleven ikkje har møtt så ofte? Konkrete/abstrakte ord?: Er det konkrete ord frå kvardagen til eleven eller abstrakte ord? Uregelrette eller lydrette ord?: Er det flest uregelrette eller lydrette ord? I tillegg kan det vera lurt å sjå på teiknsetjinga: Er det mange komma, utropsteikn, spørsmålsteikn, hermeteikn? Ragnhild Ås ragnhild.as@hvl.no 9

Korleis vurdera bøkene opp mot elevens behov (2) Som lesestimulering: fokus på repetert lesing og det å lesa flest mogleg bøker, kan drepa leselysta Du må vurdera ei småbok på lik linje med ei anna bok! Med andre ord: ha teft for kva ein god tekst er for den einskilde eleven! Kva leseinteresser har eleven? Kva leseferdigheiter har eleven? Dei som slit med lesinga, må særleg få lesa tekstar som fengjer dei, og ikkje berre veldig enkle tekstar med berre lydrette ord. Jamfør Lesesenteret: «Vanskar med lesing om å velja tekstar»: http://lesesenteret.uis.no/om-lesesenteret/aktuelt/vanskar-medlesing-om-a-velja-tekstar-article89197-12719.html Lettlese er ikkje alltid like fengjande Å forenkla kan vera eit problem Ragnhild Ås ragnhild.as@hvl.no 10

Nokre kritiske innspel om småbøker (frå Lesesenteret): Ein ulempe med mange av desse tekstane er at dei blir innhaldsfattige. Når det er få ord, og nesten alle orda skal vera vanlege, blir det gjerne lite materiale for å skapa assosiasjonar og innleving i den som les. Ord som ein ikkje nyttar så ofte - og gjerne rare ord - fungerer gjerne som innhaldsknaggar og som springbrett for nye tolkingar. Litt enkelt og upresist kan me seia at alle gode tekstar inneheld mindre kjende ord. Rett og slett fordi det vanlege ikkje er det som fenger mest. Mange tekstar som har ein intensjon om å invitera inn i skrifta, får ofte utilsikta ein "teflon-effekt" i lesaren: det er lite som festar seg i minnet eller fenger interessa gjennom å oppdaga noko i tekst som ein ikkje oppdager andre stader. Frå http://lesesenteret.uis.no/om-lesesenteret/aktuelt/vanskar-medlesing-om-a-velja-tekstar-article89197-12719.html Ragnhild Ås ragnhild.as@hvl.no 11

Nokre kritiske innspel om småbøker (frå Linn T. Sunne: «Lett å lese lett å skrive?»): Ragnhild Ås ragnhild.as@hvl.no 12

Men heldigvis Småbøkene ser ut til å bli betre og betre til dømes ved at innhaldet ser ut til å få større fokus: Forfattarar blir hyra inn for å skriva (både i Leseland og Saltos bokhylle) Fleire humoristiske, skumle, spennande historier og då blir det viktig korleis ein som lærar utnyttar dette potensialet! Ragnhild Ås ragnhild.as@hvl.no 13

14

15

Gruppearbeid Intro: Runde i gruppa: Kva lettlesbøker / bokseriar har me på vår skule? Reflekssjonsspørsmål: 1) Kva erfaringar har de gjort dykk med lettlesbøker? - Kva lettlesbøker har synt seg å vera bra? Kvifor? - Kva lettlesbøker fungerer ikkje så godt? Kvifor? - Kva bøker passar for kva elev? Korleis få til tilpassa leseopplæring? Stikkord: Kven skal lesa boka, ferdigheiter og interesser Gjentaking av ord Tema Regelrette og uregelrette ord Omgrep og tekststruktur Illustrasjonar 2) Korleis arbeida med leseforståinga som integrert del av leseopplæringa? 16

Mellomliggjande arbeid Lesestimulering og leseoppleving - Korleis få bokprosjekt som fengjer elevane og skapar leselyst? - Stikkord: den gode litterære samtalen, høgtlesingsboka som alltid treff, aktivitetar som utdjupar og forsterkar bokopplevinga 17