Standera, teikn på kvalitet. Felles for alle barnehagane i kommunen. 1. Dialogisk lesing fremmer positiv interaksjon mellom barn og vaksne 2.

Transkript

1 Dialogisk lesing Fokusområde 14, Avlevering januar Beste praksis ferdi innen veke 41. Samtaler personaler innen veke 42. Avklaring planleggingsdag i januar.

2 Standera, teikn på kvalitet. Felles for alle barnehagane i kommunen. 1. Dialogisk lesing fremmer positiv interaksjon mellom barn og vaksne 2. Barna får auka ordforråd og forståing 3. Barnet får tilbakemelding gjennom oppfølging og vidareføring.

3 Begrepsavklaring! Interaksjon: Samhandling, interaksjon, betegnelse på samspill eller vekselvirkning mellom to eller flere aktører som handler med hverandre. Vanligvis er samhandling direkte kommunikasjon. Det kan inkludere alle typer av midler: tale, kjærtegn, ansiktsuttrykk osv. Felles for slike uttrykksformer er at de opprettholder eller utvikler forholdet mellom partene. Samhandling forutsetter videre en viss grad av gjensidighet mellom deltagerne. For eksempel krever det at den som tiltales svarer. Det forutsetter derimot ikke jevnbyrdighet eller likhet. En konge og en undersått kan samhandle. Dialogisk lesing: o o Dialogisk lesing er et pedaogisk verktøy som har dokumentert effekt i forhold til å øke barns ordforråd og styrke deres kommunikative kompetanse. Dialogisk lesing handler om å lese bøker med bilde og tekst for barn- systematisk. Samtalen sammen med barna underveis står sentralt i dialogisk lesing

4 Dialogisk lesing Vi tre som var «lesera» i fokusområdet Dialogisk lesing, las oss opp på korleis metoden er tengt i bruk. Vi nytta oss av Brostrøm, Jensen de Lòpez og Løntoft bok Dialogisk lesing i teori og praksis. Valg av bok til å ha i lesegruppe var noko vi brukte mykje tid på.

5 1. Dialogisk lesing fremmer positiv interaksjon mellom barn og voksne For at Dialogisk lesing skal fremme positiv språkstimulering mellom barn og vaksne skal eg: Våre beste praksis: 1 Prate med barnet om innhald og eller illustrasjonane i boka. 2 Skal eg finne vøker som gir barn og vaksne leseglede 3 sette av tid og rom til dialogisk lesing.

6 Valg av bok: Ein valgte bok til to ettåringar, valget landa på ei enkel bok om larven aldrimett. Det tal og teljing var hovudvekta i boka. Ein valgte bok til ein toåring med stor interesse for bilar, maskiner og kjøretøy, valet landa på ei bok om byggeplassen med tekst på rim. Ein valgte bok til ein anna toåring der det å få sitte i ro og høyre på var det viktigaste, hundebæsj var også veldig stort samtaleemne for tida. Dei tok turen til biblioteket, og lånte boka om Pepsi.

7 Barna får auka ordforråd og forståing For at barn får auka ordforråd og forståing skal eg: Idear og tips til denne standar: Gjer ting enkelt. Våre beste praksis: 1 Forklare vanskelege ord for barnet 2 Samtale med barnet om kva dei ser og høyrer 3 Gjentaking av boka og ord barna synest er gøy.

8 Bøkene som vart plukka ut til Dialogisk lesing.

9 Barnet får tilbakemelding gjennom oppfølging og vidareføring Barnet får tilbakemelding gjennom oppfølgng og vidareføring når eg: Idear og tips til denne standar: Bruker bøker som intresserer barnet. Lagar til for kreativitet og leik etter tredje gjennomlesing Våre beste praksis: 1 Legg til rette for at barna får vere kreative. 2 Stoppar opp og forklarer ord/forsikrar oss om at dei forstår. 3 Når vi har rom til at barn får formidle boka.

10 Biblioteket, hit bytter dei eldste på å gå.

11 Tankar og idear utanom Beste Praksis.. Dialogisk lesing er ein metode som ein kan hente fleire idear frå. Metoden er ikkje den ideelle til eittåringar, men har mange positive trekk ein kan ta med seg. Tre vaksne er lesar innan metoden Dialogisk lesing Dei andre vaksne er tilretteleggerar. Tilretteleggarane legg til rette for ro og rom for leseøkter med Dialogisk lesing Lesaren vel ei lesegruppe med 1-3 barn. Lesaren har tre økter med DL i løp av veka. Lesaren har 2 veker til si lesegruppe Lesaren vel bøker som fengjar seg og barnet/barna i lesegruppa si. Lesaren lærer seg enkle prinsipp til metoden Dialogisk lesing. Tilpassar dette til si barnegruppe/barn.

12 Dialogisk lesing i teori og praksis. ~Read together, Talk together~ Dialogisk lesing er ein grundig forberedt pedagogisk aktivitet og eit godt verktøy i det språkpedagogiske abeidet. Metoden har solid forskinginsmessig forankring som viser at den bidrar til språklig utvikling, aukar konsentrasjonsevna, utviklar forståinga for skriftspråket og legg grunnlaget for framtidig leseglede. Det er spesielt viktig å vere oppmerksom på at det å lytte ikkje er noko medfødt. Alle kan lære det. Viktig prinsipp er at teksten skal lesast tre gongar. Dialogisk lesing kan brukast til barn heilt ned i 1 ½-2 år For dei yngste bearbeidast bøkene sitt innhald utelykkande gjennom LEIK. D.L. tilpassast barnet sinn alder, men ein skal ikkje undervurdere ferdigheiter og læringspotensial til barna.

13 Den gode høgtlesaren- som brenn for oppgåva. Den gode høgtlesaren: Kjenner historia, tenker over heilskap og delar. Øver seg og les historia flerie gongar heime. Klarar å betone lesinga, brukar inntonasjon som passar, utan å overdramatisere. Fange barna i fiksjonen slik at dei ikkje avbryt unødig. Etter endt opplesing gir vi rom for at barna kan komme med tankar og betraktningar. Dialogisk lesing er ein nøye forberedt pedagogisk aktivitet. Dilogisk lesing er ikkje «vanleg» høgtlesing. Dialogisk lesing har minst tre høgtlesingar av same forberedte bok i løp av ei veke. Ein har ei fast lesegruppe i den Dialogiske lesinga.

14 Dei tre høgtlesingane i Dialogisk lesing: 1. Introduksjon av boka: Uten avbrudd om mulig Snakk om innhald, illustrasjon og språk Avslutt med Snipp, snapp snute.. Start arbeidet med BOKHEFTET sine 10 GODE ORD Husk at barna skal vere aktive Ha ei lys og ledig stemning rundt dialogisk lesing

15 Dei tre høgtlesingane i Dialogsik lesing 2. Samtale lesing: Les boka ein gong til Gjerne la lesinga foregå som ein lagn dialog der lesaren leg opp til samtaler om ord, bilder og innhold. Ha med deg at gjennom denne dialogen skal heile teksten lesast

16 Dei tre høgtlesingane i Dialogisk lesing: 3. Felles lesing: La barna fortelle om boka La eventuelt barnet få liksomlese deler av boka eller vekselsvis. Bruk bokheftet sine quiz spørsmål

17 Dialogisk lesing, småbarnsavdeling Dialogisk lesing 0-3 år Lesegrupper på 1-3 barn Leserens forberedelse skal handle om bøkenes språk og innhald kan konkretiserast, kropsliggjerast og leikast. Spørsmål bør vere slik som kan besvarast med å peike, gjere noke(som å klappe, trampe) eller svare med ja/nei Utover å ha forberedet ei rekke spørje muligheter, skal høgtlesar vere obs på barn sine eigne kommunikastive initiativer.

18 Lurt og lært Vi tek med oss idear og erfaringar får dialogisk lesing som metode. Vi vel å jobbe vidare med Repeterande lesing med denne barnegruppa. Dialogisk lesing som metode fungerete ikkje så godt på dei minste 1 og 2 åringane. Treåringane virka noko undrande til metoden, og falt meir til ro ved repeterande lseing med konkretar eller samtale gjennom boka i staden for rein lesing.

19 Repeterande lesing Definisjon Boka vert lest mange gonger, av ulike lesarar og med ulike rammer. Ein bruker konkreta for å levandegjere teksten i boka. Barn og vaksne kan dramatisere/leike ut innhalde i fortellinga. Ein jobbar vidare med tema eller karakterar i gjennom ulike aktevitetar i barnehagen. Våre erfaringar Vi har i fleire år nytta oss av repeterande lesing, der vi som regel har delt året inn i fire delar, med fire ulike bøker. Vi har ikkje vore bevist på å plukke ut enkeltord som ein vil lære barna, men hatt større fokus på fortellinga som heilhet og å formidle leseglede og entusiasme for boka til barna. Vi ser at forberedelsen av boka er god gjennom metoden i Dialogisk lesing, og vil ta med oss desse erfaringane vidare.