Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013
Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke lenger s2
Arenaer for internasjonalt arbeid Internasjonale arenaer: organisasjoner, prosesser, undersøkelser Nasjonale arenaer Kunnskap Deltakelse Påvirkning s3
Resultater i norsk utdanning Større vekt på resultater enn på struktur og innsatsfaktorer Sterkere vekt på dokumentasjon av læringsutbytte Kompetansebaserte læreplaner Grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver og offentliggjøring av resultater Accountability-tenkning Konkretisere prosesskvalitet s4
EI politisk dokument om utdanning Utdanning som en menneskerett og et offentlig gode Forbedring av kvaliteten i utdanning Kvalitet er verken endimensjonal eller enkelt definert. Kvalitet defineres av rammevilkår, av utdanningsprosessen og av forventede resultater. En kontekstuell tilnærming til kvalitet. Fremme likhet gjennom inkluderende utdanning Fremme læreryrket som en profesjon Styrke lærerorganisasjonene som sentrale partnere i det sivile samfunn Fremme solidaritet i utdanning på internasjonalt nivå Bruk av IKT for utdanning av høy kvalitet s5
Økonomisk krise Økonomisk krise er bakteppet i alle diskusjoner, på alle nivåer og på alle politikkområder Den økonomiske krisen har dramatiske konsekvenser på utdanningsområdet, på grunnleggende fagforeningsrettigheter, på den sosiale dialogen og på fagforeningers virkemåte Krisen blir brukt til økt privatisering på utdanningsområdet s6
Internasjonale undersøkelser PISA TALIS TIMSS PIRLS ICCS ICILS s7
Kort om norske resultater i internasjonal sammenheng Norske voksne ligger over OECD-snittet på alle de tre ferdighetsområdene I leseferdighet er forskjellen mellom de sterkeste og svakeste omtrent som OECDsnittet I tallforståelse er spredningen større enn OECD-snittet s8
Ferdigheter fordelt på aldersgrupper I Norge har den yngste aldersgruppen, 16 til 24 år, lavere ferdighetsnivå i lesing og tallforståelse enn gjennomsnittet for hele den norske befolkningen. I de aller fleste OECD-land har personer i alderen 16 til 24 år høyere ferdigheter enn befolkningen sett under ett. Forskjellen mellom Norge og de andre nordiske landene er her slående. Denne tendensen gjelder ikke for problemløsning i IKT-miljø. s9
Et samlet kompetansesystem Styrke kompetansesystemet Bruke kompetansen effektivt s10
TALIS 2013 Resultater offentliggjøres juni 2014 Lærere og skoleledere på barne- og ungdomstrinnet besvart spørreskjemaer Lærernes grunnutdanning og kompetanseutvikling Hvordan ser lærerne på vurdering og tilbakemelding de får på sin jobb Skoleklima, klasseromsklima og tilfredshet i yrket Hva slags undervisning mener lærere er best og hvordan underviser de s11
PISA 2012 Matematikk Det er en liten nedgang i matematikkresultatene siden forrige undersøkelse i 2009 Utviklingen i de norske prestasjonene fra 2003 til 2012 viser likevel at de norske prestasjonene er ganske stabile, i underkanten av OECD-gjennomsnittet Det er ikke kjønnsforskjeller i matematikk i Norge Prosentandel norske elever på laveste prestasjonsnivåene var i 2009 redusert i forhold til tidligere undersøkelser. I 2012 er denne andelen økt og er på samme nivå som tidligere undersøkelser s12
PISA 2012 Holdninger til matematikk Norske elever rapporterer om en lavere indre motivasjon for matematikk enn gjennomsnittet i OECD Sammenlignet med gjennomsnittet i OECD rapporterer norske elever at de har en relativ sterk instrumentell motivasjon Norske elever rapporterer om en svært lav utholdenhet for å jobbe med matematikk Norske elever har en bedre selvoppfatning i matematikk enn i 2003, på nivå med gjennomsnittet i OECD Norske elever har en sterkere nervøsitet knyttet til matematikk enn elever i de andre nordiske landene s13
PISA 2012 - Naturfag Svak tilbakegang siden 2009 Signifikant svakere enn gjennomsnittet i OECD Trenden i naturfag siden 2006 viser at de norske prestasjonene er relativt stabile i underkant av OECDgjennomsnittet Spredningen i naturfag er nå signifikant høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene Prosentandel norske elever på de laveste prestasjonsnivåene var i 2009 redusert i forhold til tidligere undersøkelser. I 2012 er denne prosentandelen økt igjen og er omtrent som i 2006 Ingen signifikante kjønnsforskjeller i naturfag i Norge s14
PISA 2012 - Lesing Norske elever har en leseskår som er signifikant bedre enn gjennomsnittet i OECD Med unntak av 2006 ligger Norge i nærheten av eller i overkant av gjennomsnittet i OECD Spredningen i lesing er nå signifikant høyere enn gjennomsnittet i OECD Kjønnsforskjellen i lesing er stor i jentenes favør, og dette er et stabilt trekk over tid Gode prestasjoner på oppgaver der en skal trekke ut hovedbudskapet i en tekst. Svake prestasjoner på oppgaver som krever nøyaktighet og utholdenhet s15
PISA 2012 Læringsmiljøet i skolen De norske elevene rapporterer i langt mindre grad at det er problemer med å få ro til å arbeide enn i 2003 Det er en tilsvarende positiv utvikling i forholdet mellom lærer og elev Ni av ti elever rapporterer at de er enige i utsagn om at de føler tilhørighet og trives på skolen Norske elever er noe mindre positive til at de har hatt utbytte av å gå på skolen enn gjennomsnittet i OECD En majoritet av norske elever uttrykker at de har en lærer som støtter dem i skolearbeidet. Dette er på snittet i OECD, men lavere enn i de andre nordiske landene s16
PISA 2012 Et likeverdig skoletilbud Den totale spredningen i lesing og naturfag har økt siden 2009 Kjønnsforskjellene i lesing er fortsatt store Sammenhengen mellom elevenes sosioøkonomiske status og matematikk er mindre og svakere i 2012 enn den var i 2003. Sammenhengen er mindre og svakere enn i de fleste OECD-land Forskjellene mellom majoritets- og minoritetselever er mindre i Norge enn den er de andre nordiske landene Forskjellene mellom skolene har økt siden 2003 s17
«Opptur og nedtur» Sammenligne utviklingen i Sverige og Norge når det resultater i TIMSS Mens elevenes hjemmebakgrunn spiller en stadig mindre rolle for elevenes skoleresultater i Norge, har elevenes sosiokulturelle status økende betydning for hvordan svenske elever gjør det på skolen En mulig hypotese for å forklare denne ulike utviklingen er at i svensk grunnskole har fritt skolevalg og en god del privatskoler. I Norge er det ikke fritt skolevalg i grunnskolen, og andelen privatskoler er lav Før eventuelt endringer i norsk grunnskole trenger vi en grundig analyse og debatt av disse forholdene s18
Signaler fra OECD kjennetegn ved land som lykkes med sin utdanningspolitikk De har en fellesskole, og skiller ikke elevene i grupper, klasser eller skoler etter adferd, prestasjonsnivå eller sosial bakgrunn. Jo tidligere elevene deles inn etter evner, desto dårligere er resultatene i PISA og desto større utslag får sosioøkonomisk bakgrunn Jo høyere grad av autonomi skolene har i bruk av læreplaner og etablering av interne vurderingssystemer, desto bedre resultater Utdanningssystemer som prioriterer lærerlønn oppnår bedre resultater Positiv sammenheng mellom andel som går i barnehage og resultater i PISA s19
Kjennetegn ved finsk grunnskole Målet om likeverdighet står sterkt Alle lærere utdannet på masternivå og på universitet En av ti søkere kommer inn på lærerutdanning Ikke nasjonale prøver Få private skoler Lærere har stor tillit Karakterer i barnetrinnet Tidlig innsats Delvis spesialundervisning Accountability ikke gjennomslag s20
Nasjonale prøver Utdanningsforbundet innspill til samtlige partier våren 2012 at nasjonale prøver skal være utvalgsprøver Regjeringens politiske plattform: «Kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå»
OECD utdanning Skills strategy Evaluering Lærere Education at a Glance Livslang læring TUAC s22
OECDs rapport om vurdering - anbefalinger Være oppmerksom på farene for at det kan bli lagt mer vekt på nasjonale prøver Utvikle klarere standarder for god undervisning Etableres en felles karrierestruktur, som knyttes opp mot formell lærervurdering på ulike stadier i yrkeskarrieren Lage flere kompetansemål i læreplanene samt å veilede tydeligere på hva som er god progresjon og vurderingskriterier i fag Tilbud om kompetanseutvikling i elevvurdering bør styrkes Lage et sett med nasjonale kvalitetsindikatorer for skolevurdering Integrere lærervurdering i kvalitetssystem s23
Europarådet Alleuropeisk Fremmedspråk EWC Menneskeretter Demokrati Historie Toleranse s24
Internasjonale trender Sterkere arbeidslivsorientering Privatisering Konkretisering av hva som er høy kvalitet Åpne læringsressurser Handel med utdanning s25