SPESIALPEDAGOGIKKENS IDENTITET SOM ET MANGFOLDIG LÆRINGS- OG VERDIFAG

Like dokumenter
Innhold. Forord... 11

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner Vivian D. Nilsen

Innhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13

Innhold. Tilnærmingsmåter og temaer i spesialpedagogikk en introduksjon Grunnleggende kunnskaper og faglige perspektiver.

Innhold. Kapittel 1 Sentrale samspillsfaktorer i kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring og spesialundervisning... 13

Innhold. KAPITTEL 1 Lærevansker historikk og begrepsdefinisjoner KAPITTEL 2 Hvordan kartlegge barn og unges lærevansker?...

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Innhold. Forord... 13

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Innhold. Innhold Forord... 11

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle

Innhold. Forord Bokas formål og innhold... 13

Kultur for tilpasset opplæring

Mål- og tiltaksdokument. Mål og aktiviteter for Tidlig innsatsprogrammet Mål o

Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

SAK er språkkommune fra høsten 2017

1. Innledning. 2. Opptakskrav

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov

Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019

Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap

Veiledning og kurs Blindernveien skole

Språkutvikling og språklæring

Oppgave 1a Gjør rede for utvikling av atferdsvansker. Drøft hvordan lærere kan støtte elever med atferdsvansker i barnehagen og skolen.

Læringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no

Master i spesialpedagogikk

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Kursprogram for PP-klinisk spesialisering Revidert

Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE

INNHOLD. Forord til 2. utgave Innledning... 13

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Innhold. Forord Innledning og sammendrag... 13

Samfunnsoppdrag og visjon

Studieplan 2016/2017

Som spesialpedagog med fordypning i spesifikke lærevansker får du i oppdrag å utarbeide en plan. Planen har som målsetting å:

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Tidlige tegn på autisme

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

Studieplan 2009/2010

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Prosedyrer knyttet til kartlegging, utprøving av tiltak og tilmelding PPT

Innhold. Forord... 13

Årsplan Gimsøy barnehage

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging

PEDAGOGISK VURDERING

Innhold. Forord Bokas oppbygging... 13

Velocardiofacialt syndrom

Utdanningsetaten i Oslo. Elverhøy skole. Veiledning og kurs

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

Kompetanseplan for barnehager i Tromsø

Kompetanse for fremtidens barnehage

Veileder til årsplanmalen

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte. Landsdelssamlinga

SØR-VARANGER KOMMUNE Grunnskolen

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak

Styrermøte. 7. desember 2017

Ressursteam skole VEILEDER

En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

TØNSBERG KOMMUNE PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato:

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped

Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016

2MIT05 Tilpasset opplæring i et vidt didaktisk perspektiv

Arbeidsmåter: Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner og arbeid omkring case. Studiet vil være samlingsbasert tirsdager fra kl

TILTAKSMODELLEN SKOLE

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN

VIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Transkript:

Innholdsoversikt Forord... 5 Kapittel 1 Innledning og sammenfatning... 23 Del I Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 SPESIALPEDAGOGIKKENS IDENTITET SOM ET MANGFOLDIG LÆRINGS- OG VERDIFAG Spesialpedagogikk mangfoldig fag med mulighetsperspektiver og krevende utfordringer... 51 Spesialpedagogikk noen etiske problemstillinger og normative teorier... 74 Rettigheter til barn og unge med funksjonsnedsettelser i skole og barnehage... 91 Kapittel 5 Spesialpedagogiske røtter og fagets utvikling... 107 Norsk idéhistorie i europeisk kontekst Kapittel 6 Spesialpedagogiske kompetanseløft og pionerinnsatser i historisk lys... 132 Del II SPESIALPEDAGOGIKKENS GRUNNLEGGENDE ARBEIDSOPPGAVER Kapittel 7 Kartlegging i spesialpedagogisk praksis... 153 Kapittel 8 Forebygging i barnehage og skole med vekt på barns læring og livsmestring... 168 Kapittel 9 Tidlig forebygging med vekt på barns språkutvikling... 196 Kapittel 10 Spesialundervisningens tiltakskjede... 218 Kapittel 11 Spesialpedagogisk rådgivning i teori og praksis... 251

8 Innholdsoversikt Del III SPESIALPEDAGOGIKKENS SENTRALE STØTTE- OG HJELPETILTAK FOR EN MANGFOLDIG MÅLGRUPPE Kapittel 12 Kommunikasjon og kommunikasjonsvansker... 279 Kapittel 13 Språkforstyrrelser hos barn... 301 Kapittel 14 Lese- og skrivevansker... 338 Kapittel 15 Matematikkvansker... 365 Kapittel 16 Barn og unge med utviklingshemming deltakelse, utvikling og læring. 396 Kapittel 17 Synsvansker aspekter ved læring og utvikling... 428 Kapittel 18 Hørselstap hos barn... 451 Kapittel 19 Motoriske vansker og konsekvenser for utvikling og læring... 478 Kapittel 20 Sosialt og emosjonelt sårbare barn og unge utfordringer og muligheter... 500 Kapittel 21 Barn og unge med autismespekterforstyrrelse... 523 Kapittel 22 Migrasjonsrelaterte lærevansker... 548 Kapittel 23 Spesialpedagogikk for barn med stort læringspotensial... 570 Del IV SPESIALPEDAGOGIKKENS SENTRALE ANSVARS- OG ARBEIDSOPPGAVER I BARNEHAGEN OG SKOLEN Kapittel 24 Spesialpedagogisk arbeid i barnehagen... 589 Kapittel 25 Spesialpedagogisk arbeid i grunnskolen... 615 Kapittel 26 Videregående opplæring for ungdom med spesielle behov... 643 Kapittel 27 Skole for en mangfoldig elevgruppe... 662 Skoleledelsens utfordringer når det gjelder elever med spesielle behov Kapittel 28 Elevers skolelivskvalitet... 680 Om forfatterne... 702 Stikkord... 709

Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning og sammenfatning... 23 Edvard Befring og Kari-Anne B. Næss Spesialpedagogikkens formål og målgrupper... 23 Grunnbegreper... 24 Spesialpedagogikkens faglige identitet... 25 Internasjonal fagstandard... 26 Arbeids- og basisoppgaver... 28 Utfordringer... 31 Sammenfatning... 32 Del I. Spesialpedagogikkens identitet som et mangfoldig lærings- og verdifag... 32 Del II. Spesialpedagogikkens grunnleggende arbeidsoppgaver... 36 Del III. Spesialpedagogikkens sentrale støtte- og hjelpetiltak for en mangfoldig målgruppe... 38 Del IV. Spesialpedagogikkens sentrale ansvars- og arbeidsoppgaver i barnehagen og skolen... 46 Litteraturliste...48 Del I Kapittel 2 SPESIALPEDAGOGIKKENS IDENTITET SOM ET MANGFOLDIG LÆRINGS- OG VERDIFAG Spesialpedagogikk mangfoldig fag med mulighetsperspektiver og krevende utfordringer... 51 Edvard Befring Innledning... 51 Den flerfaglige identiteten... 51 Spesialpedagogikk som læringsfag... 51 Spesialpedagogikk som verdifag... 54 Medisinsk-biologisk forankring... 57 Skader, kromosomfeil og sjukdom... 57 Løfterike metoder... 57 Epigenetikk... 58 Teknologisk-metodisk forankring... 59 Perspektiver og forståelsesmåter... 61 Kommunikasjonsperspektivet... 61 Behovsperspektivet... 63 Livsmestringsperspektivet... 64

10 Innhold Berikelsesperspektivet... 65 Den arvehygieniske forståelsesmåten... 67 Mobiliserende krefter... 68 «Rettferdighet for handikappede»... 68 Inkludering i arbeidslivet... 69 Oppsummering og refleksjoner... 70 Oppgaver til ettertanke og debatt...71 Litteraturliste...72 Kapittel 3 Kapittel 4 Spesialpedagogikk noen etiske problemstillinger og normative teorier... 74 Solveig Magnus Reindal Innledning... 74 Etiske og moralske problemer... 74 Etiske problemstillinger i lys av lovgivning, fagets kunnskapsbase og praksis... 77 Noen normative etiske teorier... 81 Teleologiske teorier... 82 Deontologiske teorier... 83 Nærhetsetikk... 84 Kapabilitetstilnærmingen... 85 Oppsummering og refleksjoner... 86 Oppgaver til ettertanke og debatt...87 Litteraturliste...87 Rettigheter til barn og unge med funksjonsnedsettelser i skole og barnehage... 91 Jon Christian Fløysvik Nordrum Innledning... 91 Overordnede rettskilder og prinsipper... 92 Oversikt over rettigheter... 94 Retten til tilpasset opplæring... 94 Spesialundervisning... 95 Innledning... 95 Retten til spesialundervisning ( 5-1)... 95 Plikt til å vurdere om eleven har rett til spesialundervisning... 97 Kravene til sakkyndig vurdering ( 5-3)... 98 Individuell opplæringsplan... 98 Krav til saksbehandlingen... 99 Rett til tilrettelegging... 99 Forholdet til helsehjelp... 100 Elevene og foreldrenes rettigheter i saksbehandlingen... 100 Barnehagelovens regler om spesialpedagogisk hjelp... 101 Faglige skjønn og rettslige krav... 102 Hvordan fungerer dagens regelverk?... 103 Oppsummering og refleksjoner... 104 Oppgaver til ettertanke og debatt... 105 Litteraturliste... 105

Innhold 11 Kapittel 5 Spesialpedagogiske røtter og fagets utvikling... 107 Norsk idéhistorie i europeisk kontekst Berit H. Johnsen Innledning... 107 Barn med særskilte behov i skolens tidlige historie... 108 Opplæring av barn og unge med nedsatt funksjonsevne europeiske røtter... 111 Tidlig spesialpedagogisk debatt og tiltak i Norden og Norge... 116 På vei mot spesialpedagogisk utdanning og forskning... 121 Internasjonale prinsipper om normalisering og inkludering... 122 Oppsummering og refleksjoner... 125 Oppgaver til ettertanke og debatt... 128 Litteraturliste... 128 Kapittel 6 Spesialpedagogiske kompetanseløft og pionerinnsatser i historisk lys... 132 Eva Simonsen og Edvard Befring Innledning... 132 Inspirasjonsgrunnlag og pionerskoler... 132 Spesialpedagogikkens etablering i Norge... 134 Den første opplæringen... 134 De første spesialpedagogiske lover... 135 Kompetansegrunnlaget for skolearbeidet... 136 Markante pionerinnsatser... 138 Johan Anton Lippestad (1844 1913)... 138 Elias Hofgaard (1856 1906)... 139 Hedevig Rosing (1827 1913)... 141 Bernhard Getz (1850 1901)... 143 Marie Pedersen (1893 1990)... 144 Et stort kompetanseløft... 146 Oppsummering og refleksjoner... 148 Oppgaver til ettertanke og debatt... 149 Litteraturliste... 150 Del II SPESIALPEDAGOGIKKENS GRUNNLEGGENDE ARBEIDSOPPGAVER Kapittel 7 Kartlegging i spesialpedagogisk praksis... 153 Marianne Klem og Bente E. Hagtvet Innledning... 153 Kartleggingens formål og tilnærminger... 153 Læringsstøttende kartlegging... 156 Metoder for informasjonsinnhenting i kartleggingsprosessen... 157 Kartleggingsprosessen fra bekymring til tiltak... 160 Forvaltning av kartleggingsresultater... 161 Viktige vurderinger ved bruk av tester i kartlegging... 162 Oppsummering og refleksjoner... 164 Oppgaver til ettertanke og debatt... 165 Litteraturliste... 165

12 Innhold Kapittel 8 Forebygging i barnehage og skole med vekt på barns læring og livsmestring... 168 Edvard Befring Innledning... 168 Risikofaktorer... 169 Omsorgssvikt... 169 Opplæringssvikt... 170 Diskriminering... 171 Krenkelser og tilsynssvikt... 172 Beskyttende faktorer... 173 Selvbeskyttende kompetanse... 173 Beskyttende tilbud i nærmiljøet... 175 Ulike former for forebygging... 175 Terminologisk og metodisk oversikt... 175 Universell forebygging... 177 Selektiv forebygging... 178 Problembegrensende forebygging... 178 Forebyggende tidliginnsats... 179 Livsmestrende kompetanseutvikling... 180 Barnehagen som forebyggende arena... 182 Sosial ansvarlighet, lek og læring... 182 Forebyggende målsettinger... 183 Utfordringer... 184 Muligheter i praksis... 186 Skolen som forebyggende arena... 188 Forebyggende målsettinger... 188 Utfordringer... 189 Muligheter i praksis... 190 Oppsummering og refleksjoner... 192 Oppgaver til ettertanke og debatt... 193 Litteraturliste... 193 Kapittel 9 Tidlig forebygging med vekt på barns språkutvikling... 196 Bente E. Hagtvet og Marianne Klem Innledning... 196 Forebyggende arbeidsformer... 196 Tidlig forebygging en foretrukket spesialpedagogisk tilnærming... 198 a) Tidlig forebygging er hjelp mens barnet og systemet er i positiv balanse... 199 b) Tidlig forebygging er hjelp mens hjernen er plastisk og i optimal utvikling... 199 c) Tidlig forebygging understøtter og utnytter språkutviklingens kumulative kvalitet... 200 d) Tidlig forebygging gir et nødvendig utviklingsgrunnlag for mange barn... 201 Sentrale utfordringer ved forebyggende virksomhet... 202 Å fange opp risikobarn tidlig... 202 Risikoutpekingens mulige bakside: stigmatisering... 204 Å oppnå varige virkninger av forebyggende tiltak... 205 Hva kjennetegner spesialpedagogisk forebygging av god kvalitet?... 207 Makronivå sentrale «strukturdimensjoner»... 208 Mikronivå planlegging og gjennomføring av forebyggende tiltak... 208

Innhold 13 Forebyggende tiltak i norske barnehager og i skolens begynneropplæring... 210 Oppsummering og refleksjoner... 212 Oppgaver til ettertanke og debatt... 213 Litteraturliste... 213 Kapittel 10 Spesialundervisningens tiltakskjede... 218 Sven Nilsen og Camilla Herlofsen Innledning... 218 Prinsippet om tilpasset opplæring og retten til spesialundervisning... 218 Spesialundervisning i samspill mellom stat, kommune og skole... 219 Støttesystem for kvalitetsutvikling av spesialundervisningen... 221 Spesialundervisningens tiltakskjede en samhandlingsprosess over flere ledd... 224 Tiltakskjeden for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen... 225 Førtilmeldingsfasen: Bekymringsmelding og arbeid i spesialpedagogisk team... 227 Tilmeldingsfasen: Skolen melder saken til pedagogisk- psykologisk tjeneste... 229 Utrednings- og tilrådingsfasen: PPT utarbeider sakkyndig vurdering... 231 Vedtaksfasen: Det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning... 236 Planleggings- og gjennomføringsfasen: Skolen utarbeider og gjennomfører individuell opplæringsplan... 238 Vurderingsfasen: Skolen vurderer spesialundervisningen underveis og årlig... 242 Oppsummering og refleksjoner... 243 Oppgaver til ettertanke og debatt... 247 Litteraturliste... 248 Kapittel 11 Spesialpedagogisk rådgivning i teori og praksis... 251 Marianne Sandvik Tveitnes og Eva Simonsen Innledning... 251 Rådgivning... 252 Spesialpedagogisk rådgivning... 254 Spesialpedagogisk rådgivning på individnivå... 255 Spesialpedagogisk rådgivning på systemnivå... 256 Spesialpedagogisk rådgivning i form av konsultasjon... 256 Grunnleggende verdier og teoretisk forankring... 257 Kommunikative ferdigheter... 261 Å lytte... 261 Å stille spørsmål... 261 Å reflektere... 262 Å komme i posisjon og å drive en prosess... 262 Den spesialpedagogiske rådgivningens rolle og funksjon... 265 Foreldrerådgiving i endring... 265 Et individuelt og relasjonelt forhold... 267 «Det muliges kunst»... 267 Gamle mønstre for usikkerhet og frustrasjon... 268 Spesialpedagogisk rådgivning i et praksisfellesskap... 269 Å utvikle et felles repertoar... 270 Oppsummering og refleksjoner... 271 Oppgaver til ettertanke og debatt... 273 Litteraturliste... 273

14 Innhold Del III SPESIALPEDAGOGIKKENS SENTRALE STØTTE- OG HJELPETILTAK FOR EN MANGFOLDIG MÅLGRUPPE Kapittel 12 Kommunikasjon og kommunikasjonsvansker... 279 Kari-Anne B. Næss og Imac Maria Zambrana Innledning... 279 Kommunikasjon og kommunikasjonsutvikling... 279 Tidlige signaler og gjensidighet i samspill... 280 Nonverbal kommunikasjon og gester... 281 Språklig kommunikasjon... 282 Kommunikasjonsvansker... 284 Språkforstyrrelser... 285 Utviklingsmessige språkforstyrrelser... 285 Språkforstyrrelser assosiert med andre tilstander og funksjonsnedsettelser... 286 Språklydsvansker... 286 Fonologiske vansker... 287 Motoriske språklydsvansker... 288 Fonetiske vansker... 288 Anatomiske eller sensoriske språklydsvansker... 289 Taleflytvansker... 290 Stamming... 290 Løpsk tale... 291 Sosiale (pragmatiske) kommunikasjonsvansker... 292 Uspesifiserte kommunikasjonsvansker... 294 Oppsummering og refleksjoner... 295 Oppgaver til ettertanke og debatt... 297 Litteraturliste... 297 Kapittel 13 Språkforstyrrelser hos barn... 301 Anne-Lise Rygvold, Nina Gram Garmann, Janne von Koss Torkildsen og Kari-Anne B. Næss Innledning... 301 Teorier om barns språkutvikling... 302 Noen hovedtrekk ved barns språkutvikling... 303 Flerspråklighet... 307 Språkforstyrrelser... 308 Ulike former for språkforstyrrelser... 309 Språkforstyrrelse assosiert med x... 310 Utviklingsmessig språkforstyrrelse... 312 Tiltak for barn med språkforstyrrelser... 316 Språkkartlegging... 317 Tiltaksarbeid... 318 Oppsummering og refleksjoner... 329 Oppgaver til ettertanke og debatt... 329 Litteraturliste... 329

Innhold 15 Kapittel 14 Lese- og skrivevansker... 338 Solveig-Alma Halaas Lyster, Monica Melby Lervåg og Hilde Hofslundsengen Innledning... 338 Utvikling av ordavkodingsferdigheter... 338 Hjernen og ordavkodingsferdigheter... 339 Hva ligger til grunn for ordavkodingsferdigheter?... 339 Teorier om utvikling av ordavkoding... 340 Utvikling av leseforståelse... 342 Utvikling av språkforståelse... 343 Vansker med leseforståelse... 344 Utvikling av skriveferdigheter... 345 Skrivevansker... 347 Dysleksi... 348 Årsaker til dysleksi... 349 Å kartlegge lese- og skriveferdigheter... 350 Kartlegging av ordavkoding og fonologiske ferdigheter... 350 Kartlegging av leseforståelsesferdigheter... 351 Kartlegging av skriveferdigheter... 351 Tiltak for å fremme lese- og skriveferdigheter... 352 Å bygge ordavkodings- og stavekompetanse grunnleggende ferdigheter... 353 Å bygge et godt grunnlag for leseforståelsen... 355 Å bygge skrivekompetanse... 358 Digitale verktøy og hjelpemidler... 358 Oppsummering og refleksjoner... 359 Oppgaver til ettertanke og debatt... 360 Litteraturliste... 361 Kapittel 15 Matematikkvansker... 365 Riikka Mononen og Anita Lopez-Pedersen Innledning... 365 Definisjoner av matematikkvansker... 366 Utviklingsmessig dyskalkuli... 367 Lavtpresterende elever i matematikk... 368 Faktorer som kan forklare matematikkvansker... 368 Tallforståelse... 369 Arbeidsminne... 369 Språk... 369 Intelligens... 370 Motivasjon og følelser... 371 Miljø... 371 Kjennetegn på matematikkvansker... 372 Tallforståelse... 372 Telleferdigheter... 374 Aritmetiske ferdigheter... 376 Relasjonelle ferdigheter... 377 Kartlegging av matematiske ferdigheter... 378

16 Innhold Screening... 379 Individuell testing... 380 Observasjon... 381 Dynamisk kartlegging... 382 Ulike roller i kartleggingsfasen... 382 Forskningsbaserte tiltak for elever med matematikkvansker... 383 Response to Intervention... 383 Forskningsbaserte metoder for å støtte matematikkopplæringen... 386 Intervensjoner for førskolebarn... 389 Oppsummering og refleksjoner... 390 Oppgaver til ettertanke og debatt... 391 Litteraturliste... 392 Kapittel 16 Barn og unge med utviklingshemming deltakelse, utvikling og læring. 396 Kari-Anne B. Næss, Liv Inger Engevik, Veerle Garrels, Ulf Tore Gomnæs, Gøril Moljord og Hanne Marie Høybråten Sigstad Innledning... 396 En heterogen gruppe... 396 Definisjoner og klassifikasjoner... 397 Forekomst... 398 Sannsynlige årsaker til utviklingshemming... 399 Fungering og støttebehov... 399 Faglige perspektiver... 399 Fungeringsmåte i hverdagen... 401 Grunnlaget for opplæringen... 402 Rettigheter... 402 Tilpasset opplæring, spesialundervisning og individuell opplæringsplan (IOP).. 403 Spesialpedagogiske tiltak og tilrettelegging for læring og utvikling... 410 Kartlegging som grunnlag for spesialpedagogiske tiltak... 410 Tiltak rettet mot funksjonelle livsferdigheter... 412 Tiltak rettet mot motivasjon, atferd og sosial interaksjon... 413 Tiltak rettet mot kommunikasjon og språk... 415 Tiltak rettet mot lesing og skriving... 418 Tiltak rettet mot skolekultur og læringsmiljø... 419 Oppsummering og refleksjoner... 420 Oppgaver til ettertanke og debatt... 422 Litteraturliste... 422 Kapittel 17 Synsvansker aspekter ved læring og utvikling... 428 Gunvor B. Wilhelmsen og Tone Larssen Innledning... 428 Synets utvikling... 429 Synets betydning for læring og utvikling... 430 Synsvansker og klassifisering... 432 Bruk av briller behov og begrensninger... 433 Kartlegging av synsvansker... 434 Noen årsaker, diagnoser og tiltak... 435 Øyerelaterte årsaker til alvorlige synsvansker... 435

Innhold 17 Hjernerelaterte årsaker... 436 Autisme og autismespekterforstyrrelser... 437 Kombinerte sansetap... 437 Tiltak... 437 Synspedagogisk kompetanse i kommunene... 438 De som blir oversett... 439 Små barn med synsvansker... 439 Elever med synsvansker... 441 Mobilitet og orientering... 442 Punktskrift og lydbøker... 442 Bruk av nyere teknologi... 442 Inkludering... 444 Oppsummering og refleksjoner... 445 Oppgaver til ettertanke og debatt... 445 Litteraturliste... 446 Kapittel 18 Hørselstap hos barn... 451 Ulrika Löfkvist, Christiane Lingås Haukedal og Ona Bø Wie Innledning... 451 Auditiv deprivasjon... 451 Ørets anatomi... 453 Lydens gang fra øret til hjernen... 455 Kartlegging og karakterisering av hørselstap... 455 Bruk av høreapparat/cochleaimplantat... 457 Ulike typer hørselstap og årsaker til tapet... 457 Språk og kommunikasjonsformer... 459 Tegnspråk... 459 Tegn som støtte til tale... 459 Talespråk... 460 Andre alternative kommunikasjonsformer... 460 Endring i språk og kommunikasjonsform hos barn i Norge med store hørselstap og CI... 460 Utvikling av talespråk hos barn med hørselstap... 461 Faktorer som har sammenheng med muligheten til å utvikle talespråk... 463 Kognitive ferdigheter i relasjon til hørselstap i barndommen... 464 Psykososiale vansker... 465 Praktiske implikasjoner og spesialpedagogiske tiltak... 467 Tidlig intervensjon... 467 Ulike habiliteringsmuligheter... 468 Kartlegging av lytting, språk og språkmiljø hos barn med hørselstap... 470 Oppsummering og refleksjoner... 471 Oppgaver til ettertanke og debatt... 472 Litteraturliste... 472 Kapittel 19 Motoriske vansker og konsekvenser for utvikling og læring... 478 Kristine Stadskleiv Innledning... 478 Et utviklingsperspektiv på motoriske vansker... 479

18 Innhold Ulike tilstandsbilder... 481 Motoriske funksjonsvansker... 481 Fremadskridende tilstander... 483 Ervervet hjerneskade... 483 Tilnærminger til tiltak... 484 Funksjonsområder og tiltak... 486 Sansemessige vansker... 486 Motoriske vansker... 487 Kognitive vansker... 488 Kommunikasjon... 490 Mental helse... 492 Barnets miljø... 493 Familieperspektivet... 493 Sosialt samspill, aktivitet og deltakelse... 493 Oppsummering og refleksjoner... 494 Oppgaver til ettertanke og debatt... 495 Litteraturliste... 496 Kapittel 20 Sosialt og emosjonelt sårbare barn og unge utfordringer og muligheter... 500 Edvard Befring og Marit Uthus Innledning... 500 Sosiale og emosjonelle læringsbehov... 501 Sosial kompetanse... 501 Emosjonell kompetanse... 502 Risikofaktorer og beskyttende muligheter... 503 Risikofaktorer... 503 Beskyttende muligheter... 504 Utagerende og innagerende vansker... 505 Kjennetegn ved utagerende relasjonsvansker... 505 Utfordringer og muligheter... 506 Kjennetegn ved innagerende relasjonsvansker... 508 Utfordringer og muligheter... 509 Mobbing... 510 ADHD... 512 Kjennetegn ved ADHD... 512 Utfordringer og muligheter... 513 Psykiske vansker... 515 Kjennetegn ved psykiske vansker... 515 Utfordringer og muligheter... 516 Oppsummering og refleksjoner... 518 Oppgaver til ettertanke og debatt... 519 Litteraturliste... 520 Kapittel 21 Barn og unge med autismespekterforstyrrelse... 523 Anett Kaale og Anders Nordahl-Hansen Innledning... 523 Kort historikk... 523 Kjennetegn... 524

Innhold 19 Vansker knyttet til sosial kommunikasjon og interaksjon... 525 Repetitiv atferd og snevre interesser... 526 Relaterte vansker... 526 Utviklingshemming... 526 Språk... 527 Spesielle talenter og evner... 527 Forekomst... 527 Hva forskning sier om mulige årsaksforklaringer... 528 Sentrale teorier... 529 Theory of Mind... 530 Svak sentral koherens... 530 Svekkede eksekutive funksjoner... 531 Tiltak for barn og unge med ASF... 531 Intervensjoner utviklet spesielt for barn og unge med ASF... 532 Intervensjoner utviklet for små barn med ASF... 533 Hva vet vi (ikke) om effekten av tiltak?... 537 Intervensjoner utviklet for skolebarn med ASF... 538 Sårbarhet hos barn og unge med ASF... 540 Alternative intervensjoner... 541 Oppsummering og refleksjoner... 541 Oppgaver til ettertanke og debatt... 542 Litteraturliste... 542 Kapittel 22 Migrasjonsrelaterte lærevansker... 548 Ivar Morken og Jannicke Karlsen Innledning... 548 Bakgrunn... 548 Kulturmangfold... 549 Mangfold er mer enn kulturelt mangfold... 551 Migrasjon og migrasjonsrelaterte lærevansker... 551 Migrasjonspedagogikk... 552 Migrasjonsrelaterte lærevansker... 553 Et didaktisk lærevanskebegrep... 553 Ulike sammenhenger mellom migrasjon og lærevansker... 554 Migrasjon og språklige utfordringer... 555 Spesialundervisning eller særskilt språkopplæring... 557 Andrespråksutvikling og ordforråd... 557 Språkvansker hos flerspråklige elever... 560 Migrasjon som psykososial utfordring... 562 Oppsummering og refleksjoner... 564 Oppgaver til ettertanke og debatt... 566 Litteraturliste... 566 Kapittel 23 Spesialpedagogikk for barn med stort læringspotensial... 570 Ella Cosmovici Idsøe og Kjell Skogen Innledning... 570 Oppfatninger og pionerinnsatser... 570 Beskrivelser og utfordringer... 572 Kjennetegn og særtrekk... 572

20 Innhold Begavede barns realisering av læringspotensialet... 573 Elever med høy grad av selvrealisering... 574 Pedagogisk basert underytelse... 574 Læringsforsterkende tilnærminger og muligheter... 577 Akselerasjon... 577 Berikende læringsvilkår... 578 Faglig berikelse... 578 Beriket opplæringskvalitet... 579 Planer og praktiske opplegg... 580 Oppsummering og refleksjoner... 581 Oppgaver til ettertanke og debatt... 584 Litteraturliste... 584 Del IV SPESIALPEDAGOGIKKENS SENTRALE ANSVARS- OG ARBEIDSOPPGAVER I BARNEHAGEN OG SKOLEN Kapittel 24 Spesialpedagogisk arbeid i barnehagen... 589 Ingvild Åmot og Borgunn Ytterhus Innledning... 589 Rammer... 590 Hva er spesialpedagogikk og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen?... 590 Hvem trenger spesialpedagogisk hjelp i barnehagen?... 592 En barnehage for alle... 592 Likestilling, likeverd og inkludering... 593 Foreldresamarbeid og PPTs ansvar... 594 Personalets ansvar... 595 Forebygging og tidlig innsats... 597 Lek og innhold i spesialpedagogisk aktivitet... 598 Barn i vansker eller barn med vansker... 599 Organisering av spesialpedagogisk hjelp... 600 Spesialpedagogisk hjelp innenfor rammen av en vanlig avdeling/base... 601 Muligheter... 601 Utfordringer... 602 Spesialpedagogisk hjelp i grupper... 605 Muligheter... 605 Utfordringer... 606 En-til-en-organisering... 607 Muligheter... 607 Utfordringer... 608 Oppsummering og refleksjoner... 609 Oppgaver til ettertanke og debatt... 611 Litteraturliste... 611 Kapittel 25 Spesialpedagogisk arbeid i grunnskolen... 615 Sven Nilsen Innledning... 615 Møtet mellom barnets evner og forutsetninger og skolens forventninger... 616

Innhold 21 Fellesskolen fellesskap og tilpasning... 617 Tosidig utfordring tilpasset opplæring og spesialundervisning... 619 Tilpasset opplæring for å støtte alle elevers læring... 619 Spesialundervisning som forsterket støtte til noen elevers læring... 621 Det samlede opplæringstilbudet for elever med behov for spesialundervisning.. 623 Inkluderende opplæring ulike dimensjoner... 624 Tidlig innsats adekvat innsats... 628 Oppsummering og refleksjoner... 630 Høye kompetansebehov lave kompetansekrav liten kompetanseinnsats... 630 Individ og system elevens læring og skolens kultur for tilpasset opplæring... 632 Læreplanverket felles faglige rammer og rom for tilpasning... 633 Hensyn til barnets beste og behovet for fleksibilitet... 636 Noen implikasjoner... 637 Oppgaver til ettertanke og debatt... 639 Litteraturliste... 640 Kapittel 26 Videregående opplæring for ungdom med spesielle behov... 643 Reidun Tangen Innledning... 643 Fra grunnskole til videregående... 644 Behov for særskilt tilrettelegging ved overgangen til videregående skole... 644 Flere veier inn i videregående skole... 645 Informasjon og samarbeid ved overgangen fra grunnskole til videregående... 646 Tilrettelagt opplæring for elever med spesielle behov... 647 Elevtilpasset opplæring... 648 Spesialundervisning muligheter og utfordringer... 649 Spesielt tilrettelagte opplæringstilbud... 650 Lærekandidat grunnkompetanse... 651 Oppfølgingen av elever... 653 Når veien gjennom videregående blir for vanskelig... 654 Ulik begrepsbruk ulike perspektiver... 655 Fraværs- og nærværsfaktorer... 656 Hvordan kan frafall forebygges?... 657 Oppsummering og refleksjoner... 658 Oppgaver til ettertanke og debatt... 660 Litteraturliste... 660 Kapittel 27 Skole for en mangfoldig elevgruppe... 662 Skoleledelsens utfordringer når det gjelder elever med spesielle behov Kjell Skogen Innledning... 662 Skolens ansvar og utfordringer... 663 a) Vekt på primærbrukeren... 663 b) Kontinuerlig forbedring... 664 c) Helhetlig tilnærming... 664 d) Kompetanseutvikling... 665 Virkeligheten og dagens skole... 666 Motkrefter når vi skal forbedre skolen... 669

22 Innhold Noen aktuelle utfordringer... 672 Oppsummering og refleksjoner... 677 Oppgaver til ettertanke og debatt... 678 Litteraturliste... 678 Kapittel 28 Elevers skolelivskvalitet... 680 Reidun Tangen Innledning... 680 Hva er skolelivskvalitet?... 681 En definisjon... 681 Skolelivskvalitet mer enn trivsel... 681 Teorier om livskvalitet... 683 Elevers skolelivskvalitet sett i lys av kvalitet i opplæringen... 684 Nødvendig å lytte til elevene... 686 KART -modellen for skolelivskvalitet... 687 Kontrolldimensjonen... 688 Arbeidsdimensjonen... 689 Relasjonsdimensjonen... 690 Tidsdimensjonen... 692 En dynamisk modell... 692 Elevsamtalen og «den jevnlige dialogen» som metode for kartlegging og forbedring av elevers skolelivskvalitet... 693 Hva er elevsamtale og jevnlig dialog?... 693 Hvordan kan elevsamtaler og jevnlig dialog styrke elevers skolelivskvalitet?... 694 Oppsummering og refleksjoner... 696 Oppgaver til ettertanke og debatt... 698 Litteraturliste... 698 Om forfatterne... 702 Stikkord... 709