KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS 26.03.2019
ATFERDSPROBLEMER HOS BARN OG UNGE MED VEKT PÅ DE VOKSNES ROLLE I RELASJONER KONTEKSTMODELLEN ER ET VERKTØY TIL Å KARTLEGGE PROBLEMENE OG FINNE UT AV HVA SKAL JOBBES MED OG HVORDAN VI KAN HJELPE BARNET. MÅLET ER Å FINNE UT HVOR HEN VI ER SELV I FORHOLD TIL VOKSENFERDIGHETER: VARME + KONTROLL ELLER NOE HELT ANNET. VARME ER DEN ALLER VIKTIGSTE FERDIGHETEN DE VOKSNE MÅ HA SÅ KONTROLL. MÅLET MED KONTEKSTMODELLEN ER Å ØKE VOKSEN FERDIGHETENE, ØKE KOMPETANSEN TIL Å KUNNE RAMME INN BARNET. MULIG Å BRUKE DEN MODELLEN OGSÅ PÅ BARN SOM HAR ANDRE VANSKER EN ATFERD.
HTTPS://WWW.YOUTUBE.COM/WATCH?V=JFQ6-NS65RY
TEORI KOMMER FRA PSYKOLOGIEN, GREGORY BATESON ER FAREN TIL SYSTEMTEORI. SYSTEMTEORI ER TVERFAGLIG, ALL FAMLIETERAPI ER F.EKS. FRA BATESON OG SYSTEMTEORI. KONTEKSTMODELLEN BYGGER PÅ SYSTEMTEORIEN. MÅLET I OPPSTARTEN ER Å FINNE HVA DET ER SOM TRIGGER BARNET OG HVA DET ER SOM OPPRETTHOLDER ATFERDEN. HVA ER DET BARNET GJØR? VELDIG KONKRET HVILKEN ATFERD ER «VANSKELIG»? NULLTOLERANSE = HVILKEN ATFERD ER IKKE AKSEPTABEL I DET HELE TATT?
KONTEKSTMODELLEN - EN 10 TRINNS PROSESS FOR PROBLEMLØSNING.
PÅ DETTE STADIUM LISTER VI OPP ALL PROBLEMATFERD Trinn 1: IKKE TENK REKKEFØLGE ENNÅ HER ER DET BRAINSTORMING
ALVORLIGHETSGRAD AV ATFERD Ikke akseptabel atferd Atferd som i perioder intensiveres og opptrer for hyppig. Normal slitsom atferd som alle barn og ungdom viser i perioder.
PROBLEMATFERD I PRIORITERT REKKEFØLGE VI MÅ JOBBE MED DEN ATFERDEN SOM ER MEST VANSKELIG FØRST HVIS ATFERDEN HANDLER OM Å SKADE ANDRE BARN OG ER DEN HYPPIGSTE KAN VI IKKE VENTE MED DET DEN ATFERDEN MÅ VI BEGYNNE MED
UTGANGSPUNKT (GRUNNLINJE) - HER FINNER VI UT HVOR STORT PROBLEMET EGENTLIG ER. VI MÅ KARTLEGGE: 1. VARIGHET - HVOR LENGE HAR DETTE PROBLEMET VART? 2. HYPPIGHET - HVOR OFTE PER DAG SKJER DET? 3. OMFANG - HVEM ER UTSATT - HVOR HEN SKJER DET - GRAD?
RISIKOFAKTORER OG BESKYTTELSESFAKTORER INDIVIDUELLE VANSKELIG TEMPERAMENT SVAKE VERBALE- OG SOSIALE FERDIGHETER NEVROBIOLOGISK/GENETISK SVIKT/SKADE HYPERAKTIVITET OG KONSENTRASJONSVANSKER. UVANLIG HØY FOREKOMST AV AGGRESSIVE OG OPPOSISJONELL ATFERD. GODE VERBALE OG SOSIALE FERDIGHETER. HØY INTELLIGENS, FLINK FAGLIG. AVBALANSERT OG IKKE HISSIG TEMPERAMENT. UVANLIGE EVNER EKS. MUSIKALSKE, SPORTSLIGE.
RISIKOFAKTORER OG BESKYTTELSESFAKTORER FAMILIE ETTERGIVENDE ELLER AGGRESSIV OPPDRAGELSE UKLARE GRENSER OG FORVENTNINGER TIL BARNET. MANGLENDE OVERSIKT OG OPPFØLGING AV BARNET. KONFLIKTER MELLOM FAMILIEMEDLEMMER. SVAKE ELLER USIKKER EMOSJONELL TILKNYTNING TIL FORELDRENE. OMSORGSFULL OG KONSEKVENT OPPDRAGELSE. IKKE AGGRESSIV OG IKKE VOLDELIG OPPDRAGELSE. GOD EMOSJONELL TILKNYTNING TIL MINST EN FORELDER ELLER ANNEN PERSON I FAMILIEN. FYSISK STRAFF, SEKSUELT MISBRUK, OMSORGSSVIKT. ALKOHOL ELLER STOFFMISBRUK OG VOLD BLANT FORELDRENE.
RISIKOFAKTORER OG BESKYTTELSESFAKTORER VENNER ANDRE BARNS OG UNGES FORSTERKNING AV ANTISOSIAL ATFERD. TILKNYTNING TIL POSITIVE JEVNALDRENDE/ VENNER. AVVISNING FRA JEVNALDRENDE.
RISIKOFAKTORER OG BESKYTTELSESFAKTORER BARNEHAGEN UKLARE REGLER OG INKONSEKVENT REGEL- HÅNDHEVELSE. UKLAR FORVENTNINGER OG LITE OPPMUNTRING AV PROSOSIAL ATFERD. DÅRLIG LEDELSE AV AVDELINGEN. NEGATIV OG KONFLIKTFYLT RELASJON MELLOM BARN OG VOKSNE. DÅRLIG PSYKOSOSIAL MILJØ PÅ AVDELINGEN (LITE SAMHOLD, STØTTE, MANGE KONFLIKTER, M.M.) LITE VARIERT OG ENGASJERENDE AKTIVITETER. MANGLE PÅ STRATEGIER FOR FOREBYGGING AV PROBLEMATFERD OG FREMMING AV SOSIAL KOMPETANSE. ET FÅTALL KLARE REGLER OG REGELHÅNDHEVELSE. TYDELIG FORVENTNINGER OG HYPPIG OPPMUNTRING AV POSITIV ATFERD. GOD AUTORITET HOS LÆREREN/VOKSNE (STØTTENDE, TYDELIG, KONSEKVENT, RELASJONSORIENTERT). POSITIV RELASJON TIL EN LÆRER/VOKSEN. HANDLINGSPLAN FOR FOREBYGGING/TAKLING AV PROBLEMATFERD OG FREMMING AV SOSIALKOMPETANSE.
Målet i trinn 6 er å prioritere balleneˮ
HOVEDMÅL: SLUTTE Å SLÅ. PRIORITERT FAKTOR: UHELDIG VOKSENSTIL. DELMÅL: EN AV PERSONALET (BARNET LIKER SVÆRT GODT) I BARNEHAGEN SKAL GJØRE ULIKE AKTIVITETER SAMMEN MED BARNET PÅ TOMANNSHÅND FOR Å ØKE VARME OG NÆRHET MELLOM SEG OG BARNET. DELMÅL KAN OGSÅ VÆRE AT EN AV FORELDRENE SKAL GJØRE ULIKE AKTIVITETER SAMMEN MED BARNET.
EKSEMPEL AV TILTAK I BARNEHAGEN: HOVEDMÅL: SLUTTE Å SLÅ. PRIORITERT FAKTOR: UHELDIG VOKSENSTIL. DELMÅL: EN AV PERSONALET (BARNET LIKER SVÆRT GODT) I BARNEHAGEN SKAL GJØRE ULIKE AKTIVITETER SAMMEN MED BARNET PÅ TOMANNSHÅND FOR Å ØKE VARME OG NÆRHET MELLOM SEG OG BARNET.
ETTER 1-2 UKER BØR MAN EVALUERE HVORDAN ARBEIDET SÅ LANGT GÅR. NÅR DELMÅLENE ER KONKRET FORMULERT, ER DET MULIG Å SVARE PÅ OM VI FIKK TIL DET VI SATTE OSS SOM MÅL. 1. BLE DELMÅL NÅDD? 2. BLE DELMÅL BARE DELVIS NÅDD? 3. BLE DELMÅL IKKE NÅDD?
HVORVIDT DELMÅLET ER NÅDD ELLER IKKE? DETTE VIL VANLIGVIS BESTEMME VEIEN VIDERE. ER DELMÅLET NÅDD? ER DELMÅLET BARE DELVIS NÅDD? ER DELMÅLET IKKE NÅDD?
VARME VS KONTROLL VI KAN BRUKE MODELLEN PÅ FERDIGHETER VERSUS VANSKER TIL Å SYNLIGGJØRE TIL PERSONALET OG FORELDRENE HVA DE TRENGER Å ØKE ELLER REDUSERE PÅ. PÅ DEN MÅTEN FÅ DE MER KOMPETANSE TIL Å KUNNE RAMME INN BARNET. FORELDRENE ER MED PÅ Å KARTLEGGE SEG SELV I FORHOLD TIL VARME OG KONTROLL. KONTROLL 1 10 VARME
4 VOKSENSTILER Autoritær Autoritativ Avvisende Ettergivende
NOEN MOMENTER SYSTEMANALYSE DET ER ALLTID FLERE FAKTORER SOM PÅVIRKER. FAKTORER KAN VÆRE KNYTTET TIL BÅDE INDIVIDET OG SYSTEMET. DET KAN VÆRE ULIKE ÅRSAKSFORKLARINGER FRA SAK TIL SAK.
FAKTORENE VI KAN JOBBE MED OG FAKTISK DE VI OFTEST KAN JOBBE MED UANSETT PROBLEMET FAKTOR 1: AUTORITATIV VOKSENSTIL FAKTOR 2: POSITIV OPPMERKSOMHET
FAKTOR 2 - REGISTRERING Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Sum 14 15 16
FAKTORENE VI KAN JOBBE MED OG FAKTISK DE VI OFTEST KAN JOBBE MED UANSETT PROBLEMET FAKTOR 3: GRENSESETTING OG KONSEKVENSER FAKTOR 4: GODE BESKJEDER OG GOD KOMMUNIKASJON
FAKTORENE VI KAN JOBBE MED OG FAKTISK DE VI OFTEST KAN JOBBE MED UANSETT PROBLEMET FAKTOR 5: STOPPE KONFLIKTER PÅ LAVT NIVÅ FAKTOR 6: SOSIALE FERDIGHETER.
REGELEN OM OPPMERKSOMHET BARN SØKER OPPMERKSOMHET FRA DEN VOKSNE ATFERD VI GIR OPPMERKSOMHET FÅR VI MER AV HVILKEN ATFERD VIL VI HA MER AV? RETTE OPPMERKSOMHETEN MOT ØNSKET ATFERD ROS OG OPPMUNTRING ØKER VARME OG NÆRHET = GOD RELASJON.
ROS : IRETTESETTELSER 5 : 1 1 : 10
VIKTIG VED BRUK AV ROS GRIP BARNET I Å VISE GOD ATFERD DU KAN IKKE SKJEMME BORT BARNET MED ROS GI MER ROS TIL BARN SOM STREVER GI BESKRIVENDE OG SPESIFIKK ROS ROS UMIDDELBART ROS I ANDRES NÆRVEÆR ROS STYRKER BÅNDENE MELLOM BARN OG VOKSNE
6 TIPS FOR EFFEKTIV ROS VÆR OPPRIKTIG SPESIFIKK REALISTISK ENKELT SPRÅK = GOD SELVFØLELSE = GODT SELVBILDE LA ROSEN STÅ PÅ EGNE BEIN SAMMENLIGN ALDRI MED ANDRE