Mandal Kommune SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: Flutra Demaj SAKSMAPPE: 2015/2401 ARKIV: 027/0036/L42 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Planutvalget 77/16 22.06.2016 SØKNAD OM OPPFØRING AV STØTTEMUR PÅ GNR/BNR 27/36 SKJERNØYVEIEN 111-TILTAKSHAVER OVE OG ANN KRISTIN LINDANGER Rådmannens forslag til vedtak: Ved forslag om godkjenning: Planutvalget finner med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 å kunne godkjenne søknad om dispensasjon fra Plan- og bygningslovens 1-8, (forbud mot tiltak i 100-metersbeltet), og regulert friluftsformål i områderegulering for Strømsvika-Sodevika med tilhørende bestemmelser, for oppføring av støttemur Vedtaket begrunnes med tiltaket etter planutvalgets oppfatning ikke i vesentlig grad vil komme i strid med intensjonene bak områdets friluftsformål eller planog bygningslovens 1-8. Muren består av naturilpasset material i form av stein som også vil gå i ett med omgivelsene i området. Etter planutvalgets vurderinger vil ikke naturtilpasset material virke inngripende og fremtredende i terrenget. Tiltaket vil heller ikke vær fremtredende og særlig synlig sett fra sjøen. Fordelene er at støttemuren oppføres i naturtilpassede material og vil derfor også gå i ett med omgivelsene i området. På den måten vil ikke tiltaket virke ruvende og dominerende i terrenget. På bakgrunn av dette mener utvalget at en samlet vurdering taler i retning av at fordelen med muren er større enn ulempene. Planutvalget legger til grunn at det oppføres sikring med rekkverk i tråd med TEK 10 12-11. Sikringen skal være i mørk smijern eller mørkt treverk. Sikringen skal ikke være reflekterende. Det vises for øvrig til vurderingen i saksfremstillingen. Planutvalget forutsetter at muren oppføres i material som beskrevet i søknaden. Leder teknisk forvaltning bemyndiges i å gi byggetillatelse. Dette vedtaket kan påklages, jf. Forvaltningslovens 28 Frist for å klage er satt til tre uker etter mottakelse av særutskriften. Se vedlagte orientering. Behandling i Planutvalget - 22.06.2016 : AP/KRF foreslår følgende tillegg/endring til rådmannens forslag: Dispensasjon gis på vilkår av at muren trekkes tilbake til der eksisterende steinborg går i dag i mot hytta. Videre stilles det vilkår av at høyden på muren ikke overstiger 50 cm.
De siste 3. setningene i 2. avsnitt i rådmannens forslag utgår. Votering: Rådmannens forslag ble satt opp mot AP/KRF s forslag. AP/KRF s forslag ble vedtatt med 5 mot 2(FRP) stemmer. Vedtak i Planutvalget - 22.06.2016 : Planutvalget finner med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 å kunne godkjenne søknad om dispensasjon fra Plan- og bygningslovens 1-8, (forbud mot tiltak i 100-metersbeltet), og regulert friluftsformål i områderegulering for Strømsvika-Sodevika med tilhørende bestemmelser, for oppføring av støttemur. Vedtaket begrunnes med tiltaket etter planutvalgets oppfatning ikke i vesentlig grad vil komme i strid med intensjonene bak områdets friluftsformål eller planog bygningslovens 1-8. Muren består av naturtilpasset material i form av stein som også vil gå i ett med omgivelsene i området. Etter planutvalgets vurderinger vil ikke naturtilpasset material virke inngripende og fremtredende i terrenget. Tiltaket vil heller ikke vær fremtredende og særlig synlig sett fra sjøen. Fordelene er at støttemuren oppføres i naturtilpassede material og vil derfor også gå i ett med omgivelsene i området. På den måten vil ikke tiltaket virke ruvende og dominerende i terrenget. På bakgrunn av dette mener utvalget at en samlet vurdering taler i retning av at fordelen med muren er større enn ulempene. Dispensasjon gis på vilkår av at muren trekkes tilbake til der eksisterende steinborg går i dag i mot hytta. Videre stilles det vilkår av at høyden på muren ikke overstiger 50 cm. Planutvalget forutsetter at muren oppføres i material som beskrevet i søknaden. Leder teknisk forvaltning bemyndiges i å gi byggetillatelse. Dette vedtaket kan påklages, jf. Forvaltningslovens 28 Frist for å klage er satt til tre uker etter mottakelse av særutskriften. Se vedlagte orientering. Vedlegg: 1 Planutvalgets vedtak datert 10.02.16 Søknad om dispensasjon for oppføring av terrasse i strandsonen 27/36 Skjernøyveien 111 Tiltakshaver Ove og Ann Kristin Lindanger 2 Omformulering av søknad. Dispensasjon og illustrasjoner 3 Ytterligere illustrasjoner av planlagt mur 27/36 Skjernøyveien 111
UTDYPENDE SAKSFREMSTILLING Søknaden: Søknaden gjelder oppføring av støttemur fremfor terrasse/platting samt rekkverk i 100 metersbeltet mot sjøen. Søknaden om dispensasjon fra frilufts formålet og forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet for oppføring av terrasse/platting samt rekkverk, ble avslått i vedtak av planutvalget datert den 10.02.16. Det ble i forkant av vedtaket foretatt en befaring i området. Under befaringen gav noen av planutvalgets medlemmer signal om at en steinmur kunne vært et bedre alternativ. Gjeldende plangrunnlag: Det aktuelle område reguleres i «Områderegulering for Strømsvika Sodevika med tilhørende bestemmelser», vedtatt av Mandal kommunestyre 13 september 2012, sak nr. 121/12. Ifølge gjeldende reguleringsplan er tomta i sin helhet regulert til bruk for friluftsformål, dette i tråd med plan- og bygningslovens 15-5, andre ledd, nr. 5. I planbeskrivelsen står det at hensikten med planen er blant annet å bevare viktige natur- og friluftsområder på land og i sjø innenfor planområdet. Dette er også konkretisert under planens punkt 5. Tiltaket er også i strid med plan- og bygningslovens 1-8 vedrørende forbud mot tiltak innenfor 100 metersbeltet langs sjø. Begrunnelse for dispensasjon: Ifølge plan- og bygningsloven 19-1 skal søknader om dispensasjon være grunngitt. Søknaden om dispensasjon er datert den 28.02.16 og lyder som følgende:
Protester/bemerkninger: Det er foretatt nabovarsel ved oppføring av terrasse/platting og rekkverk. Nabovarselet tilknyttet opprinnelig søknad er tilsendt i tråd med bestemmelsene som følger av plan- og bygningslovens 21-3 og 19-1. Kommunen mottok ingen merknader mot tiltaket i opprinnelig søknad. Oppføring av støttemur fremstår som særlig mindre inngripende enn opprinnelig søknad. På bakgrunn av det juridiske prinsipp fra det mer til det mindre, ser ikke kommunen grunnlag for å kreve ny nabovarsel ved omformulering av søknaden. Uttalelser fra annen myndighet: Søknader betinget av dispensasjon fra friluftsformålet samt forbudet mot tiltak i 100- metersbeltet er betinget av nærmere uttalelse fra berørte myndigheter, jf. Plan- og bygningslovens 21-5. Uttalelsene ble gitt opp mot opprinnelig søknad om terrasse/platting samt rekkverk med og uten glassfasade. Tiltaket som omformulert er mindre inngripende enn opprinnelig omsøkt. Ifølge prinsippet fra det mer til det mindre kan ikke kommunen se at det er nødvendig med ny høringsrunde i denne sammenheng. Kommunen legger allerede avgitte høringsuttalelser i denne sak. I denne sammenheng var det Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder Fylkeskommune som var relevante høringsparter. For nærmere om deres uttalelser vises det til vedlagt planutvalgssak. Leder teknisk forvaltnings samlede vurdering: Tiltaket er betinget av at det foreligger grunnlag til å gi dispensasjon i samsvar med plan- og bygningslovens 19-2. Det må vurderes hvorvidt det foreligger grunnlag for å gi dispensasjon fra regulert friluftsformål og forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet. Leder teknisk forvaltnings samlede vurdering: Ifølge plan- og bygningslovens 19-2 «kan» kommunen gi dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Ordet «kan» viser til at det er ingen som har krav på å få dispensasjon. Utgangspunktet er at gjeldende planbestemmelser med tilhørende arealkart samt bestemmelser i plan- og bygningslov, skal følges. Hvorvidt det kan gis dispensasjon i
den enkelte søknad er dermed betinget av en konkret helhetsvurdering av det enkelte tilfellet, jf. Ordet «kan». Regelverket setter to kumulative vilkår, som begge må vær oppfylt for at det skal kunne gis dispensasjon i en sak. Vilkårene for å kunne gi dispensasjon er at «hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra ( ) [ikke] blir vesentlig tilsidesatt», og at fordelene med å gi dispensasjon må være «klart større enn ulempene etter en samlet vurdering», jf. Plan- og bygningsloven 19-2, andre ledd. Plan- og bygningsloven 19-2 er en videreføring av dispensasjonsadgangen som tidligere var hjemlet i plan- og bygningsloven av 1985, dennes 7. Dagens ordlyd ble vedtatt med sikte på en innstramming av dispensasjonsadgangen, og at det tidligere kravet om alminnelig interesseovervekt er i dag erstattet med et krav om en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. som følge av dette vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensyn bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra, fortsatt gjør seg gjeldende med styrke, jf. Prp. 32 s. 242. I plan- og bygningslovens 19-2, 3-4 ledd er det fremhevet ulike hensyn som skal tillegges særlig vekt i vurderingen. Første spørsmål blir om dispensasjon for oppføring av støttemur vil medføre til at hensynet med regulert friluftsformål samt forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet vil bli «vesentlig tilsidesatt». Reguleringsbestemmelsens punkt 1.1 sier at formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for havn i Strømsvika, med tilhørende anlegg på land og utvidelse av industriområdet mellom Jåbekk og Sodevika. Det vises også til at det skal tilrettelegges med gode forhold for gående og syklende, samt at viktige friluftsområder skal bevares. Hensikten er å påse at mest mulig av strandsonen holdes fri fra bebyggelse. Det skal tas særlige landskapshensyn i området ved Homsvika og sør for Skodevika. Regjeringen har gitt statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjø. Disse er fastsatt ved kl.res. av 25 mars 2011 jf. Plan- og bygningsloven av 27 juni 2008 6-2. Formålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre arealpolitikk i 100- metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjø. I retningslinjene er kystlinjen i Mandal kommune registrert som et av områdene med stort arealpress i strandsonen. Med dette menes at det må vises særlig forsiktighet med å gi tillatelser i strandsonen. Plan- og bygningslovens 19-2, tredje ledd, fastslår at det ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål legges vekt. Planretningslinjene vil følgelig benyttes i den videre dispensasjonsvurderingen. Det avgjørende i denne sammenheng er om en helhetlig vurdering innenfor rammene av lov tilsier at tiltaket ikke vil tilsidesette aktuelle hensyn i denne sammenheng. Tiltaket er planlagt oppført rett nedenfor der det tidligere har gått en hekk i området. I vedlagte tegninger vises det til eksisterende mur og at omsøkte mur ønskes oppført som en forlengelse av denne. Slik vedlagte tegninger viser skal muren oppføres lavt i terrenget slik at denne går i ett med eksisterende plenareal foran huset. Murens høyeste mål er oppgitt til 0,95 meter. Laveste mål er oppgitt til 0,5 meter. Murens lengde parallelt med sjøen er oppgitt til 12 meter. Fra nordsiden av muren planlegges det oppført 4,5 meter mur mot hytta. Ut fra tegninger kan det virke som at tiltakshaver planlegger noe fylling på nordsiden av muren, mot hytta. Fyllingen synes å bestå av steinplater på eksisterende plen. Avstanden fra støttemuren og til hytta er målt til 12-5 meter.
Omsøkte tiltak er klart i strid med regulert friluftsformål samt forbudet mot tiltak i 100- metersbeltet fastsatt i plan- og bygningslovens 1-8. Ved vurdering av dispensasjonssøknader må en vær særlig oppmerksom på at reguleringsformålet er en sentral og betydningsfull del av planen i sin helhet. I sak fra sivilombudsmannen, sak 2011/87, uttales det at bygningsmyndighetene normalt sett bør gå veien om reguleringsendring dersom tillatelsen til byggetiltak er i strid med reguleringsformålet. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål de ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan, jf. Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) s.242. Det klare utgangspunktet i denne sammenheng er at det ikke bør gis dispensasjon da tiltaket strider med gjeldende plan samt plan- og bygningsloven 1-8. I nevnte sak fra Sivilombudsmannen er det også pekt på at det ved valget mellom dispensasjon og reguleringsendring vil et sentralt moment i vurderingen være om, fraviket er ment å være konkret og midlertidig eller permanent avvik med generell gyldighet for det aktuelle området. Omsøkte tiltak er i henhold til kommunens vurdering ment å være permanent fravik fra gjeldende plan. Også det forhold at tiltaket er ment å være permanent fravik fra gjeldende plan tilsier at det her ikke bør gis dispensasjon. Det samlede formålet med regulert friluftsformål i gjeldende plan samt byggeforbud i strandsonen, er å påse at hensynet til allmennhetens interesser og landskapsvern/naturmiljø ivaretas. Hensikten er at området skal fremstå fritt og tilgjengelig for alle og enhver. Det skal heller ikke foretas inngrep i naturlig terreng. Forandring i terrengets karakter og utforming ses på som privatiserende og særlig uheldig for allmenne interesser og vern av landskapet/naturmiljø. Aktuelt i denne sammenheng er å ta hensyn til retningslinjene i kommuneplanen 2015-2027, retningslinjer for fritidsbebyggelse, punkt A, avsnitt 5, står det at terrasse skal være forbundet med hytte. Videre står det i veiledningen at deler av grøntarealet rundt hytta kan opparbeides med plen/hage/utegulv og svømmebasseng. Det presiseres imidlertid at arealet som opparbeides rundt hytta ikke skal overstige 200 m2. Teknisk avdeling gjør oppmerksom på at kommuneplanen kun er retningsgivende, ikke bindende, og innebærer dermed at disse ikke kan tillegges avgjørende vekt. Formålet med retningslinjene er å påse at hyttebebyggelse utgjør en enhet. Andre formål med retningslinjene er å påse at det ikke gjøres vesentlig terrengarbeid rundt hytta. Muren skal erstattes med tidligere hekk i området. Tiltaket vil ikke medføre noe ytterliggere opparbeidelse av utearealet enn det som allerede har eksistert. Hensyn som skal vektlegges ifølge plan- og bygningslovens 19-2, tredje ledd, er konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Vurderingen skal vær objektiv, slik at personlige hensyn har normalt ikke avgjørende vekt i dispensasjonsvurderingen, se prp. 32 s.242. Slik kommunen vurderer det ser ikke tiltaket ut til å påvirke helse i særlig grad. Hensynet til miljø er nevnt over. Når det gjelder sikkerhet så synes tiltaket å skape naturlig skille mellom stupet fra kanten og plenen. Under befaringen ble området observert som særlig bratt fra der hvor hekken lå tidligere og mot sjøen. En kant vil på denne måten skape en tydeligere og naturlig skille mellom plen tilknyttet hytte og bratt terreng mot sjøen. Støttemuren vil klart være med på å tydeliggjør skillet mellom område som kan skape fare for fall og planert terreng tilknyttet hytta. Tiltaket i seg selv fremstår som positivt for sikkerheten tilknyttet ferdsel i området.
Hensynet til tilgjengelighet dreier seg om såkalt universell utforming/tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter for samfunnsdeltakelse og å bygge ned funksjonshemmede barrierer. Tilgjengelighet kan også bety, å ta hensyn til allmennhetens friluftsinteresse, jf. Friluftsloven. Tiltaket vil neppe føre til diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Tiltaket vil klart føre til at området blir mer privatisert ettersom en støttemur av den slag ikke er naturlig utformet men menneskeskapt. Imidlertid planlegges tiltaket oppført lavt i terrenget og av naturtilpasset material. Tiltaket vil dermed ikke fremtre så synlig. Videre skaper muren et synlig skille mellom bratt terreng og planert terreng. Det har tidligere vært plantet en hekk der. At denne erstattes med omgivelsestilpasset mur synes ikke å føre til ytterligere privatisering enn tidligere. Allmennhetens interesser vil ikke bli ytterligere forringet enn tidligere. Ifølge plan- og bygningslovens 19-2, fjerde ledd bør det ikke dispenseres fra planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Fylkesmannen har uttalt seg negativt i dispensasjonssøknaden, noe som trekker i retning av at det ikke bør gis dispensasjon i denne sammenheng. I vurderingen om dispensasjon fra plansaker skal det ifølge plan- og bygningslovens 19-2, fjerde ledd, første punktum, tillegges «særlig vekt» på statlige og regionale rammer og mål. I retningslinjene for differensier forvaltning i strandsonen skal bygninger trekkes så langt unna sjøen som mulig. Videre viser retningslinjene at utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbygging skjer mest mulig konsentrert. Støttemuren medfører ikke til ytterligere utvidelse av bygning mot strandsonen. Videre er denne ment som erstatning av tidligere beplantet hekk. Tiltaket gjelder dermed ikke en utvidelse av bebyggelse og skal lokaliseres der det tidligere har vært en hekk. I retningslinjene står det også at alternative plasseringsmuligheter skal vurderes før bygging tillates. Muren skal erstatte hekken. Denne skal fungere som skille mellom planert terreng og bratt terreng, samt avgrense allerede opparbeidet uteareal som er tilknyttet hytta. Kommunen kan vanskelig se at det foreligger andre alternative plasseringer. Bakgrunnen for dette er at tiltaket ikke synes å medføre til ytterlig privatisering av strandsonen enn det som allerede er tilfellet. Videre står det i retningslinjene at det bør i utgangspunktet være en restriktiv holdning til vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger i områder av kommunen med press. Samtlige kystområder i Vest-Agder Fylke er registrert som områder med byggepress i strandsonen. Tiltaket gjelder ikke utvidelse, men erstatning av tidligere hekk. Kravet om restriktiv holdning kan ikke sies å gjøre seg særlig gjeldende her. Etter en helhetlig og samlet vurdering har kommunen kommet frem til at tiltakets karakter og plassering, ikke vil medføre til at hensynet med byggeforbudet etter 1-8 og regulert friluftsformål vil bli «vesentlig tilsidesatt». Siste spørsmål er om en samlet vurdering tilsier at «fordelene med å gi dispensasjon» fra forbudet i 1-8 og regulert friluftsformål er «klart større enn ulempene». Ordet «klart større» viser til at det må foreligge en kvalifisert overvekt av fordeler for at det skal kunne gis dispensasjon. Ordlyden skjerper tidligere lovs krav til dispensasjon, og setter som utgangspunkt en høy terskel for at dispensasjon skal kunne gis. Vilkåret sikter til en interesseavveining som kommunen må foreta. Utgangspunktet er at fordeler og ulemper for de allmenne interesser som skal avveies. Det vil derfor i hovedsak være samfunnsmessige hensyn og planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som har vekt når det er snakk om fordeler og ulemper. Det er derfor ikke tilstrekkelig at situasjonen for de allmenne interesser ikke forverres. Det må også påvises en fordel av tiltaket, primært for allmenne interesser.
Ulempene med å gi dispensasjon er på generelt grunnlag at slike tillatelser vil kunne medføre til presedensvirkning for øvrig tiltak som omfattes av samme plan og forbudet i 1-8. Samtidig må det bemerkes at dispensasjonsvurderingen etter plan- og bygningsloven 19-2 ikke gir et krav om å få dispensert fra plan og forbud i 1-8. Det må tas en helhetlig og konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Det avgjørende er en helhetlig vurdering av det konkrete tilfellet. Fordelene med dispensasjon i dette tilfellet er at tiltaket oppføres lavt i terrenget og med naturtilpasset material. Tiltaket vil på den måten ikke være ruvende og fremtredende i landskapet. Fordelen er at muren går i ett med farger i landskapet og terrenget i området. Under befaring med planutvalget ble området nedenfor planlagt mur observert som særlig bratt og ulendt. Muren vil være med på gi et tydeligere skille mellom det bratte området og plenen, noe som også ses på som nyttig for allmenne interesser. Muren vil ikke være med på å privatisere området ytterligere, ettersom denne planlegges oppført i naturtilpasset material. Forvaltningsvedtak som kan berøre naturmangfoldet skal i henhold til Naturmangfoldloven 7 vurderes etter samme lovs 8-12. Miljødirektoratets naturbasekart inneholder ikke registreringer i området. Teknisk forvaltning er heller ikke kjent med andre særlige biologiske eller mannskapsmessige verdier på stedet, og vurderer tiltaket ikke å komme i konflikt med naturmangfoldloven- og derigjennom det biologiske mangfoldet. Etter en samlet vurdering har teknisk forvaltning kommet frem til at fordelene med dispensasjon er klart større enn ulempene. Teknisk forvaltning mener etter en helhetlig vurdering at vilkårene for dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 er oppfylt. Krav til sikkerhet og brukskvalitet: Kommunen gjør oppmerksom på at Byggteknisk forskrift (TEK 10) setter krav til sikring med rekkverk for høydeforskjell større eller lik 0,5 meter. Gjeldende forskriftsbestemmelse med tilhørende veiledning lyder som følgende: Tek 10 12-11 Balkong og terrasse mv. (2) Ved høydeforskjell større eller lik 0,5 m skal det sikres med rekkverk, jf. 12-17. Veiledning til annet ledd Nivåforskjeller større enn 0,5 m fra balkong/terrasse til grunn eller annet underliggende nivå antas å utgjøre en fare for skade på person ved fall og må derfor sikres. Sikringstiltak vil være avhengig av høydeforskjell og underlag. Nivåforskjell på 0,5 m eller større skal sikres med rekkverk med tilfredsstillende høyde og utforming. Krav til høyde og utforming av rekkverk følger av i 12-17. Det er ikke krav om håndlist på rekkverk på balkong/terrasse. Ifølge vedlagte tegninger er høydeforskjellen på muren fra 0,5 meter og oppover. Kommunen gjør derfor tiltakshaver oppmerksom på at det i slike tilfeller ligger et krav om sikringstiltak. Tiltakshaver har selv ansvaret med å påse at kravene om sikringstiltak oppfylles i dette tilfellet. Sikringstiltaket må være tilpasset med fargene i omgivelsene og ikke vær reflekterende. Sikringstiltaket skal vær i svart smijern eventuelt mørkt treverk. Ved eventuelt søknad om ferdigattest skal sikringstiltak og dets tilpasning i omgivelsene dokumenteres.
Konsekvenser for barn og unge: Tiltaket er vurdert opp mot barn og unges interesser. Kommunen kan ikke se at barn og unge blir skadelidende av tiltaket i denne sammenheng. KONKLUSJON: Søknaden om dispensasjon fra friluftsformålet regulert i plan for Områderegulering for Strømsvika Sodevika med tilhørende bestemmelser», og forbudet mot tiltak i 100- metersbeltet langs sjøen fastsatt i plan- og bygningslovens 1-8 innvilges. Mandal 11.05.16 Glenn Anderson leder teknisk forvaltning Flutra Demaj byggesaksbehandler Saksparter: Ove og Ann Kristin Lindanger Åsenvegen 3A 4055 SOLA