Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause



Like dokumenter
Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi?

Ny Giv Tjen penger på sau

Inntekt i jordbruket 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

Sauerasenes sterke og svake sider

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Geir Skadberg, seniorrådgivar næringsutvikling fylkesmannen i Rogaland

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Vanlig jordbruksproduksjon. Sole, Ragnhild Skar

Forklaring til Årsrapport buskap

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

Økonomianalysen: Mange lam gir høyt dekningsbidrag

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

Fagsamling tilskotsforvaltning

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Fra liten til stor resultater fra en intervjuundersøkelse Lisbeth Hektoen, Vibeke Tømmerberg, Åshild Ø. Våge, Animalia- Helsetjenesten for sau

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Væreringene i Hordaland

Produksjonstilskudd i jordbruket

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

Hvor kommer maten vår fra?

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen

Mulighetenes Landbruk Nabotreff! Spørreskjema

Vanlig jordbruksproduksjon. Presentasjon av prosjekt Kompetansesamling for kommunene 17. september 2019 Ingrid Knotten Haugberg, landbruksavdelingen

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Jordbruksavtalen 2012

BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON. Gardermoen, Per Olav Skjølberg

Antall slakt levert i løpet av året

Driftsøkonomien i landbruket

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/ /14 V PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

Driftsøkonomien i landbruket

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

Har det betydning for om partner involverer seg i gårdsbruket?

Mekaniseringsøkonomi og grøfteøkonomi. Fagseminar, Tynset, 9. februar Forskar Ola Flaten

IFBalsrjord kommune Tromsøregionens landbruksforvaltning Arnhild Steinsvik Landbruksveileder tlf /

Kommunesamling produksjonstilskudd 27. august 2015

-Stålkontroll med Sauekontroll

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Anvendelse av elektroniske øremerker

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu.

Oppdatering av tallgrunnlaget for beregning av rovdyrerstatninger

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt,

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Økonomien i robotmelking

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

UTVIKLING OG STATUS FOR LANDBRUKET I LILLEHAMMER- REGIONEN

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

Beiteressurser på innmark og i utmark

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer

Økokonferanse Bodø november Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Kg kraftfôr per kg kjøtt!

Økonomien i robotmelking

Sikker håndtering av storfe

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

Avlsutvikling - NKS - O-indeks

Hva kjennetegner de beste på sau?

Møte nr 1/2014 i Avlsrådet for sau

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.

JORDBRUKSOPPGJØRET PT-samling, Oslo

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag Skaugdal Grendahus

INVESTERINGER I LANDBRUKET

Driftsgranskingar 2010

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Driftsøkonomien i landbruket

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

ØKONOMI I SAUEHOLDET VED TILGANG PÅ EKSTRA INNMARKSBEITE

Vanlig jordbruksproduksjon

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

Årsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt)

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Transkript:

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe Saueholdere i Region Nord Bilder fått/ hentet fra: Bjørn Wæhre Siv Svendsen Peter Bruvold Ann-Mari/ Lars-Ivar Fause 02.11.2011 2

Hva er et stort sauebruk? Fjøs for 1000 vfs på Island 02.11.2011 3

Fjøs for 550 vfs under byggging hos Øystein Fossmo 02.11.2011 4

Utvikling i Gjennomsnittlig bruksstørrelse Dyreslag 1999 2010 % økning Sau 51 72 41 Melkeku 14 21 50 Melkegeit 73 90 23 Purke 26 65 150 Høns 900 2000 122 02.11.2011 5

Saueholdet fordelt på besetningsstørrelser Enheter med vinterfora sau Vinterfora sau 1999 2009 2010 1999 2009 2010 I alt 22214 14800 14720 1102855 1029380 1053428 1-9 1806 815 806 10256 4526 4380 10-19 3315 1403 1388 47752 20514 20380 20-49 8679 4696 4556 284326 158832 153200 50-99 5873 4523 4446 402578 321601 316679 100-149 1803 2097 2096 213621 252873 253226 150-199 499 697 801 85055 119289 137106 200-249 167 315 335 36521 69507 73697 250-299 40 133 154 10657 35830 41618 300-349 16 56 61 5115 17906 19499 Over 350 16 65 77 6974 28502 33643 02.11.2011 6

Lammetall og lammetap for landet, fordelt på besetningsstørrelse Lam per søye Tap % Bes. str. Født Lev. født Ant. høst Dødfødt Inne Vår Sommer Totalt 30-150 søyer 151-280 søyer > 280 søyer 75,5 2,1 2,0 1,7 4,4 3,0 1,1 7,9 15,4 190,2 2,1 2,0 1,7 4,4 3,1 0,9 9,9 17,3 354,6 2,1 2,0 1,7 5,0 3,2 0,8 9,9 17,7 Landssnitt, alle raser 91,4 2,1 2,0 1,7 4,4 3,0 1,0 8,2 15,7 Bes.str. oppgitt som antall søyer 02.11.2011 7

Lammetall og lammetap for NKS, fordelt på besetningsstørrelse Lam per søye Tap % Bes. str. Født Lev. født Ant. høst Dødfødt Inne Vår Sommer Totalt 30-99 søyer 100-199 søyer 200-299 søyer 300 > søyer Landssnitt NKS 60,5 2,1 2,0 1,7 4,5 3,1 1,1 8,0 15,8 133,0 2,1 2,0 1,7 4,5 3,1 0,9 9,1 16,6 238,5 2,1 2,0 1,7 4,6 3,5 0,9 9,2 17,1 364,2 2,2 2,0 1,7 5,9 3,3 0,9 9,7 18,5 88,4 2,1 2,0 1,7 4,5 3,1 1,0 8,3 16,1 Bes.str. oppgitt som antall søyer 02.11.2011 8

Økonomisk resultat slakt for NKS, fordelt på besetningsstørrelse Pr lam Pr søye 30-99 søyer 99-199 søyer 200-299 søyer > 300 søyer Landssnitt NKS Bes.str. (ant. søyer) Høstvekt (kg) Korr.høst vekt (kg) Alder (dag) Tilvekst (g/dag) Kr pr kg slakt Kr pr para søye 60,5 44,1 45,3 140,1 282,5 38,8 1486,7 133,0 43,5 45,5 137,0 284,2 38,5 1468,0 238,5 43,5 45,8 135,7 286,3 38,4 1469,6 364,2 43,6 46,2 134,7 289,5 38,0 1515,1 88,4 43,9 45,4 139,1 283,2 38,7 1481,4 02.11.2011 9

Økonomisk resultat slakt for landet, fordelt på besetningsstørrelse Pr lam Pr søye Bes.str. (ant. søyer) Høstvekt (kg) Korr.høst vekt (kg) Alder (dag) Tilvekst (g/dag) Kr pr kg slakt Kr pr para søye 30-150 søyer 151-280 søyer > 280 søyer Landssnitt, 75,5 43,6 44,7 140,5 279,1 38,3 1427,6 190,2 42,9 44,9 136,9 280,4 37,9 1458,8 354,6 42,5 45,4 133,4 284,0 37,7 1467,4 alle raser 91,4 43,5 44,8 140,0 279,3 38,3 1431,4 02.11.2011 10

Inntektstall fra SSB 4 Gjennomsnittlige bruttoinntekter for brukere, etter driftsform. 2008. Kroner Bruttoinntekt Lønn Næringsinntekt Andre fra jordbruk næringsinntekter Pensjoner Kapitalinntekt I alt 468 000 191 700 147 400 58 100 23 600 47 100 Driftsform Korn og oljevekster 555 000 290 900 84 200 84 700 30 700 64 500 Øvrige jordbruksvekster 505 800 222 500 127 000 73 400 23 700 59 300 Hagebruksvekster 546 400 170 900 206 300 88 800 26 000 54 300 Storfe mjølkeproduksjon 394 500 76 200 241 600 32 700 10 800 33 100 Storfe kjøttproduksjon 435 500 209 200 101 300 64 300 24 300 36 600 Storfe mjølk- og kjøttproduksjon i kombinasjon 491 000 65 700 308 600 41 700 11 800 63 100 Sau 405 800 223 200 73 400 43 800 31 200 34 100 Øvrige grovfôretende dyr 406 800 191 100 105 700 46 700 27 900 35 400 Svin og fjørfe 598 600 137 600 339 400 48 800 13 100 59 700 Blandet planteproduksjon 615 500 170 800 252 400 66 000 26 800 99 500 Blandet husdyrproduksjon 544 200 102 300 317 400 40 100 14 100 70 200 Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon 497 400 181 200 165 600 72 600 26 100 51 900 02.11.2011 11

Utdrag fra NILF, Driftsgranskning 2008 enhet 50-100 100-200 200-300 300-500 Alle Antall bruk 11 37 29 20 100 Brukers alder år 56 49 49 46 49 Jordbruksareal Daa 83 152 241 344 214 Vinterfora sau Stk 68 122 156 198 142 Gangslam pr vfs Stk 1,3 1,3 1,5 1,4 1,4 Kjøtt pr vfs Kg 26 26 29 29 28 Timebruk i jb Timer 1548 2071 2468 2565 2234 Netto mek.kostnad pr daa 1000 kr 0,5 0,6 0,4 0,3 0,4 Prod.inntekt i alt 1000 kr 231,1 419,7 594,7 755,0 524,0 Variable kostnader i alt 1000 kr 53,7 94,9 126,9 195,1 121,2 Registrerte kostnader i alt 1000 kr 152,0 277,5 345,0 459,9 322,7 Resultat før avskrivning 1000 kr 79,1 142,2 249,8 295,2 201,2 Driftsoverskudd jb 1000 kr 55,4 91,7 184,5 231,7 146,5 Lønnsinntekter 1000 kr 294,9 374,9 378,4 292,3 346,6 -Renteutgifter 1000 kr 13,3 42,3 53,3 65,2 47,6 Nettoinntekt 1000 kr 496,3 544,3 618,9 703,6 596,7 Kortsiktig gjeld 1000 kr 41,9 80,5 113,9 217,6 115,5 Langsiktig gjeld 1000 kr 150,4 792,6 932,4 1055,6 821,1 02.11.2011 12

Nortura Økonomiplan Forutsetninger: Bruket ligger i Hordaland 1,75 lam pr sau 18,0 kg slaktevekt lam 32 kg slaktevekt søye 1,1 da innmarksareal pr sau 25 % påsett 95 % O eller bedre 5 % O- 70 % stjernelam 02.11.2011 13

Dekningsbidrag 2, dvs dekningsbidrag inklusiv tilskott. Antall vfs DB2 Sum DB2 Sum husdyrtilskott og slaktelamtilskott, maxbeløp kr 250.000 50 2.699 134.950 50.370 100 2.660 266.660 96.455 200 2.497 499.317 155.910 300 2.342 702.704 198.715 400 2.074 829.428 234.670 02.11.2011 14

Faste kostnader og avskrivning Antall vfs Sum DB2 Faste kostnader + Overskudd Timebruk avskrivning 50 134.950 90.000 45.000 700 100 266.660 170.000 96.600 1400 200 499.317 300.000 199.300 2400 300 702.704 380.000 322.700 3000 400 829.428 450.000 379.400 4000 Med de forutsetninger vi har brukt her øker timelønna opp til 300 sau, og avtar deretter, til tross for at vi går ned til et tidsbruk på 10 timer pr sau. 02.11.2011 15

STOR OMSETNING GJØR AT RELATIVE SMÅ AVVIK GJØR STORE UTSLAG 50 vfs 100 vfs 300 vfs DB2 135.000 266.600 702.700 10 % avvik 13.500 26.660 70.270 Kostnader/inkl avskrivning 90.000 170.000 380.000 10 % avvik 9.000 17.000 38.000 Sum på bunn 22.500 43.600 108.270 02.11.2011 16

Spørsmål som må stilles 02.11.2011 17

Hvor stor skal du bli eller hvor liten kan du være? Hva vil dekningsbidraget (DB) på de siste sauene bli Hvordan vil det totale DB fra min produksjon påvirkes? Har jeg nok areal til beite og grovfôr? Har jeg nok tilgjengelig arbeidskraft. Hva med jobb utenom bruket? Hvor store investeringer må til: hva må investeres i bygninger: mekaniseringslinjer for gjødsel grovfôrhandtering for å handtere en større produksjon? Vil det bli økning i andre faste kostnader? 02.11.2011 18

Skal det lønne seg å øke driftsomfanget fra 300 til 400 sau må følgende oppfylles: 1. Faste kostnader må holdes nede 2. DB2 må økes 3. Produksjonsresultatet må opprettholdes og helst bedres 02.11.2011 19

ERFARINGER FRA ANDRE GÅRDBRUKERE SOM ENTEN HAR ØKT ELLER ER I FERD MED Å ØKE BESETNINGA. Foring og stell gjennom vinteren er den minste utfordringen. Her kan man gjøre mye med mekanisering for å lette arbeidet. 02.11.2011 20

Erfaringer forts. Logistikk : Det er svært viktig å ikke stresse dyra og ikke arbeide mye og tungt ved handtering av dyra.

Utfordringene er ved arbeidstopper. Da mister en fortere oversikten Det kan være vanskelig å få tak i kvalifisert hjelp under lamminga! Sørg for å lære opp de som er interessert tidlig. 02.11.2011 22

Erfaringer, forts Gode rutiner for forebyggende sjukdomsbehandling Vær med i Sauekontroll og HT-Sau Beite må ha nok innmarksbeite og en gjennomtenkt plan for hvordan dette skal brukes 02.11.2011 23

Erfaringer, forts Besøk andre med store buskaper, det blir å tenke annerledes enn i en buskap på 50-60 sau. Spar ikke på utgiftene når det gjelder avlsværer, kjøp mange nok og gode. Tenk gjennom hva du vil gjøre med kopplamma /overskuddslam 02.11.2011 24

Erfaringer forts. Etterstreb en lettstelt sau med god jurform La deg ikke bli stresset og sint, behold humøret særlig i lammingen 02.11.2011 25

Erfaringer, forts. Skap en trivelig arbeidsplass som DU skal trives på. Skal du bygge nytt, tenk kostnad, men også hvordan du vil ha det. 02.11.2011 26

Skaff deg en, eller helst flere, gode gjeterhunder.

Nortura Team Småfe vil kunne være behjelpelig med en gjennomgang av ditt sauehold for å gi deg et best mulig grunnlag for bestemmelser om driftsomfang m.v slik at du kan være en lykkelig sauebonde uansett størrelse på drifta! 02.11.2011 29