Norsk Landbuksrådgiving: SKRÅblikk fra Bioforsk. Nils Vagstad



Like dokumenter
Krav til landbruksrådgiving framover

Bioforsk Omorganisering og sammenslåing

Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger

Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner)

Politisk samarbeid i Innlandet

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Omorganisering av faginstitusjoner i landbruket.

Agnete Vabø 03/

Visjon2020

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Sjøma&ndustrien en foreløpig diagnose

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

God forvaltning av landbruket

Et kunnskapsbasert bærekraftig landbruk. Hva må (kan, eller bør..) forskningen bidra med? Nils Vagstad

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen,

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal 14. august 2015

SAMFUNNSENDRINGER OG OPPVEKST:

Arbeidsgiverstrategi

Kvalitative dybdeintervjuer. Energitiltak i eksisterende kontorbygg og forretningsbygg TNS

Hvor er vi? Oppsummering av status

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

Handlingsplan for utdanning

Strategisk plan for Bioforsk

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder

Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming. Seniorrådgiver Vidar Sørhus

Verdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier. Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap

Potensialet i norsk kornproduksjon

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20

Østre Agder Verktøykasse

Inkluderende arbeidsliv i Møre og Romsdal fylkeskommune

Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune. Ordfører Lene Conradi Asker kommune

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Hvorfor produsere mat i Norge?

Matprosjekt Nord-Norge

Fokus på rekruttering og opplæring i Norsk Gjenvinning-konsernet for å møte fremtiden. Ingrid Bjørdal, sjef for organisasjonsutvikling

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Samlokalisering i Bergen:

DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON

Høringssvar-Strategisk plan Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan for Høgskolen i Narvik.

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Rapport Brukerundersøkelse Stange offentlige servicekontor november 2005.

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Flytoget på rett spor 10. mars 2015

Strategiplan. Den foretrukne maritime administrasjonen

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte Momenter fra debatten

AKTIV KULTURSKOLEUTVIKLING

FORSKARBLIKK PÅ HORDALANDSFESTIVALAR

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus Våre strategier er:

Saksframlegg. Høringsuttalelse - Omorganisering av 110-sentralen i Telemark og Agder

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder

Ligningsprosess. Erfaringer fra Sentralskattekontoret for storbedrifter

Medlemsmøte

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Handlingsplan for Sogn og Fjordane Orienteringskrins

Lars Morten Rosmo. Øyvind Mejdell Jakobsen. Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen

Økologisk mat i storhusholdninger. Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST

Forskningsinstitusjonenes rolle i forskningslandskapet. Hvilke funksjoner skal de ivareta?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Handlingsplan

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/ og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Forskningsmeldingen 2013

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon

Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere?

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger

Oppstartsamling Utarbeidelse intensjonsavtale for en mulig sammenslåing av. Moss & Rygge. 21. Januar 2016

Nok mat til alle og rent vann.

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Du bruker applikasjoner fra du våkner opp. på ipad, Facebook, Twitter, aviser, podcasts, snakker over Skype osv

Transkript:

Norsk Landbuksrådgiving: SKRÅblikk fra Bioforsk Nils Vagstad

Bioforsk både et landbruksinstitutt og et miljøinstitutt Etablert i 2006 ved fusjon av Planteforsk, Norsøk og Jordforsk Underlagt LMD I underkant av 500 ansatte, om lag halvparten på Ås resten på 12 lokaliteter andre steder i landet Omsetning ca 450 mill

Regjeringens og departementets forventninger og krav til Bioforsk Levere nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig FoU Løse oppgaver knyttet til distriktspolitiske problemstillinger og være et redskap for lokal næringsutvikling

Vår utfordring og styrke: Diversitet i mange dimensjoner Kan være krevende Stokke armer og bein Å koble spiss og bredde Regional/nasjonal rolle Håndtere svært ulike arbeidskulturer Håndtere svært ulike rammevilkår og arbeidsmodus Noen prioriteringer - 2006 Nødvendig å få miljøforskningen på beina Nødvendig med sterk fokus på internasjonalisering For svak forankring regionalt og i næringa Struktur på våre prosesser, aktiviteter med mer.

Nye og forsterka utfordringer framover: Konkurranse, kvalitet og relevans Vi kommer til å bli enda mer utfordra på Synlighet Lokal-nasjonal-internasjonal tilstedeværelse og integrasjon Krav til resultat - nytte og relevans Produktivitet og kostnadsreduksjoner Konkurranseeksponering Takle endringer snu oss raskt Evne til å fange trender lese utviklingen Samhandlingen med andre

To viktige grunnpilarer Identitet Motivasjon Avgjørende å forstå: - Vårt samfunnsoppdrag og rolle - Konteksten vi arbeider innenfor

Verden rundt oss både nær og fjern i rask og konstant endring NLR og Bioforsk i samme båt Hvordan påvirker endringene oss? Hvordan påvirkes samhandlingen mellom NLR og Bioforsk?

Fokus endrer seg 25 år med vekt på andre ting enn produksjon Multifunksjonalitet Miljø, biodiversitet, mm Dette har satt spor i hele kunnskapskjeden med vidtrekkende konsekvenser Tendenser til sprekker i trenden; Erkjænnelse av at matproduksjon også er viktig Matsikkerhet nasjonalt og globalt Næringsutvikling og profesjonalisering

Fokus endrer seg Innen FoU Nasjonalt og i EU; fokus på de store linjene de globale perspektivene Internasjonalisering Produksjonsfagene En stor utfordring å sikre kunnskap om vekster, kulturer og dyrking inkludert rekruttering NLR og Bioforsk - et felles ansvar å ivareta basiskunnskapen som trengs for å produsere mat i Norge.

NLR og Bioforsk har et felles ansvar, men ulike roller å spille Bistå med kunnskap for (bærekraftig) utvikling i norsk landbruk NLR med primærprodusent som hovedadressat Bioforsk langt fleire og meir komplekse roller å spille Derfor interaksjoner og samhandling med ulike aktører svært viktig for Bioforsk

Kunnskapskjeden sett fra Bioforsks plassering Policy RESEARCH NLR må gi oss bakkekontakt - Relevante forskningstemaer - Være korrektiv - Erfaringsformidling politikk og virkemiddelutforming Extension Management

Grenseflatene mellom NLR og Bioforsk Regulert gjennom Overordna samarbeidsavtale Andre tilhørende avtaler Slår fast intensjoner, felles ansvar og ønske om samarbeid Definerer faglige og markedsmessige ansvarsområder Forretningsmessige prinsipper Viktige utgangspunkt At NLR kompenserer for vår manglende lokaltilknytning At NLR og Bioforsk er reellt komplementære At vi holder fast ved vår plass i kunnskapskjeden

Å være bonde a-la-2015 er noe helt annet enn det var i 1980 Svært diverst og komplekst med tanke på kompetanse både faglig og ellers Altomfattende og kanskje forvirrende strøm av informasjon Det kan være et ensomt yrke Stigmatisering fra enkeltgrupper Samvirkemodellen under press Pesimisme optimisme NLR må være der - for bonden ikke bare faglig

Rolle, oppgave og plass i samfunnet, næringa og kunnskapskjeden Hvordan ser framtidens bonde/næringsaktør ut? Hvordan vil NLRs kunder tilegne seg og oppsøke kompetanse og veiledning? Hvordan plasserer NLR seg i forhold til andre aktører i kunnskapskjeden? Jeg antar at; Det blir viktig å være klar og tydelig på mandat NLR må respondere på de strukturelle endringene i landbruket ved Intern organisering Måte å arbeide på Samhandling med andre

Mer krevende kunder: Rådgivning med økt risiko og økonomiske konsekvenser NLR må trolig forholde seg til økt konkurranse av ulik karakter Alternative informasjonskanaler, spesielt internett Utenlandske aktører Andre nasjonale aktører Bioforsk? NLRs strategi: Hvordan forholde seg? Hva er de kritiske faktorene? Hvordan sikre tilstrekkelig kompetanse - slik kompetanse kommer til å bli definert og etterspurt? NLRs brukere vil kostnadsoptimere gå dit det er mest value for money

Struktur og organisering NLR møter samme hverdag som Bioforsk Blir mer (kostnads)- effektive Begrense operasjonelle, administrative og strukturelle kostnader At vi bruker tida produktivt Konkurransedyktig kompetanse Avveie nøye hensyn til Nærhet til bonden og andre aktører Robuste og effektive enheter/ringer Antall bein i plattforma dvs robusthet gjennom flere bein å stå på

Småkongedømmer eller Forente stater? Ja takk litt begge deler? Organisering som ivaretar behov for spesialiering, men også allmennpraktikeren Kan hende krever regionale strukturforskjeller ulike løsninger? Min spådom: En sterk regionalisering, spesialisering og fusjonering kan automatisk medføre økt konkurranse ift til Bioforsk Konsolidering graden av sentral ledelse, koordinering og oppgaveløsning vs lokale løsninger

Småkongedømmer eller Forente stater? Utfordringer basert på egen erfaring: Suboptimalisering økonomisk og faglig, kan vise seg svært kostbart ÉN organisasjon det gir seg ikke av seg selv Fokus på synergier og effektivisering Ryddig faglig struktur Kunnskapsdeling og samarbeid begrense unødig duplisering av kompetanse Søke fellesløsninger i alle fall når det er kostnadsdempende og produktivitetsfremmende

NLR og Bioforsk - framover Felles utfordringer felles mål; tilgang på kompetanse avgjørende for norsk landbruk Et sterkt, velorganisert og kompetent NLR; Ønskelig fra Bioforsks side Fundamentalt for at norsk landbruk skal takle framtidige utfordringer NLR Bioforsk: Mye fungerer bra men både behov og potensial for bedre og økt samhandling