Kvalitative dybdeintervjuer. Energitiltak i eksisterende kontorbygg og forretningsbygg TNS

Transkript

1 Energitiltak i eksisterende kontorbygg og forretningsbygg Kvalitative dybdeintervjuer

2 Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Funn i et nøtteskall 7 2

3 1 Om undersøkelsen

4 Oppdraget TNS Gallup har på oppdrag fra Enova gjennomført en undersøkelse om drivere for å iverksette tiltak i eksisterende kontor- og forretningsbygg Hva er motivasjonen for å sette i gang tiltak? Sett fra eiers, leietakeres og megleres side. Haakon Korsgaard 4

5 Metoden Kvalitative dybdeintervjuer En metode søker etter innsikt, ikke etter utbredelse. "Hvorfor?" "Hvordan?" framfor "Hvor mange?" Haakon Korsgaard 5

6 Utvalget Målgruppe: Oslo Bergen Meglere og formidlere av kontor og forretningslokaler 2 firmaer, 2 respondenter 2 firmaer, 3 respondent Byggeiere som har iverksatt tiltak (registrert av Enova) 3 firmaer, 3 respondenter 3 firmaer, 4 respondenter Byggeiere som ikke har gjort tiltak (ikke registrert av Enova) Leietakere (i bygg med og uten tiltak) 4 firmaer, 4 respondenter 3 firmaer, 3 respondenter 1 firma, 1 respondent 1 firma, 2 respondent 6

7 2 Funn i et nøtteskall

8 Trender i markedet Trenden går helt klart mot mer etterspørsel etter grønne bygg. I det store bildet er energibruken et viktig element. Perspektivet hos både eier og leier er imidlertid mye bredere (i samsvar med elementene i BREEAM sertifiseringen). 8

9 Trender i markedet Generell grønn trend Profesjonalisering Mer kresne leietakere Internasjonalisering Polarisering av kvalitet Tilhold i grønne bygg er profil- og omdømmebyggende, viser at man er moderne og tar samfunnsansvar. De store aktørene på eiersiden går foran og setter standard. Forventes at de små da må følge etter. Store leietakere vil ha representative lokaler. Et grønt bygg er et godt trivselsbygg. Det er et økende innslag av internasjonalisering og utenlandske investorer stiller høye krav til miljøklassifiseringen av bygg. Store eiendomsselskaper tiltrekker seg store leietakere med fokus på kvalitetsbygg, men etterlater et marked med bygg med lav/dårligere standard for mindre leietakere. 9

10 Verdien av «grønne bygg» Verdien av et grønt bygg er vel så mye knyttet til «myke» verdier som trivsel, HMS og inneklima, som reduksjon av energikostnad. Et grønt bygg er et godt bygg, både teknisk og arbeidsmiljømessig. Et behagelig sted å jobbe, fysisk sett. 10

11 Lønnsomhetsvurderinger Vurdering av lønnsomhet i et prosjekt sees først og fremst i lys av overordnede strategiske vurderinger, mer enn detaljerte beregninger (så fremt ikke regnestykket klart går i minus). I de strategiske vurderingene ligger først og fremst potensialet for framtidig utleie, at det blir lettest mulig å leie ut og/eller fornye kontrakter. 11

12 Grønne leiekontrakter Grønne leiekontrakter vil være et svar på utfordringene rundt fragmenterte bygg, men det sies at disse per i dag er veldig tunge å selge inn. 12

13 Markedet polariseres Markedet polariseres. Det går en akse mellom store og små aktører. Man får et segment av én leietakers bygg, eid av store eiere og på motsatt side fragmenterte bygg med flere leietakere (og ofte også mindre eiere). Disse to polene utgjør ytterpunkter med tanke på energitiltak. Det sies at det er relativt lett å få til energitiltak i én leietakers segmentet, men tilsvarende komplekst når man ikke kan se bygget under ett og må forholde seg til flere leietakere med asynkrone kontrakter. 13

14 Markedet polariseres Litt tyngre å få iverksatt tiltak. Profilbyggende for eier, men svakt fokus hos leier. Vanskelig å komme til enighet (asynkrone leiekontrakter). Tiltak drives fram av eier, men ofte stykkevis oppgradering. Relativt enkelt å få iverksatt tiltak. Profilbyggende både for eier og leier. Lettere å komme til enighet. Kresne leietakere. Tiltak drives fram av eier og leier i fellesskap. Tungt å få iverksatt tiltak. Svak sammenheng mellom profil og fasiliteter. Vanskelig å komme til enighet (asynkrone leiekontrakter). Prisfokuserte leietakere. Lite pådriv for tiltak. * * Fanges dårlig opp av utvalget i undersøkelsen Et så godt som fraværende marked? Mismatch mellom tilbudt kvalitet og krav? 14

15 Vurderinger hos store vs. små aktører Store aktører Omdømmebygging Samfunnsansvar Ønsker å gå foran som markedsledere. Tenker langsiktig Ser komparative fortrinn Ser kommersiell gevinst Prisfokuserte Krav til inneklima og lysforhold Ubevisst forhold til felleskostnader Tilstrekkelig fornøyd med et bygg som er «godt nok» Tvinges på sikt til å følge etter de store Små aktører 15

16 Hva driver fram et energitiltak, - en oversikt Store eiere Profil- og omdømmebyggende Ønsker å være blant de ledende i bransjen. Genuin tro på at et energieffektivt bygg er et godt bygg. BREEAM borger for kvalitet. Store leietakere Profil- og omdømmebyggende, vil fremstå som moderne. Tilhold i et moderne og «lekkert» bygg Genuin tro på at et energieffektivt bygg er et godt bygg, BREEAM borger for kvalitet. Tenker langsiktig og ser byggets verdi for framtiden. Inneklima, lysforhold HMS og trivselsfaktorer Komparative fortrinn og troen på at grønne bygg er framtidens bygg. Små eiere Tekniske problemer med bygget Konkurransedyktighet. Må følge etter i utviklingen Små leietakere Krever bedre inneklima og lysforhold I ekstreme tilfeller, krever reduksjon av energikostnader 16