Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid?

Transkript

1 Tove Stangnes: OBS OBS OPS Nye betegnelser og virksomhetsformer flommer på i hele kommune-norge. Felles for alle er at de har fine og lokkende navn, navn som skal få oss til å tenke positivt. Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid? Men fellesnevneren bak disse - og flere liknende betegnelser - er at private skal ta over deler av kommunens virksomhet og kanskje etter hvert også kommunens ansvar. Når det fra Erna Solberg og Morten Meyers side blir lansert og offensivt solgt ut i kommunene slike ideer, er det en del av en større politisk offensiv for å føre norsk offentlig virksomhet over til private aktører. Solberg og Meyer sier ikke at dette handler om å sørge for at de private skal kunne skaffe seg fortjeneste, profitt, på områder som tidligere ble drevet på nonprofitt basis. Men det er det det handler om. Ingen må tru at noe privat selskap kommer her og av idealistiske årsaker vil drive virksomhet for det offentlige. Så den positive innpakningen i form av frihet og samarbeid, er en brutal omskrivning for hjelp til å overføre skattepenger til det private næringsliv. Men det kan man ikke si rett ut. Tenk på hva språket kan gjøre med oss - hvordan det litt etter litt, etter dagsrevy på dagsrevy, faktisk endrer våre holdninger, hvordan det endrer våre oppfatninger om ting. Regjeringas viktigste virkemiddel for å få gjennom slike nye former for privat virksomhet på det offentliges områder, er kommuneøkonomien. Stadig flere kommuner svartelistes for sin økonomi, ingen kommuner framstår lenger som rike kommuner. Alle sliter de med å få økonomien i havn. Sist jeg så svartelista sto 121 kommuner på den. OPS dreier seg først og fremst om finansieringshjelp til slunkne kommunekasser. Kommunen slipper investeringen i f.eks. bygging av skoler og sjukehjem. Her kan vi nesten sammenlikne kommunen med en privatperson som pga dårlig økonomi skaffer seg møbler eller bygger ut huset med et dyrt forbrukslån. Jeg skal ta for meg et eksempel, for å vise hvor ille det kan gå om politikerne ikke setter bremsene på i tide. Asker og Røyken kommune skulle sammen bygge Norges største sykehjem, Bråset sykehjem. Det ble lokalisert til Røyken kommune, og det ble organisert som et OPS hvor Selvaag Omsorg AS sto for byggingen av sjukehjemmet. Det ble inngått en leieavtale hvor kommunene skulle leie sjukehjemmet av Selvaag i 20 år, deretter hadde kommunen rett til å kjøpe Bråset. Avtalen var en typisk OPS-avtale hvor kommunen betalte en årlig leie for bygget og hvor leien økte med 2,5% pr år i 20 år. Gjenkjøpsprisen om 20 år var også fastsatt.

2 Det er åpenbart at slike langsiktige leiekontrakter skaper en stor forutsigbarhet og er meget lønnsomme. Kommunene kan jo ikke gå konkurs, og er sikre leietakere, dvs firmaet har en garantert inntekt i 20 år. Etterhvert økte skepsisen til at sjukehjemmet skulle eies av private. Rådmannen i Asker gikk nøye gjennom saken på nytt, og nå kom han til et annet resultat. Han så at dersom kommunen selv sto som eier av bygget og brukte den årlige leiesummen til å betale renter og avdrag, ville kommunen om 20 år sitte med ei restgjeld på 95 millioner kroner. Kjøpesummen på dette tidspunkt var avtalt til 210 millioner kroner. Om 20 år ville fordelen ved å eie dette sjukehjemmet være 115 millioner kroner. Det var altså en enorm gevinst ved sjøl å eie bygget. Rådmannen måtte i dag gått i banken og satt i 40 millioner kroner om de skulle ha vokst til 115 millioner om 20 år. Det var altså dette samarbeidet handlet om - Selvaag Omsorg AS hadde i tillegg til årlig fortjeneste på leia, lagt inn en framtidig gevinst på 115 millioner kroner. Nå er det ikke bare Selvaag Omsorg AS som skulle ha denne gevinsten. Det er jo nemmelig slik at dersom en privat tar opp lån - uansett hva de låner til - så kalkulerer banken med at det er en risiko for at de går konkurs. Banken regner seg en rente som tar høyde for at en del bedrifter går konkurs. Er det derimot kommunen som låner penger, så fins ikke denne risikoen. Kommunen kan ikke gå konkurs og banken er sikrere på pengene sine. Derfor vil kommunen alltid få rimeligere lån enn en privat. Og dette gir store utslag når en skal låne mange hundre millioner over 20 år. Mange kommuner havner på denne måten i gjeldsfella, slik som andre gjør når økonomien er skral og man forsøker å realisere nødvendige prosjekt til tross for det. Men i Asker hadde man i hvert fall vært forutseende og ikke satt seg fullstendig sjakk matt. Der hadde man fått inn en bestemmelse i OPS-avtalen om at kommunen kunne overta som eier før bygget var ferdigstilt og overtatt. Etter at rådmannen har gjennomført kalkylene jeg nevnte foran, vedtok kommunestyret i august å ta over som eier av Bråset. For å få gjennomført dette måtte Selvaag Omsorg AS betales ut med tilsammen 13 millioner kroner, til tross for at de beholder drifts- og vedlikeholdsavtalen på bygget. Denne kompensasjonen kommer altså i tillegg til det de betaler for å overta bygget og kommunen tar den med i det totale lånebeløpet. Hadde altså ikke kommunen måttet betale en ekstra fortjeneste til Selvaag, ville gevinsten med å eie vært over 13 millioner 2004-kroner større enn jeg nevnte foran. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Asker og Røyken. Røyken kommune hadde ingen mulighet til å kjøpe sin del, og derfor vedtok kommunestyret i Asker i oktober i år å kjøpe hele bygget og leie ut halvparten til Røyken. For å finansiere Bråset har Asker kommune vedtatt å legge ned det sentrumsnære sjukehjemmet Bondi og å flytte sykehjemsbeboerne til Bråset. Så Askers eldre flyttes ut av kommunen, vekk fra sentrum, etter et kortvarig OPS-eventyr.

3 Men tross alt, Asker kommune kom på bedre tanker og handlet i siste liten. Mange kommuner gjør ikke det. Det er et kjempeproblem at politikere som i dag sitter valgt for fire år, skal ha lov til å skyve problemene foran seg i f.eks. 20 år som det var snakk om her. Politikerperspektivet går sjelden ut over budsjettåret. Hvordan skaffe penger til neste års drift og investeringer er det som politikeroppgaven ofte har blitt. VIS TRANSPARENT - SE VEDLEGG Denne transparenten er laget av Kommunekreditt og viser hvordan politikere blir lurt. Problemet de står overfor er her på år 1 og kanskje år 2. Der er det gevinst ved å leie i stedet for å eie. Men om man så ser på helheten over 20 år, kanskje lenger, vil det være en stor gevinst ved å eie. Økonomiske desperate politikere kan gjøre veldig dumme ting når de skal løse neste års budsjett. Vi trenger å tenke langt framover - og det er problematisk når man ikke er valgt for mer enn 4 år. Her kan vi virkelig snakke om å skyve problemene over til neste generasjon. Jeg vil påstå at det oppstår et betydlig politisk styringsproblem dersom dagens politikere skal kunne velte betydlige merkostnader over på de 4-5 neste kommunestyrene. Et viktig prinsipp er også at valgte politikere skal kunne gripe inn i det offentliges serviceproduksjon og justere den løpende tjenesteproduksjonen. Spørsmålet er om det er tatt høyde for det i OPS-sammenheng, slik at du har muligheter til politisk styring uten at det

4 utløser store ekstrakostnader. Her vil jo åpenbart de samarbeidende parter har helt ulike interesser. Og hvordan går det med vårt strikse regelverk om offentlig innkjøp dersom kontraktsbetingelsene skal endres underveis i de meget lange kontraktene. Dersom man ønsker endringer eller tilleggstjenester, og disse betyr en del økonomisk, er spørsmålet hvor mye man kan endre før du må ha en helt ny konkurranserunde. At NHO er positive til OPS er ikke overraskende. Men i NHOs blad Horisont 1/2003 skriver NHO-advokat Arnhild Dordi Gjønnes Åpning av markedet OPS-prosjekter åpner nye markeder av betydelig størrelse for en entreprenør. Store entreprenører er interessert i å komme inn på dette markedet. OPS-prosjekter sikrer også stabil etterspørsel på meget lang sikt i en bransje som er kjennetegnet med høy konjunkturfølsomhet. Jeg trodde at NHO og deres medlemsbedrifter var en forkjemper for mer konkurranse. Her virker det som om man søker å unngå konkurranse og sørge for stabil, dvs. ikke konkurranseutsatt, etterspørsle over lang tid. Egentlig kan også dette leses slik som at 20- årige monopoler på å eie og drifte kommunale sjukehjem er bra. Dette viser egentlig hva dette handler om: OPS er viktig for det private næringsliv at de skal kunne komme inn og skape merverdi på et marked som tidligere var lukket. Merverdi er et av disse positivt ladede ordene som skal gi oss sympati for handlingene. Å skape merverdi er jo ingenting annet enn å sørge for at bedriften får fortjeneste, en fortjeneste som fullt ut er betalt av offentlige midler. Ved kommunens egen drift har vi ingen krav til "merverdi". Ved siden av å komme inn på nye markeder, er monopolsituasjonen svært viktig og nyttig for bedriften. I Oslo bygges Midtåsen sykehjem som OPS. Dette har i praksis blitt ei gavepakke til de private investorene - ei gavepakke som antaklig er på 100 millioner kroner. : Kommunerevisjonen gransker forholdene og uttaler i en kritisk rapport Kommunerevisjonens vurdering Tabellen viser ganske klart hvor mye dyrere Midtåsen-avtalen er for kommunen i forhold til sammenlikningsobjektene. Leiekostnaden for Midtåsen er mer enn det dobbelte av Ammerudlunden ved to av de fem beregningsmåtene, og ved den gunstigste beregningsmåten for Midtåsen er leiekostnaden ved Midtåsen 73 % høyere pr. plass pr år. Så vil jeg avslutte med et lite uttdrag av et foredrag fra Kommunekreditt: "Et eksempel. På Østlandet valgte en kommune for noen år tilbake å la en privat utbygger bygge rådhus for kommunen. Kommunen inngikk leiekontrakt med utbygger, dog slik at kommunen kunne kjøpe bygget etter en viss tid. Kontrollutvalget i kommunen ønsket imidlertid å se nærmere på fornuften i denne kontrakten. De fant da ut at dersom kommunen nå benyttet seg av sin gjenkjøpsavtale så betalte kommunen bygget to ganger, sammenlignet med om kommunen hadde valgt å eie det selv fra starten. Kontrollutvalget mente at dette burde rådmannen ha redegjort bedre for da kontrakt ble inngått, og at han burde sies opp. Ved nærmer undersøkelse visste det seg imidlertid at rådmannen hadde sitt på det tørre. Han hadde

5 foreslått at kommunen skulle eie, og det var kommunestyret selv som hadde gått inn for leie, så rådmannen kunne ikke lastes." Dette eksemplet fra Kommunekreditt viser flere ting. For det første bør kontrollutvalgene i kommunene faktisk ta på seg slike oppgaver for å sikre at kommunale midler ikke blir sløst vekk på unødvendig fortjeneste for utenforstående. Dette er noe vi bør kunne ta opp med kontrollutvalgene hjemme. For det andre viser det at det handler om politikk. Det er kommunestyrene omkring som bestemmer hvorvidt det skal satses på egenregi, egen eie, eller om det skal overlates til private. Med økende kommunal fattigdom, og kommunal desperasjon, er det viktig at mange kjenner til virkningene av OPS. Det er en relativt ny form for privatisering og mange kan tråkke feil fordi vi løser kortsiktige problem. Å drive offentlig sektor handler om på langsiktig basis å sikre innbyggerne et godt tilbud. Da må vi ikke løse dagens problem ved å påføre våre barn økonomiske uløslige floker. Når det gjelder OPS, handler det faktisk om vårt forhold til framtidige generasjoner.