. Skapende og tilstede i fellesskap og glede - Visjon for Eik Barnehagene- MÅNEDSBREV FRA OSEBERG Januar 2019 Riktig godt nytt år og velkommen tilbake etter et fint halvår. Vi ønsker velkommen til Johan som begynte hos oss på Oseberg nå i januar. Vi har livsmestring og helse som satsningsområde dette året og fortsetter videre med det i 2019. Vi er allerede i gang med å dele oss i grupper, barna deres trives og er klare og de viser det så tydelig ved å leke med hverandre, spør etter samlinger og eventyr. Jeg tenkte å starte dette brevet med en oppsummering av 2018. Livsmestring og helse og hva det har vært for oss?
(Bilde fra utelek i høst) Vi har vært masse ute på høsthalvåret, både formiddag og ettermiddag. Det har ført til mye kreativ og sosial lek ute. -Når vi hører barna på syklene sier; «Jeg skal på jobben, jeg kommer snart» så leker de rollelek. - Når vi ser barnas sanselige tilnærming til sand, grus, kongler, snø og nøtter. De samler, heller ut, frakter i bøtter, klemmer, smaker, kaster i luften, skraper og lytter når det helles ut på sklia blant annet. - Når barna kan utfolde seg motorisk ved å rulle ned bakker, sykle etter hverandre, sykle i terrenget, klatre i høyden og balansere over hindre. De blir så stolte av å klare og mestre i egen kropp! - For ikke å snakke om spenningen når vi er på tur til bondegårdene i nærheten; «Er hestene ute i dag»? «Se, en due som sitter over oss» De lekne grisene som vi har matet og geitene som er; «Bukkene Bruse». - Gleden barna har av å by på seg selv og delta i samlinger og bli sunget for og synge for andre. Gleden av å både se og lytte til eventyr, og å gjenfortelle selv. Ikke minst gleden av å bli sett og tilhøre fellesskapet på Oseberg. - Den gangen vi hadde kornrommet som nå har blitt til risrom. Der forskes det, de leker at de er på badeland og at de dusjer blant annet.
Livsmestring og helse og hvordan vi jobber med det I oppsummeringen er det beskrevet forskjellige måter barna leker med hverandre, hvordan de forsker på materiell, og forskjellige opplevelser de deler. Vi tenker at livsmestring og helse handler om å skape og tilrettelegge for møteplasser som kan inspirere til lek og kreativitet. Vi har forsøkt å dele rommet litt inn i soner (møteplasser) for barna. For eksempel har vi en sone som har et kjøkken der de kan bevege seg rundt og bruke materiell som de kan bruke i lek og rollelek. Kuben i seg selv er en sone som både blir brukt som samlingsstund, eventyrstund, hvilestund og boklesing. I midten har vi kassene plassert slik at de kan hoppe ned på madrassen, og har soner for konstruksjon, lek med dyr og store kasser. Det barna gjør med disse møteplassene er at de skaper sine egne møteplasser for de beveger seg, pendler mellom sonene hele tiden og tar med seg lekene og materiellet. Barnas ide om hvor de kan leke kan være noe helt annet enn det vi voksne tenker. Et eksempel er når barna skal på stellerommet og få bleie og når de er flere om gangen. De skaper sin egen møteplass enten på veien bort, på stellerommet, eller i gangen. Noen ganger løper de avgårde etter hverandre, gjemmer seg «knisende» mens de venter på at vi skal hente dem. Andre ganger fortsetter de i leken ved å ta med materiell som dyr, biler, klyper og tøyremser fordi de fortsatt er i lek, eller tar opp leken igjen. ( Vi prøver selvfølgelig å være smidige på å ikke avbryte når barna er i lek for å skifte bleie i forkant ) Det viser bare hvor viktig leken er for barna, og hvor kompetente og selvstendige de er. Uten å definere så tenker jeg det handler om at barna ser muligheter til verdiskaping og behersker å medvirke på sine premisser. Et annet eksempel på en møteplass som er litt mer «definert» er risrommet. Her er rommet definert, men materialet det motsatte. Her er både barna og vi ikke så opptatte av hva, men «hvordan» vi kan forske og leke, og her kommer arbeidsmåten vår mer frem også. Åpenheten og nysgjerrigheten. Her ser vi både rollelek der barna leker at de dusjer hverandre ved å helle ris over hverandre og de forsker på materialet. De legger seg ned i risen, samler, klemmer, siler og heller, ja til og med kaster opp i
luften. Det er med andre ord forsking på materialet via sansene, samtidig en inspirasjon til rollelek og annet. Vi fortsetter arbeidet ved å være nysgjerrige på barns møter med hverandre og materiell. Det innebærer at rommet vil forandres over tid, ved å tilby ulikt materiell, innhold i samlinger og dele oss i forskjellige grupper.
Med vennlig hilsen Iselin, Inger Lise, Thuy og Terje.
Månedens naturfagsanslag Visste dere at en firfisle og en stålorm er nesten identiske. Det som skiller dem er beina, men her er det også noe interessant. Stålormen har i følge forskerne faktisk mikrospiske benrester på sidene, også kalt rudiment. ( Eksempler på rudimenter er halebeinet vårt, og stålormens bein ) Begge mister halen ved trusler, ingen er giftige, de har lik farge. Ganske snedig ikke sant?