LANGTIDSPLAN 2013 KOMMUNEPLANENS AREALDEL KONSEKVENSUTREDNING. Plan og utbygging, 13. februar 2013

LANGTIDSPLAN 2013 KOMMUNEPLANENS AREALDEL KONSEKVENSUTREDNING Plan og utbygging, 13. februar 2013 Godkjent 27. mars 2014

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. METODE... 4 2.1 METODIKK... 4 2.2 DATAGRUNNLAG... 6 2.3 UTREDNINGSTEMA MILJØ... 7 2.4 UTREDNINGSTEMA SAMFUNN... 11 3. AREALSTRATEGI - UTBYGGINGSMODELL... 14 3.1 BAKGRUNN... 14 3.2 LANGSIKTIG AREALSTRATEGI... 14 3.3 ALTERNATIVE UTBYGGINGSMODELLER FOR GJØVIK BY... 19 3.4 VALG AV UTBYGGINGSMODELL FOR GJØVIK BY... 20 3.5 VURDERING AV VIRKNINGENE AV LANGSIKTIG AREALSTRATEGI OG UTBYGGINGSMODELL... 21 4. BOLIGOMRÅDER... 24 4.1 BEHOV OG LOKALISERING... 24 4.2 VURDERING AV NYE OMRÅDER... 29 4.3 PRIORITERING AV OMRÅDER... 55 5. FRITIDSBOLIGOMRÅDER... 56 5.1 BEHOV OG LOKALISERING... 56 5.2 VURDERING AV NYE OMRÅDER... 57 5.3 PRIORITERING AV OMRÅDER... 65 6. NÆRINGSOMRÅDER... 66 6.1 BEHOV OG LOKALISERING... 66 6.2 VURDERING AV NYE OMRÅDER... 67 7. OFFENTLIG TJENESTEYTING... 69 7.1 BEHOV OG LOKALISERING... 69 7.2 VURDERING AV NYE OMRÅDER... 70 8. RÅSTOFFUTVINNING... 75 8.1 BEHOV OG LOKALISERING... 75 8.2 INNSPILL... 76 9. AREALREGNSKAP... 78 10. VURDERING AV OPPHEVING AV REGULERINGSPLANER... 79 11. RISIKO OG SÅRBARHETSVURDERING... 81 12. VURDERING AV VIRKNING AV AREALBRUKSENDRINGER... 85 13. SAMLET KONSEKVENSVURDERING AV PLANFORSLAGET... 93 14. OPPFØLGING AVKLARINGSBEHOV I REGULERINGSPLANER... 98 15. FORSLAG SOM ER VURDERT OG FORKASTET I PROSESSEN... 99 16. SAMMENSTILLING... 100 KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 2 av 100

1. INNLEDNING I henhold til plan- og bygningslovens 4-2 skal alle kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging som kan få vesentlig virkninger for miljø og samfunn konsekvensutredes som en del av planbeskrivelsen. Konsekvensutredningen av kommuneplanens arealdel skal beskrive virkningene av enkeltområder og av de samlede arealbruksendringene i forslaget. I tillegg skal arealstrategien for fremtidig arealbruk gis en vurdering i forhold til hvordan denne vil påvirke miljø og samfunn. Konsekvensutredningen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn ut fra foreliggende kunnskap og eventuell nødvendig oppdatering av denne. Utredningen skal være beslutningsrelevant og tilpasses tiltakets omfang og antatt konfliktgrad. Frist for innspill til arealbruksendringer var 20.04.2012, og innen fristen kom det inn 49 forslag som ble vurdert av formannskapet den 13.06.2012 da det ble foretatt en grovsiling av innspillene. 14 av forslagene ble silt ut og vil ikke bli konsekvensvurdert. Det er innkommet enkelte forslag etter fristen, og disse tas til vurdering på lik linje med administrative innspill til arealbruksendringer som har fremkommet underveis i planprosessen. Innspill som er kommet inn helt mot slutten av planprosessen er imidlertid ikke tatt til vurdering av kapasitets- og likebehandlingshensyn. Etter 1.gangs offentlig ettersyn er konsekvensutredningen justert i forhold til endringer i avgrensningen av enkelte områder, samt at enkelte områder er trukket ut av forslaget på grunn av innsigelser. Endringene gjelder spesielt områdene B25 Skoglund, F1 Svennessetra, F5 Skonnord, O1 Snertingdal og O3 Bjørnsveen. Utover dette er det gjort tilleggsvurderinger for naturmangfold, flom og ras. KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 3 av 100

2. METODE 2.1 METODIKK Konsekvensutredningen består av ulike utredningsnivåer der henholdsvis den langsiktige arealstrategien, forslag til arealbruksendringer, og planen som helhet konsekvensvurderes. Ved analyse av konsekvensene av den langsiktige arealstrategien og de samlede virkningen av planen som helhet er overordnede strategiske vurderinger sterkest vektlagt. Ved analyse av de enkelte forslagene til nye byggeområder er det fokusert mer på verdi og konsekvens i forhold til ulike miljø og samfunnsinteresser. Analysene baserer seg på eksisterende dokumentasjon og kjente forhold. I verdi- og konsekvensvurderingen ligger også faglige vurderinger og utøvelse av skjønn. Analysen for hvert forslag til arealbruksendring omfatter en kort presentasjon av faktagrunnlag med blant annet kart for det aktuelle området, samt en kort beskrivelse. Deretter vurderes konsekvensene av foreslått arealomdisponering i forhold til ulike tema. Konsekvensene av forslaget er vurdert i forhold til følgende tema der det er 5 fagtema som berører miljø og 6 tema som berører samfunn. Miljø: - Nærmiljø og friluftsliv - Naturmiljø - Naturressurser - Kulturminner og kulturmiljø - Landskapsbilde Samfunn: - Forurensning, energi og klima - Areal- og transportplanlegging - Sosial infrastruktur - Teknisk infrastruktur - Risiko og sårbarhet - Attraktivitet og bokvalitet Det er lagt vekt på å benytte kriterier for verdi og omgang som hjelpemiddel for å vurdere konsekvensene arealbruksendringen har for de ulike fagtemaene som er kategorisert under miljø. De ulike fagtemaene kategorisert under samfunn lar seg ikke vurdere på tilsvarende måte i forhold til verdi og omfang, men konsekvensene kan vurderes etter tilsvarende skala som for miljøtemaene. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 4 av 100

Tabellen nedenfor synliggjør metodikken og sammenhengen mellom vurdering av verdi, omfang og konsekvens for miljøtemaene. VERDI OMFANG Stort positivt Middels positivt Lite positivt Liten Middels Stor ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens + / 0 Liten / ubetydelig konsekvens + + + Stor positiv konsekvens + + Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens + + + + Meget stor positiv konsekvens + + + Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens Intet omfang 0 ubetydelig 0 ubetydelig 0 ubetydelig Lite negativt - / 0 Liten / ubetydelig konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Middels negativt - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens - - - Stor negativ konsekvens Stort negativt -- Middels negativ konsekvens - - - Stor negativ konsekvens - - - - Meget stor negativ konsekvens Verdivurderingen er basert på en tredelt skala: liten, middels og stor. Omfangsvurderingen er basert på en syvdelt skala: stort positivt, middels positivt, lite positivt, intet omfang, lite negativt, middels negativt og stort negativt. Konsekvensvurderingen er også basert på en nidelt skala: meget stor positiv (++++) konsekvens, stor positiv konsekvens, middels positiv konsekvens, liten positiv konsekvens, ubetydelig konsekvens (0), liten negativ konsekvens, middels negativ konsekvens, stor negativ konsekvens og meget stor negativ konsekvens (----). I tabellene i selve konsekvensvurderingen vises konsekvensene med fargekode og +, 0 og som vist i tabellen ovenfor. I tillegg suppleres dette med en kommentar som forklarer konsekvensvurderingen. For hvert forslag til arealbruksendring foretas det avslutningsvis en samlet vurdering av konsekvensene, og graden av egnethet for utbygging av området er kategorisert slik: Lav Middels Høy Den samlede vurderingen er ikke kun basert på tabellens enkelte konsekvensvurderinger, men representerer en selvstendig helhetlig vurdering. Denne vurderingen kan brukes til å prioritere fremtidige utbyggingsområder, og vil være viktig i forhold til avveining mellom ulike alternativer. KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 5 av 100

2.2 DATAGRUNNLAG Vurderingene er basert på nasjonale, regionale og lokale faglige databaser. Viktige kilder med temadata er geonorge.no, dsb.no og kartløsning for Gjøvik kommune. I tillegg har kommuneadministrasjonen bidratt med fag- og lokalkunnskap i vurderingen av de enkelte temaene. De mest sentrale kildene er sortert nedenfor i forhold til de ulike temaene. Miljø: Datagrunnlag (kilde) - Nærmiljø og friluftsliv - Stier og løyper kartgrunnlag Gjøvik kommune - Barnetråkkregistreringer - Naturmiljø - www.dirnat.no naturbase naturtyper - www.dirnat.no naturbase verneområder - Natur 2000 og lokalkunnskap - Artsdatabanken - Naturressurser - AR5 kartdata i kommunens kartweb - Kulturminner og kulturmiljø - www.kulturminnesok.no - riksantivaren - www.dirnat.no kulturlandskap - - Landskapsbilde - Lokalkunnskap og faglig vurdering - www.dirnat.no kulturlandskap Samfunn: - Forurensning, energi og klima - Areal- og transportplanlegging - Støysonekart statens vegvesen - Luftforurensning lokalkunnskap - Forurenset grunn SFT - Energibruk og løsning konsesjonsområde for fjernvarme - Lokalkunnskap og kartgrunnlag - Kollektivruter www.opplandstrafikk.no - Sosial infrastruktur - Gjøvik kommune sin kartweb med avstand til barnehage og skoler, samt lokalkunnskap. - Teknisk infrastruktur - Gjøvik kommune sin kartweb med vann- og avløpsnett, samt lokalkunnskap. - Risiko og sårbarhet - www.dsb.no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Lokalkunnskap - Attraktivitet og bokvalitet - Lokalkunnskap. KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 6 av 100

2.3 UTREDNINGSTEMA MILJØ De fem fagtemaene som er kategorisert under miljø er ulike av natur, og det vil gjenspeile seg når konsekvensene for temaene vurderes. For temaer hvor vern er det viktigste aspektet vil det sjelden være positive konsekvenser av et utbyggingstiltak. Verdier går varig tapt, og det er vankelig å bedre kvaliteten på for eksempel et kulturmiljø i forbindelse med et nytt tiltak. For temaer hvor det viktigste aspektet er på hvilken måte tiltaket bidrar til å forme eller endre omgivelsene, mer enn verneaspektet, vil det kunne være både positive og negative konsekvenser. Dersom verdier går tapt et sted kan de erstattes et annet sted, og områder som endres kan få nye kvaliteter som er like gode eller bedre enn de eksisterende. Det er også av betydning hvor store deler av området som blir berørt av tiltaket. Nærmiljø og friluftsliv Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av det berørte området. I analysen av nærmiljø vurderes hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Indirekte har dette betydning for helse. Analysen skal også ta for seg bomiljøet for de som skal bosette seg i de nye byggeområdene. Mange mennesker har ikke mulighet til lengre turer i friluft i hverdagen. For noen grupper er mangelen på fritid det vesentligste hinderet, mens andre grupper har lav mobilitet. Uteaktiviteter, som en del av hverdagslivet i nærmiljøet, er derfor en viktig arena for fysisk aktivitet. De to temaene nærmiljø og friluftsliv er derfor overlappende og behandles samlet. I noen tilfeller kan temaene nærmiljø og friluftsliv stå i motsetning til hverandre ved at alternativer som er bra for beboerne i nærområdet, er en ulempe for brukerne av friluftsområder og motsatt. I slike tilfeller er det viktig å få frem motsetningene i analysen slik at det blir synliggjort for beslutningstakerne. Antall beboere i forhold til hvor mange som bruker et friluftsområde, alternative områder osv. må også vurderes. Utrederen skal peke på motsetningene og så foreta en faglig vurdering og begrunnelse av hvilket aspekt som skal tillegges størst vekt. Når man planlegger nye boligområder bør man så langt mulig unngå støyutsatte områder. I sentrumsnære områder kan det likevel være aktuelt å utnytte arealer mer intensivt og akseptere at det kan etableres boliger i støyutsatte områder med krav om støyreduserende tiltak. Støy vil dermed bli et vesentlig tema i reguleringsplanarbeidet for enkelte områder. I mange tilfeller vil nærmiljø og friluftsliv ha betydning for og berøre andre fagtemaer. Skillelinjen mellom temaene går på at det er ulike aspekter som vektlegges. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet nærmiljø og friluftsliv definert følgende avgrensinger: - Områdenes betydning for trivsel, samvær og fysisk aktivitet for de som bor i eller er brukere av et område skal vurderes under temaet nærmiljø og friluftsliv. Barn og unges interesser samt folkehelseaspektet er således relevant tema i denne sammenhengen. - Områdenes visuelle kvaliteter behandles under tema landskapsbilde. - Identitetsskapende områder eller elementer for beboere eller brukere skal vurderes under nærmiljø og friluftsliv. Dette kan for eksempel være viktige møteplasser, kulturminner/miljøer eller naturelementer. - Forkortet livsløp som følge av lokal luftforurensning vurderes ikke under nærmiljø og friluftsliv. - De visuelle virkningene av et støyskjermingstiltak sett fra vegen og fra vegens omgivelser vurderes under landskapsbilde. KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 7 av 100

- Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støytiltak, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, omtales under nærmiljø og friluftsliv. - Soppsanking, bærplukking, jakt og fiske som fritidsaktiviteter behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv, mens bær, fisk og vilt som en matressurs behandles under temaet naturressurser, og bestandene av planter og dyr under naturmiljø. - Sykling og gange som lek på friområder og lignende omtales under nærmiljø og friluftsliv, mens gange og sykling som transportform kan prissettes og beregnes dersom man har data for trafikkomfang i før- og ettersituasjonen. Der dette ikke beregnes, skal virkningene omtales under nærmiljø og friluftsliv. Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. Naturmangfoldsloven gir viktige føringer i forhold til vurdering av naturmiljøtemaet. Med biologisk mangfold menes alle levende organismer (mikroorganismer, planter, dyr) og sammenhengene mellom disse og mellom organismene og deres fysiske omgivelser (økosystem). Med naturtype menes et ensartet avgrenset område i naturen, med plante- og dyreliv og tilhørende miljøfaktorer. Med geologiske elementer menes forekomster (geotoper), herunder fossiler, av stor betydning for naturtypers karakter og forståelsen av det geologiske og biologiske mangfoldet. Med landskapsøkologi menes den del av økologien som tar for seg hvordan endret arealbruk og barrierer påvirker leveforhold for planter og dyr. I mange tilfeller vil naturmiljøet ha betydning for og dermed være en del av andre fagtemaer. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges under de ulike temaer. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet naturmiljø definert følgende avgrensinger: - Naturmiljøet avgrenses i utgangspunktet til å omfatte naturens egenverdi, og ikke dens verdi og funksjon for mennesker. - Opplevelsesaspektet knyttet til spesielle geologiske forekomster, flora og fauna behandles under fagtema nærmiljø og friluftsliv. - Naturen som livsmiljø for planter og dyr, samt spesielle geologiske forekomster behandles under temaet naturmiljø, mens naturressursaspektet (ressurser for mennesker) som vilt, fisk, bær, vannmengde og vannkvalitet, berggrunn og løsmasser behandles under fagtema naturressurser. - De visuelle forhold knyttet til naturlandskapet og vegetasjonen og den landskapsmessige betydningen av disse behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. - I den grad luft, vann og grunn forurenses, skal betydningen av dette for det biologiske mangfoldet vurderes under naturmiljø. KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 8 av 100

Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Med ressursgrunnlaget menes de ressursene som er grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen, dvs. bedriftsøkonomiske forhold. Det er forhold knyttet til den samfunnsmessige (samfunnsøkonomiske) nytten/verdien av ressursene som her skal belyses. Med fornybare ressurser menes vann, fiskeressurser, og andre biologiske ressurser. Med vannressurser menes ferskvann (overflatevann og grunnvann), samt deres anvendelsesområder. Med ikke-fornybare ressurser menes jordsmonn og georessurser (berggrunn og løsmasser) samt deres anvendelsesmuligheter. I mange tilfeller vil naturressurser ha betydning for og dermed være en del av andre fagtemaer. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges under de ulike temaer. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet naturressurser definert følgende avgrensinger: - Utmarksressurser som har betydning for verdiskaping, behandles under temaet naturressurser. - Jakt og fiske som fritidsaktivitet behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv. - Vilt, fisk, bær, vann, sand- og grusressurser med mer som nåværende og framtidige naturressurser for mennesker, behandles under tema naturressurser. - Ressurser fra et biologisk mangfold-/naturvernsynspunkt (primært vilt og fiskebestander) samt den historiske forståelsen og forskningsaspektet i forbindelse med spesielle geologiske formasjoner/forekomster, vurderes under temaet naturmiljø. Erstatninger for erverv av grunn og rettigheter, f. eks. i forbindelse med tap av arealer, driftsbygninger og brønner, reduserte inntekter fra salg av jakt- og fiskeretter, inngrep i sand- og grustak etc. er prissatte konsekvenser, og inngår derfor ikke her. Gjenbruk av materialer og valg av bærekraftige byggematerialer ut fra et ressurssynspunkt kan være aktuelt i spesielle tilfeller, men er som regel ikke et tema i konsekvensanalysen, da det sjelden vil ha betydning for valg av løsning. I forbindelse med krav til oppfølgende undersøkelser og eventuelt miljøoppfølgingsprogram kan det imidlertid være relevant. Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap om fortidens samfunn og levevilkår. Kulturminner, som ikke-fornybare ressurser, må forvaltes på en slik måte at vi tar vare på spor fra tidligere generasjoner, slik at disse kan overleveres til nye generasjoner. Da man ikke kan ta vare på alt mennesker har skapt gjennom tidene, er det nødvendig å prioritere hva som er viktig å bevare. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Kulturminner og kulturmiljøer er definert i Lov om kulturminner. KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 9 av 100

Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Ved avgrensing av kulturmiljøer må det påvises hvilken helhet eller sammenheng kulturminnene inngår i. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jf. lov om kulturminner 4. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. I mange tilfeller vil verdifulle kulturminner og kulturmiljøer også være en del av temaet landskapsbilde. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det definert følgende avgrensinger: - De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. - Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema Kulturmiljø. - Identiteten som en gruppe beboere eller brukere knytter til spesielle kulturminner/miljøer, landskapsrom eller naturtyper, skal behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv. - Det kulturhistoriske aspektet skal behandles under temaet kulturmiljø. Landskapsbilde Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et tiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra tiltaket. Landskapsbilde omfatter omgivelsene, fra det tette bylandskap til det uberørte naturlandskap. Dersom det aktuelle planområdet berører byområder, kan det være aktuelt å bruke begrepet bybilde istedenfor landskapsbilde (velg ett av begrepene). I denne analysen benyttes primært begrepet landskapsbilde. En vanlig definisjon av landskap er et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. Byen er i denne betydning en type landskap. Begrepene landskapsbilde eller bybilde brukes i denne sammenheng om de visuelle omgivelsene. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er landskapsbilde avgrenset til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene. For å tydeliggjøre dette er det definert følgende avgrensinger: - De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. - Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema kulturmiljø. - Byens/stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er brukere av et område er behandlet under temaet nærmiljø og friluftsliv. - I tema landskapsbilde/ bybilde er det områdenes visuelle kvaliteter som blir behandlet. KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 10 av 100

- De visuelle virkningene av for eksempel et støyskjermingstiltak sett fra vegen og fra vegens omgivelser omtales under landskapsbilde. - Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støv, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, omtales under nærmiljø og friluftsliv. - De visuelle forhold knyttet til naturlandskap og vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. 2.4 UTREDNINGSTEMA SAMFUNN Utredningstemaene som inngår i samfunnskategorien er svært differensierte i karakteren, og noen av temaene er konkrete mens andre er mer basert på en fagmessig skjønnsvurdering. Disse temaene lar seg ikke vurdere på samme måte som miljøtemaene, siden de ikke lar seg kategorisere i forhold til en verdi- og omfangsskala. Konsekvensene av arealbruksendringene for samfunnstemaene er det imidlertid mulig å kategorisere i samme skala som ble benyttet for miljøtemaene. Forurensning, energi og klima Temaene er sammensatte og er delvis berørt i risiko og sårbarhetsanalysen (ROS) i tillegg. Forurensning av ulik art som støv og luktproblemer, landbruksforurensning, grunnforurensning og støy har stor betydning for om et område er egnet til utbyggingsformål. Disse temaene blir kommentert under ROS-analysen men vektlegges under forurensning, energi og klima. Det vil også være nødvendig å ta stilling til i hvilken grad arealendringsforslaget vil kunne skape forurensningsproblemer for omgivelsene. Sentrale målsetninger i energi og klimaplan for Gjøvik er å redusere lokale utslipp av CO2, blant annet gjennom bruk av nye energikilder. Når det gjelder muligheten til å koble enkeltområder til et fjernvarmenett så er det to forhold som er positive. Sentrumsnære områder og store sammenhengende områder innenfor konsesjonsområdet. Det er også lagt vekt å redusere lokal forurensning. Utbyggingsområder må ivareta hensynet til klimaendringer, og spesielt ekstremnedbør med tilhørende utfordringer må vurderes. Areal- og transportplanlegging Samordnet areal- og transportplanlegging på overordnet nivå legger vekt på at utbyggingsmodellen og transportsystemet skal redusere areal- og transportbehovet. Prioritering av kollektivtransport samt gang/sykkel fremfor økt biltransport er viktig for å begrense klimagassutslipp, og lokalisering av boligområder og virksomheter har stor betydning for det totale transportbehovet. For dette temaet blir det vesentlig å avklare om innspillene er i samsvar med kommunens langsiktige arealstrategier og utbyggingsmodell, og hvordan forslaget påvirker transportbehovet. Tilrettelegging for en areabruk i tråd med ATPprinsippene skaper et rasjonelt transportmønster som bidrar til å redusere behovet for bilbasert transport. Det vil blant annet si at nærhet til eller mulighet for gode kollektivforbindelser og nærhet til servicefunksjoner, offentlige tjenester og friluftsområder, samt egnethet for sykkel og gange som framkomstmiddel skal tillegges vekt. Områdene gis større verdi ved nærhet til sentrum, noe som bidrar til mindre transportbehov. Også egnethet for bruk av sykkel (bl.a. høydeforskjeller mot sentrum) gir større verdi. KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 11 av 100

Dersom et område har dårlig tilgang til kollektivruter eller er vanskelig forhold for sykkeltransport, gis det mindre positivt omfang, evnt. negativt. Utbygging av fritidsbebyggelse fører til mer trafikk, noe som er en negativ konsekvens. Det positive med områdene i Gjøvik er at de ligger nærmere de tettest befolkede områdene på Østlandet enn områdene i fjellstrøkene. Områdene er imidlertid små, noe som gir et lite omfang. Områdene for masseuttak vurderes ut fra avstand til målgruppe som har betydning for nødvendig trafikkarbeid. Sosial infrastruktur Viktig sosial infrastruktur som er av betydning ved vurdering av nye boligområder er spesielt skolekapasitet, og i tillegg er barnehagekapasitet relevant. Teknisk infrastruktur Det er av vesentlig betydning å utnytte allerede utførte investeringer i veg, vann- og avløpsanlegg ved omdisponering av nye utbyggingsområder. De nye utbyggingsområdene er i stor utstrekning utvidelser av eldre / nyere boligområder hvor dette i stor grad er ivaretatt, og som følgelig kan utvikles uten, eller ved mindre omfattende, ekstern / interne tiltak ut over nødvendig ordinær tilretteleggelse. Utvikling av andre områder innebærer omfattende tiltak eksternt / internt, men områdenes størrelse innebærer at ferdig utviklet området gir et akseptabelt investeringsnivå. Noen områder utpeker seg imidlertid i negativ retning. Utvikling av byen innebærer at nye utbyggingsområder tilrettelegges i tiltakende avstand fra sentrum, noe som innebærer at det spesielt er vannforsyningen som krever både forsterkningstiltak og etablering av nye forsyningssoner, mens avløp i hovedsak er vesentlig enklere. Risiko og sårbarhet Samfunnssikkerhet er et sentralt tema i arealplanlegging, og skal implementeres i all planlegging. Det vil si at analyse og vurdering av eventuell risiko og sårbarhet knyttet til endring av arealbruk og utbyggingstiltak skal legges til grunn i arbeidet. I arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel er det foretatt en vurdering på et overordnet nivå for å avdekke forhold som kan få konsekvenser på kommuneplannivå. Hovedfokus er å avdekke mulige konflikter innenfor områdene liv, helse, miljø og sårbar infrastruktur som følge av en eventuell endring av arealbruk. Arbeidet er derfor begrenset til å vurdere de risiko- og sårbarhetsforhold som eksisterer, eller er mulige, i eller i nærheten av områdene, og peke på i hvilken grad de er i konflikt med foreslått formål. Sannsynligheten for uønskede hendelser er i mindre grad vektlagt. Derfor er dette å se på som en ROS-vurdering og ikke en fullstendig ROS-analyse. Forhold som kan være aktuelle å vurdere vil variere etter lokalitet og områdets beskaffenhet. Opplistingen nedenfor nevner forhold som kan være relevant, og hvert utbyggingsforslag er vurdert med utgangspunkt i denne. Natur- og miljøforhold - Skred og ras (jord, stein, leire, løsmasser, is, snø) - Steinsprang - Flom KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 12 av 100

- Klimatiske forhold (vind, snø/nedbør) - Radon - Byggegrunn setninger og utglidninger (stabilitet) Virksomhetsbaserte forhold - Brann / eksplosjon/ kjemikalieutslipp - Olje / gassanlegg - Lagring av farlige stoffer (f. eks. industrianlegg, bensinstasjoner) - Høyspentledninger - Anlegg for deponering og destruksjon av farlig avfall - Strålingsfare - Gamle fyllplasser - Forurenset grunn (vektlegges under forurensning og klima) - Luftforurensning (vektlegges under forurensning og klima) - Militære og sivile skytefelt Infrastruktur - Risiko pga. av utilsiktede /ukontrollerte hendelser på nærliggende transportårer (veg, jernbane, vann, luft) - Veger med mye transport av farlig gods - Ulykkesbelastede veger - trafikksikkerhet - Støysoner (vektlegges under forurensning og klima) Drikkevann og andre biologiske ressurser - Nærhet til drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann, landbruksareal m.m. Attraktivitet og bokvalitet Kan enkelte boligområder være så attraktive at det er avgjørende for om folk flytter til Gjøvik og er næringsområdene slik at de tiltrekker seg etablerere? Når folk skal velge plass å bosette seg er det flere forhold som vurderes. Tilgang til arbeidsplasser er et viktig moment i en slik vurdering. Arbeidsmarkedet for folk som bosetter seg i Gjøvik omfatter store områder rundt Mjøsa som Lillehammerregionen og Hamarregionen i tillegg til Gjøvikregionen. Hvor folk bosetter seg påvirkes derfor av en rekke andre viktige faktorer som for eksempel kvalitet på offentlige tjenester, kulturtilbud, bomiljø og tilgang på fritidsaktiviteter. Attraktive boligtomter kan også bidra til at flere velger å bosette seg i Gjøvik. Hva folk finner attraktivt er forskjellig, men et uttalt ønske i Gjøvik er å ha mjøsutsikt. Et av Gjøvik bys fortrinn er den gode tilgangen byen har til friluftsområdene som strekker seg helt ned mot sentrum, som gir lett tilgang til å komme seg ut i skog og mark. Tomter i sentrum av byområdet har blitt omsatt for opp mot 5 mill. kr. pr. dekar avhengig av beliggenhet og potensiell utnyttelsesmulighet. Attraktive boligtomter har blitt omsatt for opp til 2 mill. kr. pr. daa. Nærhet til sentrum, skole og friluftsområder er forhold som bidrar til økt attraktivitet. Utsikt, solforhold og uteoppholdsarealer er også viktig. Mulighet for en romslig tomt er framhevet som et pre for Gjøvik sett i forhold til områder med høyere press på arealene. Nærhet til kraftlinjer og støykilder er forhold som trekker ned attraktiviteten og bokkvaliteten. Tilgang til vann og gode friluftsområder er viktig for at et område skal være attraktivt for fritidsbebyggelse. KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 13 av 100

3. AREALSTRATEGI - UTBYGGINGSMODELL 3.1 BAKGRUNN De langsiktige arealstrategier som legges til grunn for kommuneplanens arealdel innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Overordnede mål og strategier for samfunnsutvikling skal forme valg og utforming av arealstrategiene. Disse skal gi klare føringer og rammer for videre planlegging og utbygging i kommunen, og legges til grunn for kommunens vurdering av utbyggingsområder, reguleringsplaner og andre areal- og naturbruksspørsmål. På bakgrunn av de langsiktige arealstrategiene skal det utarbeides en modell for utbygging som kommuneplanens arealdel skal bygge på. Langsiktig arealstrategi og utbyggingsmodell ble introdusert ved forrige rullering av kommuneplanen i 2008. Planprogrammet fastslår at disse i hovedsak skal videreføres, men det er behov for oppdatering og tilpasning av strategiene og modellen i forhold til dagens situasjon og utfordringer. Det er spesielt den nye areal- og transportstrategien for Gjøvik by som det er behov for å integrere i arealstrategiene og utbyggingsmodellen. 3.2 LANGSIKTIG AREALSTRATEGI BY OG SENTRUMSUTVIKLING Gjøvik sentrum skal være et komplett bysentrum, for befolkningen og besøkende. Sentrum og Mjøsstranda/Huntonstranda skal ha vakre og trivelige gateløp, byrom og plasser. Det skal tilrettelegges for en styrking av sentrum med et variert handels- og servicetilbud, arbeidsplasser, kulturtilbud, og boliger for folk i alle aldre. Gjøvik sentrum skal åpnes og knyttes direkte til Mjøsa, og det skal søkes etter løsninger som reduserer/fjerner barrieren som veg og bane danner i dag. Hunnselva skal reetableres som en blågrønn åre gjennom byen og frem til oset ved Mjøsa. Områder med lav utnyttelse i, og i nærheten av Gjøvik sentrum og tettstedene, bør omformes slik at de utnyttes bedre: Gjøvik sentrum skal bygges innover med fortetting og utfylling av ledige arealer. Boligområder i eller i nær tilknytning til sentrum bør ha høy utnyttelse, og det skal legges vekt på fortetting med kvalitet. I nye områder i randsonen av byen bør det bygges tettere enn det ha blitt gjort de senere årene. Utbyggingsformen vil derfor normalt bli tettere enn eneboligbebyggelse på disse arealene. Det skal gjennomføres en arkitektkonkurranse for å utnytte potensialet som ligger på Huntonstranda. TETTSTEDSUTVIKLING, BOSETTINGSMØNSTER OG BYGDEUTVIKLING Gjøvik kommune vil satse på de eksisterende tettstedene. Det skal stimuleres til ny bosetting som fortetting av eksisterende boområder og/eller i nye felt inntil eksisterende tettstedsbebyggelse. KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 14 av 100

Det skal utarbeides planer for sentrumsutvikling i Hunndalen, Biri og Snertingdal. I LNF-områdene skal bebyggelse i utgangspunktet være knyttet til stedbunden næring, men for å bidra til å opprettholde folketallet i grendene, vil Gjøvik kommune se positivt på søknader som ikke gjelder stedbunden næring når kriterier i arealdelen som gjelder landbruk, forurensning, kulturlandskap, biologisk mangfold, vassdrag og trafikk er oppfylt. I LNF-områdene skal det kunne godkjennes større tomter enn i regulerte områder når det er behov og ønske om det. Nær byen og tettstedene skal holdningen til spredt utbygging være strengere. Dialogen og samarbeidet mellom kommunen og bygdeutvalg/bygdeforum bør utvikles og møtepunkt formaliseres, for gjennom dette å stimulere til økt engasjement om utvikling av bygdene og samarbeid om utviklingstiltak. NÆRINGSUTVIKLING OG KOMPETANSE Næringsvirksomhet skal i hovedsak etableres i områder avsatt til formålet. Det skal arbeides for en transformasjon/fortetting av eksisterende næringsområder, og Mustad er et slikt eksempel. Aksen Raufoss-Gjøvik skal styrkes sett i næringssammenheng med tilrettelegging av nye områder. På Biri kan områdene nær E6 utvikles videre i næringssammenheng. Skjerven næringspark må utvikles slik at den blir mer synlig og får bedre adkomst fra fylkesveg 33. Teknologibyen Gjøvik skal være en kunnskapsby med varierte utdanningsmuligheter, og Gjøvik kommune skal være aktiv i utviklingen av skole- og næringsområdet på Kallerud. Det skal gjennom planlegging tilrettelegges arealer for studentboliger, fortrinnsvis i nærheten av høgskolen og i Gjøvik sentrum. VAREHANDEL, OG OFFENTLIG OG PRIVAT TJENESTEYTING Gjøvik skal være et sterkt regional handelssenter, med et levende og attraktivt sentrum. Hovedvekten av handelsvirksomheten skal foregå i sentrumsrelaterte områder. Handelen skal styres til etablerte handelsområder i tillegg til sentrumsområder, og handelen skal ikke spres ytterligere. Varehandel som ikke er egnet i sentrumsområder på grunn av plass- og transportbehov skal lokaliseres i definerte forretningsområder så tett på eksisterende sentrumsområder som mulig. Lokalisering av mindre dagligvareforretninger(<1500m 2 ) som fungerer som nærbutikker utenfor sentrumsrelaterte områder ansees som positivt. Offentlig og privat tjenesteyting skal så langt det er mulig lokaliseres i, eller tett på, sentrumsområder. Nye barnehager skal fortrinnsvis etableres i nærheten av skoler. Det skal arbeides konkret for å finne et egnet areal for lokalisering av et nytt Innlandssykehus på Biri. TRANSPORTLØSNINGER Gode og sikre trafikkløsninger er viktige for kommunen. KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 15 av 100

Det er behov for 4-felts veg mellom Gjøvik og Lillehammer, en strekning som har stor trafikk og er ulykkesbelastet. Midtrekkverksetablering vil kunne være en midlertidig løsning, men det må søkes en snarlig realisering av sammenhengende 4-felts veg med ny kryssløsning på Biri. For RV 4 mellom Gjøvik og Mjøsbrua er det behov for å avklare trase for en fremtidig 4-felts veg. Det skal være enkelt å reise til Gjøvik sentrum, samtidig som sentrum skal skjermes for unødig biltrafikk. Det skal søkes løsning for ny adkomstveg fra RV4 inn til øvre del av sentrum med forbindelse mot Farverikvartalet og Storgata. Det skal være enkelt å parkere for handlende og besøkende i sentrum. Parkering skal i stor grad samles i et antall parkeringshus og parkeringsplasser i tilknytning til sentrumsringen og tettest mulig inn til sentrum. Langtidsparkering og arbeidsplassparkering bør ligge noe unna sentrum. Gjøvik kommune vil arbeide for økt bruk av kollektivtransport, gjennom å etablere gode knutepunkter blant annet ved å oppgradere skysstasjon i Gjøvik sentrum og legge fysisk bedre til rette for bruk av kollektivtilbud både i byområdet og ute i distriktene. Gjøvik skal ha et hovedsykkelvegnett som gjør sykkelen til et attraktivt transportmiddel og får flere til å sykle. Det skal også legges til rette for og stilles krav om - gode og sikre sykkelparkeringsløsninger. Det skal sikres gode gang- og sykkelforbindelser i sentrum, og i kommunen for øvrig, slik at bruk av gange og sykkel blir et reelt alternativ til bil. Føringer fra sykkelbyprosjektet og gåstrategien skal følges opp i videre arbeid. På lang sikt er det viktig å finne løsning for en omlegging av RV 4 i en forbikjøringstunnel utenom sentrum, slik at barrieren som RV4 i dag utgjør mot Mjøsa fjernes. Videre er det nødvendig å finne en løsning for den belastede trafikksituasjonen på FV 33 ved Kirkeby med tilhørende forbindelser mot sentrum og Kallerud. JORDVERN Staten har som målsetning å halvere det årlige forbruket av dyrket og dyrkbar mark. Gjøvik kommune ønsker å følge opp dette gjennom som hovedprinsipp å være restriktive til å tillate nedbygging av dyrket mark. Der behov for arealer kan løses på flere måter, bør alternativer som ikke krever forbruk av dyrket og dyrkbar mark som hovedregel velges. God matjord og spesielt arealer der det kan dyrkes matkorn er særlig viktige å ta vare på. Tilsvarende bør store og lettdrevne jorder beskyttes sterkere enn små arealer med bebyggelse på flere sider. Naturens kretsløp tilsier at jord- og skogbruksressursene kan brukes bevisst for å redusere forbruket av ikke-fornybare ressurser. Gode skogsboniteter søkes derfor skjermet mot nedbygging, samtidig som aktiv skogsskjøtsel stimuleres. KULTURMINNER OG KULTURLANDSKAP Det er viktig å ivareta lokale kulturminner og kulturlandskap. Inngrep i lokalt viktige kulturlandskap bør kun tillates etter nøye vurdering. For lettere å kunne identifisere kulturminner vil Gjøvik kommune gjennomføre laserskanning for mer enn halvparten av kommunens arealer, inklusive de arealer KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 16 av 100

der en antar at sannsynligheten er størst for å få søknader om tiltak som krever slik kartlegging. Kartleggingen kan avsløre arkeologiske funn i overflaten. BARN OG UNGE Barn og unges interesser skal vektlegges i forbindelse med arealbruksspørsmål: Nye boligfelt skal spesielt vurderes med hensyn til trafikksikkerhet internt og langs skoleveger. Nye samleveger som blir del av skoleveg eller viktig veg for fritidsaktiviteter, skal etableres med fortau eller gang-/sykkelveg. Det skal etableres arealer for lek og opphold (grønne områder) i forbindelse med alle nye boligområder. Det skal sikres trygg adkomst til grøntområdene. Det skal sikres og utvikles gode oppvekstmiljøer for barn og unge i sentrum. STRANDSONA LANGS MJØSA Gjøvik kommune ønsker å ta i bruk strandsona med vektlegging av allmennhetens tilgang. Det kan i enkelte områder tillates bygging ned mot vannkanten gjennom reguleringsplanlegging, men ikke på en slik måte at det hindrer allmenn ferdsel langs vannet. I de tilfeller der det ikke lar seg gjøre med allmenn tilgang langs vannkanten, for eksempel ved båthavner, skal det etableres gode løsninger for å passere anlegget på landsiden. Egnede arealer i strandsona skal tilrettelegges som aktivitets- og rekreasjonsområder, og disse skal stimulere til økt bruk og aktivitet, samt bedre folkehelse og livskvalitet. Dersom viktige infrastrukturtiltak må berøre strandlinjen skal det reetableres en strandsone mot Mjøsa. GRØNNSTRUKTUR Områdene rundt Gjøvik sentrum og Hunndalen er preget av grønne åsrygger. Det er viktig å bevare disse sammen med grøntområdene som strekker seg ned mellom bebyggelsen og ned til sentrum. Bebyggelse skal ikke plasseres så høyt oppe i åsene at silhuetten brytes. Byvekstgrensen avgrenser viktige friluftsområder og landskapstrekk, og denne skal sikre disse mot nedbygging. Grøntområdene/parkene i by- og tettstedsområdene skal ivaretas, og det skal legges til rette for aktiviteter. Inngrep i de grønne lungene i byen og tettstedene av en annen art enn det som naturlig tilhører den type arealer, skal i utgangspunktet ikke skje. Unntak kan være dersom området etter et inngrep fremstår mer attraktivt enn utgangspunktet. Turstier og skiløyper skal sikres mot inngrep og nedbygging, og det skal i tillegg tilrettelegges for bedre turmuligheter. NATURMANGFOLD Ved planlegging av nye byggeområder og infrastrukturtiltak skal hensynet til naturmangfoldet vektlegges. Dette bør skje ved at arealdisponeringen sammenholdes med, og avveies mot kjente registreringer av lokaliteter som inneholder viktige biologisk elementer. I tillegg må tas høyde for at det kan være KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 17 av 100

nødvendig med ytterligere utredninger dersom kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok. Det er spesielt viktig at lokaliteter som inneholder arter oppført i rødlista blir tatt hensyn til. Det samme gjelder lokaliteter som innlandet, og dermed Gjøvik, har et spesielt ansvar for i nasjonal og/eller internasjonal sammenheng. MILJØHENSYN, ENERGI OG KLIMA Gjøvik kommune skal gjennom beviste valg legge til rette for en arealbruk med gode løsninger for energiforbruk, og utslipp av klimagasser. Elementer i denne sammenheng er blant annet energieffektive boliger, alternativ energi, høy skogproduksjon, reduserte transportbehov, og mulighet for alternativ transport til privatbil som kollektivtransport og økt bruk av gang/sykkel. Videre fortetting i sentrum og utbygging av fjernvarmeanlegg i Gjøvik sentrum skal redusere byens behov for elektrisk kraft og oljebasert forbrenning. Innenfor konsesjonsområdet skal vannbåren varme normalt velges for distribusjon av varme i nye utbyggingsområder. Kommunen vil i detaljplanlegging utnytte de nye mulighetene til krav på dette feltet i den nye planloven. For nye næringsområder og omfattende omstruktureringer av eksisterende næringsområder skal vannbåren varme og alternativ energiforsyning utredes. Miljø, energi og klima skal vektlegges i kommunens planlegging og saksbehandling. Dette skal komme til uttrykk ved rådgivning til eksterne aktører og kommunens egne valg av byggeløsninger, inklusive valg av byggematerialer, renovasjon med mer. FOLKEHELSE OG UNIVERSELL UTFORMING Universell utforming legges til grunn for utviklingen av kommunen. Gjennom bevist arealplanlegging skal man sikre målene om et tilgjengelig samfunn. Nye boligområder, næringsområder, service, og handel skal lokaliseres i forhold til hverandre slik at det blir enkelt å ta seg fram mellom de ulike funksjonene med kollektivtransport og/eller til fots eller på sykkel. Nye bolig- og næringsområder skal planlegges slik at det er enkelt for orienteringsog bevegelseshemmede å ta seg fram på egenhånd. Kollektivtransport mellom de ulike områdene skal være tilgjengelig for orienterings- og bevegelseshemmede. Rådet for funksjonshemmede og kommunens egne fagpersoner innen ergoterapi skal rutinemessig trekkes inn i planprosessene slik at hensynet til bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede blir ivaretatt. KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 18 av 100

3.3 ALTERNATIVE UTBYGGINGSMODELLER FOR GJØVIK BY Som grunnlag for valg av utbyggingsmønster for Gjøvik byområde er det utarbeidet 4 scenarier for framtidig byutvikling. Disse er i grove trekk beskrevet slik: Konsentrert byutvikling Målsetning: Best mulig tilrettelegging for alternativ energi som bioenergi / fjernvarmenett Minst mulig behov for transport og best mulig kollektivdekning Minst mulig nedbygging av produktive arealer Sterk miljø- og klimaprofil Styrke sentrum som et urbant miljø Tiltak/virkemiddel: Fjernvarmenett som dekker alle områder hvor vesentlig ny utbygging skal skje Sterkere satsing på fortetting i eksisterende utbyggingsområder med god kollektivdekning Høyere utnyttelse i byområde; tettere og høyere, mer urbant sentrum Omregulering av dårlig utnyttede eiendommer i sentrum og evnt. ekspropriasjon Begrense tilgangen til eneboligtomter Ta ut enkelte tidligere godkjente / frigitte utbyggingsområder fra kommuneplanens arealdel Arealbehov: Oppskrive antallet sentrumsboliger Ta ut ca. halvparten av tidligere godkjente områder for boligbygging i sentrumsnære områder (- 400 daa.) Ingen nye områder for boligbygging legges inn i planen Arealbesparende byutvikling Målsetning: Godt tilrettelagt for alternativ energi / fjernvarme Tilrettelegging for kollektivtransport Begrenset nedbygging av produktive arealer Middels miljø- og klimaprofil Tiltak / virkemiddel: Fjernvarmenett med god dekning og/eller lokale varmesentraler ved større utbyggingsområder Høy utnyttelse i byområdet, mer urbant sentrum Omregulering av dårlig utnyttede eiendommer i sentrum og evnt. ekspropriasjon Styring av utbyggingsretning og utbyggingsrekkefølge Nye boliger bygges som fortetting i sentrum og sentrumsnære områder eller som konsentrert bebyggelse i nye områder og tilgang på nye eneboligtomter kun i bestemt retning; rekkefølgebestemmelser Få kollektiv dekning fort i valgt utbyggingsretning Økt kommunal deltakelse i byutviklingsprosjekter Arealbehov: Minimalt med nye områder for boligbygging i Gjøvik byområde legges inn i planen. KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 19 av 100

Tradisjonell utbygging Målsetning: Utbyggingsområder i alle bydeler Tilrettelegging for alternativ energi / fjernvarme der det ligger til rette for det Opprettholde dagens kollektivtilbud Høyere utnyttelse i sentrumsnære områder Tiltak / virkemiddel: Tilrettelegge for boliger av alle karakterer Begrense nye boligområder til beregnet behov Oppfordre til utbygging / fortetting i sentrum Arealbehov: 400 daa nye områder for boliger i sentrumsnære områder. Markedsstyrt utbygging: Målsetning: Utbyggingsmønster basert på frivillighet / ønsker fra grunneiere Tomtestørrelser ut fra utbyggeres ønsker Tiltak / virkemiddel: Tilrettelegge for boliger av alle karakterer etter utbyggeres ønsker; markedet bestemmer Viktig å skjerme mye brukte friluftsområder Arealbehov: Større tomter i enkelte områder medfører større arealbehov; legg inn alle foreslåtte nye områder som ikke er direkte i strid med friluftsinteresser: ca. 1000 daa. 3.4 VALG AV UTBYGGINGSMODELL FOR GJØVIK BY Ut fra de langsiktige arealstrategiene i kommuneplanens arealdel, ATP-strategien for Gjøvik by, og diskusjon med det politiske miljøet i kommunen er det foreslått å legge til grunn Arealbesparende byutvikling som utbyggingsmodell for Gjøvik by. Kjennetegn ved modellen er: Målsetning: Godt tilrettelagt for alternativ energi / fjernvarme Tilrettelegging for kollektivtransport Begrenset nedbygging av produktive arealer Middels miljø- og klimaprofil Tiltak / virkemiddel: Fjernvarmenett med god dekning og/eller lokale varmesentraler ved større utbyggingsområder Høy utnyttelse i byområde, mer urbant sentrum Omregulering av dårlig utnyttede eiendommer i sentrum og evnt. ekspropriasjon Styring av utbyggingsretning og utbyggingsrekkefølge Nye boliger bygges som fortetting i sentrum og sentrumsnære områder eller som konsentrert bebyggelse i nye områder og tilgang på nye eneboligtomter kun i bestemt retning; rekkefølgebestemmelser Få kollektivdekning fort i valgt utbyggingsretning Økt kommunal deltakelse i byutviklingsprosjekter Arealbehov: Minimalt med nye områder for boligbygging legges inn i planen KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 20 av 100

3.5 VURDERING AV VIRKNINGENE AV LANGSIKTIG AREALSTRATEGI OG UTBYGGINGSMODELL Kommuneplanens arealdel bygger på de langsiktige arealstrategiene, og utbyggingsmodellen for Gjøvik byområde. Arealstrategien prioriterer utbygging av sentrumsnære områder innenfor Gjøvik byområde med fokus på fortetting, og styrking av de eksisterende tettstedene i kommunen med tilhørende boområder. Nedenfor er konsekvensene av arealstrategiene og utbyggingsmodellen oppsummert temavis: Areal- og transportplanlegging Prioritering av fortetting og høy utnyttelses i sentrumsområdene, satsing på kollektivtilbud, tilrettelegging for økt bruk av gang/sykkel er fremtredende i arealstrategiene. Dette er i samsvar med nasjonal politikk og de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging. Strategiene gir også føringer for lokalisering av varehandel og tjenesteyting, der det er et fokus på å plassere slike virksomheter i sentrumsområder. En konsekvens av disse plangrepene er at transportbehovet begrenset, og det legges til rette for at bilavhengigheten kan reduseres. Energibruk og klimagassutslipp Prioriteringen av store deler av utbyggingen til sentrumsnære områder innebærer en mer effektiv areal- og transportbruk i kommunen. Dette vil kunne bidra til reduserte klimagassutslipp og miljøvennlig energibruk ved tilrettelegging for fjernvarme. En mer konsentrert boligutbygging med økt andel av boenheter i boligblokker og konsentrert småhusbebyggelse vil bidra til energiforbruket per boenhet reduseres. Grønnstruktur og friluftsliv Den overordnede grønnstrukturen i byområdet, marka og strandsona skjermes for utbygging gjennom arealstrategiene. Byvekstgrensen er en forlengelse av disse strategiene og forvaltning i henhold til denne grensen vil i stor grad sikre de grønne strukturene. Økt fokus på fortetting vil kunne legge press på utbygging av grønne lunger innenfor byområdet og tettstedene. Det vil være viktig at det i den videre planleggingen fokuseres på verdien av de grønne lungene og korridorene. Arealstrategien fremhever behovet for å tilrettelegge arealer i strandsona til aktivitetsog rekreasjonsområder for allmennheten. Dette vil gi positive effekter for friluftslivet. Naturmangfold De langsiktige arealstrategiene fremhever nødvendigheten av å ta hensyn til naturmangfoldet. Det legges opp til et økt fokus på fortetting i byen og rundt tettstedene, og høyere utnyttelse av allerede omdisponerte arealer. Disse grepene vil redusere presset på de større urørte naturområdene. Arealstrategiene og utbyggingsmodellen innebærer ikke konkrete grep som tilsier at kjente forekomster av verdifullt naturmangfold vil bli berørt. Vassdrag Strategiene vektlegger verdien av Hunnselva, og fremhever at denne skal forsterkes som en blågrønn åre gjennom byen. Viktigheten av strandsona langs Mjøsa som rekreasjonsområde tilsier også at vassdragshensynet vektlegges. Det er fremhevet at byen skal knyttes nærmere mot Mjøsa, og at det i enkelte områder kan tillates bygging ned mot vannkanten gjennom reguleringsplanlegging. Slike plangrep vil KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 Side 21 av 100