Høringsinnspill til vannregionenes planprogram og hovedutfordringer 2019

Til: Vannregionene (mottakerliste nest siste side i dokumentet) Direktoratsgruppen for gjennomføringen av vannforskriften i Norge (mottakerliste på siste siden i dette dokumentet) Fra: Norsk Friluftsliv, Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN)og Sabima Kontaktperson Christian Steel, Sabima, e-post: christian.steel@sabima.no Høringsinnspill til vannregionenes planprogram og hovedutfordringer 2019 28. juni 2019 Vi viser til høring av planprogram og hovedutfordringer i vannregionene. Dette er et felles høringsinnspill til samtlige vannregionmyndigheter fra Norsk Friluftsliv, Sabima og Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN), som er et samarbeidsorgan for WWF Verdens naturfond, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening og Norges Naturvernforbund. Vi vil her gi et innspill på mer overordnet nivå. Innspillet må ses i sammenheng med miljø- og friluftslivsorganisasjonenes høringssvar i de enkelte vannregioner. Vi ønsker også å gjøre statlige myndigheter oppmerksom på organisasjonenes forventninger og anbefalinger til videre innsats på nasjonalt nivå og sender derfor også uttalelsen til direktoratsgruppen for gjennomføringen av vannforskriften. Vi er tilhengere av vannforskriftsarbeidet og ser 12 år etter at vannforskriften trådte i kraft at det har resultert i bedre sammenstilt kunnskap og bedre dialog mellom de involverte etatene, med økt aksept for målene i vanndirektivet og felles mål om å oppnå reelle miljøforbedringer av tilstanden for norsk vannmiljø. Også Granavolden-plattformen slo fast at Regjeringen vil "styrke norsk vannforvaltning og følge opp vannforskriften". Selv om det er langt igjen for å oppnå alle målene i vanndirektivet, og det er flere temaer og saker som vi mener må forbedres vesentlig, så ser vi pga. vannforskriftsarbeidet stor gevinst for elver, bekker, innsjøer og kystvann, gjennom inndelingen i vannregioner med vannområder, og gjennomføring av en helhetlig vannforvaltning. Planprogram Deltakelse Beskrivelsene av hvordan kommunene og sektormyndighetene skal delta i det videre planarbeidet i vannregionene ser bra ut. Hvor mye ulike etater må bidra vil variere med grad av ansvar og påvirkning, men det er helt klart at både prosessen, og måloppnåelsen, er avhengig reell deltakelse fra alle berørte etater, slik plan- og bygningsloven og vannforskriften forutsetter. Siden vi nå er i den andre landsomfattende plansyklusen

håper vi de berørte etater er klar over hva som kreves av deltakelse. Det fremgår også tydelig i departementsgruppens nasjonale føringer, der det står: «Alle berørte sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner skal bidra slik at det felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget for vannforvaltningsplanene blir så godt som mulig. Statlige organer og kommuner har etter plan- og bygningsloven og vannforskriften både en rett og en plikt til å delta i planleggingen. De har også ansvar for å treffe vedtak om gjennomføring av tiltak for å følge opp planene i etterkant, og har derfor et særlig ansvar for å vurdere konsekvensene og påse at oppdateringen som angår eget ansvarsområde ligger innenfor nasjonale føringer. Dette forutsetter nødvendig kapasitet og kompetanse hos den enkelte myndighet. Berørte kommuner oppfordres til å sette av nødvendige ressurser for å delta i planarbeidet.» Vannregionmyndigheten med sin vannregionkoordinator har selvfølgelig en nøkkelrolle for fremdrift, koordinering og dialog enten det blir fullstendig omforente planer eller planer som vedtas med noe dissens, men det er etatene som avgjør hvorvidt Norge klarer å oppfylle målene om å beskytte og forbedre vannmiljøet. Det er derfor viktig at kommunene tar sitt ansvar og at de berørte direktorater og andre myndigheter klargjør for sine respektive regionale ledd hvordan de skal delta i det videre planarbeidet i vannregionene, slik at en får laget en god forvaltningsplan. Medvirkning Et viktig poeng med at etatene og kommunene deltar, slik planprogrammene legger opp til, er at det vil frigjøre tid for vannregionmyndigheten til å bedrive utadrettet arbeid for å informere og få inn innspill fra brukerinteressene og allmennheten forøvrig. Vi mener det er viktig å få på plass fungerende referansegrupper eller tilsvarende formelle arenaer i de vannregioner der dette savnes. Referansegruppen bør holdes løpende informert om arbeidet i vannregionen, samtidig med vannregionutvalget. I mange vannområder vil det være ønskelig med referansegrupper knyttet til vannområdeutvalg. Særlig er det naturlig å opprette tema-/arbeidsgrupper på temaer som engasjerer våre organisasjoner. Foreningene har gjerne ressurspersoner med stor kunnskap, og det vil være nyttig for arbeidet og sluttresultatet at disse gis god medvirkningsmulighet. Vi vil også nevne at vi har en felles vannkoordinator-ordning, med oppgave å bistå fylkessekretærene i Forum for Natur og Fritid (FNF) samt våre lokal- og fylkeslag, slik at de kan medvirke i vannforskriftsarbeidet. Vannregionene kan gjerne kontakte våre vannkoordinatorer hvis de ønsker å få informasjon ut til våre foreninger, eller om det er spørsmål m.h.t. representasjon i referansegruppene e.l. (Vannkoordinatorene nås på følgende e-poster: Åsa Renman aasa.renman@sabima.no og Silje Hansen silje.hansen@sabima.no ) 2

Finansiering Vi vil påpeke viktigheten av stabile finansieringsordninger for koordinator-stillingene i vannregionene og vannområdene. Det har vist seg avgjørende for fremdrift og gjennomføring av planene. Hovedutfordringer Mangelfulle vurderinger av nye inngrep etter vannforskriftens 12 Vi ser alt for lite til 12 både i vannforvaltningsplanene og i nye tillatelser og konsesjoner gitt av sektormyndighetene. Nye inngrep fører til fortsatt forringelse av vannøkosystemer, og manglende bruk av 12 bidrar til manglende erkjennelse og følgelig utilstrekkelige avbøtende tiltak og at vi går glipp av en god vurdering av om formålet med den nye aktiviteten kan nås på en annen måte. Vi mener denne fortsatte bit-for-bit-forringelsen av vannmiljøet er en av de store utfordringene. I de tilfeller nye inngrep omtales etter 12 er det vanligvis bare med en kort, nærmest standard, frase om at den er vurdert, uten noen som helst forklaring eller gjengivelse av hva, hvordan og på hvilket grunnlag disse vurderingene, inkludert alle praktisk gjennomførbare tiltak for å minske miljøbelastningen, er gjort. Vi ønsker derfor at vannregionutvalgene i det videre vannforskriftsarbeidet skal legge langt større vekt ved 12 og viktigheten av å få med gode vurderinger av kommende inngrep. Oppdrett Norge har nå endelig besluttet at også påvirkning fra fiskeoppdrett skal tas med i vannforskriftsarbeidet. Det er bra, men vi mener at det er mye som gjenstår før det kan sies å være gjort på en god måte i henhold til vanndirektivets intensjon og formål. I dag er ikke lenger forsuringen eller vannkraften med sine turbiner og vandringshinder de største truslene mot villaksen. Ikke fordi forsuring og vannkraft ikke lenger utgjør et problem, men fordi fiskeoppdrett har tatt over som den største enkelttrusselen. Dels pga. lakselus, som er et problem fordi det året rundt står flere hundre millioner vertsfisker i merdene, noe som er en høyst unaturlig situasjon som gjør at det produseres langt flere parasitter enn normalt. Og dels pga. rømt oppdrettsfisk, som utgjør et problem både gjennom genetisk innblanding i de unike villaksstammene og gjennom konkurranse om gyteplasser, noe som rammer både laks og annen anadrom fisk. Rømt oppdrettslaks og lakselus er «vurdert som ikke stabiliserte bestandstrusler, dvs. faktorer som påvirker bestander så sterkt at de kan bidra til at de blir kritisk truet eller går tapt, og med høy sannsynlighet for at det oppstår ytterligere tap og/eller at tiltakene som gjennomføres ikke er tilstrekkelige til å kontrollere eller redusere faktorenes effekt og utbredelse.» (https://www.artsdatabanken.no/rodliste) Når datasett fra Havforskningsinstituttet (HI) og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) legges inn i Vann-nett brukes en omregningsnøkkel, fra Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning; nr. 10. 3

Der står at VRL foreslår følgende: «Vi foreslår at for laksevassdrag klassifisert etter kvalitetsnormen så kan laks som kvalitetselement klassifiseres i vannforskriften etter følgende system: Svært god økologisk tilstand: Svært god oppnåelse (> 90 %) av gytebestandsmål og normalt høstingspotensial (> 90 %). God økologisk tilstand: Svært god oppnåelse (> 90 %) av gytebestandsmålet og redusert høstingspotensial (80-89 %), eller god oppnåelse (80-90 %) av gytebestandsmål og normalt høstingspotensial (> 90 %) Moderat økologisk tilstand eller dårligere: Moderat eller dårligere oppnåelse ( 79 %) av gytebestandsmål, eller lavt/svært lavt høstingspotensial ( 60 %), eller kombinasjonen god oppnåelse av gytebestandsmål (80-90 %) og redusert høstingspotensial (80-89 %). Som i kvalitetsnormen er prosentgrensene avhengig av naturlig bestandsstørrelse (her gitt for naturlig store bestander med gytebestandsmål > 250 hunner) og vil være strengere for middels og små bestander. Vi foreslår at denne klassifiseringen gjelder både i ordinære vassdrag og i SMVF vassdrag, og at godt økologisk potensial for kvalitetselement fisk i SMVF laksevassdrag er knyttet til dagens gytebestandsmål, som har tatt hensyn til redusert produksjonsareal på grunn av reguleringen.» VRL skriver også «Videre foreslår vi at risiko for forverring av tilstanden fanges opp av en vurdering av de menneskeskapte påvirkningsfaktorene. Bestander berørt av mange og sterke påvirkninger anses å ha høyere risiko for at tilstanden forverres enn bestander med færre og svakere påvirkninger. En slik tilnærming tilsvarer analyse av menneskeskapte påvirkningsfaktorer knyttet til kvalitetsnormen». Vi kan ikke se at dette forslaget er lagt til grunn for hvordan påvirkning av fiskeoppdrett er lagt inn i Vann-nett. Referansetilstand Det er flere lag av problemer med datafremstillingen i Vann-nett. En er hva som skal ses som utgangspunkt/referansetilstand. I vanndirektivet snakker man om «natural waterbodies» og at den økologiske og kjemiske tilstanden skal beskrive tilstanden nå sammenlignet med den naturlige tilstanden. Spørsmålet for vurderinger knyttet til villaksen er da å bli enige om hva som er referansetilstanden. Vi mener det må framgå klart hva man bruker som referansetilstand og hvordan man har kommet frem til det. Man trenger ikke gå mange tiår tilbake i tid for at situasjonen for villaksbestandene i våre elver så helt annerledes ut, og vi mener det må til en bevisst og offentliggjort avgjørelse for hva som skal legges som referansenivå for hva som er naturtilstanden for de ulike laksebestandene. I mange rapporter gjengis tabeller og diagram som viser at lakseinnsiget er mer enn halvert fra 1980-tallet til nå. Men 1980-tallet var forsuringens tid, da flere laksestammer, ikke minst på Sør- og Sør-Vestlandet ble hardt rammet og minst 25 laksestammer døde ut. Det ville derfor være interessant å vite hvordan det så ut enda tidligere, men det er ikke enkelt å finne diagram som viser utviklingen fra lenger tilbake i tid. I NOU 1999: 9 Til laks 4

åt alle kan ingen gjera? står det i kapittel 5.1 at «En tilstandsbeskrivelse av de norske laksebestandene burde vært basert på en overvåkning av et representativt utvalg av laksebestandene. Overvåkningen burde ha rettet seg mot smoltproduksjon i forhold til potensialet, innsigets størrelse før fisket eventuelt tar til og størrelsen og sammensetningen av gytebestandene etter fisket. Slike data mangler i hovedsak for de norske laksebestandene.» Det ser altså ut som at det er først gjennom oppvåkningen som kom med forsuringen at myndighetene begynte med en mer bevisst og systematisk overvåking av laksebestandene. Det vi helt sikkert vet er at vi har mistet flere laksestammer, at innsiget nå består av laks fra færre og mindre bestander enn før. I den samme NOUen står at «Det er gjort beregninger som viser at forsuring har ført til et tap av smolt som ligger mellom 600 000 og 1 200 000 individer årlig». Lakselus Vi mener det er feil å bare oppgi påvirkningsgradens klasse «Liten», «Middels» eller «Stor» påvirkning, og mener man burde oppgi verdiene for de år som inngår i snittet og også oppgi grenseverdiene for de ulike klassene slik at det fremgår at «Middels» i denne sammenheng faktisk betyr at så mye som 10-30 % av utvandrende smolt dør pga. lakselus. Vi mener også at det er direkte misvisende med et smilefjes som indikerer «Middels påvirkning» for vassdrag der snittet de siste seks årene sier at nærmere en tredjedel av utvandrende smolt dør pga. lakselus. Vi snakker her om at ytterligere en tredjedel av ungfiskene av en ofte allerede kraftig svekket bestand dør. Kommentarfeltet inneholder i dag følgende standardtekst for samtlige vannforekomster påvirket av lakselus: «Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har beregnet luseindusert dødelighet basert på modeller og overvåkingsdata. Påvirkning fra lakselus på laks i vannforekomsten er beregnet til å være lav av begge instituttene. Merk at luseindusert dødelighet kun er beregnet for atlatisk laks (Salmo salar). Effekt på annen laksefisk er ikke vurdert.» Det må være en direkte feil at denne brukes for alle vannforekomster som er oppført med påvirkning av lakselus, siden det står at «Påvirkning fra lakselus på laks i vannforekomsten er beregnet til å være lav av begge instituttene.» I tillegg står det, også det for alle vannforekomster i Vann-nett som er registrert med påvirkning av lakselus, enten ingenting eller «Ukjent effekt» i feltet om effekt av påvirkningen. Dette mener vi også er direkte feil og noe som må rettes opp før man begynner å utarbeide de nye vannforvaltningsplanene. Det finnes i dag solid forskningsmessig dokumentasjon om påvirkning ved ulike påslag av lakselus og den negative effekten dette har for utvandrende smolt og dermed laksebestanden. (Skulle det være en usikkerhetsfaktor knyttet til graden av påvirkning vil vi i det videre arbeidet minne om at man da må la usikkerheten komme naturen til gode og bruke føre-varprinsippet). 5

Når det gjelder lakselus kan vi i tillegg forvente en forverring av lusesituasjonen med forventet videre økning i sjøtemperatur. Dette skjer samtidig som regjeringen har sett for seg en seksdobling i lakseproduksjonen. Det må tas med i den samlede risikovurderingen og fremtidsutsiktene som beskrives i vannforvaltningsplanene. Rømt oppdrettslaks VRL skriver i Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning; nr 10 «Vi forslår derfor at for laksevassdrag der genetisk integritet er klassifisert etter kvalitetsnormen så innebærer en klassifisering av genetisk integritet til svært dårlig eller dårlig at den økologiske tilstanden i vannforskriften også blir moderat eller dårligere for kvalitetselement fisk.» Vi spør hvorfor man ikke følger klassegrensene til kvalitetsnormen, slik at svært dårlig genetisk integritet blir svært dårlig for kvalitetselementet fisk i vannforskriften? Vi kan ikke se en god begrunnelse for å ikke bruke prinsippet om at verste faktoren styrer. Vi er også tvilende til at påvirkningen av rømt oppdrettslaks baseres på årsprosent og ikke på den kumulative effekten, eller kumulative graden av innkryssing av oppdrettslaks til nå. Vi spør også hvorfor man har kuttet ut den sterkeste påvirkningsgraden i skalaen, slik at «Middels grad» er høyeste påvirkningsgraden i Vann-nett. I Temarapport nr. 5 fra VRL, «Klassifisering av 148 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks», fremgår at tilstanden er svært dårlig, med store genetiske endringer er påvist, i 63 bestander (43 %). Figur fra Temarapport nr. 5 fra VRL, «Klassifisering av 148 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks». VRL har vurdert genetisk endring på grunn av innblanding av rømt oppdrettslaks som den største trusselen mot de norske villaksstammene. Dette er nå godt dokumentert gjennom publisert forskning fra NINA og andre forskningsinstitusjoner. Vi mener derfor at det er sterkt problematisk at datafremstillingen i Vann-nett ikke gjenspeiler den reelle påvirkningen fra oppdrettsnæringen på laks. Vi snakker her om at eksempelvis alle laksebestander rundt Hardangerfjorden er truet av utryddelse og at 6

bestandene i den norske laksens kjerneområder i Trondheimsfjorden er kraftig svekket. Selv om rømmingstallene (de innrapporterte) ligger på under en promille av det totale antallet oppdrettslaks i merdene er allikevel antallet rømt oppdrettslaks flere enn en tredjedel av det totale antallet villaks som returnerer til den norske kysten hvis man ser på gjennomsnittet rømt laks siden 2010 og sammenligner med laksinnsiget, som i følger VRLs estimat var ca. 530 000 laks i 2018. Den samlede belastningen på villaksen er enorm, noe som ikke kan sies å fanges opp eller synliggjøres i Vann-nett. Siden det er datasettene i Vann-nett som avgjør hva vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene vil dreie seg om er det svært alvorlig. Påvirkning annen fisk I tillegg burde den samlede økologiske tilstandsbeskrivelsen se til samlet belastning på all anadrom fisk, ikke bare laks, samt annen innlandsfisk og andre kystbestander, som torsk. Næringsstoffer Fiskeoppdrett påvirker også vannmiljøet gjennom gjødsling og kjemikaliebruk. Tilførselen av fosfor og nitrogen fra fiskeoppdrett er flere ganger større enn bidraget fra landbruk og avløp sammen. Havet er stort, og oppdrettsnæringen hevder ofte at de kun har anlegg på lokasjoner med så stor utskiftning at det ikke spiller noen rolle at anleggene gjødsler omgivelsene. Men når nitrogen er den produksjonsbegrensende faktoren og vi i tillegg er i en situasjon med stigende havtemperaturer, som også det kan øke tilveksten, så er det vanskelig å forestille seg at slik overgjødsling ikke vil påvirke norske fjorder og kystvann. For fosfor bidrar oppdrettsnæringen med en enda større andel av totalutslippet til norske kystvann. Dette kommuniseres heller ikke via Vannnett. Vi viser til figur 6.23 i NIVArapporten «Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i 2017»: Figur: Tilførsler av næringssalter til sjø, vist per vannregion. Fra NIVA-rapporten «Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i 2017». 7

Vannkraft Revidering og oppdatering av fastsettelse av SMVF og GØP I oppfølgingen av vår klage til EFTAs overvåkingsorgan (ESA), lovet Miljøverndepartementet allerede i sitt første svar til ESA, i mai 2012, at "Vannforekomster i regulerte vassdrag ikke generelt er klassifisert som sterkt modifiserte, men har og vil være underlagt individuelle vurderinger" og begrepet "undersøkt sak for sak" ble også brukt. Et etterfølgende brev fra Miljøverndepartementet til ESA (desember 2013) refererer til "kravet om individuelt fastsatte miljømål som gjelder for alle sterkt modifiserte vannforekomster". Vi ser imidlertid måten som SMVF-er ble utpekt på som en stor utfordring. Vi kan ikke finne noen dokumentasjon om at individuelle vurderinger, for eksempel i henhold til CISveiledning nr. 4 og SMVF-veiledningen, ble utført før utpekingen av SMVF eller ved fastsettelsen av miljømålet GØP. Vi er spesielt opptatt av det store antallet vannforekomster som, i gjeldende vannforvaltningsplaner, ser ut til å ha systematisk fått miljømål GØP (1900 stykker) eller mindre strenge mål som tilsvarer dagens situasjon (1500 stykker), noe som tyder på at det ikke er noen ambisjon for miljøforbedringer. Vi frykter at dette har blitt gjort sjablonmessig uten noen reell vurdering av realistiske mulige miljøforbedringer. Vanndirektivet gjør klart at oppdateringen av de regionale vannforvaltningsplanene skal omfatte en revidering og oppdatering av hvilke som utpekes som SMVF, hvilke som får GØP og MSM. Norge har forsikret ESA gjentatte ganger om at det vil skje. Vi oppfatter på tross av dette at ambisjonsnivået for oppdateringen av planene for neste planperiode er lavere på dette området og er derfor bekymret for at vannforekomster utpekt som SMVF, enten med GØP eller MSM, ikke vil få individuell vurdering eller vurderes på nytt i tråd med intensjonen i vanndirektivet. Konsesjonsløse vannkraftreguleringer Et ukjent, men sannsynligvis betydelig, antall vannkraftverk i Norge ble etablert før lovene som krever konsesjoner trådte i kraft. Lovhjemmelen for å likevel sette vilkår for gamle kraftverk er 66 i vannressursloven, som gjør det mulig å innkalle disse til konsesjonsbehandling. Miljøverndepartementet skrev i et brev til ESA (mai 2012) at " 66 kan vurderes til enhver tid og antas å være et tilstrekkelig verktøy for å forbedre vannmiljøet i tråd med direktivet". I stortingsmeldingen Natur for livet (2015) ble det fastslått at «det er behov for å få et bedre overblikk over gamle anlegg som mangler konsesjon, inkludert vannkraft. Olje og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet vil i fellesskap gjennomføre en kartlegging av anlegg uten konsesjon, og utarbeide en oversikt over disse.» Liknende signaler ble gitt i stortingsmeldingen Energi til endring (2016). Den nasjonale screeningen (2013) inkluderte de anleggene som hadde konsesjoner. Ca. 80 av disse vannkraftkonsesjonene ble ført opp for revisjon i de nå gjeldende vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene, noen innen 2021 men i mange tilfeller innen 2027 eller 2033 tidsforlengelse i henhold til artikkel. 4.4. De konsesjonsløse 8

vannkraftanleggene er imidlertid aldri vurdert i en lignende screeningsøvelse og heller ikke vurdert for miljøforbedringer da vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene for 2016-2021 ble utarbeidet og godkjent. Vi mener det er åpenbart at også de konsesjonsløse vannkraftreguleringene, i tråd med Stortingets føringer, må inkluderes i arbeidet med å gjennomgå og oppdatere vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene for 2022-2017. Bruk av hydromorfologiske vurderingsmetoder Vanndirektivets artikkel 4 og vedlegg V stadfester at Godt økologisk potensial for SMVFer skal være basert på hydromorfologiske elementer som vannføring, kontinuitet, dybde og bredde, struktur og substrat samt kantsonen. Landene skal etablere klassifiseringssystemer som inkluderer biologiske, hydromorfologiske, og fysisk-kjemiske kvalitetselementer for alle de ulike vannforekomstene inkludert de sterkt modifiserte vannforekomstene. Vårt inntrykk er at det norske klassifiseringssystemet har en forenklet tilnærming til de hydromorfologiske elementene og at svært lite informasjon om hydromorfologien er gjort tilgjengelig i Vann-nett. Vi er bekymret for at dette resulterer i utilstrekkelig vurdering av den hydromorfologiske påvirkningen på den økologiske tilstanden, ikke bare i utarbeidelsen av vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram men også i enkeltsaksbehandlingen av nye tiltak etter vannforskriftens 12, Vanndirektivets artikkel 4.7 for nye inngrep. Påvirkning fra vindkraft Høringen av vannregionenes planprogram og hovedutfordringer sammenfaller tidsmessig med høringen av Nasjonal ramme for vindkraft. Det er åpenbart at vindkraft vil få store konsekvenser for økosystemene i vassdragene, med store arealinngrep og forurensing både fra anleggsfasen og videre drift. Dette kommer oppå allerede svært belastede naturtyper og vil med stor sannsynlighet komme til å påvirke allerede sårbare arter. Det er viktig at den samlede belastningen på vannøkosystemene, både langs kysten og i/langs vassdragene blir synlig i vannforvaltningsplanene. Påvirkning fra skogbruk Det er oppsiktsvekkende lite data om påvirkning fra skogbruk i Vann-nett. Både med tanke på avrenning av næringssalter, partikler og kvikksølv ved hogst og skogbrukets omfattende grøfting og tørrlegging av store arealer. Ca. 75 % av norsk skogareal er flatehogd og har ofte en ganske sterkt endret økologi. Det er også økt aktivitet med gjødsling av skog. Samtidig er skognæringen i stor grad fraværende i vannforskriftsarbeidet, og miljøorganisasjonene har erfart at fremstående representanter for skognæringen er nærmest helt uvitende om vannforskriften/vanndirektivet. Det mener vi må gjøres noe med. Det er mange viktige sammenhenger mellom 9

skogbruk/skogtilstand og vannkvalitet/vannøkosystemer, og påvirkningen fra skogbruk er massiv og nærværende over svært store arealer. Det er også viktig å få større oppmerksomhet om kantvegetasjon, og at man i skogbruk i større grad faktisk vurderer og ivaretar kantsonenes økologiske funksjon. Dette er det også vist til i de nasjonale føringene. For å nå målene i vannforskriften kan det kreves mer enn hva som i dag er minimumsmål i aktuelt regelverk. Bekkene som mangler Et tema som vi har nevnt flere ganger er de mange bekkene og mindre sidebekkene som effektivt er «ryddet vekk» for å gi plass for landbruk, infrastruktur eller urban utvikling. Selv om det er begrenset hvor høy oppløsningsgrad en kan ha i Vann-nett, så må det på en eller annen måte fremgå at de «fineste kapillærene» i vassdragene er blitt borte. Og der med er leveområdene for utallige arter kraftig redusert og eksempelvis store gytearealer for ørret gått tapt. Vi mener dette er noe som er kraftig underkommunisert i Vann-nett og ber om at man ser på hvordan det går å rette opp. Landbruk Det er bra at de nasjonale føringene nå gir klare signaler om satsingene langs landbrukspåvirkede vassdrag. Bruk av diagrammer Det er viktig å huske at i diagrammene med «Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene» som er med på i hovedutfordringsdokumentene for alle vannregioner, vises hvor mange ganger hver påvirkning er registrert, dvs. for hvor mange vannforekomster. Dermed vil hvordan man valgt å dele inn vannet i vannforekomster slå ut i oversikten slik den presenteres nå. Vi tror at det eksempelvis hadde vært interessant å se hvor stor andel av de ulike vanntypene som er påvirket av de ulike påvirkningene (som prosent av lengde elv eller areal innsjø og kystvann). I kartet her under ser man at for eksempelvis Hordaland, er en overveiende andel av kystog fjordvann påvirket av fiskeri og akvakultur. Når det gjelder akvakultur mener vi i tillegg at påvirkningsgraden er kraftig undervurdert og flere av kystområdene burde hatt «Middels grad» eller «Stor». Det gir ett annerledes bilde enn diagrammet med de ti største påvirkerne der oppdrett ikke ser ut å ha særlig påvirkning. Vi mener ikke at man nødvendigvis må dele inn kystvannet i flere vannforekomster, men være klar over hvordan man bruker og presenterer datasettet man har. 10

Påvirkning fra fiskeri og akvakultur i Hordaland, fra Vann-nett, 28.06 2019 Vi ønsker vannregionene og alle involverte etater lykke til i det videre arbeidet med å utarbeide vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram, og vi har tro på at det vil gi et enda større løft for vannmiljøet denne gangen. Organisasjonene kommer til å følge nøye med og delta aktivt i arbeidet videre. Vennlig hilsen, på vegne Norsk Friluftsliv, SRN-organisasjonene og Sabima Christian Steel Generalsekretær Sabima 11

Mottakerliste vannregionmyndigheter Vannregion Finnmark, e-post: postmottak@ffk.no Kopi: Mikkel.Slaaen.Kvernstuen@ffk.no Vannregion Troms, e-post: postmottak@tromsfylke.no Kopi: matthias.zielke@tromsfylke.no Vannregion Nordland, e-post: post@nfk.no Kopi: larekk@nfk.no; kateri@nfk.no; hakroa@nfk.no Vannregion Trøndelag, e-post: postmottak@trondelagfylke.no Kopi: benhal@trondelagfylke.no Vannregion Møre og Romsdal, e-post: post@mrfylke.no Kopi: arne.hakon.sandnes@mrfylke.no Vannregion Sogn og Fjordane, e-post: post@sfj.no Kopi: merete.farstad@sfj.no Vannregion Hordaland, e-post: hfk@hfk.no Kopi: Sveinung.Klyve@hfk.no Vannregion Rogaland, e-post: firmapost@rogfk.no Kopi: vegard.naess@rogfk.no Vannregion Agder, e-post: postmottak@vaf.no Kopi: Tanja.Overland@vaf.no Vannregion Vest-Viken, e-post: postmottak@bfk.no Kopi: morten.eken@bfk.no Vannregion Glomma, e-post: postmottak@ostfoldfk.no Kopi: helenega@ostfoldfk.no; hilder@ostfoldfk.no 12

Mottakerliste direktoratsgruppen, fra vannportalen 26.6 2019: http://www.vannportalen.no/organisering/nasjonalt-forvaltning/direktoratene-og-direktoratsgruppa/oversiktover-etatene-i-direktoratsgruppa-med-kontaktpersoner/ Oversikt over etatene i direktoratsgruppa, med kontaktpersoner Nasjonal samordning av vannforvaltningsforskriften, leder i direktoratsgruppa: Nasjonal vannsamordner Anders Iversen E-post: anders.iversen@miljodir.no Miljødirektoratet Miljødirektoratets sektoransvar: Seksjonssjef Vannforvaltningsseksjonen, Line Fjellvær E-post: line.fjellvar@miljodir.no Ragnhild Orvik E-post: ragnhild.orvik@miljodir.no Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Representant i direktoratsgruppa: Eirik Bjørkhuag E-post: eibj@nve.no Kystverket Representant i direktoratsgruppa: Lene Røkke Mathisen E-post: lene.mathisen@kystverket.no Fiskeridirektoratet Representant i direktoratsgruppa: Anne Brit Fjermedal E-post: anne-brit.fjermedal@fiskeridir.no Mattilsynet Representant i direktoratsgruppa, lakselus Geir Jakobsen E-post: geir.jakobsen@mattilsynet.no Representant i direktoratsgruppa, drikkevann Morten Nicholls E-post: morten.nicholls@mattilsynet.no Kommunenes Sentralforbund (KS) KS/primærkommuner. Representant i direktoratsgruppa: Berit Aarsnes E-post: Berit.Aarsnes@ks.no Landbruksdirektoratet Representant i direktoratsgruppa: Johan Kollerud E-post: johan.kollerud@landbruksdirektoratet.no Statens vegvesen (Vegdirektoratet) Representant i direktoratsgruppa: Kjersti Wike Kronvall E-post: kjersti.kronvall@vegvesen.no Jernbanedirektoratet Representant i direktoratsgruppa: Mari Trondsdatter Bjørhei E-post: mari.bjorhei@jernbanedirektoratet.no Vannregionmyndighetene Katrine Erikstad (Nordland fylkeskommune/nordland vannregion) E-post: katrine.erikstad@nfk.no Kristin Uleberg (Vest-Agder fylkeskommune/agder vannregion) E-post: Kristin.Uleberg@vaf.no Havforskningsinstituttet Representant i direktoratsgruppa Lars-Johan Naustvoll E-post: larsjn@imr.no Norges geologiske undersøkelser Representant i direktoratsgruppa Atle Dagestad E-post: atle.dagestad@ngu.no Direktoratet for mineralforvaltning Representant i direktoratsgruppa Ulf Hauptfleisch E-post: ulf.hauptfleisch@dirmin.no 13