Rapport fra Kirketjernet og Vestsiden barnehage Sammen om flerspråklige barns språkutvikling. Kirketjernet og Vestsiden barnehage Moldhaugveien 3 3919 Porsgrunn Porsgrunn Kommune Telemark Fylke Kontaktperson i barnehagen; Elin Ulstrup, faglig leder. Tlf.nr; 35 55 25 05/ 41 55 66 77 Epost; elin.ulstrup@porsgrunn.kommune.no
Kort beskrivelse av kommunens og barnehagens organisering av tospråklig assistanse: Porsgrunn Voksenopplæringssenter ved Tospråklig avdeling(videre: basen) koordinerer opplæringen for elever fra språklige minoriteter i grunnskolen og tildeler skolene, etter søknad, ressurser til særskilt norskopplæring. Søknadsfrist er 1. februar. Voksenopplæringssenteret koordinerer også tospråklig assistanse i barnehagene og tildeler ressurser til dette etter søknad. Grunnlaget for denne virksomheten er blant annet Statstilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Økonomisk sett er kommunen hoved bidragsyter for å kunne gi denne tjenesten. Tilskuddet dekker under 1/3 del av driften. Søknadsfrist for å få tospråklige assistenter er 1.mai. Fordelingsnøkkelen er 3 timer pr uke for et barn i språket, 5 timer for to barn i samme barnehage med samme språk, deretter er det en skjønnsmessig fordeling. Porsgrunn Voksenopplæringssenteret er base for de tospråklige lærerne/assistentene, som har sin undervisning ute i de ulike skolene/barnehagene. De tospråklige assistentene har faste samarbeidsmøter 1-2 ganger pr. måned av 2 timer. På disse møtene utvikles pedagogiske opplegg som skal styrke bla. barnets språklige utvikling. Det er utarbeidet en ressursperm kalt Kokeboka som skal være tilgjengelig for alle(fra ansatte til foresatte) som er tilknyttet barnehagen. Denne er ment som et supplement og hjelp i det flerspråklige arbeidet. I Kokeboka er det informasjon om rutiner, eventyr på norsk og morsmål, pedagogiske eventyr, sanger på morsmål osv. Her kan man også finne satsningsområdene for tospråklig avdeling blant annet IKT i språkstimuleringen for året 2011-2012. Alle barnehager i kommunen har denne, også de private. Avdelingsleder ved Tospråklig avdeling er i løpet av året ute og besøker alle tospråklige assistenter. Det gis veiledning i forbindelse med disse praksisbesøkene. Kompetanseutvikling blir det fokusert på i kompetansesamtalen. Hver assistent har egen kompetanseplan, det blir gjennomført kompetansesamtaler. Dette året har vi hatt 5 deltakere på KOMPASS i regi av Nafo og Høyskolen i Telemark. På Fylkesmannens satsning; Den Mangfoldige barnehagen har 12 tospråklige assistenter deltatt fordelt på de to kursene. Skoleåret 2011/2012 var det ansatt 21 tospråklige assistenter og 24 tospråklige lærere ved basen fordelt på i alt 30 språk i Porsgrunn kommune. I barnehagen dekker vi 22 språk. Dette skole- og barnehageåret er det 7 språk som ikke er dekket opp. Grunnen til dette er at det ikke har vært kvalifiserte søkere. Stillingsstørrelsene varierer fra 7,69 % til 100 % avhengig av språket og antall barn i språkgruppen. Vestsiden og Kirketjernet har barnehageåret 2011-2012 7 tospråklige assistenter fra basen. To av disse følger KOMPASS-kurset og deltar i prosjektgruppen i dette prosjektet.
Prosjekt; Prosjektgruppen har bestått av; 1 prosjektleder, 2 tospråklige assistenter, 2 pedagogiske ledere, styrer og avdelingsleder ved tospråklig avdeling. Prosjektets lokale hovedmål har vært å styrke samarbeidet mellom tospråklig assistent, pedagogisk leder og avdeling, samt det faglige samarbeidet mellom barnehagen og tospråklig avdeling i kommunen. Delmål i prosjektet; 1. Pedagogiske ledere og tospråklige assistenter skal samarbeide om å legge til rette for at hvert enkelt barn får støtte til å bruke morsmål, og å styrke ferdigheter på morsmål og norsk. 2. Pedagogiske ledere og tospråklige assistenter skal stimulere barna til å bli nysgjerrige på ulike språk. 3. Tospråklige assistenter og pedagogiske ledere skal samarbeide om avdelingens månedlige mål, og definere arbeidsoppgavene sammen. 4. Tospråklige assistenter skal dele erfaringene og refleksjonene fra prosjektarbeidet med ansatte på basen for tospråklig ansatte i kommunen. 5. Pedagogiske ledere skal implementere arbeidet med tospråklige assistenter i avdelingens pedagogiske innhold. 6. Pedagogiske ledere og tospråklige assistenter skal samarbeide om hvordan flerspråklige barn skal ta i bruk sine tospråklige ressurser, og oppleve seg som betydningsfulle for fellesskapet. Tiltak og arbeidsmåter; Pedagogiske ledere og tospråklige assistenter har gjennomført månedlige samarbeidsmøter for å styrke det faglige samarbeidet mellom tospråklige assistenter og barnehagen. Det har vært benyttet forpliktende refleksjonsnotat i møtene, se vedlegg Innholdet i disse møtene har vært å drøfte hva som har vært utført forrige måned, hvilke mål skal vi ha kommende måned, samt ansvarliggjøring av arbeidsoppgavene. Målene har blitt satt ut i fra barnets språklig og sosiale forståelse, samt avdelingens tema. Pedagogiske ledere har hatt med refleksjonsnotatet til avdelingsmøtene slik at personalgruppen har blitt en del av prosjektet. Tospråklige assistenter har hatt det med til personalmøter på tospråklig avdeling. Målsetningene i refleksjonsnotatene tar utgangspunkt i barnehagens årsplan, Porsgrunn Kommunes kvalitetsplaner (IKT trapp og Lesetrapp), Voksenopplæringens kokebok og Rammeplan for barnehagen.
IKT trappa er et lokalt pedagogisk verktøy i grunnleggende ferdigheter IKT. o Barna har tatt bilder fra turer på høsten og på våren. o Barna har selv benyttet musen til å velge ut 5 bilder fra turen, etter inspirasjon fra Nina Bølgan. o Tospråklige assistenter har satt bildene inn i en powerpointpresentasjon for barna. Når den ble presentert for barna, ble de oppfordret til å snakke om bildene sine. Dette ble tatt opp med en digital lydopptaker, og siden lagt til bildene. o 5 åringene har skrevet navnet sitt i word, på morsmål og andrespråk. Lesetrappa, er et lokalt pedagogisk verktøy i grunnleggende ferdighet språk. o Barnehagens personalet og tospråklige assistenter har bevisst benyttet sitt språk i hverdagen. Vi har fortalt hva vi har gjort, hva det heter og hatt samtaler med barna. o Det er benyttet bøker, bilder og ulikt lekemateriell sammen med barna for å stimulere språket. Tospråklige assistenter har lest bok på sitt morsmål, og assistent i barnehagen har lest parallelt på norsk. o Fader Jakob er sunget på ulike språk. o Barna har blitt kjent med sanger og musikk fra ulike kulturer, og lært enkle sanger. o Bilder fra ulike situasjoner er benyttet som utgangspunkt for samtale. Bilder som har hengt opp går barna selv bort til og forteller om, tospråklige assistenter har støttet flerspråklige barn på morsmålet. Antall, rom og form fagområde i Rammeplan for barnehagen. o Barna har tilegnet seg matematiske begreper ved å spille spill, pusle, telle og lære formenes navn. Tospråklige assistenter har forsterket dette fagområdet sammen med flerspråklige barn, ved å fortelle dem om formene på morsmålet. Formenes navn på ulike språk er hengt opp på veggene, slik at alle har kunnet lære de. o Barna har deltatt på aktiviteter som å dekke bord, formjakt, talljakt, sirkus og å laget mat. Prosjektmøter med prosjektgruppen, ca. en gang i måneden Veiledning med veileder fra Nafo og pedagogiske ledere Kompetanseheving o Planleggingsdager med veiledere i fra NAFO o Erfaringsutveksling med andre prosjektbarnehager o Personalmøter med kurs i fra NAFO o Eksternt kurs med professor Kamil Øzerk. o Tospråklige assistenter i prosjektgruppen har deltatt på KOMPASS. Avdelingsmøter o Pedagogiske ledere har fortalt om prosjektbeskrivelsen, og videreformidlet avtaler fra reflekssjonsnotatet o Pedagogiske ledere som har deltatt i prosjektgruppen har hatt teamveiledning med assistentene på avdelingen. Samarbeidsmøter mellom tospråklige assistenter og pedagogiske ledere o Refleksjonsnotat ble benyttet til å avklare arbeidsoppgaver, ansvarliggjøring og for å ha felles mål.
Vurdering Arbeidet med barna Vi har hatt tre fokusbarn i prosjektet, albansk 5 år, arabisk 5 år og litauisk 3 år. Albansk gutt og arabisk gutt går på samme avdeling. Avdelingen består av 14 førskolebarn (født i 2006), litauisk gutt er født i 2008. Endringer hos fokusbarna har vært; Albansk gutt har tidligere ikke ønsket å snakke morsmålet, han har blitt stille når han har fått spørsmål om Kosovo f.eks. etter ferie. Dette året har det blitt endret, når vi har jobbet bevisst med språkmiljøet. Han synger på albansk, forteller hva ord heter og har et annet forhold til morsmålet sitt. Denne praksisfortellingen viser en endring for vår albanske gutt. Ei etiopisk jente har med seg en barne video fra hjemlandet sitt, vi sitter hele avdelingen og ser på denne filmen. Plutselig uttrykker fokusgutten fra Kosovo; de prater nesten albansk!! Før prosjektet hadde han ikke sagt det for hele barnegruppen. Han viser mer stolthet over språket. Personalet har spurt barn om de vil fortelle om hjemlandet sitt, og motivert barna til å fortelle, jmf. delmål 2. Barn i gruppen uten tospråklig assistent har ønsket å fortelle, de er utadvendte jenter. Tospråklige assistenter har blitt bedre kjent i barnehagen og med barnehagens personalet gjennom samarbeidsmøter. De forteller selv i større grad for barnegruppen om sitt land, opplevelser, forklarer ord, synger sanger og bruker morsmålet mer også i uformelle situasjoner. Underveis i prosjektet opplevde vi at tospråklige assistenter benyttet morsmålet mer som støtte for flerspråklige barn i aktiviteter som ble ledet av personalet i barnehagen, og at de selv tok initiativ til å ha med etnisk norske barn eller barn med annet morsmål når de skulle jobbe med enkelte aktiviteter. Førskolegruppen har hilst, og sunget sanger på ulike språk, delmål 1 og 2. Det har vært et godt samarbeid mellom pedagogisk leder og tospråklige assistenter ved å benytte refleksjonsnotat, samt at personalet på avdelingen har vært engasjerte og åpne til barn og foreldre som er flerspråklige, delmål 3. Vi er akkurat ferdig med førskolegruppa, der vi har pratet om antall og telling. Vi, to tospråklige jenter og jeg er i garderoben for å kle på oss. Jentene begynner å prate om telling og førskolegruppa og det å telle og hvor langt de kan telle- på norsk. Jeg spør den ene jenta (jente 1), som er ny og kommer fra Island om hun kan telle på islandsk. Jenta ser på meg og sier " Ja, selvfølgelig" og setter i gang. Etter at jeg og den andre jenta( jente 2), som
kommer fra Etiopia har hørt på jente 1 telle, sier jente 2:- "oy, det var rart!" - hva er rart sier jeg, - " jo, det er rart at jeg sier and når jeg teller til en mens hun sier ait"... Personalets åpenhet, engasjement og foreldresamarbeid har gjort barna nysgjerrige på språk, delmål 2. Tospråklige assistenter og pedagogiske ledere har i denne perioden samarbeidet om avdelingens mål for fagområdet antall, rom og form, og tilpasset det til fokusbarna, delmål 3. Dette har også motivert disse to flerspråklige jentene, som ikke har tospråklig assistent, til å telle på morsmålet deres delmål 2. Hele barnegruppen har vært deltakende i prosjektet, arbeidet har gjort flere flerspråklige stolte av sin identitet. Vi opplever at flerspråklige barn med og uten tospråklig assistent har blitt mer stolte av språket sitt. Litauisk gutt har bedre fokus når han er forberedt av tospråklig assistent. Han er mer konsentrert, dette henger nok også sammen med alder, og vennskap er utvidet. Jmf. delmål 6. Fokusbarnet er ute med en kompis, de leter etter meitemark. Tospråklig assistent forteller at hun har en. Fokusbarnet løper til henne og sier høyt; Sliekas, kompisen ser på han med hevete øyne. Fokusbarnet smiler mens han sier meitemark til kompisen. Tidligere har barna brukt morsmålet sitt åpent sammen med tospråklige assistenter. Nå bruker tospråklige assistenter morsmålet sammen med barna hele tiden, noe som har ført til at barna gjennom speiling nå bruker morsmålet mer naturlig og sammen med andre. Tospråklige assistenter jobber mer i større barnegrupper, og da blir det vanlig for alle at vi har ulike språk. Den albanske fokusgutten har lillesøster på en annen avdeling. Hun ønsket ikke å være sammen med tospråklig assistent aleine. Han har deltatt som støttende stillas, ved å benytte morsmålet i uformelle aktiviteter,lek og planlagte aktiviteter sammen med barnehagens ansatte. Dette var etter avtale på samarbeidsmøte. Vi kjøpte inn Ipad i høst, og da fikk vi verktøyet som gjorde at hun ville jobbe med sin tospråklige assistent og benytte morsmålet sitt. På Ipaden er det bl.a. lottospill. Spillet er slik at det først viser et bilde, deretter sier spillet ordet på norsk,så til slutt sier den tospråklige assistenten ordet på albansk. Jenta og den tospråklige assistenten har fått et godt samspill, jenta får benyttet sine ressurser og får en utvikling på morsmål og andrespråket delmål 2 og 3. Den arabisktalende gutten liker godt å jobbe sammen med tospråklig assistent. Han benytter lite eller ikke arabisk i barnehagen. Denne praksisfortellingen sier noe om hvor viktig det er for oss å møte barnet for å skape forståelse, og å styrke barnets identitet (delmål 1). Vi har vært på tur i skogen og er på vei tilbake til barnehagen da særlig en gutt løper langt i forveien. Jeg roper og ber han om å vente flere ganger og da han endelig stopper spør jeg han: hva heter stopp på arabisk? Gutten som er tospråklig svarer på arabisk og jeg spør: hvis jeg sier (ogof) stopp på arabisk neste gang du må vente, stopper du da? Gutten ser på meg, smiler og sier ja!
Gutten stoppet ved den turen, og senere turer når personalet sier; Ogof. Tospråklige assistenter har laget powerpointpresentasjon med bilde og lyd som forklart under arbeidsmetoder. Barna snakker mer, tydeligere, bruker flere ord og har mer flyt i språket sitt på vårpresentasjonen enn på høstpresentasjonen. Summen av tiltakene som er gjennomført har hatt positiv effekt for flerspråklige barns språkutvikling. Det at tospråklige assistenter har brukt språket hele tiden har gitt positiv speiling til barna. Tospråklige assistent gjennomførte samling med 4 barn, sammen med assistent i barnehagen, hvor det ble fortalt om hjemlandet, og lest bok på morsmål og norsk, jmf. delmål 1,2 og 5. Fokusbarnet lo og lo gjennom samlingen, mens de etnisk norske fulgte med. Alle barna hadde blikket godt festet på tospråklig assistent. Praksisfortelling Grus En avdeling er ute på tur og en gutt med et annet morsmål enn norsk peker på en haug med grus og spør hva det heter. Assistenten, som er sammen med gutten forteller at det heter grus. Gutten smaker på ordet og studerer grusen nærmere. Da de kommer tilbake til barnehagen forteller assistenten om hendelsen til mor. Mor blir undrende, og det viser seg at hun heller ikke har hørt ordet grus før. Det finnes ikke et ord for grus i guttens morsmål. Assistenten finner litt grus og viser dette til mor. Uka etter er avdelingen på tur igjen og går forbi samme haugen med grus. De stopper og alle, både barn og voksne studerer grusen. Gutten sier stolt: det er grus. Dette viser hvor viktig det å ta tak i de små ting, og bruke tid på forklare slik at gutten forstår. Personalet fortalte til mor, og hun visste heller ikke hva grus er, og vi fikk til et foreldresamarbeid. Personalet er implementert i prosjektet ved hjelp av blant annet temaveiledning på avdelingsmøter, og møter barnet. Forsidebilde på rapporten er studering av grus. Tospråklige assistenter etterspør planer og samarbeidsmøter. De ønsker å vite, og å komme forberedt på jobb. Avdelingen til litauisk gutt har jobbet med boken; Larven Aldri Mett i vår. Tospråklig assistent har snakket med fokusbarnet om begrepene, det er funnet nøkkelord som er presentert på månedsplanen for alle foreldrene (se vedlegg). Tospråklig assistent har vært med i gruppearbeid og laget konkreter. Det er ikke rart lenger når noen snakker et annet språk sammen i barnegruppen. Det jobbes i liten gruppe med kitt, fra boken; Larven Aldri Mett. Det er 6 barn i gruppen, fokusbarnet er et av dem. Tospråklig assistent og pedagogisk leder jobber sammen med gruppen. Fokusbarnet lager figurer fra fortellingen, og diskuterer høyt på morsmålet sammen med tospråklig assistent. Resten av gruppen hører på, og noen gjentar et og annet ord.
Vi opplever at arabisk fokusgutt har endret statusen sin i gruppen, han bidrar mer, benytter sterkere stemme, men kan fortsatt være flau. Da sier han at han ikke husker, men ved oppmuntring kan han si ordet på arabisk. Han virker tryggere i barnehagen. Istedenfor å stikke av når han for eksempel er lei seg, prøver han å forklare situasjonen. Arbeidsmetodene som er benyttet dette året har gitt positiv virkning på enkeltbarn. Han har fått større ordforråd og forståelse dette barnehageåret. Han har alltid spørsmål, eller noe han vil vise, til tospråklig assistent når hun kommer. Tospråklig assistent hjelper gutten til å få mer kunnskap om interesser, utvider temaet sammen med ham. En dag kom fokusbarnet til tospråklig assistent, han har noe i hånden sin. Jeg spurte han hva det var, og han viste frem et postkort. Han ønsket å vite hvordan han kunne sende kortet (bestilling av abonnement på avis) i posten, og hva som stod på kortet. Jeg forklarte ham hva som stod der, og hvordan vi kunne fylle ut kortet. Jeg viste hvordan han kunne skrive navnet sitt på arabisk og norsk, adresse, postnummer og poststed Vi snakket om aviser, og om hvordan posten kan sende et brev osv. Det virket som han forstod, og at han fikk svar på spørsmålet sitt. Fokusbarnet som jeg jobber med er veldig interessert i penger, og han har ofte med seg penger i lommene sine. En gang snakket vi sammen om penger, og han spurte om alle land har like penger og sedler. Jeg syns det var et veldig fint spørsmål, så vi snakket om det. Jeg forklarte for ham at hvert eneste land har egne typer penger og sedler, og hva de het i ulike land. Tospråklig assistent har tatt utgangspunkt i barnets interesser, og jobbet med dette på norsk og arabisk. Hun har hjulpet han med å styrke språkferdighetene hans, delmål 6.
Personalsamarbeidet Vår barnehage består av to bygg. Fokusbarna og pedagogiske ledere er i Vestsiden barnehage. Vi har presentert prosjektet med målsettinger og tiltak på personalmøter, og pedagogiske ledermøter. Dette ble tatt positivt i mot, alle var innforstått med at vi hadde et utviklingspotensiale. Alle avdelingene som har tospråklig assistanse har gjennomført samarbeidsmøter med refleksjonsnotat. Når det har vært et samarbeidsmøte, har pedagogisk leder videreformidlet avtalen på avdelingsmøtet slik at personalet blir informert om hva tospråklige assistenter skal gjennomføre kommende periode. Personalgruppen har jobbet med temaheftet om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Og reflektert over spørsmålene som hører til hvert kapittel på avdelingsmøter. Det har blitt knyttet praksisfortellinger til problemstillingene, og ansatte har reflektert sammen. Vi har hatt få diskusjoner, men avlivet myter og skapt ny kompetanse som har ført til holdningsendringer i personalgruppen. Som praksisfortellingen med grus viser. Vi kan tidligere også ha undret oss over grus, men ikke med utgangspunkt i språkstimulering. Da undret vi oss over fenomenet grus hvor finner vi så mange små steiner, hvordan har de kommet i denne kassen m.m. Nå var det ordet grus som hadde betydning, samt å samarbeide med foreldrene om ordet grus. Implementering av prosjektet handlet mye om kompetanseheving. Personalet deltok på kurs og leste litteratur om emnet. Etter en periode ble det behov for å snakke om temaer sammen i personalgruppen. Noen valgte å benytte avdelingsmøte med veiledning i temaet i forhold til språkmiljø. Alle skrev ned hva de tenkte på i forhold til språkmiljø. Sammen dekonstruerte de ordene og rekonstruerte sannheter sammen. Da ble fordommer og sannheter som er usanne løftet, holdninger og atferd ble endret. Eksempler; Hvorfor snakker ikke tospråklige assistenter/foreldre norsk når jeg er der? Foreldre bør snakke mest mulig norsk med barna. Praksisfortelling fra teamveiledning; Alle i veiledningen skulle skrive på en gul lapp hva godt språkmiljø var for dem. Dette ble lest opp høyt, og vi sorterte lappene etter hva vi syntes var felles. Alle fortalte hva de la i sine tanker om språkmiljø. Deretter ble vi enig om hva vi ville drøfte videre. Det vi valgte var å drøfte i hvilke situasjoner det var godt språkmiljø. Til slutt snakket vi om hvordan vi skulle skape flere slike situasjoner, så lagde vi noen avtaler til neste møte. Avtalene vi ble enige om var; Å dele i små grupper oftere, ha blikkontakt med barna og bruke konkreter ved presentasjon av litteratur. Tospråklig assistenter opplever at personalet kan hilse på deres morsmål og de opplever økt status. Tospråklige assistenter opplever at de er en del av fellesskapet,
og at de har fått mer kunnskap om daglige aktiviteter. Personalet i barnehagen spør mye mer tospråklige assistenter, de ønsker å vite og å lære begreper/om kultur. En av de tospråklige assistentene som er implementert i prosjektet gir følgende historie. Etter at barnehagen og tospråklig avdeling ble med i prosjektet har dette ført til økt status for min del. Samarbeidsmøtene med pedagogisk leder og refleksjonsnotatet har gitt oss klarere og tryggere rammer. Jeg får god respons for aktivitetene bla i gymsalen. I garderobesituasjonen er det blitt naturlig å bruke morsmålet. Barnet og foreldrene bruker også morsmålet mer blant de andre. Statusen som tospråklig assistent har økt og jeg føler meg velkommen. Jeg er blitt viktig og gjør en viktig jobb. Denne tospråklige assistenten har dette året deltatt mer sammen med barnegruppen, og aktivitetene som er planlagt for dem. Han har derfor vært med i gymsalen, og benyttet sin kompetanse. Han opplever selv at nå som vi har fokus på et språklig mangfold, er det letter selv å benytte språket sitt konstant. Han, sammen med flere tospråklige assistenter, føler seg mer verdsatt i barnehagen enn tidligere. Implementering på Tospråklig avdeling(basen) har foregått på samarbeidsmøtene til de tospråklige assistentene. Assistentene som har deltatt i prosjektet og på KOMPASS har delt sine erfaringer. Dette har ført til økt fokus på samarbeid, refleksjon, morsmålets betydning og språkutvikling. Ved oppstart av nytt barnehageår blir det et krav om forpliktende samarbeidsmøter og bruk av refleksjonsnotat for de barnehager som får tildelt tospråklig assistanse. Personalet i barnehagen har endret holdninger, er mer åpne og ser hvor viktig tospråklige assistenter er for flerspråklige barn og barnehagens språkmiljø. Mor og sønn kommer til barnehagen. En fra personalet går forbi fokusbarnet; Labas Elas. Mor og sønn svarer Labas og smiler. I forkant av dette har personalet lært Laba Diena som er den mer høflige varianten av god dag. Dette har hengt som plakat på avdelingen i 6 måneder. Nå har personalet lært slang/forkortende måte å si hei på. Ansatte er bevisst på å lære nøkkelord på ulike språk, hilse og å telle. Praksisfortellingen om grus der assistenten samtalte med mor om begrepet grus, og de måtte vise frem hva grus er, viser at personalet har blitt engasjert i å samarbeide om språk i større grad enn før. Et annet eksempel på endring av holdning så vi en dag en annen gruppe barn var på tur i skogen og en gutt finner en stokk som er markspist. Han løper til en voksen og sier: Her står det en arabisk sang, så jeg tror Albert (en arabisk gutt) har vært her. Den voksne lar seg fasinere av dette og de tar stokken med tilbake til barnehagen og henger den opp. Dagen etter kommer gutten som fant stokken til den voksne og sier at han nå har lært seg en arabisk sang av Albert. Den voksne spør om han kan synge sangen og gutten svarer at da trenger han stokken for å huske sangen. Den
voksne henter stokken og gutten tar høytidelig mot stokken, leser på den og synger en arabisk sang. Senere på dagen spør den voksne gutten om han vil synge sangen i samling og nok en gang ble stokken hentet. Denne stokken henger på veggen i barnehagen og har nå fått navnet: Den arabiske stokken. Den voksne viser stolt frem stokken så ofte den kan og bruker den i samlinger inni mellom. Vi skal nå ha teater festival i barnehagen og gutten skal ha et innslag av den arabiske sangen. Foreldresamarbeid Foreldrene ble informert om prosjektet på foreldremøter, og på månedsplaner. Foreldrene til fokusbarna ble informert på utviklingssamtaler (halvårlige foreldresamtaler). Foreldrene var positive til prosjektet. Foreldrene forteller at barna bruker ofte norsk i leken hjemme, men sammen med barna bruker de morsmålet. Flerspråklige foreldre som tidligere ikke har snakket så mye i garderoben, bruker nå i større grad morsmålet sammen med barna og kommuniserer med personalet. Førskolegruppen har deltatt i Forut sin barneaksjon, og spist mat som Indriani spiser. Forledrene til to av barna har ønsket å lage amt til barnegruppen, fra sitt hjemland. De har vært sammen med barnegruppen under måltidet. Underveis i prosjektet har det kommet nøkkelord på flere månedsplaner, da får foreldrene og barna en felles referanseramme. Se vedlegg. I januar, februar og mars var fagområdet; antall, rom og form tema i barnehagen. Pedagogisk leder spurte om hjelp fra foreldrene til ei etiopisk jente med å lære å telle på amharisk. Foreldrene lagde en perm med tallene, og den gikk jenta med i flere dager og viste stolt frem til alle. En tospråklig assistent forteller; Når Elas kommer til barnehagen og jeg er til stede, snakker mor og jeg om ting og tang på morsmålet. Når de norske foreldrene leverer barna sine, hører de på oss og smiler. Elas smiler lurt, for han skjønner at de ikke kan dette språket. For barn som ikke har tospråklig assistent har de fått hjelp av foreldrene. En pedagogisk leder forteller; Mor spør på utviklingssamtale(foreldresamtale) om gutten hennes leker med noen barn som bor i nærheten av dem, i barnehagen. Jeg svarer at det gjør han ikke. Mor lurer videre på hvordan hun kan skape et lekemiljø hjemme fordi hun opplever det viktig at han får flere lekekamerater hjemme for å utvikle leken videre. Vi opplever at foreldrene tar mer initiativ, spør mer og er generelt tryggere på barnehagen. Dette har vært et prosjekt som har gjort personalet tydeligere i forhold til foreldrene, og vi har blitt bedre p å samarbeide med dem. Det har også ført til at flerspråklige foreldre tar mer initiativ overfor oss.
Generelt Vi ønsker å fortsette med samarbeidsmøter og refleksjonsnotat. Dette prosjektet har vært positivt for barnehagens språkmiljø, og vi har sett nye muligheter. Det har vært måneder da ikke pedagogisk leder og tospråklig assistent har hatt samarbeidsmøter, da har de ringt hverandre eller benyttet mail. Vi bruker Fronter i barnehagen til månedsplaner og ulik informasjon. Alle tospråklige assistenter har tilgang til våre rom, slik at de kan finne frem selv. Det er gøy å se at tospråklige assistenter tar mer plass, og har et eieforhold til barnehagen. Når vi hadde oppsummeringsmøtet sa den ene tospråklige assistenten at samarbeidsmøter og dette prosjektet var gull verdt. Prosjektets styrke har vært kompetanseheving, og at vi har hatt et felles fokus dette året som hele personalgruppen har fordypet seg i. Utfordringene har vært tiden, det har vært et tidkrevende prosjekt. Det har tatt alle planleggingsdager, de fleste personalmøtene og hyppige prosjektmøter. Det er i utgangspunktet ikke ønskelig å ta ansatte for mye ut av barnegruppen, og vi ser frem til et år hvor vi bare skal fortsette å jobbe på denne måten. Det har vært en stor fordel at tospråklige assistenter har deltatt på KOMPASS ved siden av prosjektet. Vi ser at de har fått mer kunnskap og innsikt i regelverk, barnehagens innhold og pedagogiske verktøy. I forbindelse med studiet har de utført konkrete oppgaver som har vært viktig for egen forståelse av arbeidet. Tospråklige assistenter sier selv at det har gitt dem større muligheter og utvikling. Tospråklige assistenter må bevist jobbe med barn for å styrke barnets språk og barnehagens språkmiljø. De må være stolte over egen identitet. Det er viktig å samarbeide med barnehagen om planer og barnets individuelle behov, slik at vi kan støtte hvert enkelt barn ut i fra deres forutsetninger. Til neste år skal vi ha Tor Åge Bringsværd sitt forfatterskap som tema. Dette er konkret, noe som gir oss gode samarbeidsmuligheter med den enkelte tospråklige assistent. Barn som dette året har blitt lest for på morsmål, og hatt samtaler med tospråklig assistent/ barnehagens personale i etterkant har vist seg å være et godt tiltak for å videreutvikle temaet og forståelsen for disse barna i barnegruppen. Alle opplever prosjektet som positivt for egenutvikling, samarbeid, barne- foreldre og personalsamarbeid. Vi skal presentere arbeidet vårt for andre barnehager i Porsgrunn i løpet av høsten.