Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes



Like dokumenter
Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Norovirus i helseinstitusjoner

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner

Varsling og håndtering av utbrudd

Norovirus anbefalinger ved utbrudd av magetarminfeksjoner i helseinstitusjoner utenfor sykehus

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Norovirusutbrudd Leif Edvard Muruvik Vonen kommuneoverlege

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

Hvordan forebygge utbrudd med Norovirus i institusjoner og ved overføring av pasienter mellom institusjoner

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Smittevern og Renhold

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Forebygging og håndtering. Tora M Z Stensvold Sykehjemsoverlege Midtåsenhjemmet

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Rapport : Norovirusutbrudd i Stjørdal vinteren 2013

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»

Norovirus utbrot Førde sjukehus våren Hygienesjukepleiar Åse Skare

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Smittevern og infeksjonskontroll

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen.

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2015/2016. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

EbolaVirusDisease EVD

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Norovirus, en utfordring året rundt. Fagdag i smittevern 13.september 2018

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte. Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Smittevernseminar 3. mars 2010

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Fagdag 16.april Marit Skrudland. Mattilsynet

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003.

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Smitteverntiltak ved MRSA - case Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

RASK VESTFOLD 12. februar

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Transkript:

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene til utbrudd av mage-tarminfeksjoner Bare hos mennesker 2

Smittsomhet Kort inkubasjonstid - 12-48 timer Ekstremt smittsomt Mest smittsom ved oppkast og diare Kan også være smitteførende etter opphør av symptomer Lite smittestoff etter 48 timer

Smittemåter Fekal-oral smitte Direkte fra person til person Indirekte via forurensede matvarer elle vann Nærdråpesmitte ved oppkast Mest vanlige smittemåte i helseinstitusjon Nærdråpe og kontaktsmitte

Symptomer og forløp kvalme, brekninger, magesmerter, muskelverk, diaré og feber. Varer vanligvis kun 1-2 døgn.

Varsling Alle infeksjonsutbrudd eller mistanke om utbrudd er varslingspliktige. Lege/enhetsleder/fagleder varsler smittevernoverlegen i Trondheim Kommune. Smittevernoverlegen varsler folkehelseinstituttet og fylkesmannen

Diagnostisering/prøvetaking Ta avføringsprøve så raskt som mulig Om mulig bør det tas prøve fra 3-4 beboere. Prøvetakingsutstyr Fæces transportrør (brun topp)

Tiltak rundt smittet beboer Beboere med symptomer isoleres så raskt som mulig på enerom med eget toalett Døren merkes plakat med bruk av beskyttelsesutstyr Beskyttelsesutstyr: Smittefrakk, hansker og munnbind.

Organisering av personalet Minst mulig personal på smitterom. Fast personale, ekstravakter og studenter på berørt avdeling bør ikke oppholde seg eller arbeide på andre avdelinger eller andre institusjoner under utbruddet.

Organisering av avdelingen Fellesaktiviteter utsettes Maten serveres av personalet Kjøkken kun for personale som ikke pleier syke beboere Regelmessig desinfeksjon av fellestoalett og vasker Flekkdesinfeksjon

Tiltak smitterom Alle som skal inn på rommet benytter beskyttelsesutstyr(smittefrakk, hansker og munnbind) Daglig desinfeksjon av berøringspunkt Flekkdesinfeksjon Rengjøringsutstyr bør være rombundet Bruk mest mulig engangsutstyr

Etter sykdom Dusj eller hel kroppsvask for beboer. Rene klær og rent sengetøy. Sengetøy bør vaskes på 85 grader. Flekkdesinfeksjon av synlig søl av kroppsvæsker Desinfeksjon av berøringspunkt Gulv rengjøres med vanlige regjøringsmidler

Ladesletta HVS februar 2015 Første melding fra en avd om syk pasient 13.02 - oppkast Isolering, pasienten var uenig i dette, spiste frokost med andre i avd

Smitte og forløp I løpet av noen dager var 7 pasienter syke Varsling til smittevernoverlege 16.02.15 Prøveutstyr og diagnostisering Ansatte ble syke, èn etter èn Ulik varighet, 2-4 dager Flere avd. ble smittet

Hygiene Dårlig tilrettelagt for godt smittevern/hygiene i avd. Utfordrende ifht både friske og demente pasienter Utfordringer ifht personaltøy, sengetøy Virkon

Tiltak Informasjonshefter Oppfølging av rutiner smittevern Felles arrangement avlyst Engangsutstyr tatt i bruk: frakker, kopper, bestikk osv. Desinfeksjon av berøringspunkter Daglig kontakt med syke ansatte -karantene Logg

Informasjon På senteret: informasjonsplakater Pårørende Daglig informasjon og oppdatering til smittevernkontoret Media

Organisering..av personalet..av matlaging..nok utstyr..av renhold på senteret: søppel, skittentøy, levering av varer..av syke og friske, rene rom og smitterom

Sykdomsutvikling Avd. 3B og 4B 12 av 14 pasienter, 15 av 17 ansatte 4.etg D/E 12 av 16 pasienter, 4 av 6 ansatte 3.etg D/E 14 av 16 pasienter, 5 av 9 ansatte 2.etg D/E 5 av 16 pasienter, 3 av 6 ansatte 1 etg D/E 4 av 16 pasienter, 4 av 9 ansatte FRISK- melding til smittevern 06.03.15

Oppsummering 1. Strakstiltak 2. Smittevern 3. Diagnostisering /prøvetaking 4. Rutine 5. Informasjon

Takk for oppmerksomheten!