Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2
Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken intervenerer ikke i valutamarkedet. Fra 9-tallet har økonomien blitt transformert fra en planøkonomisk fiskeriøkonomi til en diversifisert markedsøkonomi. Kredittmarkedet og mange produktmarkeder har blitt deregulert, og mange virksomheter har blitt privatisert. Finanspolitikken er sunn. Skattepolitikken er lagt om i retning av lavere skattesatser. Selskapsskatten er kuttet fra 1 til 1 prosent, kapitalskatten er prosent, og høyeste marginale skattesats på lønnsinntekt er kuttet fra 9 til prosent. Samtidig har man holdt igjen på utgiftsveksten og det er overskudd på statsbudsjettet. Pensjonssystemet er prosent fondert. Omleggingen av den økonomiske politikken har medført at forholdene ligger svært til rette for arbeid og produksjon. Produktivitetsveksten har vært meget god de siste årene og realinvesteringene har vokst svært mye, noe som gir økt produksjonskapasitet på lengre sikt. Den islandske befolkningen er ung, godt utdannet og jobber svært mye.. islendinger jobber som om øya hadde en befolkning på.. I en liten og åpen økonomi vil det være store svingninger i den økonomiske aktiviteten. Disse konjunktursvingningene skyldes ikke noen systemsvikt, men representerer en naturlig tilpasning til skiftende økonomiske forhold. Det islandske finansmarkedet er lite, og valutakursen er på kort sikt derfor svært sensitiv for transaksjonene til relativt få utenlandske investorer.
Valutamarkedet og rentemarkedene Den islandske kronen, som flyter fritt på valutamarkedet, har falt ca. prosent siden begynnelsen av februar og ca. 2 prosent siden begynnelsen av november. I forkant av depresieringen hadde islandske kroner appresiert. Kronekursen steg ca. 2 prosent fra høsten 2 til høsten 2 Fallet ble utløst av utsikt til nedgradering av kredittverdigheten til den islandske staten. I tillegg har noen utenlandske meglerhus publisert sterkt negative makroanalyser. Markedet i den islandske valutaen er lite. Dette innbærer at bevegelsen på kort sikt kan bli store når enkelte aktører flytter på sine posisjoner. Islandske renter har beveget seg lite. Lange renter er litt lavere enn i februar, men har steget noe de siste par ukene. Styringsrenten er, prosent Inflasjonsbeskyttede obligasjoner har stor utbredelse på Island, og den lange realrenten har gått litt ned de siste ukene. ISK per EUR/USD Prosent 9 1 12 1 12 11 9 Valutakurser 2 22 2 2 års statsrente USD/ISK Renter 2 års realrente EUR/ISK mnd. interbankrente 9 1 12 ISK per EUR/USD 2 22 2 2 1 12 11 9 Prosent
Det er overskudd på statsbudsjettet. I 2 var overskuddet 1 prosent av BNP, i 2 var overskuddet ca. prosent av BNP. Omtrent samme overskudd ventes i 2. Lokale myndigheter er i finansiell balanse. Det er underskudd på driftsregnskapet overfor utlandet, dvs. at det investeres mer i økonomien enn islendingene selv sparer. I 2 var driftsunderskuddet 1 prosent av BNP. I en liten, åpen økonomi er det helt naturlig med store svingninger i driftsbalansen. Typisk vil driftsbalansen gå med underskudd når det investeres mye i ny realkapital, og med overskudd når det investeres lite i ny realkapital. En ung og voksende befolkning utgjør i tillegg en strukturell magnet på utenlandsk finanskapital. Netto utenlandsgjeld har vokst med driftsunderskuddet og utgjør prosent av BNP. Statsbudsjettet og driftsbalansen Millioner ISK Milliarder ISK per kvartal 2 - -2 - - -2 - - - - Statsbudsjettet Månedlig overskudd på statsbudsjettet 1999 2 21 22 2 2 2 Driftsbalansen Driftsbalansen (v.s.) Driftsbalansen i % av BNP (h.s.) 1999 2 21 22 2 2 2 2 - -2 - Millioner ISK - - -1-2 -2 Prosent av kvartalsvis BNP
Høy vekst med svært høye investeringer og lav sparing Veksten har vært svært høy de to siste årene. I snitt økte BNP med,9 prosent de to siste årene. Årlig vekst de siste årene har vært på,1% Investeringer i realkapital ligger på et svært høyt nivå. Som andel av BNP økte investeringene fra 1 prosent i 22 til 29 prosent i 2. Spareandelen har falt til et relativt lavt nivå, og var nede i 1 prosent i 2. Høye realinvesteringer er et typisk tegn på høy produktivitetsvekst (, prosent i 2) og fremtidstro i næringslivet. Det er høyere privat forbruk som har dratt ned spareandelen. Typisk er høyere privat forbruk et resultat av tro på en økning i fremtidige inntekt. Denne troen synes berettiget gitt forventet BNP-vekst. Økt investeringsandel og høyere lavere spareandel kan forklares med bedre politikk og tro på fremtidige produksjons- og inntektsmuligheter. 2-2 - 1-1 - - Vekst, investering og sparing Investeringsandel (h.s.) BNP-vekst (v.s.) Produktivitet BNP per arbeidet time - - 19 199 199 2 Kilde: Groningen Growth & Development Center 1-1 Prosent av BNP 1 Spareandelen (h.s.) 1 19 199 199 2 2 2 22 2 1
Pengepolitikk og inflasjon Pengepolitikken ble lagt om til inflasjonsmålstyring i 21. Sentralbanken skal sørge for en inflasjon på 2, prosent pluss/minus 1, prosentpoeng. Islandsk KPI inkluderer boligprisene, og en sterk økning i boligprisen har dratt opp årsveksten i KPI. I mars lå inflasjonen på,2 prosent. Veksten i boligprisene, som utgjør 2 prosent av KPI, har nå begynt å avta. Det er forventet økt inflasjon som har fått sentralbanken til å sette opp styringsrenten. Siste renteøkning var 2. januar, til, prosent. Ifølge Eurostats beregninger var kjerneinflasjonen,9 prosent i februar. Endringer i valutakursen slår relativt kraftig inn i islandsk inflasjon. Oppgangskonjunkturen har vært ledsaget av høy kredittvekst og høy vekst i pengemengden. I land med inflasjonsmål betyr dette erfaringsmessig lite for fremtidig inflasjon. 12 Inflasjon og styringsrente 12 Styringsrente Inflasjon 2 2 Kjerneinflasjon ifølge Eurostat 1999 2 21 22 2 2 2 2 Pengemengden 2, 2, Årsvekst i M 22, 2, 1, 1, 12, 2, 2, 22, 2, 1, 1, 12,,,,, 1999 2 21 22 2 2 22
Ledighet og lønnsvekst Ledigheten falt mye frem til høsten 2. Registrert ledighet utgjorde i februar 1, prosent av arbeidsstyrken. (AKU-ledighet på 2, prosent.) Samlet lønnsvekst har tatt seg opp de to siste årene, og lå ved inngangen til 2 på litt over prosent. Den høye produktivitetsveksten gir rom for høy lønnsvekst uten at dette medfører kostnadsvekst. For eksempel: Med et inflasjonsmål på 2, prosent og vekst i produktiviteten på ca. prosent, vil ikke lønnsvekst på, prosent gi økte lønnskostnader Per innbygger er sysselsettingen målt i timeverk svært høy på Island. Slik har det vært i mange år. Island har flest timeverk i økonomien per innbygger av alle OECD-landene. Timer per år per innbygger Prosent av arbeidstyrken Arbeidsledighet, Lønnsvekst (h.s.),,, 2, 2, 1, 1, Arbeidsledighet (v.s.), 1999 2 21 22 2 2 2 2 Arbeidstimer per innbygger Island 9 9 Danmark Sverige Norge 1999 2 21 22 2 2 2 9 2 9 9 Prosent lønnsvekst per år Timer per år per innbygger Kilde: Groningen Growth and Development Center
Hva skjer fremover? Den realøkononomiske oppgangen på Island vil trolig fortsette i et relativt høyt tempo gjennom 2 og inn i 2, men enkelte analytikere tror på en avdemping av veksten i 2 pga. at noen store investeringsprosjekter ferdigstilles. De fundamentale forholdene i islandsk økonomi er gode, og oppgangen nå er i seg selv ikke et argument for at det må komme en snarlig nedgang. Men selvsagt vil konjunkturene snu på et eller annet tidspunkt. Lavere vekst i boligprisene trekker isolert sett samlet prisvekst nedover i månedene fremover. Hvis ikke den kraftige depresieringen av islandske kroner reverseres, vil dette etter hvert dra i motsatt retning. Empiri kan tyde på at i løpet av et år vil opptil prosent av en depresiering ha slått ut i økt inflasjon. Det må tas med i betraktningen at islandske kroner steg kraftig gjennom 2 og 2, og ligger nå omtrent på nivået fra våren 2. Effektene av appresieringene modererer effekten av den siste depresieringen. Mye av valutasvekkelsen vil bli reversert. Vi tror noe av reaksjonen i valutamarkedet den senere tiden har vært basert på feilaktig makroøkonomisk analyse og forsterkes av likviditetseffekter ved at markedet i islandske kroner er lite. Sentralbanken vil trolig sette opp styringsrenten videre til over 11,2 prosent i april. Videre rentehevinger er sannsynlige utover i 2 hvis inflasjonen tiltar mer enn ventet. Samtidig vil et meget høyt nivå på styringsrenten og ny renteoppgang trolig styrke valutakursen og på lengre sikt gi lavere inflasjon, med et fall i de lange rentene som resultat. Slik vi vurderer det skaper sentralbanken unødvendig uro i finansmarkedet ved å styre etter et KPI-mål som inkluderer huspriser. Renteoppgangen har vært unødvendig sterk i 2 og 2, noe som har presset opp valutakursen. Dette har bidratt til å legge grunnlaget for depresieringen vi har sett i det siste.