Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk og regning er marginal for fylkene og de største kommunene. Flere gutter enn jenter presterer på øverste mestringsnivå i regning og engelsk, mens i lesing er noe flere jenter enn gutter på øverste mestringsnivå. 7 700 gutter og 5 900 jenter presterer på laveste mestringsnivå i lesing. I Bærum og Oslo presterer mer enn hver tredje elev på høyeste mestringsnivå. Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på individ, skole- og skoleeiernivå. Høsten 2015 gjennomførte ca. 60 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn. Les mer om mestringsbeskrivelser og nasjonale prøver her: http://www.udir.no/vurdering/nasjonale-prover/. Måling av utvikling over tid i engelsk og regning fra 2014 til 2015 I 2014 startet vi med måling av utvikling over tid for de prøvene som gjennomføres elektronisk, det vil si engelsk og regning. For å kunne måle utvikling over tid, løser et representativt utvalg av elevene såkalte ankeroppgaver. Ankeroppgavene blir gjentatt hvert år. I år blir prøvene i engelsk og regning lenket sammen med fjorårets prøver ved hjelp av disse ankeroppgavene. På den måten kan vi se utviklingen fra 2014 til 2015. For lesing vil dette først være mulig når prøvene blir elektroniske i 2016. Både for landet, fylkene og de største kommunene forventes det ikke store endringer fra et år til et annet. Sammenlignet med tall for 2014 ser vi at gjennomsnittlig skalapoeng i enkelte fylker og store kommuner flytter seg ett skalapoeng opp eller ned i regning og engelsk. Dette er en meget liten endring, kun 1/10 av et standardavvik. I tillegg vil, fordi skalapoeng avrundes til nærmeste hele tall, den bakenforliggende endringen i skalapoeng ofte være lavere enn ett skalapoeng. Slike marginale endringer fra ett år til et annet vil forekomme fordi vi tester ulike kull. Først etter flere år vil vi kunne si noe om hva som er en trend, og hva som er naturlig variasjon mellom årskull. For mindre kommuner og skoler kan det derimot forekomme større endringer fra et år til det neste. Gjennomsnitt for små skoler og kommuner, som er basert på få elever, må tolkes med varsomhet. Én enkelt elev som presterer svært godt eller svært dårlig vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Se mer resultater for kommuner og skoler i Skoleporten.
Engelsk Lesing Regning Nasjonale resultater Forskjeller mellom gutter og jenter i 2015 Jentene har i snitt to skalapoeng mer enn guttene i lesing, mens i engelsk har guttene ett skalapoeng mer enn jentene (tabell 1). I regning har både guttene og jentene et snitt på 50 skalapoeng. Selv om disse forskjellene i skalapoeng er små, viser en fordeling av elever på mestringsnivå likevel noen særtrekk for gutter og jenter (figur 1). Et gjennomgående trekk for de tre prøvene er at jentene i noe større grad enn guttene presterer på det mellomste mestringsnivået. I lesing er det færre jenter enn gutter som presterer på det laveste mestringsnivået, mens det for regning og engelsk skiller lite mellom jenter og gutter i andelen på laveste mestringsnivå. Det er omtrent 7 700 gutter og 5 900 jenter som presterer på laveste mestringsnivå i lesing i 2015. I engelsk og regning er det flere gutter enn jenter på høyeste mestringsnivå. Tabell 1. Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for elever på 5.trinn, 2014-2015. 2015 2014 Emne Alle elever Gutter Jenter Alle elever Gutter Jenter Lesing 50 49 51 50 49 51 Regning 50 50 50 50 51 49 Engelsk 50 50 49 50 50 50 Figur 1. Elever på 5. trinn fordelt på mestringsnivå og kjønn, for lesing, regning og engelsk, 2015. Prosent. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Jenter 24 53 Gutter 49 28 Jenter 21 51 28 Gutter 27 47 25 Jenter 25 53 22 Gutter 26 48 26 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Endring i resultater for regning og engelsk fra 2014 til 2015 Gjennomsnittlige skalapoeng i engelsk og regning for landet er de samme som i 2014 (tabell 1). For både jenter og gutter er det marginale endringer i skalapoeng fra i fjor i både regning og engelsk. Som nevnt innledningsvis i notatet, kan meget små endringer i desimaler føre til endringer i hele tall. En endring på ett skalapoeng fra et år til et annet vil derfor ikke tillegges stor betydning. Fordelingen på mestringsnivå bekrefter ytterligere at prestasjonene til jenter og gutter er relativt stabile fra 2014 til 2015, både i regning og engelsk (figur 2).
Engelsk Regning Gutter Jenter Gutter Jenter Figur 2. Elever på 5. trinn i engelsk og regning, fordelt på mestringsnivå og kjønn, 2014-2015. Prosent. 2014 26 52 22 2015 24 53 2014 47 29 2015 49 28 2014 25 52 2015 25 53 22 2014 25 48 27 2015 26 48 26 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Deltakelse og fritak på nasjonale prøver Deltakelsen på de nasjonale prøvene på 5. trinn er generelt høy, 92-94 prosent, på de ulike prøvene. Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring kan bli fritatt fra nasjonale prøver når det er klart at resultatet fra prøven ikke vil ha noen betydning for den videre opplæringen til eleven. Andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver, er høyest i lesing; her blir 4,9 prosent fritatt (figur 3). Fritaksandelen i lesing har vært stabil siden 2012. I engelsk og regning blir henholdsvis 4,4 og 3,7 prosent av elevene fritatt. Dette er en svak nedgang fra i fjor på begge disse prøvene. I tillegg til de elevene som fritas, er det også elever som ikke deltar på de nasjonale prøvene grunnet dokumentert eller udokumentert fravær. Dokumentert fravær kan for eksempel være sykdom. Skolen har ansvar for å registrere riktig status (fritatt eller ikke deltatt) på de elevene som ikke har et resultat på prøven. Beregningen av kategorien «ikke deltatt» ble endret i 2014. Endringen innebærer at elever som er påmeldt og som ikke har gjennomført prøven, automatisk får statusen «ikke deltatt». En slik manglende registrering kan blant annet være at skolen ikke har registrert resultatene i lesing, selv om elevene har gjennomført leseprøven. Dette er noe som ikke vil forekomme når prøvene blir elektroniske i 2016. Andelen som ikke deltar er 3 prosent i lesing, 1,9 prosent i regning, og 2 prosent i engelsk. Andelen som ikke deltar øker svakt for alle de tre prøvene fra 2014 til 2015. Det vil alltid være forskjeller mellom år i andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver på lokalt nivå. Dette henger sammen med at elevgrunnlaget endrer seg fra år til år.
Figur 3. Elever som fritas eller ikke deltar på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn, 2009-2015. Prosent. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 Fritatt Lesing Fritatt Regning Fritatt Engelsk Ikke deltatt Lesing Ikke deltatt Regning Ikke deltatt Engelsk 1 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Resultater for fylker Flest elever i Oslo som presterer på høyeste mestringsnivå Det skiller fem skalapoeng mellom fylket med høyest og lavest poeng, både i lesing og regning, og seks poeng i engelsk. Fordelingen av elever på mestringsnivå viser tydelig at det er størst forskjell mellom fylkene i andelen elever på høyeste mestringsnivå (figur 4-6). Det er særlig Oslo som skiller seg ut ved at mange elever presterer på høyeste mestringsnivå. I lesing presterer om lag 38 prosent av elevene i Oslo på det øverste mestringsnivået i lesing. I Akershus presterer 30 prosent av elevene på høyeste mestringsnivå i lesing. Når det gjelder andelen elever på laveste mestringsnivå, er forskjellen mellom Oslo og de andre fylkene ikke tilsvarende stor. Det samme mønsteret vises også for engelsk og regning.
Figur 4. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, lesing 5. trinn, 2015. Prosent. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 50 53 51 50 50 50 50 50 49 49 49 49 49 49 49 49 49 48 48 48 Figur 5. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, regning 5. trinn, 2015. Prosent. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 50 53 51 51 51 50 50 50 50 50 50 49 49 49 49 49 49 48 48 48
Figur 6. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, engelsk 5. trinn, 2015. Prosent. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 50 53 51 50 50 50 50 49 49 49 48 49 49 49 48 49 49 48 48 47 Deltakelsen på nasjonale prøver varierer mye mellom fylkene Det er størst forskjell mellom fylkene i hvor stor andel av elevene som deltar på nasjonale prøver i lesing (figur 7). Oslo fritar flest elever på alle de tre nasjonale prøvene på 5. trinn, men det er i regning at forskjellen i fritaksandelen mellom Oslo og de andre fylkene er størst (figur 7-9). Når det gjelder andelen som ikke deltar på prøvene, er det Oslo som har den laveste andelen, under én prosent. Det er gjennomgående Finnmark og Nordland som har den største andelen elever som ikke deltar på de nasjonale prøvene, men i lesing er det Hedmark som har den største andelen som ikke deltar. Over 13 prosent av elevene på 5. trinn i Hedmark deltar ikke (fritas eller ikke deltar) på nasjonale prøver i lesing. Til sammenlikning er det fem prosent av elevene Sør-Trøndelag som ikke gjennomfører nasjonale prøver i lesing.
Figur 7. Elever som fritas fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i lesing på 5. trinn, fordelt på fylke, 2015. Prosent. 14,0 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0 Fritatt Ikke deltatt Figur 8. Elever som fritas fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i regning på 5. trinn, fordelt på fylke, 2015. Prosent. 14,0 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0 Fritatt Ikke deltatt
Figur 9. Elever som fritas fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn, fordelt på fylke, 2015. Prosent. 14,0 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0 Fritatt Ikke deltatt Resultater for de ti største kommunene I Bærum og Oslo presterer mer enn hver tredje elev på høyeste mestringsnivå Elevene i Oslo og Bærum får i snitt tre skalapoeng mer enn snittet for landet i både lesing, regning og engelsk (figur 10-12). Resten av de store kommunene har gjennomsnittlige skalapoeng tett opptil det nasjonale snittet. Det er størst forskjell mellom de største kommunene i andelen elever på høyeste mestringsnivå. Forskjellen mellom de 10 største kommunene er størst i regning. I Bærum presterer 39 prosent av elevene på høyeste mestringsnivå i regning, mens det i Fredrikstad er prosent som presterer på høyeste nivå i regning.
Figur 10. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, lesing på 5.trinn, 2015. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 50 53 53 52 51 51 50 50 50 49 49 Figur 11. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, regning på 5.trinn, 2015. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 50 53 53 51 51 50 51 50 50 50 49
Figur 12. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, engelsk på 5.trinn, 2015. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 50 53 53 52 51 51 51 50 50 50 49