Prosjektrapport nr. 34/2000. Sørlandsscenarier. James Karlsen, Helge Røed, Arild Vangstad og Arne Isaksen

Prosjektrapport nr. 34/2000 Sørlandsscenarier James Karlsen, Helge Røed, Arild Vangstad og Arne Isaksen

Tittel Forfattere Sørlandsscenarier James Karlsen, Helge Røed, Arild Vangstad og Arne Isaksen Rapport Prosjektrapport nr. 34/2000 ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris Kr 190 Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon 38 14 22 00 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://agderforskning.no

Forord Hvordan blir fremtiden på Agder? Vil Sørlandet fortsatt være et attraktivt område å bosette seg? Hvor mange vil bo i landsdelen og hvor vil de bo? Hva vil folk jobbe med i 2020 og hvor vil de jobbe? Hva er drivkreftene bak denne utviklingen? Dette er noen av spørsmålene vi har stilt i prosjektet Sørlandsscenarier. Ingen av oss kjenner svarene på disse spørsmålene, heldigvis, vil noen si. Selv om vi ikke vet mye om fremtiden, kan det være på sin plass å forsøke å tenke litt over hva den kan bringe. For å få en idé om fremtiden, har vi skissert tre scenarier for Sørlandet anno 2020. De tre scenariene er Innovasjons Agder, Solkysten og Sørlandet tar grepet. Vårt utgangspunkt for scenariene er utviklingen i næringslivet, arbeidsmarkedet og befolkningen i Agder, fordelt på de fire regionene Agderbyen, Østflanken, Indre Agder og Vestflanken, slik den har vært i perioden 1980 til 2000. Det betyr at temaer som fylkes- og kommunesammenslåing, politisk aktivitet, levekår og religion ikke blir berørt i rapporten. Bakgrunnen for dette utgangspunktet er stramme tidsrammer og begrensede økonomiske ressurser for arbeidet. I vedlegg 1 er det gitt en beskrivelse av viktige utviklingstrekk for Agder. Kort fortalt er dette en beskrivelse preget av vekst. Spørsmålet er om denne veksten kommer til å fortsette eller om den stagnerer. Det teoretiske utgangspunktet for scenariene er nyere innovasjonsteori og regionalforskning, som kan bidra til å forklare drivkreftene og utviklingstrekkene i det som kalles den nye økonomien. I scenariene legger vi vekt på drivkreftene bak næringsutvikling og bosetting. Både globalisering og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt) er sterke drivkrefter som påvirker regional utvikling, mens regionalisering trekkes fram som en viktig strategi for regionene i en stadig mer globalisert verden. Det er i møtet mellom drivkrefter og aktørenes handlinger at fremtiden blir skapt. Et viktig spørsmål i denne forbindelse er hvilke holdninger aktørene (bedrifter, næringslivet og dets organisasjoner, offentlige myndigheter, politikere og privat personer/husholdninger) har til fremtiden. Møter de fremtiden aktivt gjennom å utnytte de mulighetene som byr seg, er de passive og tilpasser seg utviklingen, eller legger de vekt på truslene som fremtiden representerer og handler ut fra det? i

Kommunal- og regionaldepartementet og Aust- og Vest-Agder fylkeskommune er oppdragsgiver. Kommunal- og regionaldepartementet har initiert prosjektet i forbindelse med ny regionalmelding som kommer våren 2001. Det lages landsdelsanalyser for Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet og Sørlandet. Tidligere har landsdelssamarbeidet for Østlandet laget en rapport om Østlandets framtid (Selstad 19.99). Landsdelsanalysene har to formål. De skal gi innspill til mulig nye grep i regionale analyser gjennom å utprøve konsepter fra ESDP (European Spatial Development Perspective). Dernest skal de bidra til debatt om framtidig utvikling i de ulike landsdelene. I forbindelse med arbeidet har det vært avholdt flere møter mellom forskerne som har jobbet med landsdelsanalysene og departementet. Det har vært nedsatt en regional referansegruppe bestående av representanter fra administrasjonen i Aust- og Vest-Agder fylkeskommune. Vi takker Stein Eliassen, John G. Mjåvatn, Sverre Fosse, John Stokkan og Johan Pensgård for gode innspill og kommentarer. Stramme tids- og økonomiske rammer for prosjektet har gjort at det ikke har blitt tid til drøftinger med andre aktører på Sørlandet. Leserveiledning Scenarieprosjektet består av to deler. Den ene delen viser scenariene for Sørlandet 2020 og den andre delen er en statistisk analyse med utgangspunkt i perioden 1980-2000. Dersom du er mest interessert i selve scenariene, kan du lese kapittel 2 som omhandler disse. Dersom du er interessert i vite hva et scenario er og forutsetningene for scenariene, kan du lese kapittel 1. I kapittel 3 sammenlignes de tre scenariene. Dersom du er interessert i befolknings- og arbeidsmarkedsutviklingen i Agder, utviklingen i pendling eller utdanningsnivå, kan du lese vedlegget. Lykke til med lesingen! Om prosjektgruppen Agderforskning har hatt ansvaret for utforming av scenariene for Sørlandet. Hovedtyngden av skrivearbeidet er utført av et prosjektteam bestående av James Karlsen (prosjektleder), Helge Røed, Arild Vangstad og Arne Isaksen. Synspunkter og meninger som fremkommer i scenariene står for Agderforsknings regning. ii

Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE...III TABELLOVERSIKT...V FIGURLISTE...VI SAMMENDRAG...VII Innovasjons Agder...vii Solkysten...viii Sørlandet tar grepet...ix 1 INNLEDNING... 1 1.1 Hva er scenarier?... 1 1.2 Drivkrefter... 1 1.3 Regioninndeling av Agder... 8 1.4 Hovedtrekkene i utviklingen 1980-2000... 10 2 SCENARIER FOR AGDER... 11 2.1 Innovasjons Agder... 12 2.2 Hva skjedde i næringslivet?... 14 2.3 Solkysten... 18 2.4 Sørlandet tar grepet... 25 3 OPPSUMMERING... 34 3.1 Befolkningsutvikling... 34 3.2 Bosettingsmønster... 35 3.3 Næringsstruktur... 36 3.4 Arbeidsmarkedet... 37 3.5 Miljø... 38 LITTERATURLISTE... 39 VEDLEGG: 1 BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN PÅ SØRLANDET 1980 TIL 2000. 41 2 BEDRIFTS- OG NÆRINGSSTRUKTUR... 45 2.1 Bedriftsstrukturen på Sørlandet... 45 2.2 Næringsstrukturen på Sørlandet sammenlignet med Norge... 46 2.3 Endring i næringsstruktur og sysselsetting... 47 2.4 Næringsstruktur i Sørlandets regioner... 50 3 INNOVASJONSANALYSE... 52 3.1 Relativ lav innovativ aktivitet i Agder... 52 3.2 Lokale bransjekonsentrasjoner på Sørlandet... 54 4 ARBEIDSMARKEDET... 59 4.1 Ledighetsutvikling på Agder... 59 iii

4.2 Sammenhenger i arbeidsmarkedet på Agder...60 4.3 Ubalanse (stramhet) i markedet...61 4.4 Utvikling i arbeidsstyrke/yrkesdeltagelse...63 4.5 Uføre...63 5 FORMELL KUNNSKAP...65 5.1 Formell utdanning i Norge og landsdelene...66 5.2 Fordelingen av formell kunnskap på Sørlandet...69 6 INFRASTRUKTUR OG TRANSPORT...70 7 BOSETTING OG PENDLING...72 7.1 Bosetting...72 7.2 Utviklingen i pendlingen...75 8 TILBAKEBLIKK PÅ TIDLIGERE PLANER OG RAPPORTER...77 8.1 Landsdelsplanen fra 1973...77 8.2 Sørlandsbilder - 3 scenarier for Agder...79 9 ARBEIDSMARKEDET PÅ AGDER 2000-2020...81 9.1 Fremskriving av arbeidskraftsutviklingen...81 9.2 Fremskrivning av arbeidstyrken på Agder...82 9.3 Import av arbeidskraft...85 9.4 Sysselsettingsutvikling...85 9.5 Ledighetsutvikling på Agder 2000-2020...89 LITTERATURLISTE...91 FOU INFORMASJON...92 iv

Tabelloversikt Tabell 1: Befolkning og arbeidsliv i 2000 og 2020 for de 3 scenariene... 38 VEDLEGG: Tabell 1: Befolkningsutviklingen 1980, 1990, 2000, absolutt og relativ endring... 42 Tabell 2: Befolkningsutvikling Agder 2000-2020... 43 Tabell 3: Nettofødsel, nettoflytting og endring på Agder og innen regioner44 Tabell 4: Nettoflytting og andel fra utlandet til Agder for utvalgte år... 44 Tabell 5: Bedrifter i Agder og Norge absolutte tall - 1998... 45 Tabell 6: Bedrifter i Agder og Norge relative tall - 1998... 46 Tabell 7: Næringsstruktur i Norge og Sørlandet etter ansatte, absolutte og relative tall - 1998... 47 Tabell 8: Sysselsetting fordelt på næringer i 1990 og 1998 og endring i absolutte og relative tall... 49 Tabell 9: Næringsstrukturen i Agder 1998.... 51 Tabell 10: Indikatorer på innovativ aktivitet i bedrifter i Aust-Agder og i Norge som helhet... 53 Tabell 11: Viktige innovasjonsutfordringer for plastbåtindustrien på Sørlandet... 54 Tabell 12: Viktige innovasjonsutfordringer for ikt-næringen på Sørlandet. 55 Tabell 13: Viktige innovasjonsutfordringer for maritime næringer på Sørlandet... 56 Tabell 14: Viktige innovasjonsutfordringer for reiselivsnæringen på Sørlandet... 58 Tabell 15: Arbeidsledighet desember 1999 per region... 60 Tabell 16: Yrkesfrekvens (arbeidsstyrke i prosent av befolkning 16-74 år) ved utgangen av 1999... 63 Tabell 17: Prosentvis fordeling av formell utdanning på landsdelene etter høyste avsluttede utdanning- 1997... 67 Tabell 18: Prosentvis endring i formell kunnskap i Norge og landsdelene etter høyste avsluttede utdanning fra 1987 til 1997... 68 Tabell 19: Relativ fordeling av formell utdanning på Sørlandet etter høyste avsluttede utdanning - 1997... 69 Tabell 20: Befolkning i Agder og fremskrivning av arbeidsstyrken basert på konstante yrkesfrekvenser 2000-2020... 82 v

Figurliste Figur 1: Befolkningen i år 2000 og prognose for befolkningen i 2020 for de enkelte scenariene...35 Figur 2: Befolkningsprognose 2020 for Agder og de ulike regionene basert på Innovasjons Agder...36 Figur 3: Sysselsettingsutvikling basert på Innovasjons Agder...37 VEDLEGG: Figur 1: Prosentvis sysselsettingsendring fra foregående år 1987-1999:...47 Figur 2: Ledighet i prosent av arbeidsstyrken 1980-1999...59 Figur 3: Sammenligning av helt arbeidsledige med ledige stillinger for perioden 1980-1999...61 Figur 4: Andel av bedrifter som har vansker med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft (1999)...62 Figur 5: Folketallet i kommuner i Agder 1990 og 2000...72 Figur 6: Endring i aldersgrupper arbeidsdyktig alder på Agder 2000-2020.82 Figur 7: Endringer i arbeidsstyrken på Agder 2000-2020...84 Figur 8: Sysselsettingsutvikling basert på Innovasjons Agder...86 Figur 9: Endringer i sysselsettingsstrukturen...88 Figur 10: Sysselsetting/ledighet basert på Innovasjons Agder....88 vi

Sammendrag Utviklingstrekk 1980-2000 Agder har hatt en positiv befolkningsvekst i hele perioden, samtidig som Agder har hatt en høyere arbeidsledighet enn ellers i landet inntil den siste delen av 90-åra. I siste halvdel av 90-åra har det vært sterk vekst i sysselsetting, yrkesdeltakelse og nedgang i arbeidsledigheten. Agderbyen har vokst kraftig, mens de øvrige regionene har hatt en mindre vekst. Agder har forholdsvis mye industri, mange små bedrifter og en forholdsvis høy offentlig sysselsetting. Pendlingen har økt, og da spesielt i Agderbyen. Nettoflytting fra utlandet utgjør en stor del av Sørlandets netto flytteoverskudd. Scenariene De tre scenariene vi opererer med er Innovasjons Agder, Solkysten og Sørlandet tar grepet. Nedenfor presenteres situasjonen i 2020. Innovasjons Agder I dette scenariet spiller informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt) en viktig rolle. Den viktigste aktøren er næringslivet, og spesielt de unge gründerne som gjennom hardt arbeid, godt samarbeid og konkurranse bygger opp sterke næringsmiljøer i Kristiansand, Grimstad og Arendal innen ikt. Det øvrige næringslivet henger imidlertid ikke langt etter. De tar i bruk ikt og viser sterk omstillingsevne. Grunnlaget for denne veksten ble lagt allerede på slutten av 1990-tallet. I 2020 gir næringsmiljøet avkastning i form av nye bedrifter og arbeidsplasser. Det finnes selvsagt gode og innovative bedrifter og spennende arbeidsplasser også i resten av Agderbyen og det øvrige Agder, men det er mer snakk om enkeltbedrifter og ikke innovative miljøer, slik som i Agderbyen. Den største utfordringen viste seg å være den konservative kulturen i landsdelen, eller mangelen på en kultur til å tenke nytt. Erkjennelsen av kultur som en viktig faktor for økonomisk utvikling la grunnlaget for en holdningsendring i de sentrale delene av næringslivet. Sørlandet, eller mer presist Agderbyen, vant kampen om ungdommen og dermed også kampen om å være den mest vekstkraftige regionen i Norge. I 2020 bor det vel 280.000 mennesker i Agder, hvorav 213.000 bor i Agder- vii

byen. Veksten har kommet i Agderbyen og da spesielt i Kristiansandsregionen, Grimstad og Arendal. Ungdommen valgte en slik lokalisering for å slippe å bruke så mye tid på å reise til og fra jobb. Det jobbes mye i perioder. Inntekt og karriere er det som gir status. Fritiden brukes til å reise og konsumere kulturelle opplevelser. Det er store inntektsforskjeller, og det er status å bo sentralt. Husprisene i de mest sentrale områdene har derfor økt kraftig. Hytteparadisene i skjærgården er kjøpt av flere av de nyrike. Utdannelsesnivået er langt høyere i næringslivet i 2020 enn i 2000. Dette skyldes både Universitetet Sør og fokus på kontinuerlig læring fra næringslivets side. Veksten i de nye næringene i Agderbyen kom ikke hele arbeidsstokken til gode. Arbeidsmarkedet var segmentert og mange av de som mistet arbeidet i de gamle næringene hadde ikke den rette kompetansen til å skaffe seg arbeid i de voksende næringene. Andelen uføretrygdede er fortsatt høy i Agder. Solkysten Sørlandet var preget av vekst fram til årtusenskiftet, men deretter glapp det noe. Sørlandet hadde ingen tradisjoner for handlekraft og initiativ. Mi hær det så greit som mi hær det, sa Sørlendingene til hverandre. Globaliseringen slo kraftig inn over Agder. Mange bedrifter ble utkonkurrert og lagt ned, og andre ble kjøpt opp og bemanningen redusert. Det er fremdeles noen få middelstore industribedrifter og mange små. Sysselsettingsmessig spiller industrien mindre rolle enn ved årtusenskiftet. Befolknings- og sysselsettingsveksten avtok og arbeidsledigheten steg. Befolkningen økte fra 256.400 i 2000 til 264.000 i 2020. Agder fremstår i 2020 som Norges solkyst. For mange av de eldre som ikke ønsket å flytte utenlands var Sørlandet med sine varme somrer og milde vintre attraktivt som bosted. En kjøpekraftig eldre befolkning har gitt grunnlag for veksten innen private helse- og omsorgstjenester og privat tjenesteyting rettet mot de eldre. Mangel på arbeidskraft har ført til innvandring av helseog omsorgsarbeidere både fra Østen og Øst-Europa. For turistene var Sørlandet eksotisk. Det var ikke det samme jaget på Sørlandet som andre steder. Livsstilen og kulturen var preget av ro og tilsynelatende harmoni. Varme somrer og storstilt utbygging av opplevelsestilbud viii

virker tiltrekkende på turistene. Turismen er en av de store næringene i landsdelen. Sørlandsbyene langs kysten er også attraktive som bosted for de som ønsker en mer avstresset livsstil og ikke det jaget som finnes i storbyene i Europa. Mange av disse jobber andre steder og det er derfor en forholdsvis stor utpendling fra Agder. Flertallet av ungdommen synes imidlertid ikke Sørlandet med sin konservative kultur er attraktivt. Ungdommen ønsker frihet og spenning, og velger Osloregionen og de andre storbyene i verden som bo- og arbeidssteder. Sørlandet tar grepet I dette scenariet er allianser og samarbeid mellom det offentlige og næringslivet satt i fokus for å løse viktige utfordringer for landsdelen. Helhet og langsiktighet vektlegges framfor kortsiktige og enkle løsninger. Et vitalisert og noe omstrukturert Agderråd var den viktigste arenaen for drøfting av disse problemstillingene og drivkraften i arbeidet for realisering av tiltakene. Mange av utfordringene som ble løst tidlig i perioden la malen for hvordan framtidige utfordringer skulle bli løst. Den positive nærings- og befolkningsveksten fortsatte som følge av disse grepene i landsdelen. Befolkningen har i 2020 passert 300.000. Sterkest vekst har det vært i Kristiansandsregionen, Grimstad og Arendal. Selv om disse byene er viktige motorer i utviklingen, har veksten også spredd seg til det meste av Agder. Viktig var strategisk bruk av ikt i regional utvikling. Landsdelen var blant annet tidlig ute med å etablere et høyhastighetsnett som dekker hele Agder, med opplæring og støtte til bedrifter som benytter ikt, samt etablering av næringshager med kontorplass for telependlere i mange områder utenfor Agderbyen. En firefeltsmotorvei langs kysten og en godt utbygd riksvei gjennom Setesdal gjør det enkelt å oppsøke de mange kulturtilbudene i landsdelen. Det gode kollektivsystemet i landsdelen gjør det enkelt å reise. Landsdelen har et sterkt universitet, en befolkning med høy kompetanse og sterke forskningsinstitutter. Universitetet i Sør fremstår som et foregangsuniversitet for samarbeid med næringslivet. Begrepet livslang læring er satt i system. Grunn- og videregående skole har moderne læremidler og et nært samarbeid med det lokale næringslivet. Det er like selvfølgelig å ha entreprenørskap og kulturkunnskap på timeplanen, som norsk og matematikk. ix

Kulturlivet er sterkt. Landsdelen har fått faste fullverdige kulturinstitusjoner som teater og symfoniorkester. De gamle massemediene har fått en ny teknologisk plattform og sørlendingen har også fått helt nye regionale og lokale massemedier, som også fanger opp de mer spesialiserte interesser i befolkningen. x

1 INNLEDNING 1.1 Hva er scenarier? Scenarier er iscenesatte framtidsbilder. Scenariene viser en mulig kjede av handlinger og hendelser, for hvordan utvalgte deler ved samfunnet kan komme til å se ut en del år fram i tid. Selve ordet kommer av det latinske scaenarium, som betyr scenebilde, opptrinn, sted for begivenheter. Fra dreieboka i teater og opera har begrepet blitt overført til den militære krigsscenen, det internasjonale politiske maktspillet, den økonomiske konkurransearenaen og til andre kollektive skueplasser. På alle disse områdene brukes i dag scenarier for å belyse hypotetiske, framtidige situasjoner. Scenarier baserer seg ikke på enkle trendframskrivninger, der gårsdagens utviklingstrekk blir forlenget inn i fremtiden. De avviker også fra tradisjonell planlegging hvor det handler om å fastsette visse mål og utforme virkemidler for å kunne realisere den ønskede tilstanden. Formålet er verken å gi mest mulig entydige prognoser eller å vedta en bestemt framtid. Scenarier har snarere en pedagogisk funksjon: De er en måte å tenke alternativt om fremtiden på. Derfor arbeides det vanligvis ikke bare med ett framtidsbilde, men med flere. Gode scenarier skal treffe i dag og skape debatt og ikke treffe i 2020. 1.2 Drivkrefter Ved inngangen til et nytt årtusen ser vi en rekke trekk i samfunnsutviklingen som kommer til å få stor betydningen for nærings- og samfunnsutviklingen på Sørlandet i de to første tiårene. Vi har vektlagt drivkreftene globalisering, regionalisering, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt) og kultur. Mennesket skaper sin egen historie, men ikke som det selv vil, men under betingelser gitt og overført fra fortiden (Marx 1972). Dette gjelder både materielle strukturer som bygninger, veier, flyplasser, bedrifter osv., og immaterielle strukturer som holdninger, verdier og normer. Den materielle strukturen gir muligheter og begrensninger for fremtiden. Det samme gjør den immaterielle strukturen, selv om vi ikke alltid er like bevisst det faktum. Den bæres videre av dagens og morgendagens generasjoner, samtidig som den sakte endres som følge av menneskelig aktivitet. Strukturene er et resultat av menneskelig aktivitet, men oppfattes av det enkelte individ som en objektiv virkelighet. Forholdet mellom samfunnet på den ene siden og individet (enkeltmennesket) på den andre siden gjør at mennesket tar opp i seg og gjør til sitt eget (internaliserer) mange av de verdier og normer som samfunnet re- 1

presenterer. Et sentralt poeng i denne forbindelse er at de materielle strukturene endres raskt, mens de immaterielle strukturene endres langt saktere. Konkret betyr dette at selv om teknologien gir muligheter for nye løsninger, er det ikke sikkert at vi ser dem eller klarer å utnytte dem pga. våre holdninger og normer (kultur) til utfordringer 1. Utfordringen i forbindelse med konstruksjon av scenariene blir å forsøke å gripe det som representerer arven fra fortiden og som fortsatt vil påvirke oss, samtidig som vi også må sanse det som kan bli sterke drivkrefter i fremtiden. Hva er viktige drivkrefter for fordeling av arbeidsplasser og befolkning? For å svare på spørsmålene om hvilke områder som vinner og taper, må vi ha en oppfatning av hva som er de viktige drivkreftene bak fordelingen av arbeidsplasser og befolkning. Hva kan skape langsiktig vekst i noen områder og stagnasjon og tilbakegang i andre områder? Vårt utgangspunkt er at de langsiktige endringene i stor grad bestemmes av hvor nye og attraktive arbeidsplasser lokaliseres; arbeidsplasser som kan tiltrekke seg unge og stadig bedre skolerte arbeidstakere. Hvor de attraktive arbeidsplassene kommer, er selvfølgelig ikke den eneste faktoren som påvirker bostedsvalget for nykommere på arbeidsmarkedet, som er den gruppen som særlig avgjør langsiktige endringer i fordelingen av befolkningen. Det er også viktig hvor attraktive ulike områder er som bosteder, hvordan arbeidsmarkedet er for begge parter i et velutdannet par og så videre. Vi skal imidlertid legge mest vekt på utviklingen på arbeidsmarkedet i konstruksjonen av scenariene. Uten attraktive arbeidsplasser for ungdom vil et område i de aller fleste tilfeller langsomt tape i folketall i forhold til andre områder. Hva avgjør så utviklingen i antall arbeidsplasser i et område? Utvikling i antall arbeidsplasser kan prinsipielt sett splittes opp i følgende komponenter etter Spilling og Isaksen (1996): Vekstkomponenter: 1. Etablering av nye bedrifter 2. Innflytting av bedrifter Bruttovekst 3. Utviding i eksisterende bedrifter 1 Et eksempel er at Norsk Data ønsket å lokalisere seg i Kristiansand på 1970-tallet. Sterke krefter gikk i mot at de skulle lokalisere seg der pga. at Kristiansand hadde en så sterk vekst. Historien viser at veksten ikke ble så stor for Kristiansand. Hadde Norsk Data etablert seg i Kristiansand hadde kanskje byen hatt en langt sterkere ikt-næring enn i dag. 2

Tapskomponenter: 1. Nedlegging av bedrifter 2. Utflytting av bedrifter Bruttotap 3. Innskrenking i eksisterende bedrifter Vekstkomponentene gir til sammen bruttoveksten i sysselsettingen, mens tapskomponentene gir bruttotapet i sysselsettingen. Den samlede nettoendringen får en ved å trekke bruttoveksten fra bruttotapet. Forholdet mellom vekst- og tapskomponentene avgjør om sysselsettingsutviklingen blir negativ eller positiv. Det hender at bedrifter utenfra flytter til et område som mangler tilsvarende bedrifter fra før. Nye bedrifter utenfra kan gi svært viktig tilførsel av arbeidsplasser i et område. Flytting av bedrifter er imidlertid en sjeldenhet, og bedrifter flytter ofte til steder som fra før har et visst næringsliv. Da kan de finne erfaren arbeidskraft og andre bedrifter å samarbeide med, slik for eksempel tilfellet er for den nye bildelsfabrikken Alcoa i Farsund. Vi ser også at nye lokale bedrifter ofte etableres i samme næring som dominerer området fra før, og generelt at nyetablerere på ulike måter vokser ut av eksisterende næringsmiljøer på ulike måter. Dynamikken og innovasjonsevnen avhenger ofte av regionale ressurser Hvor kan en så vente utvikling av de dynamiske bedriftene og nyetableringene som kan danne utgangspunkt for langsiktig vekst i arbeidsplasser og folketall? Vi vil hevde at det langt på vei avhenger av spesielle kjennetegn ved de bedriftene og spesielt næringsmiljøene som finnes på ulike deler av Sørlandet i dag. Det betyr at vi i konstruksjonen av mulige framtidsbilder for Sørlandets regionale befolknings- og næringsutvikling skal rette det meste av oppmerksomheten mot utviklingspotensialet i eksisterende bedrifter og næringsmiljøer, og mulighetene for å utvikle disse gjennom politiske virkemidler. Begrunnelsen for å rette oppmerksomheten særlig mot utviklingspotensialet i eksisterende næringsmiljøer kan oppsummeres i tre hovedpunkter. For det første tar vi utgangspunkt i at bedrifter i økende grad må konkurrere gjennom innovasjoner i en stadig hardere internasjonal konkurranse. Bedrifter konkurrerer gjennom å ha minst like gode eller bedre produkter enn konkurrentene, gjennom smartere produksjon, bedre logistikk, mer effektiv organisering og så videre. Den viktigste drivkraften i næringsutvikling er evnen til å innovere, det vil si å være i stand til å lære nytt og kople sammen ny og 3

eksisterende kunnskap for utvikling av nye og stadig forbedring av eksisterende produkter, prosesser, organisasjonsmåter og så videre. Det neste punktet gjelder erkjennelsen om at innovasjoner som regel skjer i systemer som kan være organisert nasjonalt, regionalt eller etter næringssektor og verdikjede. Kompetanse og holdninger i den enkelte bedrift er selvfølgelig svært viktig for å lykkes med innovativ aktivitet, men bedrifter har behov for å skaffe til veie supplerende informasjon og kompetanse fra mange aktører når de innoverer. Den innovative evnen til bedrifter avhenger dermed i stor grad av om de makter å knytte seg til større innovasjonssystemer, det vil si i hvilken grad de makter å supplere sin interne kompetanse med informasjon og kompetanse fra andre bedrifter og kompetansemiljøer. Bedrifter må lære nytt og bygge opp unik kompetanse internt, men også ha tilgang på supplerende kompetanse eksternt. Bedrifter tilhører i økende grad nasjonale og internasjonale produksjons- og kompetansenettverk. Vi vil likevel betone som vårt tredje poeng at den innovative aktiviteten i bedrifter ofte har en viktig regional dimensjon. Det består i at spesielle regionale ressurser og det å tilhøre et regionalt innovativt næringsmiljø, er en viktig stimulans for bedrifters innovasjonsvirksomhet. Stimulansen omfatter blant annet mulighetene for å rekruttere arbeidskraft lokalt med erfaring og spesialisert kompetanse, hente hjelp ved innovasjonsprosjekter hos nærliggende leverandører og andre samarbeidspartnere, som regionale FoU-institusjoner, at det eksisterer en generell innovativ atmosfære i et område, samt at en kan plukke opp ideer og informasjon i mange formelle og uformell sammenhenger i lokalsamfunnet. Det betyr at den langsiktige utviklingen i et område i stor grad kan stimuleres eller hemmes av kvaliteten på det regionale innovasjonsmiljøet. Vi har valgt å konsentrere oss om de viktigste drivkreftene for langsiktig befolknings- og sysselsettingsutvikling, selv om det er mange andre drivkrefter som også er viktige. Vi har valgt å legge hovedvekten på faktorer som kan skape dynamiske og innovative bedrifter og næringsmiljøer i ulike deler av Sørlandet. Uten dynamikk i næringslivet taper en region på lang sikt. Globalisering og regionalisering En sentral drivkraft er den økonomiske globaliseringen som bidrar til å integrere ulike lands økonomier i verden. Integrasjonen skjer raskt bl.a. som følge av bruk av ikt og legger premisser for næringsliv og regional utvikling. Lokaliseringsbeslutninger i store foretak som er lokalisert i flere land, kan ha store konsekvenser (positive som negative) for den enkelte region og kom- 4

mune. Positive kan være lokalisering av en bedrift (Alcoa i Farsund) eller utbygging av en eksisterende bedrift. Negative kan være nedtrapping i bemanning eller nedleggelse av bedrifter. Regionalforskning viser at et av svarene på globaliseringsutfordringen, er å søke regionale løsninger og ikke bare passivt tilpasse seg globaliseringen (Isaksen & Solum 1999). Dette betyr at regionen må se mulighetene som globaliseringen gir og ikke bare se på globalisering som en trussel. Regionen spiller en viktig rolle i en stadig mer globalisert verden. Nærhet til og nettverk mellom kunder, leverandører, FoU-institusjoner, konkurrenter og samarbeidspartnere m.m. ser ut til å spille viktige roller i de regioner som er preget av nyskaping og vekst. Disse regionene er kjennetegnet av et innovativt næringsmiljø, der det ikke bare er enkeltbedrifter som utmerker seg, men også miljøet som bedriftene er en del av. Dette miljøet kan bidra til å stimulere eller hemme bedrifters verdiskaping. Utgangspunktet for denne avgrensingen er at mye av den verdiskapende aktiviteten og utviklingen av innovasjoner i mange bedrifter skjer i interaksjon mellom bedrifter og deres omgivelser. Det regionale nivået og spesifikke regionale og lokale ressurser er viktige for næringslivets muligheter for å være innovative og konkurransedyktige, til tross for globalisering. De stedsspesifikke ressursene er særlig knyttet til tilstedeværelse av unik kunnskap, som er skapt gjennom tett samarbeid og interaktiv læring i lokale produksjonsmiljøer. Ikt kommer til å være den sentrale drivkraften Et rakst blikk tilbake i tid viser hvor vanskelig det kan være å si noe om fremtiden. Pc var kjent for 20 år siden, men var ikke særlig utbredt. Internett var ukjent for folk flest for 10 siden. Både pc og Internett er radikale innovasjoner med et kraftig endringspotensiale. Ikt kommer til å bli integrert mer og mer i andre bransjer gjennom produkter, produksjonsprosesser og organiseringen av bedrifter og markeder. Ikt kommer også til å endre på organiseringen av arbeidsmarkedet og forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er imidlertid vanskelig å si hvordan utviklingsbanene innen disse områdene vil bli konkret. Det kan tenkes flere ulike utviklingsbaner avhengig av ulike typer konkurrerende teknologi, institusjonell infrastruktur (lover, regler og offentlige bedrifter i de forskjellige land), og aktørenes fantasi til å se mulighetene og evne til å realisere dem. På samme måte som den industrielle revolusjon i sin tid transformerte primærnæringssamfunnet/håndverksamfunnet til et industrisamfunn kommer ikt til å være den sentrale transformatoren av dagens samfunn. I forbindelse med konstruksjon av scenariene forutsetter vi at ikt kommer til å være den sentrale drivkraften de nærmeste 20 årene og at vi i dag er i take off fasen av denne utviklingen. Uttrykt med 5

en setning vil vi forutsette at alt som kan digitaliseres, vil bli forsøkt digitalisert. Andre viktige drivkrefter som kan komme til å bli sterke i fremtiden er bioteknologi, kunstig intelligens og robotteknologi. Utviklingen innen disse teknologiområdene er avhengig av utviklingen innen ikt. Kunnskap og læring er fundamental for innovasjoner Det snakkes om den nye økonomien som på vesentlige områder er radikalt forskjellig fra masseproduksjonsøkonomien. Starten på den nye økonomien er tidfestet til omkring 1980 (Hansen & Selstad 1999) ved reduksjonen av sysselsettingen innen industrien i de vestlig industrilandene. Masseproduksjon karakteriseres ved industrialisering av produksjon, stordrift og effektivisering og rasjonalisering. De viktigste virkemidlene fra det offentliges side var utbygging av elektrisk kraft og hard infrastruktur som vei, flyplass og næringsområder. Den nye økonomien er preget av fleksibel spesialisering, nisjeproduksjon, individualisering og økt konsum av immaterielle verdier som kultur. Utviklingen innen ikt har gitt mulighetene for denne økonomien. En annen viktig faktor er kunnskap og læring. I den nye økonomien er det den interaktive læringen som er viktigst. Ikt gjør at mange operasjoner og handlinger går raskere enn tidligere. For å klare å henge med må vi derfor lære hurtigere og omsette læringen i handlinger raskere enn tidligere. Dersom vi ikke gjør det, kan det tenkes at noen andre gjør det. Dette uttrykkes ofte ved å si at kunnskap er den viktigste innsatsfaktor og læring den viktigste prosessen i en virksomhet. Konkret betyr dette at formell kunnskap er viktig, men at uformell og erfaringsbasert kunnskap også er av stor betydning, og at evnen til å lære er enda viktigere. Læring innebærer i denne sammenhengen ikke bare å kunne gjengi det en har lært, men å kunne anvende det en har lært i nye sammenhenger og på den måten skape innovasjoner. Læringsprosessen i den nye økonomien er m.a.o. en integrert del av produksjonsprosessen. De som lærer raskest og som hurtigst klarer å få fram nye innovasjoner, er de som vinner. Denne måten å lære på læres ikke på skolen, men i de virksomhetene som har satt dette i system. De som ikke klarer å lære og klarer å skape nye produkter blir taperne. Nøkkelen er m.a.o. læring og søken etter nye, utradisjonelle løsninger. 6