Frisklivssentralen - status og utviklingsmuligheter

ReHabiliteringssenteret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.07.2011 43054/2011 2011/6307 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/6 Komite for helse og sosial 25.08.2011 11/7 Administrasjonsutvalget 30.08.2011 11/24 Bystyret 08.09.2011 Frisklivssentralen - status og utviklingsmuligheter Sammendrag Frisklivssentralen ble etablert som pilotprosjekt med to 100% stillinger 1. september 2010, underlagt virksomhetsleder ved ReHabiliteringssenteret. Tilbudet ble en del av ordinær drift fra 2011. Frisklivssentralen gir pr. d.d. et helsetilbud til voksne i yrkesaktiv alder som står i fare for, eller relativt nylig har utviklet livsstilsrelatert sykdom. Av kapasitetshensyn er Sentrumslegene, med 9000 listepasienter, foreløpig eneste henvisende instans. Henviste deltakere følges opp i en intensiv læringsprosess som innebærer fokus på fysisk aktivitet, kostholds- og røykevaner. Så langt har 25 av ca. 60 henviste personer deltatt, med til dels svært gode resultater. Det er behov for utvidelse av tjenestetilbudet. Både til flere målgrupper og til å gjelde henvisningsmuligheter for samtlige av kommunens fastleger. Høsten 2011 vil det bli arbeidet med utvidelse av målgruppen fra 2012. Utvidelsen vil i første rekke omfatte barn og familier som trenger oppfølging pga. barns vektutfordringer (PS 11/101), samt personer med sykelig overvekt. Videre utvidelse av tilbudet vil være avhengig av økte ressurser i form av årsverk/kompetanse, driftsmidler samt lokaliteter. Saksopplysninger Kommunen har et betydelig ansvar i folkehelsearbeidet. Med Samhandlingsreformen og lovarbeidene på folkehelsefeltet styrkes dette ansvaret, noe som stiller nye krav til kompetanse og kapasitet på lokalt og regionalt nivå. Frisklivssentralen er et kommunalt kompetansesenter for strukturert veiledning og oppfølging av personer med særlige behov for livsstilsendringer. Det legges vekt på individuell endringsfokusert veiledning og gruppebaserte aktivitetstilbud. Samhandlingsreformen legger økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Stortingsmelding nr. 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015 påpeker at Frisklivssentraler bør være lett tilgjengelige, ha lave egenandeler og være tilpasset dem som trenger det mest. Frisklivssentralen i Bodø har vektlagt kompetanse og kvalitet i utviklingen av tjenestetilbudet. Kunnskapsgrunnlaget for aktiviteten har vært tverrfaglig tilnærming og brukererfaring. Sentralen Side 254

har helsefaglig kompetanse og startet tilbudet med kun èn henvisende instans. Henviste deltakere får tilbud om systematisk faglig oppfølging i minimum 3 måneder med mulighet for forlenget oppfølging i opptil 9 måneder. Uavhengig av hvor mange oppfølgingsperioder en deltaker har behov for, vil Frisklivssentralen innkalle til ny helsesamtale og fysisk testing hver 3. måned i ett år fra oppstart. Egenandel for deltakelse i 3 måneder er på kr. 350,-. Brukermedvirkning finner sted både på individ- og systemnivå. Deltakernes ressurser er sentralt og deres kunnskap og erfaringer brukes i utviklingen av tilbudet. Det legges til rette for at deltakerne kan støtte og motivere hverandre, og dra nytte av hverandres erfaringer i endringsarbeidet. Frisklivssentralen samarbeider også med Aktiv Hverdag og ulike idrettslag/frivillige organisasjoner/lag for å introdusere deltakerne for ulike aktiviteter. Frisklivssentralen har på kort tid veldig gode resultater å vise til (se vedlagte Halvårsrapport) og mye ligger svært godt til rette for den videre satsingen. For den innsatsen som er lagt ned så langt ble Frisklivssentralen i juni belønnet av helseministeren med kr. 150 000,- i påskjønnings-midler for 2011, til videreutvikling av tilbudet. Midlene vil bli benyttet til å forbedre samhandlingen mellom Lærings- og mestringssenteret (spesialisthelsetjenesten) og kommunen i forhold til utvidelse av sentralens målgrupper. Kommunens tverrfaglige tilnærming vil også styrkes ved ansettelse av ernæringsfysiolog i 20% stilling fra midten av august og ut året. Vurderinger De samfunnsøkonomiske effektene av frisklivsstilbud er godt dokumentert, og det er behov for videre satsing på det arbeidet som allerede er startet. I første omgang er det aktuelt å utvide målgruppen til å gjelde barn og deres familier som en konsekvens av kommunens tidligere prosjekt; Glade barn i vekst og balanse. Dernest vil det være aktuelt å utvide målgruppen til personer med sykelig overvekt, grunnet prioriteringer i spesialisthelsetjenesten. Nordlandssykehuset HF fikk våren 2011 i oppdrag fra Helse Nord å prioritere opplæring av pasienter med sykelig overvekt. Samhandlingsreformen legger opp til at gode helsetjenestetilbud skal utvikles i samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Og for Frisklivssentralen har Lærings- og mestringssenteret ved NLSH vært en naturlig samarbeidspartner i dette arbeidet. Det er allerede etablert en arbeidsgruppe med representanter fra kommunene Meløy, Fauske og Bodø samt Lærings- og mestringssenteret som skal vurdere aktuelle samarbeidsformer og tiltak, som et alternativ og/eller et supplement til kirurgisk behandling av personer med sykelig overvekt. Realisering av aktuelle satsingsområde vil pr. d.d. være avhengig av ekstra økonomiske rammer. Det er søkt finansiering via skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Også videre utvikling av tjenestetilbudet til å omfatte henvisning fra samtlige av kommunens fastleger, vil være avhengig av økte ressurser i form av årsverk, driftsmidler og fasiliteter. Sentrumslegene er ett av byens største legekontor med 9000 listepasienter. Til nå er ca. 0,8% av deres totale pasientgrunnlag henvist til Frisklivssentralen. Med utgangspunkt i kommunens innbyggertall og aktuelle tallgrunnlag, vil en anta at 4 årsverk utover dagens nivå ville ivaretatt henvisninger fra samtlige av kommunens legekontor. Med den tette oppfølgingen som hver deltaker i Frisklivssentralen får (totalt 5 helsesamtaler, trening, temaundervisning osv.) vil hvert årsverk i sentralen være i stand til å ivareta ca. 60 personer i året. I Stortingsmelding nr. 16 omtales Lokalmedisinske senter som ett godt organisatorisk virkemiddel for fremtidens kommunale helse- og omsorgstjenester. Lokalmedisinsk senter er definert som et kommunalt helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før og etter, eller i stedet for innleggelse i sykehus. Det er i dag etablert ca. 12 slike sentre i landet. I 2010 ble det gitt tilskudd til planlegging og etablering av ytterliggere sju. Side 255

Noen kjennetegn ved et godt lokalmedisinsk senter er at det: tilbyr helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester; basert på sammenhengende pasientforløp legger stor vekt på egenmestring og tidlig intervensjon. Det inkluderer rehabilitering og lærings- og mestringstilbud legger vekt på tverrfaglig tilnærming inkluderer habiliterings- og rehabiliteringstjenester, tjenester til barn og unge, tjenester til personer med kroniske lidelser, tjenester til personer med kognitiv svikt Aktiviteten i Frisklivssentralen og ved ReHabiliteringssenteret for øvrig er helt i tråd med overnevnte føringer. Det vurderes derfor som riktig at disse aktivitetene er samlokalisert og organisatorisk underlagt samme leder. I videre utvikling av tjenesteområdet vil aktivitetene/ tiltakene måtte sees under ett, og det vil trolig være mulig å søke statlige tilskuddsmidler for etablering av ett nytt kommunalt Helse- og aktivitetshus. Nordland fylkeskommune har støttet etableringen av Frisklivssentralen i Bodø med kr. 150 000,- fordelt på tre år (2010-2012). I tillegg er det søkt ulike prosjektmidler som har medført innkjøp av utstyr (sykler, sykkelhjelmer, beinpresseapparat, pulsklokker, tredemølle og lignende). Folkehelsekoordinator har på sitt driftsbudsjett finansiert digitalisering av henvisningsskjema med kr. 20 000,-. For 2011 søkes det ytterligere skjønnsmidler for finansiering av ergometersykler og et beinpresseapparat til. Konklusjon Etableringen av Frisklivssentralen som et kommunalt lavterskeltilbud for personer med særlige behov for livsstilsendringer har vært svært vellykket. Videre utvidelse av tilbudet i Frisklivssentralen vil i første omgang omfatte overvektige barn og deres familier (PS 11/101), dernest personer med sykelig overvekt under forutsetning av ekstern finansiering. Det er en uttalt målsetning i HS-avdelingen at samtlige fastleger bør få henvisningsmulighet til Frisklivsentralen. Denne utvidelsen vil være avhengig av personellressurser, driftsmidler og lokaliteter og bør sees i sammenheng med ReHabiliteringssenterets totale ressurs- og fasilitetsbehov. Følgende opptrappingsplan anbefales: Årstall 2011 (2. halvår) 2012 2013 Mål Styrket kompetansesammensetning, økt tverrfaglig tilnærming Utvidelse av målgruppen til barn/unge og personer med sykelig overvekt. Økt samhandling med Utvidelse av henvisningsinstanser til å gjelde samtlige av L&M-senteret. Kompetansebehov Ernæringsfysiolog Ernæringsfysiolog Fysioterapeut Familieterapeut kommunens fastleger Fysioterapeut og/eller annet relevant helsepersonell Antall årsverk 0,2 0,5 + 1,5 4 Finansieringssted Helseministeren (ekstra 1) Bystyrets vedtak PS 11/101 Kommunale prioriteringer i påskjønnelsesmidler) 2) Skjønnsmidler, budsjett Kostnad Kr. 150 000,- (lønn, utstyr, drift) Fylkesmannen 1) Kr. 350 000,- (lønn, drift) 2) Kr. 850 000,- (lønn, drift) Kr. 2, 5 mill (lønn, drift) Investerings- og driftsmidler til etablering av ny helse- og aktivitetsarena/ lokalmedisinsk senter Side 256

Lokaliteter ReHabiliteringssenteret + Stordalen idrettshall ReHabiliteringssenteret + Stordalen idrettshall Behov for ytterligere kontor og aktivitetsfasiliteter De økonomiske konsekvensene av videre satsing søkes innarbeidet i budsjett/økonomiplan 2012-2015. Det vil også søkes ulike statlige og fylkeskommunale tilskuddsordninger der det ansees som en mulighet. Saksbehandler: Grete Willumsen Rolf Kåren Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Vedlegg 1 Halvårsrapport Frisklivssentralen Side 257

Bedre helse gjennom sunne valg Halvårsrapport 1. september 2010-1. mars 2011 Side 258

Innhold SAMMENDRAG 3 1 BAKGRUNN 4 2 ORGANISERING OG METODE 4 3 TEORETISK TILNÆRMING 5 4 UTVIKLING AV BODØ FRISKLIVSSENTRAL 5 4.1 HELSESAMTALE OG FYSISK TEST 6 4.1.1 INNKJØP AV UTSTYR 7 4.2 UTARBEIDELSE AV SKJEMA 7 4.3 INTERN KOMPETANSEHEVING 7 4.4 HENVISENDE INSTANS 7 5 ETABLERING AV DRIFT 8 5.1 KAPASITET 8 5.2 TILBUD 9 5.3 ET BRUKEREKSEMPEL 10 5.4 STATISTIKK/ RESULTATER 10 5.5 SAMARBEIDSPARTNERE 12 5.6 MARKEDSFØRING 12 5.7 ØKONOMI 12 6 VURDERING 13 7 VEIEN VIDERE 14 REFERANSER 16 Side 259 2

Sammendrag Bodø Frisklivssentral ble etablert som et årsprosjektet med to 100% stillinger 1. september 2010, underlagt virksomhetsleder ved ReHabiliteringssenteret. For best kvalitet ble det sett på som hensiktsmessig å avgrense både målgruppe og henvisende instans. Målgruppen ble satt til voksne i yrkesaktiv alder som står i fare for, eller relativt nylig har utviklet livsstilssykdom, mens Sentrumslegene ble henvisende instans. Referansegruppe ble tidlig dannet som del av kvalitetssikringen. I november startet 15 deltakere fordelt på to grupper treninger to dager pr uke. Nye henvisninger kom regelmessig mellom 1. september og 1. mars. Hver gruppe har et tak på 12 deltakere. Frisklivssentralen har med dagens stillinger en årlig kapasitet på 48 deltakere, som følges opp i en læringsprosess som innebærer individuelle samtaler, gruppetrening, og endringsfokusert veiledning rundt livsstilsvalg. Deltakere får tilbud om intensiv faglig oppfølging i minimum 3 måneder, med mulighet for forlenget oppfølging i opptil 9 måneder. Pris for 3 måneder er kr 350,-. Uavhengig av hvor mange oppfølgingsperioder en deltaker har behov for, vil Frisklivssentralen innkalle til ny helsesamtale og fysisk testing hver 3. måned i 1 år fra oppstart. Fysisk testing foregår etter nasjonale anbefalinger. Deltakerne blir regelmessig presentert for ulike utslusingstiltak som inspirasjon til hva som kan være aktuelt å fortsette med etter endt oppfølging. Frisklivssentralens treninger foregår både utendørs og innendørs og baserer seg på både kondisjon og styrketrening 2 dager i uken. Aktivitetsplan utarbeides og sendes deltakerne for hver måned. Basert på helsedirektoratets anbefalinger tilbys det regelmessige Bra mat for bedre helse kurs. Røykesluttkurs tilbyd etter deltakelse i 9 måneder. Pr 1. mars var det henvist 55 personer. 25 av disse er i dag deltakere. Etter 3 måneders trening har 10 deltakere tatt retest av kondisjon og selvopplevd helsetilstand. Gjennomsnittspulsen på 10 min gåtest på tredemølle har i snitt gått ned med 9,6 pulsslag. Det vil si 9,6 år yngre i fysiologisk alder. Samtidig var selvopplevd helsetilstand betraktelig bedre. En av deltakerne har forbedret sin fysiologiske alder med 17 år i samme tidsrom. Det er imidlertid verdt å merke seg at 3 måneder er svært kort tid, og at livsstilsendring er en langvarig prosess. I forbindelse med Bystyrets budsjettbehandling for 2011 ble Frisklivssentralen en del av ordinær drift. For 2011 har Frisklivssentralen lønnsmidler for to 100% stillinger, og har fått kr 150 000,- over en treårsperiode fra Nordland Fylkeskommune. Mye ligger svært godt til rette for den videre satsningen på folkehelse i kommunen, og de samfunnsøkonomiske effektene av et frisklivstilbud er godt dokumentert. For å kunne øke kapasitet på antall deltakere, henvisende instanser, og kvalitet på Frisklivssentralens tilbud er det et stort behov for flere ansatte, og for bedre egnet treningslokale med tilstrekkelig utstyr. Side 260 3

1 Bakgrunn Utgangspunktet for etablering av Frisklivssentralen er saksframlegg 2010/1450; Frisklivssentral i Bodø- pilotprosjekt, som ble vedtatt i Bystyret 20.05.2010. Frisklivssentralen er underlagt virksomhetsleder ved ReHabiliteringssenteret (ergoterapi- og fysioterapitjenesten). Prosjektets målsetting var å etablere og evaluere hensiktsmessig drift av sentralen med tanke på videre ordinær drift og utvidelse. I saksframlegget sies det at Frisklivssentralen i Bodø skal være et kompetanse-, lærings og mestringssenter for individuell og gruppebasert veiledning og oppfølging i forhold til livsstil. Målgruppen tenkes å være voksne i yrkesaktiv alder. 2 Organisering og metode 1. september 2010 ble frisklivskoordinator Gøran Raade Andersen ansatt 100% i prosjektperioden fra 1. septemper 2010 til 31. august 2011. Spesialfysioterapeut Beate Enæs- Hanssen ble ansatt i 100% stilling fra 1. september 2010 til 31. desember 2010. I forbindelse med Bystyrets budsjettvedtak for 2011 ble Frisklivssentralen etablert som et fast kommunalt tilbud med foreløpig to faste stillinger. Frisklivskoordinator har hovedsakelig hatt ansvar for organisatoriske oppgaver, mens speisalfysioterapeut har hatt hovedansvar for aktivitetsplanlegging og trening med deltakerne. Begge har likevel hatt mange overlappende oppgaver det har blitt samarbeidet om, som blant annet individuell oppfølging av deltakerne gjennom helsesamtaler. På sikt tenkes ikke dette som frisklivskoordinators oppgave. Referansegruppe ble etablert i oktober, med den hensikt å få drahjelp i oppstartfasen. I videreførelsen er det mer snakk om kvalitetssikring og brukermedvirkning. Det er avholdt 3 referansegruppemøter. Referansegruppen består av 9 personer: Navn Gøran Raade Andersen Beate Enæs- Hanssen Grete Willumsen Tom Solli Geir Haugen Solveig Kim Dørum Tittel/ arbeidssted Frisklivskoordinator Spesialfysioterapeut Frisklivssentralen Virksomhetsleder ReHabiliteringssenteret Folkehelsekoordinator Bodø kommune Fastlege Sentrumslegene Leder Aktiv Hverdag, Bodø kommune Gøril Klette Leder Lærings- og mestringssenteret v/ Nordlandssykehuset Ragnhild Skålbones (fra 1. februar 2011) Rådgiver PO kontoret, Bodø kommune Jonny Pedersen (fra 1. februar 2011) Brukerrepresentant Frisklivssentralens metodiske tilnærming er i tråd med aksjonslæring (Tiller, 2006). Gjennom deltagelse, veksling mellom aksjon og refleksjon, er både fagutøvere, deltakere, og ulike samarbeidspartnere viktige bidragsytere i utviklingsprosessen. Fra oppstart har Frisklivssentralen konsentrert seg om deltakere henvist kun fra Sentrumslegene. Dette ble gjort for å skape gode erfaringer før utvidelse til flere legesentre. I arbeidet vektlegges en helsefremmende tilnærming med fokus på empowerment og mestring. Side 261 4

3 Teoretisk tilnærming To teorier med fokus på helsefremming på individnivå er de faglige retningslinjene som er benyttet i prosjektet; den transteoretiske modell (stages of change) og sosial kognitiv teori. I den transteoretiske modell er ikke målet å være moraliserende, men at den enkelte lærer av sine feil og høster erfaringer som kan motivere til å starte på nytt. Det er vanlig at en som skal starte en fysisk aktiv livsstil beveger seg fram og tilbake mellom fasene inntil personen til slutt har klart å skape seg gode nok erfaringer og rutiner for å opprettholde aktiviteten(e). (Nutbeam og Harris, 2004). Proshasca og DiClimentes endringshjul tydeliggjør prosessene i sin fasemodell som tar utgangspunkt i at viljestyrt og varig endring følger et mønster, og beskriver kjennetegn ved et individs tanker, følelser og atferd i ulike stadier av en endringsprosess: (Helsedirektoratet, 2009) Sosial kognitiv teori er den andre teorien og beskriver hvordan menneskers atferd hele tiden påvirkes av miljøet. Teorien kjennetegner viktigheten tro, verdier og selvtillit har for at en person skal bestemme seg for en mer helsefremmende livsstil. Helsearbeideren blir her en trener/ motivator som forenkler og legger til rette for forandring gjennom utvikling av personlig kompetanse som gjør personen i stand til å handle for å bedre sin helse. Hovedvekten på hva som påvirker og styrer atferd er individets opplevelse av forsterkning, sammen med personens oppfattelse av egne mestringsferdigheter (National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion, 2004). 4 Utvikling av Bodø Frisklivssentral De første 2,5 månedene ble satt av til planlegging før deltakere startet trening. Framdriftsplan ble først utviklet som et forarbeid til en mer grundig handlingsplan med hovedmål, delmål og tiltak for prosjektperioden. Alle mål er pr dags dato gjennomført, mens noen av tiltakene er prioritert bort. Visjonen Bedre helse gjennom sunne valg ble utviklet, og hovedmål ble at Frisklivssentralen skal være en arena der kompetanse, læring og mestring fører til endring av livsstil og bedre kontroll over egen helse. I løpet av oktober ble tilbudet definert til at Frisklivssentralen i Bodø kommune er et tilbud som gir mulighet til å lære om sunne livsstilsvalg med fokus på fysisk aktivitet, kostholds- og røykevaner. Det å utarbeide god struktur for å oppnå best resultat har fra oppstart vært viktig. Når det gjelder selve tilbudet så følges henviste deltakere opp i en læringsprosess med fokus på varig livsstilsendring. Dette inkluderer individuelle samtaler, gruppetrening, og veiledning Side 262 5

rundt livsstilsvalg. Deltakere får tilbud om intensiv faglig oppfølging i minimum 3 måneder, med mulighet for forlenget oppfølging i opptil 9 måneder. Uavhengig av hvor mange oppfølgingsperioder en deltaker har behov for, vil Frisklivssentralen innkalle til ny helsesamtale og fysisk testing hver 3. måned i 1 år fra oppstart. Utslusingstiltak presenteres i oppfølgingsperiodene med den hensikt å presentere ulike aktiviteter den enkelte kan finne interessant å holde på med etter endt oppfølging. Mer om det konkrete tilbudet i avsnitt 5.2. Tilbudet kan illustreres slik: Ind. veiledning Lag og foreninger H E L S E S A M T A L E FYSISK AKTIVITET KOSTHOLD TOBAKK Friskl. trening Aktiv Hverdag Lag og foreninger Ind. veiledning Bra Mat kurs Røykesluttkurs H E L S E S A M T A L E Aktiv Hverdag Selvhjelpsgruppe r Turkart Treningssenter Kokebok for alle Røyketelefonen PSYKISK HELSE Ind. Endringsfokusert veiledning I perioden før oppstart ble erfaringer fra andre Frisklivssentraler i Nordland, Buskerud og Sør- Trøndelag tatt i betraktning før endelig struktur var klar. En sammenligning mellom tilbud iverksatt i by kontra mer landlige deler av landet ble sett på for å finne den beste løsningen for Frisklivssentralen i Bodø. Ulike rapporter har også bidratt til å forme dagens tilbud 1. 4.1 Helsesamtale og fysisk test Henviste deltakere innkalles før oppstart til en helsesamtale som varer mellom 45 og 90 minutter. Helsesamtalen er en strukturert, individuell og motiverende samtale som kartlegger deltakers helsetilstand, levevaner og målsettinger. Bodø Frisklivssentral har utarbeidet egen helsesamtale med utgangspunkt i materiale fra andre steder i landet, og som er i tråd med Helsedirektoratets Veileder for kommunale frisklivssentraler (2011). I tillegg gjennomgår deltakerne COOP/ Wonca spørreskjema som tydeliggjør selvopplevd helsetilstand. Deltakere 1 Evaluering av fysisk aktivitet på resept i Nordland og Buskerud Fylkeskommune (Helgerud og Eithun, 2010) Ein resept å gå for? (Møreforskning Volda, 2008) Prosjektrapport Frisklivssentralen Sogndal kommune (Sogndal kommune, 2008) Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler (Helsedirektoratet, 2011) Side 263 6

følges videre opp gjennom en midtveis samtale etter 1,5 måned pr telefon for statusoppsummering og oppdatering av mål og tiltak. Etter 3 måneder møter deltaker til ny helsesamtale der det i samråd med Frisklivssentralen, fastlege og deltaker selv bestemmes om vedkommende henvises til ny periode eller sluses ut til egenvalgt aktivitet. Etter helsesamtale, rett før, eller like etter oppstart i treningsgruppe testes deltakernes fysiske form. Bakgrunnen for valg av testform er rapporten Evaluering av fysisk aktivitet på resept i Nordland og Buskerud (Helgerud og Eithun, 2010). Evalueringen sammenligner ulike modeller for trening. Den som kom desidert best ut bygger på større krav til intensitet i styrkeog kondisjonstrening, og viser bedre effekt, mindre frafall og at flere opprettholder sin fysiske aktivitetsendring målt etter 1 år. Kondisjonstreningen baseres på 4x4 intervalltrening, mens styrke går ut på 4x4 på 85% av 1 RM max styrke i beinpressmaskin. Fysisk testing foregår for alle før oppstart, etter 3, 6, 9, og 12 måneder. 4.1.1 Innkjøp av utstyr For å kunne utføre fysisk test ble det i starten av november kjøpt inn tredemølle, pulsklokke, og beinpressmaskin. Av ulike årsaker var ikke beinpressen på plass før i midten av januar 2011. 4.2 Utarbeidelse av skjema Det har vært behov for utarbeidelse av en rekke skjema, både før og etter oppstart. Henvisningsskjema, helsesamtale, og oppfølgingssamtale har blitt utarbeidet med basis i et arbeid Frisklivssentraler/ FYSAK i Nordland og Sør- Trøndelag har gjort tidligere. En redigering tilpasset lokale forhold har imidlertid vært nødvendig. Bodø Frisklivssentral har også utarbeidet en rekke egne skjema som blant annet samarbeidskontrakt til deltaker, målskjema, fraværsskjema, velkomstbrev, brosjyre til deltaker, brosjyre til arbeidsgiver, infoskriv til lege. 4.3 Intern kompetanseheving Frisklivskoordinator og spesialfysioterapeut har deltatt på ulike kurs: Hva Tidspunkt Arrangør Bra mat for bedre helse 20.- 21. sept Nordland Fylkeskommune Kompetansesamling Friskliv Modum 29. sept- 1. okt Buskerud Fylkeskommune/ Nordland Fylkeskommune Treningslærekurs 1.- 3. nov Nordland Fylkeskommune Kurs Helsesamtale 24.- 25. nov Nordland Fylkeskommune 4.4 Henvisende instans Sentrumslegene ble valgt som eneste henvisende instans grunnet representasjon i prosjektgrupa for utarbeidelse av saksframlegget som førte til oppstart av Frisklivssentralen, i tillegg til at de er ett av Bodøs største legekontor med ca. 9000 listepasienter. Henvisningsrutiner og rapporteringsrutiner ble utviklet i november og ferdigstilt i starten av desember. Frisklivskoordinator hadde i denne perioden 2 møter hos Sentrumslegene for å Side 264 7

informere og for å få tilbakemeldinger. Deltakere kan henvises av ulike årsaker, og flere grunner kan oppgis; problemer i bevegelsesapparatet, overvekt, hjerte/ kar, inaktivitet, depresjon/ angst, utbrenthet/ slitenhet, diabetes II, kols, annet. Fastlege må i henvisningsskjema krysse av for om deltaker er motivert for livsstilsendring. I praksis fungerer samarbeidet slik at fastlegen sender henvisningsskjema på aktuell deltaker pr post til Frisklivssentralen. Det jobbes imidlertid for å få henvisningsskjema digitalisert. Rapport sendes fastlege ved utsatt deltakelse, ved avsluttet deltakelse, og etter endt oppfølging. Hver måned sendes det ut nyhetsbrev fra Frisklivssentralen med info om hva som har skjedd siste måned, korte beskjeder til legene, og henvisningsstatistikk for hver enkelt lege. I januar avtok antall henvisninger, og en avgjørelse ble tatt på at nytt legekontor skulle kontaktes. Forespørsel ble sendt Bodin legekontor, uten at svar er mottatt. Henvisninger fra Sentrumslegene tok seg imidlertid opp og pr dags dato er det ikke rom for utvidelse likevel. Sentrumslegene har i perioden blitt kontaktet av flere andre fastleger med behov for å henvise pasienter til Frisklivssentralen. 5 Etablering av drift Bodø Frisklivssentral vil nok være i utvikling mange år framover, både hva gjelder tilbud, målgrupper og henvisende instanser. Utviklet struktur og rutiner vil være en bra platform for framtidig utvidelse. Det var tidlig et ønske om at ekstern aktør skulle evaluere Frisklivssentralens drift det første året, i tillegg til å se på effekt av tilbudet i et arbeidsgiverperspektiv. Frisklivssentralen var i dialog med aktuell aktør, men grunnet manglende økonomi ble dette lagt på is. Før igangsetting av tilbud ble journalføringsrutiner innført. Journalføring av deltakernes fravær og andre hendelser foregår etter gjeldende regler i kommunens elektroniske journalsystem Gerica. Egen mappe er opprettet for Frisklivssentralen slik at ingen andre får innsyn. Frisklivssentralens treninger foregår både utendørs og innendørs. Av værmessige forhold ble det tidlig et behov for innetrening. Gjennom Aktiv Hverdag i Bodø kommune fikk Frisklivssentralen faste ukentlige treningstider i lokalene de leier i kjelleren på Rema 1000 på Stormyra. Tredemølle og beinpressmaskin ble plassert i samme lokale. Aktiv Hverdag formidlet også en oversikt over halleie i kommunen, noe som gav mulighet til bruk av Stordalshallen. 5.1 Kapasitet Frisklivssentralen startet treninger med 2 grupper 22. og 23. november 2010. Med tanke på gruppedynamikken ble det satt et tak på 12 deltakere i hver gruppe. Sentrumslegene hadde før oppstart henvist 15 personer som ble fordelt på gruppene. Frisklivssentralen har løpende inntak, men pr 1. mars er det få plasser igjen, før noen går ut av tilbudet. Det drives nå 4 treningsgrupper og hver gruppe trener 2 ganger per uke, til sammen 2-3 timer; mandag og onsdag eller tirsdag og torsdag. Det anbefales i tillegg en egenaktivitet i uka. to av treningsgruppene ledes av instruktør fra Aktiv Hverdag. Alle de 48 (4x12) deltagerne gjennomgår 5 helsesamtaler i løpet av ett år, det vil igjen si 240 helsesamtaler i året. Frisklivssentralens kapasiteten blir dermed 192 henvisninger/ rehenvisninger pr år. Til Side 265 8

sammenligning hadde Frisklivssentralen i Drammen 240 henvisninger i 2010, fordelt på 2,70 fysioterapiårsverk. 5.2 Tilbud Før oppstart på trening underskriver deltaker en samarbeidskontrakt som avklarer møtetider, fravær, varighet, og samtykke til informasjonsutveksling mellom Frisklivssentral og lege. I tillegg informeres det om at journalføring blir gjort i kommunens journalsystem Gerica. Fravær på mer enn 20% uten gyldig grunn fører for deltakere til bortfall av tilbudet. Pris for deltakelse i 3 måneder er satt til kr 350,- Aktivitetstilbudet i Frisklivssentralen er variert, og basert på lavterskel. Alle skal kunne delta i aktiviteten, og alle læres opp i å gjennomføre trening med høy intensitet. Hver måned utarbeides en aktivitetsplan (se nedenfor). Frisklivstrening består av trening inne eller ute. Innetrening inneholder 30 min styrke og 30 min kondisjon. Utetrening gjennomføres med 4x4 min intervall i motbakke. I tillegg brukes Stordalshallen til ballspill 1-2 ganger per måned. Prøvetimer på andre treningstilbud i kommunen introduseres en gang i måneden. Hensikten er å være behjelpelig med igangsetting av aktivitet på egen hånd. Trening som har vært introdusert så langt, har vært saltrening hos Balansen helse og livsstilssenter, og Friskhusets Frisk yoga og pilates. Ny aktivitetsplan utarbeides hver måned. Dette gir mulighet for stor variasjon og tilrettelagt trening etter årstid. Det gjennomføres også månedlige temamøter for deltakerne. Temamøte holdes i etterkant av en treningsøkt og omhandler tre ulike tema: endringsprossesser, effekt av fysisk aktivitet, og kosthold. Aktivitetsplan Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 28. 1. 2. Prøvetime- ny aktivitet 3. Prøvetime ny aktivitet 4. 7. 8. 9. Frisklivstrening 10. 11. 14. 21. Frisklivstrening 15. 22. Frisklivstrening 16. Stordalshallen 23. Frisklivstrening 17. Stordalshallen 24. 18. 25. 28. 29. 30. Temamøte endringsprosesser 31. Temamøte endringsprosesser 1. Bra mat for bedre helse Frisklivssentralen tilbyr også kurset Bra mat for bedre helse. Kurset ble tilbudt deltakere og eventuelle partnere. Kurset baserer seg på Helsedirektoratets anbefalinger rundt kosthold og går over 5 samlinger av 2 timer og holdes av innleid ernæringsfysiolog. To kurs ble igangsatt i slutten av januar. Røykesluttkurs Røykesluttkurs blir tilbudt deltakere 9-12 måneder etter oppstart. Side 266 9

5.3 Et brukereksempel For at Frisklivssentralen skal utvikle seg på best mulig måte er brukerperspektivet viktig å ta hensyn til. En av deltakerne redegjør i den forbindelse om sin opplevelse av tilbudet. Mine erfaringer og opplevelser av Bodø Frisklivssentral Personlig status ved oppstart i november 2010: Overvektig med for høyt blodtrykk og nylig konstatert diagnosen diabetes 2. Utrent (d. v. s. at jeg bl.a. ikke klarte å jogge i normalt tempo over noen distanse). Mitt første møte med leder Gøran og fysioterapeut Beate var udelt positivt. De er flotte ressurspersoner med en kjempegod evne til å motivere oss brukere. Faglig er de sterk. De hadde lagt opp til et variert og morsomt treningsprogram som inneholdt både intervall- og styrketrening. Synd at vi ikke fikk på plass benpress-maskinen tidligere. I tillegg ble vi introdusert i forskjellige sportsaktiviteter i Stordalshallen. Morsomt. Det var også lagt opp til temamøter om både kosthold og trening. Dette ble presentert på en god pedagogisk måte. Viktig med teoretisk påfyll, og ikke minst ny lærdom for noen av oss, om disse emnene. Tilbudet om Bra mat-kurs er positivt. Dette er en del av det totale tilbudet som Frisklivssentralen skal ha skryt for. Carina Ottesen som holder disse kursene er en ressurs jeg håper Bodø kommune trekker til seg. Faglig og ikke minst pedagogisk en utrolig flott person. Av ting jeg kunne tenkt meg hadde vært gjort annerledes er følgende: Økt lengden på fellestreningene. Gjerne trent 30 min. lengre pr. trening. Bra mat-kurset vil jeg ha kjørt parallelt med oppstarten av treningsperioden. (Forstår at for enkelte ville det kanskje blitt i tøffeste laget å både begynne å trene og samtidig legge om kostholdet). Personlig status mars 2011: Vektreduksjon mellom 11 og 12 kilo. Blodtrykket er fremdeles litt høyt, men har redusert medisineringen for det. Diabetes 2 holdes i sjakk med omlegging av kostholdet og slipper dermed medisin for det. Klarer nå å jogge i normalt tempo over distanse og udiskutabelt har humør og ork blitt mye bedre. Føler nå at jeg må bare ut å trene. Mann, 46 år 5.4 Statistikk/ resultater Pr 1. mars er det henvist 55 personer til Frisklivssentralen. 25 av disse er i dag deltakere. En av dem har valgt utslusningstiltak etter første 3mnd periode. Av den første gruppa som ble henvist har 9 personer blitt rehenvsist til ny oppfølgingsperiode. Personer som har avsluttet før eller etter oppstart har gjort det grunnet høyt fravær, fordi de har behov for individuell oppfølging, eller at de på andre måter ikke passer inn i tilbudet. Det er et mål at alle fire treningsgruppene til enhver tid har 12 deltakere. Side 267 10

Av 29 ulike henvisningskombinasjoner er flest (6 personer) henvist på grunn av problemer i bevegelsesapparatet + overvekt, og overvekt. De andre kombinasjonene har 1-3 personer. Etter 3 måneders trening har 10 deltagere tatt retest av kondisjon. Gjennomsnittspulsen på 10 min gåtest på tredemølle har i snitt gått ned med 9,6 pulsslag. Det vil si 9,6 år yngre i fysiologisk alder! Styrketrening i beinpress ble implementert i januar så resultater er pr dags dato ikke klare. Gjennomgått COOP/Wonca spørreskjema der deltakerne selv vurderer egen helse med tall, der 1 er høyest og 5 lavest har også gitt svært positive resultater. Gjennomsnittstall ved oppstart og etter 12 uker: Fysisk form Følelsesmessig problem Daglige aktiviteter Sosiale aktiviteter Bedre/dårligere helse Samlet helsetilstand Ved oppstart Etter 12 uker 3 2 1.9 1.7 2.9 3.1 1.8 1.9 1.3 1.3 2.2 2.1 Etter å ha svart på de seks spørsmålene har gjennomsnittsvurderingen av samlet helsetilstand gått fra verken god eller dårlig til god. Deltakelse på Bra mat kurs 21 personer var påmeldt. Til sammen har 5 personer av ulike årsaker falt fra. Regelen om 20% fravær praktiseres også her. Deltakere 15 personer har vært gjennom den første tremånedersperioden. Under vises oversikt over yrkesstatus før oppstart. Ved oppstart var 13 yrkesaktive, mens 2 var sykmeldte. Statistikk over deltakere: Gjennomsnittsalder: 43 år (noe som er 7 år lavere enn evalueringsrapporten fra Nordland og Buskerud) Side 268 11

Kjønnsfordeling: 4 menn, 19 damer (i evauleringsrapporten fra Nordland og Buskerud var det dobbelt så mange kvinner som menn). 5.5 Samarbeidspartnere Det har vært kontakt med ulike aktører for samarbeid. Virksomhetsleder for ReHabiliteringssenteret er sentral som samtalepartner. Foreløpig er det folkehelsekoordinator og Aktiv Hverdag i kommunen det har vært mest samarbeid med internt. Det er påbegynt en jobb ut mot ulike potensielle utslusningstiltak for deltakerne. Tanken er å arrangere prøvetimer på ulike aktiviteter hos ulike aktører, evt presentere aktivitetene slik at deltakere selv kan ta kontakt med lag og foreninger og kommersielle aktører. Til nå har det vært kontakt med Bodø Innebandy, Bodø Badminton, Bedriftsidretten, Idrettskretsen, Balansen, og Friskhuset. Videre arbeid på dette området blir prioritert framover. 5.6 Markedsføring Frisklivssentralen har utarbeidet og trykt opp to ulike brosjyrer, den ene for deltaker og den andre for arbeidsgiver. Timekort/ visittkort er også produsert. Det ble gitt tillatelse fra Frisklivssentralen i Modum om bruk av deres logo i oppstartsfasen. Ny nasjonal profil kom i februar 2011 og er nå tatt i bruk. 1. november ble sak publisert i Avisa Nordland i den hensikt å rekruttere deltakere. Ny sak med fokus på nytten arbeidsgivere har for å slippe sine arbeidsgivere til Frisklivssentralen ble publisert i midten av februar 2011. En av deltakerne samt arbeidsgiver fortalte sin historie. Nettside ble opprettet som link på kommunens hjemmeside 1. desember. 2 plakater for å henge opp hos Sentrumslegene ble trykt opp i januar. I desember ble egen profil opprettet på Facebook, med link på nettside. 5.7 Økonomi Frisklivssentralen har for 2011 lønnsmidler på to 100% stillinger. For drift er det innvilget kr 150 000,- i en treårsperiode (2010-2012) fra Nordland Fylkeskommune. I 2010 gikk pengene til: - Tredemølle - Beinpressmaskin - 2 pulsklokker Deltakeravgift for 3 måneder er på kr 350,- Pengene blir hovedsakelig brukt til kjøp av utstyr. Bra mat kurset koster kr 500,- pr person. De to kursene som holdes koster kr 20 000,- inkludert kursholder og materiell. Samlet beløp for alle deltakere dekker ikke hele beløpet, men det resterende har blitt tilgodesett av Folkehelsekoordinators budsjett. Røykesluttkurs tenkes arrangert høsten 2011 og pris er ikke innhentet pr dags dato. Søknader Frisklivssentralen har søkt økonomiske midler gjennom 3 søknader: 1: Nordland Fylkeskommune- Aktivitetsmidler (21. des) - 12 sykler 2: Nordland Fylkeskommune- Folkehelserelaterte tiltak (5. jan) - Digitalisering av henvisningsskjema 3: Bodø Sanitetsforening- Internettside Side 269 12

Ingen tilbakemeldinger pr 1. mars. Nordland Fylkes trafikksikkerhetsutvalg sponset i desember frisklivssentralen med reflekseffekter til bruk i utetreningene. 6 Vurdering For å kunne levere et tilbud som ivaretar deltakernes behov, og langsiktig drift på en best mulig måte har de første to månedene med planlegging vært helt avgjørende. Det å avgrense både målgruppe og henvisende instans har samtidig vært svært nyttig i oppstartsfasen. Avholdte referansegruppemøter var betydningsfulle fordi de involverte der kom med nyttige innspill. Resultatene på deltakere som har gjennomført den første tremånedersperioden er veldig bra, likevel er det viktig å merke seg at etter så kort tid er det veldig tidlig å kunne si noe om varig livsstilsendring hos deltakerne. Samarbeidet med Sentrumslegene som henvisende instans har vært svært bra. Henvisninger kom før tilbud var igangsatt og har kontinuerlig kommet med jevne mellomrom. Med over 9000 listepasienter ansees likevel potensialet som stort for at mange flere henvisninger absolutt er til stede. Aktiv Hverdag er en sentral samarbeidspartner fordi de skal være en produsent av fysiske aktivitetstilbud, i tillegg til at de kan stille med instruktører for treningsgrupper. Pr i dag har de overtatt deltakerne i de to gruppene som fortsetter på ny oppfølgingsperiode. Frisklivssentralen hadde i midten av november en orientering om tilbudet for kommunens styringsgruppe (administrativ og politisk ledelse) for folkehelse. Styringsgruppa vedtok i 2009 å etablere Freskt Bodø som et prosjekt for å utvikle partnerskap for folkehelse i kommunen. Etableringen av Frisklivssentralen var ett av prosjektets delmål. Tilbakemeldingene fra orienteringen var gode, og det at Frisklivssentralen i desember ble et fast kommunalt tilbud må sies å være helt i tråd med både lokale og nasjonale politiske føringer som omhandler forebygging og bedre folkehelse. Veldig mye ligger nå svært godt til rette for den videre satsningen på folkehelse i kommunen. Frisklivssentralen, Aktiv Hverdag, Freskt Bodø og Helsefremmende arbeidsplasser er alle positive engasjement som i Samhandlingsreformens ånd helt klart kan styrke hverandre gjennom tettere samarbeid og utnyttelse av hverandres tilbud. Et samarbeid vil for brukerne av Frisklivssentralens tilbud bety økt opplevelse av mestring og en ansvarliggjøring av egen helse. For samfunnet vil det være økonomisk lønnsomt samtidig som hjelpeapparatet får kapasitet til flere brukere. Basert på 1037 deltakere i 14 kommuner i Nordland og Buskerud viser en masteroppgave fra 2008 (Blom, 2008) til at andelen sykmeldte ble redusert fra 28% til 19% etter deltakelse i Frisklivstilbud. Samfunnsøkonomiske effekter tydeliggjøres videre gjennom beregningen om at en fysisk aktiv 55- åring som øker sitt aktivitetsnivå som tilfredsstiller anbefalingene, vil vinne 4,17 leveår uten kronisk sykdom (Helsedirektoratet, 2011). Hvert vunnet leveår ble av Helsedirektoratet i 2007 verdsatt til kr 350 000,- (Bjørnerud et al, 2009). Side 270 13

I Norge er 80% av den voksne befolkningen for lite fysisk aktive i forhold til gjeldende anbefalinger om minst 30 minutter daglig moderat fysisk aktivitet. Inntaket av frukt og grønt er lavere enn anbefalt, og salt- og sukkerforbruket er for høyt, samtidig som 21% av den voksne norske befolkningen røyker daglig (Helsedirektoratet, 2011). Når en vet at opp mot 80% av alle tilfeller av hjerte- og karsykdommer, slag og type 2- diabetes, samt over en tredjedel av alle krefttilfeller kan forebygges ved å redusere tobakksbruk, sunnere kosthold, økt fysisk aktivitet og redusert bruk av alkohol (Helsedirektoratet, 2011), tydeliggjør det at Frisklivssentralen i Bodø har stort behov for utvidelse. 7 Veien videre Ser man på trender i samfunnet som beskrevet i avsnittet over, så vil det i årene framover være stort behov for å utvide både dagens kapasitet, men også å involvere andre målgrupper og henvisende instanser. Som en start ville det vært positivt å videreføre erfaringene gjort i det avsluttede kommunale prosjektet Glade barn i vekst og balanse som omhandler livsstilsendring for barn med overvekt og deres familier. Utvidelse av Frisklivssentralen kan foregå på flere måter. Aktiv Hverdags tjenester til Frisklivssentralen er ikke budsjettert fra 2012 og dagens tilbud fra dem gjøres uten kostnader for HS-avdelingen. Videre samarbeid etter 2011 avhenger derfor av økte budsjettrammer. Dagens situasjon: Ant. Årsverk Kapasitet helsesamt. Frisklivssentralen 2 48 deltakere Kapasitet Lokalitet treningsgrupper 2 Kjellerrom Rema, Stormyra Aktiv Hverdag 0,3 - - 2 Kjellerrom Rema, Stormyra Utstyr/ fasiliteter Beinpress maskin Tredemølle Mindre treningshjelpemidler Budsjett Årsverk finansiert. Noe driftsmidler. Finansiert ut 2011 For utvidelse av antall deltakere og henvisende instanser må en ytterligere styrking av disse ressursene innarbeides i budsjett fra 2012. Det er i dagens tilbud behov for å holde fire kurs i Bra mat for bedre helse. Disse kursene holdes nå av innleid ernæringsfysiolog. Røykesluttkurs er et tilbud Frisklivssentralen ønsker å gi en til to ganger i året med dagens deltakerkapasitet. Økonomi til innleie av kursholder må inn i driftsbudsjett. I en framtidig utvidelse av Frisklivssentralen vil det være naturlig å tenke følgende kompetansesammensetning i sentralen, avhengig av målgruppe (barn/voksne): Drift Koordinator Frisklivssentralen Trening/ testing Fysioterapeut (er) Frisklivssentralen Ernæring Ernæringsfysiolog Frisklivssentralen Endringsfokusert veiledning/familieveiledning 3-årig høgskole/ universitetutdanning med aktuell kompetanse Frisklivssentralen Aktivitet Instruktører Aktiv hverdag Side 271 14

For å kunne ivareta dagens treningstilbud med både styrketrening og kondisjonstrening er det et stort behov for et mer egnet lokale. Det fungerer dårlig å trene beinpress på èn maskin med 12 deltakere som skal bli ferdig innen en halv time. Skal dette kunne gjennomføres bør det investeres i en beinpressmaskin til. Det er i tillegg nødvendig med mer utstyr for å kunne drive kondisjonstrening inne (spinningsykler el. lignende). Aktiv Hverdag leier lokalet som nå benyttes, og det er ikke aktuelt å plassere mer utstyr der. Flytting til et mer egnet lokale, eventuelt samarbeid med et treningssenter som ivaretar behovene vil kunne være gode løsninger. Det har vært kontakt med Friskhuset, men ingen avtale er gjort. Konsekvensene av at utvidelse ikke skjer er at gruppene må bli mindre eller at de deles opp, noe som igjen krever flere instruktører. Følgende viser en oversikt over dagens tilbud i kjellerlokalene på Rema 1000/Stormyra, og hva som kreves av en eventuell kommunal hall eller et treningssenter: Kjelleren på Rema Kommunal hall Treningssenter Kapasitet på utstyr og antall deltakere 1 beinpressmaskin 1 tredemølle 8 deltakere Minimum 2 beinpressmaskiner Minimum 1 tredemølle Utstyr til kondisjonstrening 12 deltakere Minimum 2 beinpressmaskiner Minimum 1 tredemølle Utstyr til kondisjonstrening 12 deltakere Pris Aktiv Hverdag Ikke innhentet pris Ikke innhentet pris betaler årets leie Egnethet Dårlig Bra Bra I arbeidet med å bistå deltakerne i å finne egnet utslusingstiltak ville det vært til stor hjelp å få utarbeidet en oversikt over hva som finnes av fysisk aktivitetstilbud i Bodø. Dette er imidlertid en stor jobb som Frisklivssentralen ikke kan påta seg. Som inspirasjon til videre satsning kan en mindre kommune som Alstadhaug (7200 innbyggere) være et godt eksempel. De har 1,8 fysioterapiårsverk og 10 instruktører som i 2009 håndterte 107 henvisninger. Side 272 15

Referanser Bjørnerud, A M. Østvold, OT. Støstad, L K. (2009). Årsrapport Aktiv Eiker 2009. Blom, E. E. (2008). "Trening på resept". Evaluering av et kommunalt, tre måneders individuelt rettet oppfølgingsprogram for pasienter som er blitt henvist til "trening på resept". En prospektiv intervensjonsstudie med ett års oppfølging. Oslo: Norges Idrettshøgskole. Helgerud, J. Eithun, G. (2010). Evaluering av fysisk aktivitet på resept i Nordland og Buskerud Fylkeskommune. Helsedirektoratet. (2009). Å snakke om endring- kommunikasjonsverktøy for helsepersonell som jober med røykeslutt. Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2011). Veileder for kommunale friklivssentraler. Etablering og organisering. Oslo: Helsedirektoratet. Møreforskning Volda. (2008). Ein resept å gå for? Evaluering av modellar for fysisk aktivitet, røykeslutt og sunt kosthald. Volda: Møreforskning. National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion. (2004). Nutrition & Physical Activity: Getting Started. http://www.cdc.gov/nccdphp/dnpa/physical/starting/index.htm Nutbeam, D. Harris, E. (2004) Theory in a a Nutshell: A practical guide to health promotion, 2nd edition. North Ryde: McGraw- Hill. Sogndal kommune. (2008). Prosjektrapport Frisklivssentralen. Tiller, T. (2006). Aksjonslæring. Forskende partnerskap i skolen; motoren i det nye læringsløftet. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Bodø 04.04.11 Gøran Raade Andersen Frisklivskoordinator Side 273 16