Naturveiledning Trondheim 12. november2013 Heidi Ydse Naturveileder Statens naturoppsyn
Definisjon Formidling av kunnskap om naturen og dens sammenhenger, som fører til innsikt, respekt, engasjement og omsorg for natur- og kulturmiljøet. Naturveiledningen utføres av en person, naturveilederen, som i hovedsak gir deltagerne direkte opplevelser ute i naturen. Berit Broen, SNO
Målgrupper Barn, ungdom og lærere i skoleverket Besøkende i verneområder, ved nasjonalparksentre, verdensarvsentre og andre naturinformasjonssentre Lag, organisasjoner og næringsliv
Litt inne mest UTE Heidi Ydse, SNO Kari Utgaard, GD
Norske og utenlandske grupper
Ulike grupper, ulike tema Kari Utgaard, GD
Undervisningsoppbygging Tittel Tema Mål for undervisningen Egnet for klassetrinn Varighet Forankring i Kunnskapsløftets kompetansemål Utstyr Gjennomføring m/bilde evt. tegning Elevene har vært gjennom Tidsperiode For- og etterarbeid Kontaktperson SNO
Trenger vi naturmangfold? Tema 2010 var det internasjonale naturmangfoldsåret. Temaet er like viktig i 2013 nettopp på grunn av at Norge ikke klarte målsettingen om å stanse tap av arter innen 2010. Trenger vi naturmangfold? er utfordringen til elevene. Mål for undervisningen Målet er å gi elevene kunnskap om menneskenes bruk av naturen i de >10 000 årene som har gått siden isen begynte å smelte frem det som seinere ble Norge og frem til i dag. Menneskenes endrede bruk av naturen rundt oss kan leses på mengde måter. Gjennom undervisningen ønsker vi å starte en tankeprosess og bevisstgjøring hos elevene. Forankring i Kunnskapsløftets kompetansemål Forankring i Kunnskapsløftets kompetansemål er utdrag av de kompetansemål som kan dekkes ved hjelp av noe for- og etterarbeid i tillegg til naturveiledningsøkten. Oversikten kan utvides ytterligere, da det er temaets avgrensing i prosjekt-/temaarbeidet som setter grenser for de faglige målene en kan dekke. Vi har valgt å stoppe ved de understående punktene. Dersom det er ønskelig med bistand fra Statens naturoppsyn i innhenting av rådatamateriale til bruk i matematikk, vil vi forsøke å bistå. Opplegget kan også brukes i den videregående skole. For forankring i kompetansemålene i den videregående skole, ta kontakt med Kontaktperson SNO.
Læringsmål etter 10. klasse: (Egen foil) Utstyr Tidslinje i form av et 20 meter langt tau Replika til ulike tidsperioder fra istiden til moderne tid Plastikkdyr Horn, klauver og skinn fra moskusfe Fjellrevskinn Horn fra storfe Gevir og klauver til hjorteviltartene rådyr, hjort, elg og rein. Reinskinn. Rødrevskinn. Minst 10 stk. 2 meter lange tau.
Gjennomføring m/bilde evt. tegning Viktig å stille de gode spørsmålene underveis, der det ikke nødvendigvis skal gis svar, men som elevene kan tenke på og selv ta stilling til løsningene. Gjennomgang av hva som er likhetstrekkene ved klauvene til hjortevilartene i Norge. Elevene deltar aktivt i resonnement for å finne rett art til rett klauv. Moskusklauv må også legges frem. Gjennomgang om reingevir. Elevene deltar aktivt i resonnement. Hvilken klauv passer til hvilken type gevir/horn? Elevenes aktivitet. Gjennomgang av elevenes resonnement og korrigering der dette trengs. Presentasjon av moskusskalle. Klargjøring av forskjellen mellom horn og gevir. Ut på tur. Stopp underveis og ta for seg kulturminner som en går forbi eller arter som observeres (fugler, blomster som en ser etc.) Lavsirkel, se egen beskrivelse av denne aktiviteten. Her finnes ikke rett eller feil, men poenget er å starte en tankerekke hos hver elev. Muligheter for lærer å følge dette opp i etterarbeidet. Videre på turen. Elevene lærer mer om moskus som re-introdusert art. Strategier, levesett, biologi etc. Dette knyttes opp mot villrein og likheter og ulikheter diskuteres. Atferd til viltartene kan god illustreres gjennom lek og roller som fordeles hos gruppa. Fjellreven. Art på rødlista, en av artene som må være tilstede i et inntakt høgfjellsøkosystem. Bruke skinn for å vekke god stemning i gruppa. Gi en liten forelesning om hvordan fjellreven lever, utviklingen til arten i Norge og Sverige, hva er gjort og hva skjer videre fremover i forhold til overvåkning og forskning.
Elever representerer fjellrev. De plasseres ut i ulike områder der det har vært fjellrev historisk sett (elever står i små grupperinger med litt avstand til hverandre, men ikke slik at det er vanskelig å kommunisere med gruppa). Noen av de stedsnavnene bør være der avlsprogrammet nå setter ut individer. Vise at bestanden ble redusert gjennom jakt (elever må sette seg), og avlsprogrammet starter opp (ny gruppe dukker opp). Etter hvert som det settes ut dyr i de ulike områdene reiser elever seg igjen. I tillegg settes det ut fjellrev i de områdene som det ikke er fjellrev nå, for å vise vadesteinsteorien som NINA legger til grunn før utsettingen. Her må veilederen være aktiv i å lede elevene, få de til å lytte, legge inn biologi og strategier til fjellreven mens aktiviteten kjøres. Som en oppsummering på dagen kan en av to mulige økosystem leker kjøres. Dette for å knytte artene og de tilpasninger de har til sine leveområder, rovdyr, konkurrenter, farer, utfordringer etc. sammen. Alternativ 1: Elevene får tildelt en enkeltart. Dette er arter som er behandlet gjennom dagen og de som naturlig hører med i et høyfjellsøkosystem som for eksempel fjellrev, lemen, jerv, villrein, kongeørn, korp/ravn, planter, ryper, rødrev eller jaktfalk. Elevene stiller seg i ring mage mot rygg i en sirkel helt tett inntil hverandre. Så skal de prøve å sette seg på hverandres lår, alle samtidig. Dette styres gjennom å telle felles og gjøre det sakte. Når alle elevene setter seg sakte ned, vil alle hvile på alle. Dette viser sammenhengen mellom alle for å danne en stabil sirkel, samtidig som det kan være et bilde på et økosystem. Dette kan fungere godt på fysiske 10. klassinger. Så trekker du som veileder lemeneleven(e) ut fra sirkelen. Da skal i prinsippet hele sirkelen falle sammen. Dette gir mye latter og spontanaktivitet, men det er viktig å få elevene til å resonnere på hvorfor dette skjedde og trekke dette til et aktivt og inntakt økosystem. Alternativ 2: Elevene får tildelt en enkeltart. Dette er arter som er behandlet gjennom dagen og de som naturlig hører med i et høyfjellsøkosystem som for eksempel fjellrev, lemen, jerv, villrein, kongeørn, korp/ravn, planter, ryper, rødrev eller jaktfalk. Det trekkes et tau mellom hvem som spiser hverandre. Her kan begreper som produsent, konsument og nedbryter med fordel trekkes inn. Hver art vil selvfølgelig stå med flere tau, dette for de kan bli spist av flere, eller spise flere arter. Elevene bør sette navn på de ulike funksjonene til næringsnettet, og kunne komme med tilsvarende eksempler fra andre økosystem. Dette er ikke en fysisk aktivitet, men den aktiviserer og får elevene til å delta likevel.
Hvem tar vare på norsk natur? Introduksjon av Naturmangfoldloven, en lov som skal ta vare på norsk natur, ikke bare verne nasjonalparker. På denne måten kan elevene se at også gjennom formelle lover kan vi bidra til å ivareta arter og manfold i naturen. Turen oppsummeres gjennom tidslinja; se egen beskrivelse i mappa naturmangfold i høyfjellet. Gjennom den titusen årige historien har mennesket brukt naturen på ulike måter. Elevene skal selv være med og se overgangen fra bruk til forbruk av natur. Dette gjennom tettheten av lokale tiltak som er gjort i naturen de siste 100 år: jernbane, veier, kraftlinjer, hyttebebyggelse, utbygging av større byer/tettsteder, behov for fjellveier, Røros kobberverk, Tønsberg sølvgruver etc. Endring i naturutnyttelse er den røde tråden gjennom hele presentasjonen. Elevene deltar aktivt der de kan, og den som svarer kan holde tauet ved riktig sted, slik at tauet løftes opp fra gulvet og elevene deltar aktivt. Rein og menneske plasseres ut der det er naturlig og ingen andre replika/gjenstander kan brukes. Refleksjon: De siste 400 årene innebærer størst endring av menneskets bruk av naturen. Elevene bør komme frem til denne konklusjonen selv. Tettheten av elever blir større ved de siste 40 cm av tauet (frem til siste knute). Hva skal skje med naturen fremover? Vil villrein og menneske fortsatt leve sammen fremover slik de har gjort i over 30 000 år? Elevene skal ha det som en tankeoppgave, ikke besvares med ja eller nei i undervisningen.
Elevene har da vært gjennom forskjell på gevir og horn hva en klauv er kunne navn på 5 arter lav litt om strategiene til villrein, moskus og fjellrev hva biotopfragmentering er noe om de største utfordringene til villreinen i et nasjonalt perspektiv hva et inntakt høyfjellsøkosystem er hva er et næringsnett hva produsent, konsument og nedbryter er utfordringer for bevaring av naturmangfold. hva naturmangfold er hvordan menneskene har endret sin bruk av naturen gjennom årtusener at arter har dødd ut gjennom alle tider, men aldri i slikt tempo som nå Varighet at naturmangfold trues av fem faktorer; overbeskatting, forurensing, klima, arealbehov og fremmede arter at det finnes en lov som heter Naturmangfoldloven Undersvisningen er beregnet til å vare fra én hel dag til to-tre dager. Ved kortere undervisningsopplegg vil antall kompetansemål reduseres. Varigheten kan kortes ned etter avtale. Tidsrom Passer best i barmarksperioden. For- og etterarbeid Se egen mappe. Kontaktperson SNO Heidi Ydse, 950 87 204
Faglig forankring av naturveiledning tilknyttet temaet Naturmangfold Læreplanen læringsmål etter 7. klasse Forankring i Kunnskapsløftets kompetansemål er utdrag av de kompetansemål som kan dekkes ved hjelp av noe for- og etterarbeid i tillegg til naturveiledningsøkten. Oversikten kan utvides ytterligere, da det er temaets avgrensing i prosjekt-/temaarbeidet som setter grenser for de faglige målene en kan dekke. Vi har likevel valgt å stoppe ved de understående punktene. Dersom det er ønskelig med bistand fra Statens naturoppsyn i innhenting av rådatamateriale til bruk i matematikken, vil vi forsøke å bistå. Fag: Naturfag Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske Fag: Samfunnsfag Historie Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei rekkje historiske hendingar på ei tidsline skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i
Aktiviteter
Kunnskap Kari Utgaard, GD
Innsikt Aktiviteter som formidler kunnskap og holdninger om natur og naturvern, miljø og kulturverdier. Kari Utgaard, GD
Undring Kari Utgaard, GD
Engasjement og forståelse Espen Rusten, SNO
respekt og omsorg for Heidi Ydse, SNO Heidi Ydse, SNO
Skoleverket HeidiYdse, SNO Heidi Ydse, SNO Espen Rusten, SNO