ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende funksjonshemminger Grunnleggende forhold når det gjelder læring og utvikling Turid Horgen, Torshov kompetansesenter
Hvem er menneskene med de største og mest sammensatte funksjonshemminger og lærevansker. En stor kognitiv svikt Ofte i kombinasjon med bevegelses-, syn og hørselshemming. Skader som virker sammen, forsterker hverandre og skaper store kommunikasjonsvansker og problemer med å mestre seg selv og omverdenen. Ofte store helseproblemer, for eksempel epilepsi, spise-, og luftvegsproblemer.
Det betyr (blant annet) Funksjonsnedsettelsene skaper avhengighet av full hjelp til alle dagliglivets aktiviteter, i alle døgnets timer. Funksjonsnedsettelsene gjør at læring (liksom) ikke kommer i gang Som er hjelpebilde kan vi si at de utviklingsmessig er på et tidlig trinn. Funksjonsnedsettelsene skaper avhengighet av vårt tverrfaglige og tverretatlige samarbeide
Camilla og meg Hva forstår Camilla? Når vi snakker med: Ord? Tegn? Bilder?
Kunnskapsdepartementet: Barnehager som tilbyr et godt språkmiljø gir barna gode forutsetninger for skolestart. Forskning viser at tidlig språkstimulering kan forebygge sosiale forskjeller i senere læringsresultater i skolen. Barn som mottar god språkstimulering i førskolealder, får et bedre utgangspunkt for livslang læring. Kunnskapsdepartementets nyhetsbrev nr.4 2008
Å skape språkmiljø for mennesker med omfattende funksjonsnedsettelser Betydningen er stor Språk er: Grunnlag for fellesskap Grunnlaget for å forstå hverandre Grunnlag for å lære og utvikle seg Grunnlaget for å være en del av den felles kulturen og en introduksjon til kulturen vi deler
En ny kultur Kultur er de «begreper, symboler og tankemønstre som preger de fortolkninger vi gjør av hva som er virkelig, hva som er viktig og hva som er riktig» (Gullestad 1989, s. 14). Hva er våre tankemønstre, symboler og begrep vi har om hva som er virkelig, viktig og riktig for Rune og Camilla? En språkkultur for Rune og Camilla
Om perspektivskift Utvidede muligheter og snuoperasjoner: Fra den ene til begge - Relasjonen Fra hodet til kroppen - Hele mennesket Fra å lære bort vårt språk til å lære deres Samskape et språk; Det nære språket
Perspektivskift 1: Fra alene til sammen Alene er mennesket med store funksjonsnedsettelser stengt inne i seg selv Sammen med den kjente nære / den som kan det nære språket da kan hun / han vise hva hun / han kan
Hva det krever av oss Utgangspunktet: Elevene vil alltid være avhengige av full hjelp til alle dagliglivets aktiviteter og til å erobre verden. Utvikle oss som samspillpartnere Utvikle kunnskapen om eleven: Utviklende detektivvirksomhet
Relasjon Nær Utviklende detektivvirksomhet Preget av åpen lytting, av innlevelse og medlevelse Tilstedeværelse i øyeblikket Interesse for den andres opplevelsesverden - Gjensidighet Utvikles over tid
Perspektivskift 2 Fra "hodet" og intellektet Til kroppen og hele mennesket
De tidligste sanseområdene Det vestibulære området ballansesansen Det vibratoriske området "lydbølger" nær kroppen Det somatiske sanseområdet taktil-, proprioseptisk-, kinestetisk sans Andreas Frölich (1995)
Sanseopplevelser Sanseopplevelse er en meningsfull bearbeidelse av innhentet materiale, ikke primært innhenting av informasjon. Det er en aktiv prosess der man søker informasjon, opptar og bearbeider den, Ikke noe man passivt utsetter seg for. Kjernen i sansing er evnen til å danne betydningsfulle og meningsfylte sammenhenger og å knytte forbindelse til ting vi husker. Andreas Frölich, Basal stimulering 1995
Med kroppen i verden Merleau Ponty (1994) Kroppen er personlighetens subjekt Gjennom kroppen tar bevisstheten form Det er med kroppen vi er tilstede i verden, og i kontakt med tingene og livet Det er som kropp vi snakker, erkjenner og blir til bevissthet eller sjel Når menneskets er bevisst jeg kan, så betyr det at vi kan med hele kroppen
Følelser i alt Det er en snuoperasjon å se følelser som en del av "å være kroppssubjekt i verden" Følelser er tilstede i alle våre handlinger, alle bevegelser, de ureflekterte og reflekterte Merleau-Ponty
Å ta følelsene på alvor Funn innenfor nevrofysiologi og kognitiv nevropsykologi tyder på at emosjonelle opplevelser, emosjonell atferd og former for hukommelse knyttet til emosjoner kan forekomme relativt uavhengig eller helt uavhengig av kortikal aktivering. Karl Jacobsen 1989
Poenget er at det følelsesmessige og dermed det som skaper motivasjon, og ved det utgangspunkt for gjenkjenning er avhengig av de utviklingsmessige sett eldre delene av hjernen. Det er områder som ofte ikke er skadet, eller i mindre grad er skadet hos menneskene med omfattende funksjonsnedsettelser
Perspektivskift 3 Fra å lære bort vårt språk Til å lære deres Samskape et språk Det nære språket
Kommunikasjon - å forstå hverandre Et vidt syn på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst eller bevisst kan kommunisere noe bare det finnes en mottaker som bevisst eller ubevisst oppfanger budskapet og tolker det (Fritt etter Granlund og Olsson 1988)
Alle har noe de skal ha sagt Det avgjørende er å fange opp ytringen; et sukk, en lyd, en muskel som spenner seg og svare slik at barnet forstår at det er barnets ytring vi har svart på
Gjensidig tilpasning "Gjensidig-tilpasning (co-regulation) er en sosial prosess hvor individer på en dynamisk måte tilpasser sine handlinger i overenstemmelse med de pågående og forventede handlingene til sin partnere." "Som en konsekvens av den gjensidig regulerte interaksjonen blir en felles sosial ramme skapt og utviklet nærmere over tid" Alan Fogel (1993)
Felles forståelse Felles forståelse skapes i gjensidig tilpasning I handlingene vi gjør sammen slik vi til en hver tid tolker hverandres bevegelser og ytringer med forventninger til slik vi har opplevd før
Språkmiljø Utgangspunktet er å lage en meningsfylt, gledesfylt og utviklende hverdag for barna og ungdommene Det er i handlingene i denne gode og engasjerende dagen her og nå, at det kommunikative miljøet kan utvikle seg til et språkmiljø. Det er i den handlende hverdagen barn, ungdommer og voksne kan lære.
Kjerna i kommunikasjonen Kommunikasjon er først og fremst å dele; handlinger, opplevelser, følelser, intensjoner og tanker, erfaringer eller informasjon
Gode måter å være sammen med den andre Oppsummerende: Utviklingsmetaforen (Horgen, 2006) Med fritt "oversatt" kunnskap fra Daniel Stern (2003) Relasjonell kunnskap om barnet, den nære voksne og hva som skjer mellom Livstema
Tre fokus områder: for barn og nær voksen Hjelp til å regulere viktig funksjoner, - våkenhet, mat, pust og kropp Av den selvregulerende andre Å bli møtt i dialog - sett, hørt og berørt i (fysisk og følelsesmessig) kontakt og på en fattbar måte Av den samklingnede andre Å få hjelp til å erobre verden - omverden lagt til rette, understøttet og fulgt i handling Av den nærværende andre
Litteratur vist til Andreas Frölich, 1995 Basal stimulering, Ad Notam Gyldendal Granlund og Olsson, 1988 Kommunisera mera Ala Karl Jacobsen 1989 Ny viten om relasjonen mellom kognitive og emosjonelle prosesser. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, nr.35 Maurice Merleau-Ponty 1994, Kroppen fenomenologi Pax Forlag Turid Horgen, 2006 Det nære språket Universitetsforlaget Daniel Stern, 2003 Spedbarnets interpersonlige verden. Gyldendal Akademisk.
Bildene er fra: Turid Horgen, 1990 Barn som Christian, Universitetsforlaget Turid Horgen, 1995, Når språket berører, adnotam Turid Horgen, 2006 Det nære språket Universitetsforlaget Foto fra Læringslandskapet (Camilla og meg): Knut Slåtta Foto fra Når språket berører: Thera Mjaaland Foto fra Barn som Christian: Lothar Kunst Foto fra Det nære språket: Videoopptak