FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 Innhold Fôrsituasjonen på Agder Sammenligning av grovfôrkostnader Søknad om erstatning ved avlingssvikt Grovfôranalyser Økologisk grovfôr Små grovfôravlinger alternativ fôring Mangel på grovfôr i melkekubesetninger Første halvår kom det unormalt lite nedbør på Agder, og spesielt lite på Lista. Nedbør i juni var på bare 4 mm og i mai 30 mm. Juli var noe bedre med 64 av normalt 78 mm. Fôrsituasjonen på Agder v/finn Åsheim, Norges bondelag Agderkontoret, finn.aasheim@bondelaget.no Bondelagets Agderkontor har sjekket status for fôr-situasjonen, og kontaktet en del lokallagsledere og landbrukskontorer, samt fylkesmannens landbruksavdeling i begge fylker og NLR Agder Generelt ser det ut til at det de aller fleste steder jevner seg ut gjennom året. 2. slåtten er tilnærmet normal. De aller fleste berger seg gjennom bruk av lager, nærkjøp av fôr, noe tidligere levering av storfe osv. Landbruksrådgivingas uttalelse til Nationen 19. august gir en dekkende oppsummering: Men for bøndene på Sørlandet har ein god andreslått bøtt på krisa etter den knusktørre forsommaren. For dei som treng å kjøpe fôr er det etablert formidlingstenester. Krisestemning er ikkje der lenger, det er ikkje lenger snakk om storstilt nedslakting. Men mange må kjøpe fôr, og det er klart at det går ut over økonomien deira. Vest-Agder har noe mer problemer enn Aust-Agder. Områder med tørkesvak jord er mer utsatt enn andre jordtyper. Indre strøk har jevnt over bedre resultat enn ytre. Landbrukskontorene har mottatt langt flere forhåndsmeldinger vedr. avlingsskade enn normalt. Mest på gras, men også enkelte på korn. Det er ikke rett å bruke ordet krise som generell betegnelse for årets grovfôravling i Agder. Det er ikke nødvendig å igangsette arbeid med ekstraordinære tiltak i Agder, som de for eksempel må i Troms. Enkelte områder (Eks. Lista, Lindesnes, Mandal, A. Moland) har mest problemer, og det er mindre områder/enkeltprodusenter i mange kommuner som har problemer. Bondelaget ønsker tilbakemeldinger om hvordan søknader om avlingsskadeerstatning fungerer utover høsten. Formidlingstjenesten for grovfôr hos FKRA www.fkra.no/grovfor/category556.html, eller ring tlf. 51 88 72 34 (Grethe Sevdal) for å få mer informasjon.
Sammenligning av grovfôrkostnader v/torleiv Roland, NLR Agder. torleiv.roland@lr.no I juli og august har det vært gode vekstforhold, og for en del produsenter har situasjonen retta seg opp. Likevel er det en del som har for lite grovfôr til vinteren og må gjøre tiltak. Valget står da mellom å minke på dyr, kjøpe inn grovfôr, øke kraftfôrandelen eller få tak i alternative fôringsmidler. NLR Agder har i prosjektet Reduserte grovfôrkostnader for bedre økonomi i melk og kjøttproduksjonen på Agder veid og analysert en del rundballer. Innholdet varierte fra 188 Fem til 156 Fem, en variasjon på 32 Fem. Av erfaring kan det ved omsetning av rundballer være enda større variasjon. Pris på grasrundballer: Varierer, men er ofte fra kr 300-400,- + frakt som ofte blir undervurdert. Ved lenger transport kan en regne 100,- /rundball (med utgangspunkt i trailertransport; 40 stk/lass og 4000,-/transport). Ved slik transport og gjennomsnittpris vil det ved våre registrerte rundballer være en pris som varierer fra kr 2,39 til 2,88 eller 0,49 pr Fem. Dersom det betales kr 450,- med frakt for en rundballe med 156 Fem, kan det for en rundballe med 188 Fem betales kr 542,-. Eller forskjellen kan være kr 3 000-3 500 pr trailerlass. Det vil si at veiing av grovfôr og fôrprøver raskt kan tjenes inn. Andre alternativ: Formel Fiberfix fra FKRA eller tilsvarende fra Fiskå Mølle. Pris FKRA i storsekk kr 2.77 pr kg + frakt. En kg tilsvarer en kg tørrstoff av grovfôr. Ved frakttillegg eksempel kr 2.90 pr kg. Da blir pris ved 0,85 Fem pr kg TS = kr 3,41 kr Fem. Fiberfix er tilsatt mineraler som også har en verdi. Tørr halm i rundballer. Dette er kun grovfôr for ammekyr og kviger. En regner 3,94 kg ubehandla halm pr Fem ved 85% tørrstoff. Kilde NILF 2000 og 2008. Pris pr rundball halm: Oppgitt pris for halm på åker etter tresking kr 40,-. Pressing og pakking kr 130,-. Transport kr 100,- Samla kr 270,-. Ved 250 kg halm pr rundballe er det 63,50 Fem pr rundballe. Da blir pris kr 4,25 pr Fem. Ammoniakkbehandla halm. En regner 1,83 kg ammoniakkbehandla halm pr Fem ved 85% tørrstoff. Kilde NILF 2000 og 2008. Pris pr rundball som tørrhalm + ammoniakkbehandling. Ammoniakkbehandling har gjennomsnittpris ca kr 100,- pr rundball. Samla pris kr 370,-. Ved 250 kg halm pr rundballe er det 136,60 Fem pr rundballe. Da blir prisen kr 2,71 pr Fem. Halm fra frøproduksjon av timotei eller andre grasslag. Her anbefales ikke ammoniakktilsetning. Det anbefales 2 l GrasAAT Plus eller tilsvarende pr rundball. Pris pr rundball som halm + kr 24,- for GrasAAT Plus = kr 294,-. Ved kilde stråfor.no er det 2 kg pr Fem. En rundball med anslått vekt 275 kg = 137,5 Fem. Pris kr 2,14 pr Fem. Andre hensyn: Det er flere tilbydere av grovfôr pakka med store firkantpresser. Her varierer vekt og størrelse etter det utstyret som er brukt. Med firkantballer kan transportkostnadene bli mindre da en kan stable tettere. Men som for rundballer er det viktig å vite hva slag grovfôr en kjøper (mengde og kvalitet). Da kan en finne pris pr enhet ut fra beregninger som er i oppsatte eksempler. 2
Søknad om erstatning ved avlingssvikt v/tønnes Hamar, NLR Agder tonnes.hamar@lr.no Søknadsfristen er 31. oktober, men vær ute i god tid da det er mye data som skal skaffes tilveie. Søknaden skal sendes til kommunen. For å få søknaden godkjent må en ha meldt i fra til kommunen om avlingssvikt eller fare for dette straks det ble oppdaget. Kommunen skal føre denne datoen inn i søknadsskjemaet ved påtegningen. Søknadsskjema med veiledning og regelverk finner en hos kommunen, eller på nettsiden https://www.slf.dep.no/no/erstatning/klimabetingende-skader/avlingssvikt. For vekstgruppe grovfôr er det et skjema for foretak (gårder) med grovfôrspisende husdyr, og et for foretak med salg av grovfôr uten egne grovfôrspisende husdyr. Egenandelen for avlingssvikt er 30 % av gjennomsnittsproduksjonen de 3 siste foregående år uten erstatning for avlingssvikt på foretak med husdyr, og de 5 siste foregående år på foretak uten husdyr. Det kan ytes erstatning med inntil kr 500 000. Beregnet erstatning under kr 5 000 utbetales ikke. Når en skal fylle ut søknaden trenger man følgende opplysninger: Foretak med grovfôrspisende husdyr: De 3 siste foregående års Melkeleveranse Kjøpt/fått grovfôr av ulike typer; og kraftfôr og andre fôrmidler av ulike typer Solgt grovfôr av ulike typer Antall husdyr av ulike slag ved begge søknadsomgangene om produksjonstilskudd Grovfôrareal av alle kategorier Beitedyr av ulike slag på utmarksbeite, antall dyr og dager For skadeåret Kjøpt/fått grovfôr av ulike typer fra 1. juni til måledato, inkl. overlagret grovfôr pr. 1. juni (Regnskapsfører skal godkjenne opplysningene). Husdyr av ulike slag, antall totalt, antall dyr og dager på utmarksbeite, dato for beiteslipp og innsett på innmarks- og utmarksbeite. Det skal føres en nøyaktig fortegnelse/dagbok for hele sesongen over hvilke dyr som går på beite hvor og når. Tilleggsfôring må også registreres. Dette bør følge søknaden som dokumentasjon. Oppmåling av ulike typer grovfôr ved måledato inkl. restlager av kjøpt/fått grovfôr. Måledato bør være ved innsett av dyrene om høsten. Søker skal gjøre dette sammen med fortrinnsvis kommunen (eventuelt hudyrkontrollen, landbruksrådgivinga eller andre som kommunen har delegerte dette til). Søkerens vurdering av skadeårsak og andre merknader. Underskrift. Regnskapskontorets underskrift, og oppmålers underskrift Foretak uten grovfôrspisende husdyr: De 5 siste foregående års Totalt areal og derav uhøstet areal av ulike grovfôrvekster per 31. juli Totalavling og utregnet per dekar Kan i tillegg oppgi totalsalg i kroner for hvert produksjonsår For skadeåret 3
Totalt areal og derav uhøstet areal av ulike grovfôrvekster per 31. juli Totalavling og utregnet per dekar. Totalavling fordelt på lager og solgt i kg samt verdi i kroner totalt. Oppmåling av ulike typer grovfôr ved måledato. Søker skal gjøre dette sammen med fortrinnsvis kommunen (eventuelt hudyrkontrollen, landbruksrådgivinga eller andre som kommunen har delegerte dette til). Søkerens vurdering av skadeårsak og andre merknader. Underskrift. Regnskapskontorets underskrift og oppmålers underskrift Grovfôranalyser v/jon Marvik jon.marvik@lr.no Norsk Landbruksrådgiving Agder tilbyr uttak av alle typer grovfôrprøver til våre medlemmer, i samarbeid med FKRA. En eller flere prøver av grovfôret er viktig for å kunne planlegge fôringa på en god måte. God kunnskap om eget grovfôr er spesielt viktig i år for å utnytte begrensa grovfôrmengder optimalt. Vårt tilbud er først og fremst rettet mot medlemmer som ikke er melkeprodusenter, da TINE har samme tilbudet til sine medlemmer. For å få gjennomført prøveuttak så rasjonelt som mulig, vil vi gjerne ha en oversikt tidlig over de som ønsker hjelp til uttak av grovfôrprøve. I september gis en kampanjerabatt på 20 % for prøvepakkene Standard Drøv og Ekstra. Kampanjepris begge pakker er 825 kr mot normalt 1030 kr. Det kan også analyseres for mineraler mot tillegg i pris. Priser for grovfôranalyser 2010 hos FKRA: Prøveuttak er inkludert i prisen på Standard Drøv, men ikke på Standard Hest DRØVTYGGERE Standard Drøv TS, FEm, AAT, PBV, protein, fett, trevler, sukker, NDF, ADF, ADL, fordøyelighet, ph, NH3 Pris 950 Ekstra NorFôr-parametre, gjæringskvalitet m/kommentarer + 80 Mineral standard Na, K, Mg, Ca, P, Zn, Fe, S + 175 Mineral utvidet Co, Cu, Mo, I, Se + 200 HEST Pris Standard Hest TS, FEh, protein, fett, trevler, sukker, NDF, ph, NH3 500 Ekstra Gjæringskvalitet m/kommentarer + 40 Mineral standard Na, K, Mg,Ca,P, Zn, Fe, S + 175 Mineral utvidet Co, Cu, Mo, I, Se + 200 Når resultatene er klare, anbefaler vi å sette opp en plan for fôringa. Vi kan tilby hjelp til dette i samarbeid med TINE og NLR Rogaland. Bestill uttak av grovfôranalyser så snart som mulig til Jon Marvik (907 60 165) Vekt til veiing av rundballer kan lånes gratis. Vekta er en enkel sylindervekt som kan henges i lesseapparatet. Vekta må hentes og leveres på hovedkontoret, Brandsvoll. Veiing kan også utføres av oss til vanlig timespris (550 kr/time). 4
Økologisk grovfôr v/inger Slågedal, NLR Agder inger.slagedal@lr.no Det er lite økofôr å få kjøpt i år. Alternativer for økobøndene er enten å kjøpe fôr fra Østlandet, eller søke om dispensasjon til å bruke 1. karènsårs fôr, eller konvensjonelle rundballer. Økologisk fôr til salgs: www.fkra.no/grovfor/category556.html Må man søke om å bruke konvensjonelt fôr, er det en forutsetning at man oppfyller kravet til avlingsskade. Det betyr at prosedyren er å melde tidlig fra til Landbrukskontoret og gjerne også til Landbruksrådgivinga som kan hjelpe til med å søke Debio om dispensasjon. Søknaden behandles av Mattilsynet, og det pleier å ta en del tid. Små grovfôravlinger: Alternativ til nedslakting av storfe v/asgeir Svendsen (asgeir.svendsen@nortura.no) og Øystein Havrevoll, oystein.havrevoll@nortura.no Hvor mye grovfôr er nødvendig? En drøvtygger er spesialist til å utnytte beite og grovfôr for å produsere kjøtt og melk. Aller best er fri tilgang på tidlig høsta og godt konservert grovfôr til kalver, ungdyr og okser i sterk vekst, mens ammekyr og til dels kviger gjerne kan ha grovfôr av dårligere kvalitet fram til kalving. Forsøk både i Norge og utlandet har studert effekt av ulike forhold mellom grovfôr og kraftfôr i rasjonen. Mange vilkår spiller inn så spørsmålet er ikke enkelt. Som en regel kan en si at drøvtyggere bør ha minst 40 % grovfôr utregnet på tørrstoffbasis (tilsvarende ca 30 % på energibasis). Dersom en øker kraftfôrandelen i rasjonen, bør en fordele kraftfôret på flere fôringer for å unngå sterk vomgjæring med ustabil og sur vom som resultat. For lite struktur (NDF) i rasjonen, kan føre til rask passasjehastighet gjennom vomma med lavere fordøyelighet, blaut gjødsel og gjerne mer problem med møkkete dyr. Her er det viktig å tenke på at de dyra som produserer mest også treng mest og best grovfôr. I anbefalinger fra Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB, er det sett opp minimumsmengde på 1 FEm/dag grassurfôr/høy ved rekruttering og kjøttproduksjon på storfe. Alternativ til lite grassurfôr Høy er et godt formiddel der en kan regne rundt 2 kg pr FEm. Det kan være nyttig å ta en analyse av innkjøpt høy for å få en oversikt over grovfôrkvaliteten. Ammoniakk-behandla halm kan brukes som eneste grovfôr til okser og kviger over 6 måneder, men halm er ikke kalvefôr. For å dekke næringsbehovet, er det da bruk for mer kraftfôr. Det er likevel gunstig ernæringsmessig at ungdyr får ca 1 FEm grassurfôr per dag. For ammoniakkbehandla halm med 80 % tørrstoff bør en regne med ca 2 kg per FEm. Ammoniakkbehandla frøhøy har næringsverdi som halm eller litt lavere. Ved ammoniakkbehandling av fuktig halm og frøhøy med innslag av mye grøntmateriale, kan en få danna et giftstoff (4-metyl-imidazol). Under slike situasjoner skal en være varsom med å gi dette som eneste grovfôr til ungdyra. 5
Tiltak for å få nok grovfôr Det er viktig å skaffe seg god oversikt over mengde og kvalitet av vinterfôret så snart som mulig. Ved lite tilgang på grovfôr må fôringen legges om. Ved å øke tilveksten vil dyrene bli slaktemodne ved en lavere alder og dermed redusere forforbruket. I tillegg kan en sette sammen en fôrseddel der en minimaliserer bruken av grovfôr og øker andelen kraftfôr. Om en i tillegg benytter fiberrikt kraftfôr eller valset havre kan grovfôret reduseres ytterligere. Følg alltid godt med på gjødselskonsistensen hos dyra for å se om dyra tåler store kraftfôrmengder. Ta gjerne kontakt med rådgiver i Nortura for å sette opp fôrplan i kjøttproduksjonen på storfe. Vi vil da ta utgangspunkt i mengde og kvalitet på tilgjengelig fôr og sette opp en fôrplan ut fra planlagt slaktealder og slaktevekt. Om besetningen må reduseres, er det bedre å selge noen av kalvene til liv enn å slakte ikke slaktemodne dyr. Oppsummering Før en går til det steget og slakter ned umodne dyr, bør en først vurdere andre alternativ. 1. Vurder driftsopplegg med kortere framfôringstid på okser og kviger til slakt. For NRF-okser kan slaktealder på 15-16 måneder og slaktevekt på 280-290 kg vær passe. Sammenliknet med en slaktealder på 19 måneder og slaktevekt på 315 kg, kan en spare 40 % grovfôr. 2. Sett opp fôrplaner basert på minimale mengder grovfôr (og eventuelt ammoniakkbehandlet halm) og nok kraftfôr for å oppnå planlagt tilvekst. Bruk kraftfôr med høgt fiberinnhold (NDF) for å sikre god vomgjæring. Det er gunstig ernæringsmessig at ungdyr får 1 FEm grassurfôr per dag. En drøvtygger bør ha minst 40 % av tørrstoff i rasjonen fra grovfôr (minst 30 % på energibasis) for at vomma og fordøyelsen skal fungere godt. Følg nøye med på gjødselskonsistensen hos dyra når du bruker lite grovfôr og fiber i rasjonen. 3. Selg noen av kalvene som fôringsdyr fremfor å slakte umodne dyr. Eksempel på fôrplaner med minimale mengder grovfôr: Forutsetninger: Tildeling av energi, protein (AAT og PBV), mineraler og vitaminer etter norm. Planlagt tilvekst på 1200 gram per dag fra 120 kg til 540 kg levende vekt. Oksene slaktes ved 15 måneders alder og 285 kg slaktevekt. Grassurfôr av middels kvalitet med ca 0,85 FEm per kg TS. Daglig grovfôrtildeling Alder på dyra Alternativ 1 1 FEm surfôr (ca 3 kg) 1 FEm høy (ca 2,0 kg) (Evt bare surfôr 2 FEm) Alternativ 2 1 FEm surfôr (ca 3 kg) 1FEm NH3 halm (ca 2,0 kg) Kg kraftfôr pr dag 120-170 kg 4-7mnd 2,5 kg 3,0 kg 170-345 kg 7-10 mnd 4,5 kg 5,0 kg 345-440 kg 10-12,5 mnd 6,0 kg 6,5 kg 440-540 kg 12,5-15 mnd 7,0 kg 7,0 kg 6
Fôrplanen er tenkt benyttet i situasjoner med sviktende grovfôravlinger. Under normale forhold anbefales at ca 60 % av fôrrasjonen gis i form av grovfôr. Når kraftfôr utgjør så stor andel av rasjonen bør kraftfôret gis minst tre ganger pr dag. Følg godt med på gjødselskonsistensen hos dyra. I forplanene over vil det totale grovfôrforbruket være på mellom 700 og 800 FEm. I en norsk gjennomsnittsbesetning der oksene fôres frem på mellom 18 og 19 mnd og en slaktevekt på i overkant av 300 kg vil grovforet utgjøre ca 1800 FEm. Mangel på grovfôr i melkekubesetninger Ved Cathinka Jerkø, Topp Team Fôring; cathinka.jerko@tine.no Når det er rikelig med grovfôr fokuserer vi på hvor mye grovfôr vi kan få kua til å ete og omsette. I år er situasjonen fullstendig snudd på hodet for storfeprodusenter i områder med sterkt redusert avling, og spørsmålet blir heller hvor LITE grovfôr kua kan greie seg med. Det er her viktig å rasjonere grovfôret til de dyrene som trenger det mest. Uansett hvilke måter en velger å tilpasse seg grovfôrmangel på, vil tapet være minst dersom en klarer å opprettholde kvoteoppfyllingen. Utslakting av dyr vil gi langvarig økonomisk tap, og er hos de aller fleste en dårlig løsning. Hos noen kan det være aktuelt å redusere antall melkekyr og heller øke ytelsen. Det mest aktuelle tiltaket for de fleste vil nok allikevel være å øke kraftfôrandelen for å spare grovfôr. Kjøp av grovfôr blir en uøkonomisk løsning når grovfôrprisen overstiger kraftfôrprisen, men bruk av kraftfôrmidler med høyt innhold av fiber og moderat innhold av vomnedbrytbar stivelse, evt. noe innkjøp av strukturfôrmidler kan være nødvendig, avhengig av hvor stor tilgangen er på grovfôr. Det som er viktig ved en grovfôrmangelsituasjon er i hvert fall at en legger en plan tidlig på hvordan en bør prioritere for å komme best mulig ut av det. Anbefalte tiltak ved grovfôrmangel Tine s rådgivere har gode hjelpemidler for planlegging av tiltak ved grovfôrmangel. Disse bør bestå av tre trinn: 1) Melkeprognose. Vurder om det er aktuelt med mindre tankmelk til kalvene og om det er realistisk å øke avdråtten. Tilpass utrangeringer slik at melkekvoten mest sannsynlig blir fylt. 2) Fôrdisponering. Start med å få oversikt over grovfôrlageret, og få gjort en vurdering av tørrstoffinnhold, strukturverdi og energiinnhold. Sett opp en plan for beregnet dagsforbruk av grovfôr i antall rundballer, m 3 surfôr, kg høy osv. avhengig av hva slags fôr som finnes på lager. På grunnlag av melkeprognosen vil det så bli aktuelt å sette opp en fôrplan etter prioritet mellom dyrene. Pass bare på å sjekke grovfôrlageret opp mot fôrdisponeringsplanen gjennom vinteren. Her kan du få ut forventet restlager på to sjekkdatoer i løpet av perioden planen gjelder for. Det er viktig å sjekke fôrlageret på disse datoene og revidere planen dersom avviket er stort. 3) Kraftfôrlister i OptiFôr. Kjør kraftfôrlister til kyr og ungdyr på bakgrunn av valg gjort i fôrdisponering. Hvis svaret der var at grovfôrmengden tilsvarer eksempelvis 80 % av appetitt, og en ikke kjøper inn ekstra grovfôr, må kraftfôrlistene kjøres med tilsvarende avgrensing. 7
Eksempler på fôrplaner Under er det vist et eksempel på fôrplan for voksen ku med timotei/engsvingel slått 1-2 uker etter skyting, restriktiv fôring (orange plan) sammenlignet med surfôropptak og kraftfôrbehov ved appetittfôring (grønn plan). Det er brukt samme surfôr i begge fôrplaner (med 26% tørrstoff). I tillegg er det valgt å bruke halm som strukturfôr i den orange planen, mens det er brukt en kraftfôrtype som er tilpasset seinslått fôr ved høy energi og proteinverdi. Tabell 1. Sammenligning av restriktiv fôring med surfôr (A) og fôring etter appetitt (B). Basert på timotei /engsvingel slått 1-2 uker etter skyting og kraftfôr tilpasset sent slått grovfôr. Plan A: Låst til 27 kg surfôr (5,9 Plan B: Appetittfôring surfôr kg TS eller 4,8 Fem) og 2 kg halm til alle Kg Surfôr Kg Kr/dag Surfôr (kg TS) Kg Kr/dag melk Kr.fôr Kr.fôr 16 27 5,7 22,6 46,5 (12) 2,3 13,3 20 27 7,7 28,9 45,7 (12) 4,5 20,0 26 27 10,8 38,5 44,9 (11,7) 7,7 30 30 27 12,9 45,1 44,6 (11,6) 9,8 36,6 36 27 16,1 55,1 44,1 (11,5) 13 46,7 40 27 18,2 61,9 43,7 (11,4) 15,2 56,5 Fôringsrutiner: Fôringsrutinene er avgjørende for å oppnå bra resultat i ekstremsituasjoner der kraftfôrandel er 70-80% på tørrstoffbasis: Max 2-3 kg kraftfôr per tildeling til melkekyr. Flere enn to tildelinger av grovfôr per dag/litt grovfôr før kraftfôrtildeling (grovfôr 1-1,5 timer før kraftfôrtildeling til melkekyr). Mest og best grovfôr til høytytende kyr og kalver. Kviger og kyr i seinlaktasjon kan få det minst næringsrike fôret Plassering av kyr i forhold til behov Gå inn på Topp Team Fôring sin blogg: http://kuforing.wordpress.com for å lese mer om fôringsspørsmål ved grovfôrmangel. 8