Ti års erfaring med kunnskapsbasert og kollektiv handling for renere Vansjø Foredrag på workshop Eutropia 27.02. 2009 Helga Gunnarsdóttir, Vannområdeutvalget Morsa
Vannområde Morsa 2500 2 300 2000 1500 1000 700 500 0 270 P 2001 P nå P når alle anlegg er oppgradert
Vannområdeutvalget Morsa 8 ordførere, 2 fylkesmenn, 2 fylkeskommuner, NVE, Mattilsynet Observatører: FNF, MOVAR, Vansjø grunneierlag, Peterson Østfold og Akershus bondelag Temagruppe Landbruk Temagruppe Avløp Temagruppe Husbank Temagruppe vestre Vansjø midlertidig
Brukerinteresser og -konflikter
Vansjø/Hobølvassdraget - Morsa 690 km 2 16% jordbr. 80% skog 40.000 innb. >2000 spredte boliger Næringsrikt lavlandsvassdrag Helt spesielle naturforhold: Geologiske tilnærmet hele nedbørfeltet under marin grense Leirområder Geografisk innsjøen nederst
Vansjø Østfolds største innsjø 250 km strandlinje 36 km 2 Unikt natur - og friluftsområde Drikkevann for 60 000 Reservedrikkevann >100 000 Meget dårlig resipientkapasitet mottar bidrag fra menneskelig aktivitet i hele nedbørfeltet Derfor kreves det mye mer omfattende tiltak enn i noe annet vassdrag
Årsak Resultat Mange tiår med store tilførsler av næringsalter pga: Uønsket algevekst i elver Økte befolkningstall, vannklosett, spredt bebyggelse uten rensing Intensivering og effektivisering av jordbruket Manglende samarbeid, forståelse tillit og helhetstenkning som førte til handlingslammelse Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø Klimaendringer Redusert nasjonalt fokus
Kunnskap og ansvarliggjøring
Hva kjennetegner kunnskapsbasert forvaltning? En moderne og vellykket forvaltning er fleksibel og basert på kunnskap, kontinuerlig læring og overvåkning. Viktige elementer er: Forvaltningen skal baseres på vitenskaplig og lokal kunnskap Program for overvåkning av miljøtilstand Mekanisme for jevnlig oppdatering av kunnskapsbase og mulighet for endring av forvaltningsstrategi basert på endringer i miljøtilstand eller kunnskap
Morsas forvaltningsstrategier Kunnskapsbasert forvaltning allmenn aksept og enighet Partsnøytral tiltaksanalyse (Solheim, Vagstad et al 2001) Tilstand, mål, tiltak og kostnader Kommunedelplaner/tiltaksplaner i kommunene 2002 Miljøprogram for jordbruket 2002 (Morsa) og 2005 (FM) Handlingsplan for Morsa- sammenstilling av kommunenes og jordbruket planer Enstemmig vedtatt i 8 kommunestyrer 2003
Mål Tiltaksanalyse og Handlingsplan Morsa 2002-2008 Vannmiljømål Elver og innsjøer skal tilfredsstille egnethet til bading, fiske og jordvanning og drikkevann (Storefjorden) God økologisk tilstand innen 2015 (Vanndirektivet) Skal oppnås i to etapper 2010 2015 Tiltaksmål 65% av menneskeskapte tilførsler dvs 9,5 tonn fosfor må fjernes. Vansjøs tålegrenseer 10 tonn! 2,3 tonn P avløp og 7,2 tonn P jordbruk Skal oppnås i to etapper 2002-05 6,5 t P 2006-08 3,0 t P
Kunnskap og kommunikasjon Sveli 2007 Respondentene samt tidligere undersøkelser trekker frem tiltaksanalysen som fundamentet på den kontinuerlige byggingen av felles kunnskap Kunnskapen blir delt gjennom temagrupper og felles møter, samt gjennom tilrettelagt, kontinuerlig kontakt mellom alle interessenter Jeg synes den starten de hadde med det helhetlige grepet å lage en tilstandsanalyse, tilstandsrapport, gjorde at alle var klar over at sånn er tilstanden og dette må vi ta utgangspunkt i og det har gått over på de detaljerte prosjektene etter hvert som det har vært behov for det Gårdbruker berørt av samarbeidet
Kunnskap og Kommunikasjon Sveli 2007 Gjennom kommunikasjon og felles kunnskapsbygging har man kommet frem til en kollektiv forståelse av hva som er viktig og er orientert mot felles mål. En gårdbruker sier det slik: Jeg trur faktisk nå i de siste par åra at det er Vansjø som i aller høyeste grad kommer foran egne beslutninger. Jeg har vært veldig positivt overraska på disse Morsa-møtene, for jeg har vært med i noen komiteer og sånn før møtene og vi har vært veldig spente på reaksjonen, men alle bøndene som møtte opp var faktisk positive. Nå sist gjaldt møtet det kravet at man måtte gjøre det annerledes med såinga om høsten for å redusere avrenning, da var det ingen som sa noe negativt om det og salen var full. Jeg vet ikke hvor mange som var der jeg, en hundre mann ca. Jeg tror ikke det var én som satte seg på bakbeina mot tiltaket som Morsa kom med, alle var innstilt på å prøve å få det til for Vansjøs beste noe jeg synes er veldig positivt
Fra tiltaksanalysen til kollektiv handling Uavhengig og partsnøytral tiltaksanalyse for å få enighet og oppslutning Faglig god dokumentasjon viktig for å unngå diskusjon om skyld Grundig og akseptert dokumentasjon nødvendig for kommunepolitikerene pga pålegg om kostbare tiltak og prosess om jordbrukstiltak Felles kunnskapsgrunnlag er en kritisk faktor for å få til kollektiv handling Stokke 2005, 2006
Sosial kapital Sveli 2007 Forekomsten av kollektive, sosiale trekk som tillit, felles verdier og normer. Bestanddelen i sosiale forbindelser eller nettverk preget av gjensidighet, engasjement for og deltagelse i aktiviteter til fellesskapets beste Sosial kapital sammenfatter en rekke begrep på konstruktivt sosialt samkvem og resultater derav; Sosial integrasjon Sosiale nettverk Sosiale ressurser Frivillighet Dugnadsånd Sosial kapital forsterkes gjennom reproduksjon; ved at sosiale relasjoner: etablerer forpliktelser og forventninger mellom aktører, skaper tillit i sosiale omgivelser, etablerer åpne kilder for informasjon, fastsetter normer som understøtter bestemte former for adferd og håndhever sanksjoner mot dem som bryter normene (Norges Forskningsråd, 2005)
Sosial kapital Sveli 2007 Sosial kapital bygger på felles kunnskap, forener evner, erfaring og ekspertise og danner felles verdibase for deling av informasjon og tillit. Sosial kapital forener ressurser slik at man er i stand til å forvalte mer komplekse systemer enn ett menneske eller en gruppe mennesker er i stand til alene. Sosial kapital er både et lim som binder sammen de ulike delene av samfunnet, og olje som smører samfunnsmaskineriet og som fører sammen samfunnet på tvers av ulike sektorer og ulike nivå Norges Forskningsråd (2005)
Positiv psykologi Sveli 2007 Gjensidighet og tillit er byggesteiner i sosial kapital. Positiv psykologi skildrer en metode for å bygge bærekraftig sosial kapital gjennom Å fokusere på menneskers potensial og evner Fokus på anerkjennelse av hvert menneskes evne til å bidra kollektivt og være del av noe som er større enn en selv. Positivt forsterkende i forhold til motivasjon av individene i et sosialt nettverk, som bidrar til respekt og forståelse.
Sosial kapital i Morsa- samarbeidet Sveli 2007 Rydin og Falleth (2006) foretok case-studier av ulike nettverk og samarbeid i ressursforvaltning i England og Norge. Morsasamarbeidet var en av dem (Stokke 2006). Fant at sosial kapital var brukt konstruktivt for å forene alle interessenter og skape resultater. Utbytte av denne sosiale kapitalen var kunnskap, tillit, kollektiv enighet og gjensidighet som førte til at man kunne oppnå en grad av kollektiv handling og fremdrift som tidligere ikke hadde vært tilfelle. Svelis funn viser at den sosiale kapitalen ble etablert gjennom beskrevne tiltak relatert til tillit, kunnskapsbygging, kommunikasjon og organisering. En prioritet av konsensusbygging og nettverksarbeid har gjort prosessen tregere, men for hver gang man har tatt med alle interessenter i handling og beslutninger har den sosiale kapitalen blitt styrket og prosjektet blitt sterkere hva gjelder kapasitetsbygging.
Tiltaksarbeidet Status og erfaring
Effekt av jordbrukstiltak tonn P 2001-2006 Bioforsk Red jordarbeiding 3,7 Fangdammer 0,8 Buffersoner 0,3 Totalt 4,8
Spredte avløp snart i mål? 2500 2 300 1.1 1 0.9 2000 0.8 0.7 1500 0.6 0.5 0.4 1000 500 0 700 270 P 2001 P nå P når alle anlegg er oppgradert 0.3 0.2 0.1 0 Tangenelva Tangen bru feb 08 Hobølelva Utløp1 Mjær nov 01 Hobølelva Utløp2 Mjær nov 07.. Hobølelva Årås nov 07... Hobølelva Kurefossen nov 01 Hobølelva Kurefossen nov 07... Kråkstadelva BruRV120 nov 01 Kråkstadelva BruRV120 nov 07... Veidalselva BruRV115 nov 01 Veidalselva BruRV115 nov 07.. Mørkelva BruRV115 nov 01 Mørkelva BruRV115 nov 07... Svinna BruRV115 nov 01 Svinna BruRV115 nov 07.. Sæbysjøen utløp nov 07... Mosseelva Krapfoss bru nov 07 Blindingen Utløp nov 07 EQR verdi Ravnsjøbekken BruF282 nov 07 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
Måloppnåelse fosforreduksjoner 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 Jordbruk Kom. Avløp Sep. avløp Bakgrunn 6000 4000 2000 0 2001 miljømål 1 2008 miljømål 2
Hvorfor ikke i mål? Urealistisk å fjerne 9,5 tonn på 6 år! Manglet kunnskap om og aksept for en del tiltak Manglende kapasitet i kommunene og i anleggsbransjen Store og krevende kommunale avløpsprosjekter Manglende/for dårlig finansiering av jordbrukstiltak Manglende veiledningskapasitet Klimaendringer
Hva har samarbeidet i Morsa ført til? Stokke 2005/6, Sveli 2007 Helhetlig forvaltning samarbeid på tvers Lokalpolitisk forankring kommunene sitter med nøkkelen Organisering Styre med ordførerne og regionale ledere Temagrupper sektoransvar på tvers av grenser Felles kunnskapsgrunnlag tiltaksanalysen Gjensidig tillit ( alle handler i tråd med mål, ingen gratis pass.) Samordning av juridiske og økonomiske virkemidler Folkeopplysning; økt forståelse og spredning av kunnskap
Klimaendringer Jordbruk Økt arealavrenning Økte vannmengder i hydrotekniske anlegg Avløp Økt belastning på avløps/overvannsnett Vassdrag Økt erosjon og ras langs elvebredden Økte oversvømmelser
Normalisert P-transport tonn? 10,9 9,4 9,6 Mossef 2,6 3,3 3,3 3,3 Lokalt? 8,1 6,6 6,0 Sunda 12-35 25,1 19,6 23,7 14,9 Tot Stfj 2,7 2,5 2,0 2,3 Svinna 1,0 1,0 0,9 0,9 Mørk 1,3 1,1 1,1 1,1 Veid 8-29 20,1 15 19,7 10,6 H-elva 1 1 1 1 Mjær reelle 2008 2007 2006 2005
Viktige Kunnskapsbehov Konklusjon forrige slide det er ikke bare rundt v Vansjø at tilførslene var underestimert! Fosforfraksjoner biotilgjengelighet Erosjonsprosesser i nedbørfeltet Økt avrenning fra skogsområder? Erosjon i elveløpet jfr Hobølelva P- i jordbruksjord Grøfteavrenning