TESE 1 OG 2. Ove Ryland og Tom Irgan



Like dokumenter
VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015

PEDAGOGISK PLATTFORM

Individuell fordypningsoppgave Emnekode: LS30KOP 211 Emnenavn: Konsekvenspedagogikk 2 Kandidatnummer: 2

Fordypningsoppgave. Hva bør kjennetegne ledelse i en virksomhet som har referanse til konsekvenspedagogikk? Stein Morten Knutsen

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl

Oppsummering spørsmål fra gruppearbeidene

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Kant: praktisk filosofi

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:

Virksomhetsplan

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar Lars Arild Myhr, SePU.

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers

KONSEKVENSPEDAGOGIKK

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Klasseledelse med referanse til konsekvenspedagogikk

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy

Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: sensus@sensus.no

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Arbeidsseminar, konsekvenspedagogikk. Vitskøl Kloster mars

Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Ulike tradisjoner innen veiledningsteori Inspirasjon til konsekvenspedagogisk praksis?

Stjørdal, 22. oktober Eldar Taraldsen - Endre Kanestrøm Høgskolen i Nord-Trøndelag

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Etikk for arbeidslivet

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr,

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

1. studieår vår mellomtrinn

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Ny virkelighet ny kunnskap: tertiærkunnskap. Christian W. Beck (UiO)

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

Seminar for barnehagenes lederteam mai Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

Kjelle gårdsbarnehage

Noles-samling Værnes februar

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Steinrøysa barnehage en verden full av opplevelser ÅRSPLAN 2015/2016

Internasjonalisering i grunnskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Studieplan 2013/2014

Å bli presset litt ut av sporet

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Studieplan 2017/2018

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi

Stort ansvar (god) nok læring?

Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling?

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen.

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi Høgskolen i Gjøvik, 8. februar

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Grunnlagsdokument Kjelle gårdsbarnehage

Årsplan for Kathult klubben

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

Årsplan Gimsøy barnehage

VIRKSOMHETSPLAN

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Kjelle gårdsbarnehage

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Hume Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Innhold. Forord Bokas innhold og oppbygging... 13

DEL 1 RELASJONER OG DEN ETISKE REFLEKSJON... 41

Aud Larsen. Østfold Fagskole

Kjelle videregående skole

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl

Ungdomstrinn- satsing

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

Transkript:

TESE 1 OG 2 Ove Ryland og Tom Irgan

Teori for praksis og praksis for teori Filosofi Teori De 7 tesene Praksis Metoder

Jens Bay om metoder De (metodene) er ikke utviklet med henblikk på dem (elevene), men i det praktiske samspill med dem, for delvis å kunne yte dem en kvalifisert motstand mot negative sosiale handlinger, delvis for å få profesjonalisert vår egen innsats (Bay 2005: 171, min oversettelse).

1 Tese: Om den sosiale interaktion Når pedagogikkens gjenstandsområde er den sosiale handlingskompetanse, og målet er selvdannelse, skal det i den pedagogiske praksis leges vekt på den sosiale interaktion.

1. Tese: Teoretisk forankring Individ og samfunn forstått som to selvtilstrekkelige og uavhengige faktorer er en abstraksjon. Mennesket og samfunnet er gjensidig og uløselig forbundet Når man velger å ha referanse til Konsekvenspedagogikken velger man også å legge tydeligere vekt på de sosiale normer regler og vilkår i samhandling med elever, enn i andre pedagogiske tilnærminger (Jens Bay)

1. Tese i pedagogisk praksis Sosiallæring forankret i sosiale normer Valg av væremåte for integrasjon eller marginalisering Identitet skapes sosialt i samhandling med andre

1. Tese: Spørsmål til praksis Hva betyr det for oss i vår pedagogiske praksis at den sosiale læringen skal være forankret i sosiale normer? Hvordan kan vi operasjonalisere sammenhengen mellom normer og sosiallæring på vår virksomhet? Hvordan har vi fortolket og gjort de almene normene tilgjengelige for elevene? Hvilke utfordringer ligger det i kommunikasjonen med elevene?

2. Tese: Om det individuelle Læring er et individuelt og ikke et kollektivt anliggende, og derfor skal det i de pedagogiske metoder legges maksimalt vekt på at individet har eierskap til sin individuelle væremåte

2. Tese: Teoretisk forankring Mennesket er ikke annet enn det gjør seg til mennesket er først og fremst en plan som ser seg selv som subjekt Subjektivisme betyr på den ene side det enkelte individs valg av seg selv, og på den annen side at et er umulig for mennesket å komme utover den menneskelige subjektivitet (Sartre 2013: 10 11)

2. Tese i pedagogisk praksis Utgangspunkt for læring i den enkelte elev. Læring er et individuelt prosjekt. Selvdannelse; eksistensielt fokus på livsutvikling og handlefrihet.

2. Tese: Spørsmål til praksis Hva betyr det i vår pedagogiske praksis at tilegnelse av sosial handlingskompetanse og selv dannelse er et individuelt anliggende? Hvordan har vi tilpasset vår praksis ut i fra å ta utgangspunkt i den enkelte elevs kapasitet og at de lærer i sitt eget tempo?

TESE 7 Tom Irgan og Ove Ryland

7. Tese: Om situasjonens betydning I en pedagogikk hvor handlinger og deres konsekvenser utgjør et viktig grunnlag for den sosiale læring er kunsten å kunne ta utgangspunkt i situasjonen og dermed å kunne beskrive den så forutsetningsløst som mulig uten innblanding av subjektive formodninger og moralske synspunkter.

7. Tese: Teoretisk forankring Friheten er situert Handlingen skjer i en situasjon, og er intet annet enn et forhold til en situasjon Situasjon og handling viser gjensidig til hverandre. Ingen handling uten situasjonen, ingen situasjon uten handling (Østerberg 1993: 24 25)

7. Tese i pedagogisk praksis Det er ingen situasjon som er lik Handlinger forståes og fortolkes ut i fra situasjonen Ha referanse til individualitet, handlinger og konsekvenser Elevenes individualitet Holdningsmessig og sosialt grunnlag Elevens handlinger Handlingens konsekvenser

7. Tese: Spørsmål til praksis Hvordan sikrer vi i vår pedagogiske praksis at vi leser og fortolker situasjonen slik den fremstår uten subjektive fortolkninger? Hvordan kan vi i vår pedagogiske praksis sikre en deskriptiv til nærming til situasjonen? Hvordan kan vi i vår pedagogiske praksis sikre at situasjonen fortolkes innenfor rammene av de sosiale normer og verdier som pedagogikken bygger på?