Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Like dokumenter
Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi. Prøysenhuset Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato

Hverdagsrehabilitering

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Verdal kommune Rådmannen

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Prosjekt hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Strategi- og handlingsplan for Hverdagsmestring

Etablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Erfaring med, og forankring av prosjektsøknader 31. mai Bente Gunnarshaug, spesialrådgiver Kjell Inge vestre, virksomhetsleder

PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

Hverdagsrehabilitering

Flesberg kommune - Rollag kommune

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Plan for hverdagsrehabilitering i Melhus kommune

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

Hverdagsrehabilitering

Fysioterapeutens bidrag og rolle i det tverrfaglige arbeidet i hverdagsrehabilitering

Fra: Hva er problemet du trenger Til: Hva er viktige aktiviteter i ditt liv som

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

SAKSPROTOKOLL - MATOMBRINGING OG EKSTRAHJELP TIL HJEMMEBOENDE

Hverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen

HSO plan Rådet for funksjonshemmede

Hvorfor Hverdagsrehabilitering?

Hverdagsrehabilitering

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp

Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering Aktiv i eget liv. Ringsaker kommune Forebygging og mestring

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge

Kommunedelplan for helse- og omsorgsetaten

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Hvordan møter vi fremtiden?

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune.

Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Hverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Velferdsteknologi S ø r - F r o n k o m m u n e

Legevakt, KAD, hverdagsrehabilitering. Overordnet samarbeidsutvalg september-16 Henning Fosse, helsesjef

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Temaplan habilitering og rehabilitering

Å lede endringsprosesser

HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN

Hverdagsrehabilitering

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ProAktiv

Høringsutkast til planprogram

Atri-X visningsarena for frihets- og velferdsteknologi. Kathrine Holter, spesialrådgiver/ergoterapeut Kari Kongshavn, spesialrådgiver/fysioterapeut

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Hverdagsrehabilitering i Røyken kommune

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Stillingsbeskrivelser - funksjonsbeskrivelser for enhetsledere i Helse og mestring i nye Moss kommune

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Temaplan habilitering og rehabilitering

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

Forebyggende Helseteam for eldre Drammen Kommune Helsefremming Forebygging Forventningsavklaring

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»

VIRKSOMHETSPLAN 2014

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

Politisk forankring av faglige prioriteringer

Prosjekt Fremtidsrettet rehabilitering

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

FORSLAG TIL MODELLER FOR HVERDAGSREHABILITERING I STEINKJER KOMMUNE

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen

HVERDAGSREHABILITERING. Hvilken modell har Horten, hvilke utfordringer og hvordan tenker vi å løse de??

TVERRFAGLIG REHABILITERING I HJEMMET

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Transkript:

Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt

Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling i Hvaler kommune... 3 2. Mandat for styringsgruppen... 4 3. Forutsetninger... 4 3.1 Oppstartfasen... 4 3.2 Implementeringsfasen... 4 Del II Organisering og mål... 5 4. Mål... 5 Implementering av hverdagsrehabilitering i Hvaler kommunens hjemmetjeneste.... 5 4.1 Målgruppe... 5 4.2 Hovedmål... 5 4.3 Delmål... 5 5. Organisering... 5 5.1 Rammebetingelser... 5 5.2 Kritiske suksessfaktorer... 6 5.3 Organisering... 6 5.4 Saksgang... 6 Del III Aktiviteter og milepæler... 7 6. Møteplan... 7 7. Milepæler... 7 8. Rapportering... 7 9. Budsjett... 7 10. Politisk forankring... 7 11. Vedlegg... 8 2

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Del I Grunnlaget for planen 1. Innledning Hvaler kommunens forventede befolkningsutvikling tilsier en stor økning i innbyggere over 67 år. Gruppen 67-79 år vil mot 2030 nesten dobles og gruppen 80+ vil nesten 3 dobles. Den prosentvise andelen av eldre vil totalt sett øke kraftig. Denne økningen vil gi en større press på kommunens helse- og omsorgstjenester og man ønsker derfor å tenke nytt med tanke på hvordan disse utfordringer skal løses. Denne demografiske utvikling er beskrevet i blant annet Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg 2012-2013. Hverdagsrehabilitering er beskrevet som en faglig omstilling og en ny måte å yte tjenester på. Mange kommuner i Norge har startet opp med hverdagsrehabilitering og det foreligger en del dokumentasjon om positiv effekt av hverdagsrehabilitering. Tilbakemeldinger fra kommuner som har startet opp og de som har etablert hverdagsrehabilitering er meget positive. 1.1 befolkningsutvikling i Hvaler kommune 1500 Økning antall eldre 67+, 2014 til 2030 1000 500 Hvaler 0 3

Alder 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 0-5 226 223 228 224 230 236 248 256 266 304 320 6-12 314 319 318 316 331 333 338 335 330 365 410 13-15 146 154 146 161 146 151 132 148 155 152 169 16-19 215 221 221 202 208 210 216 207 206 222 215 20-44 1092 1088 1107 1122 1130 1123 1139 1145 1161 1205 1298 45-66 1579 1566 1526 1512 1501 1494 1470 1457 1440 1371 1316 67-79 464 522 583 639 674 705 740 766 798 890 840 80+ år 170 164 165 163 168 183 195 205 211 288 464 Total 4206 4257 4294 4339 4388 4435 4478 4519 4567 4797 5032 Befolkningsutvikling frem til 2030 2. Mandat for styringsgruppen Gruppen skal legge til rette for innføring av ny praksis i omsorgstjenesten med hovedfokus på hjemmetjenesten. Organisering vil være i en prøveperiode med omprioriterte midler. Plan for gjennomføring vil være styrende og målet er implementering av den nye praksisen. Gruppen organiserer hverdagsrehabilitering med de nåværende økonomiske rammene i omsorgstjenesten (hjemmetjenesten, sykehjem og fysio- og ergoterapitjenesten). 3. Forutsetninger De viktigste forutsetninger for å lykkes med hverdagsrehabilitering er en tanke endring i omsorgstjeneste med implementering av hverdagsmestring. Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den enkeltes mestring uansett funksjonsnivå. Hverdagsmestring er et rehabiliterende og helsefremmende tankesett. 3.1 Oppstartfasen - Involvering av virksomhetsleder, staben, avdelingsleder, teamledere i omsorgstjenesten - Omprioritering av ressurser innen omsorg - Omstillings- og endringsvilje av involverte aktører - Kompetanseøkning av involverte aktører (intern og ekstern opplæring) - Brukerinvolvering 3.2 Implementeringsfasen - God administrativ og politisk forankring - Involvering av Rådmann, kommunalsjef, virksomhetsleder, avdelingsleder, teamledere - Endringsvilje og økt kompetanse for involverte aktører - Eventuell nødvendig økning av ressurser til implementering i daglig drift - Brukerinvolvering 4

Del II Organisering og mål 4. Mål Implementering av hverdagsrehabilitering i Hvaler kommunens hjemmetjeneste. 4.1 Målgruppe Hjemmeboende eldre med funksjonsfall grunnet alder eller sykdom. De som har vært innlagt på sykehus og opplever å ikke ha samme funksjon og ikke mestrer hverdagsaktiviteter som før. De som bor hjemme og opplever å ikke ha samme funksjon og ikke mestrer hverdagsaktiviteter som før. De som ønsker å være aktiv og bo hjemme. De som er motivert til å klare deg selv i størst mulig grad. De som har noe hjelp i hverdagen, men står i fare for å få behov for mer hjelp De må kunne ta imot informasjon og nyttiggjøre seg av tilbudet. Alvorlig kognitiv svikt, rus eller psykiske problemer vil være grunnlag for eksklusjon/avslag. 4.2 Hovedmål Implementere en nytekning i dagens hjemmetjeneste som vil flytte fokus fra standard passiv pleie til aktiv deltakelse av brukere. Den eldre befolkningen skal kunne bo lengst mulig hjemme i egen bolig og delta i daglige aktiviteter i brukerens hjem og nærmiljø. 4.3 Delmål - Samle erfaringer på hvordan hverdagsrehabilitering kan gjennomføres og videreutvikles i Hvaler kommune for framtidig implementering. - Utvikle et forebyggende og rehabiliterende tankesett i kommunens omsorgstjeneste - Øke kompetanse blant ansatte i hjemmesykepleie og omsorgstjenesten i sin helhet - Legge til rette for hjemmebasert omsorg framfor sykehjemstjenester - Øke involvering av brukerne i utforming av tjenestetilbudet 5. Organisering God organisering er en viktig suksessfaktor. Prøveperioden skal ha en positiv innvirkning på alle deltagere og vil ha en sekundær effekt med en generell omstilling av tankesettet rundt morgendagens omsorg i den hele omsorgstjenesten. Prøveperioden vil i første omgang være erfaringer fra 2018 og nye erfaringer i 2019. 5.1 Rammebetingelser - Omprioriterte midler til danning av et team - Fysio- og ergoterapitjeneste stilles til disposisjon for opplæring av ansatte - Utførelse av teamets anbefalinger og overføring til tiltaksplaner 5

5.2 Kritiske suksessfaktorer - Omprioritert midler må bevilges over en lengre periode (3-5 år) for å vurdere ønsket effekt og for å få til implementering av ny kommunal praksis. - Økning av midler hvis etterspørsel overstiger teamets kapasitet. - Alle samarbeidspartnere skal være delaktig i kompetanseheving og implementering av ny kommunal praksis. - Det skal legges til rette for at resurspersoner frikjøpes/erstattes for å delta i prøveperioden. 5.3 Organisering 1. Leder Fysioterapeut/Ergoterapeut 2. Styringsgruppe: virksomhetsleder, avdelingsleder hjemmetjeneste, avdelingsleder sykehjem, fysioterapeut, ergoterapeut. 3. Arbeidsgruppe: fysioterapeut, ergoterapeut, resurspersoner/hjemmetrenere og etter behov avdelingsleder hjemmetjeneste og teamledere 5.4 Saksgang 1. Søknad sendes til tjenesteteam. Henvisning kan fylles ut av pasient, pårørende eller helsepersonell med brukerens samtykke. 2. Teamet mottar saken og vurderer om brukeren er aktuell for prosjektet 3. Teamet kartlegger resurser, behov og motivasjon hos brukeren på vurderingsbesøket. Hvis teamet vurderer at brukeren ikke er en aktuell kandidat kontakter teamet hjemmesykepleien for å få en vurdering for tradisjonelle tjenester. 4. Teamet setter opp hovedmål og delmål i samarbeid med brukeren 5. Enkeltvedtak fattes med en tidsbegrensning 6. Etter endt periode evalueres mål og tiltak med brukeren 7. Endrede behov rapporteres til hjemmetjenesten som revurderer tiltak og tjenester 8. Oppfølgingsbesøk hos bruker etter, 3, 6 og 12 måneder 6

Del III Aktiviteter og milepæler 6. Møteplan I oppstartfasen settes det opp ukentlige møter med teamet. Hverdagsrehabiliteringsteam har ukentlige møter for saksbehandling av nye søknader og evaluering av pågående saker. 7. Milepæler - Høst 2016, Besøk av Stange kommune - 2 ledere som jobber med det der og som fortalte oss om sine erfaringer. De ga oss gode råd som vi kunne gå videre med. - Februar 2017, En tverrfaglig gruppe fra omsorgstjenesten dro en dag til Stange for å hospitere. De fikk snakke med flere og hørte hvordan det fungerte i praksis. - Vår 2017, omsorg ønsker å starte opp med hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune og det kom en egen sak i UPT med ønske om økte midler. - To fagdager med fokus på hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering for hjemmetjeneste og sykehjems ansatte. - Brukerprøvd hos to brukere med god effekt. Nedgang i antall kontakttimer med hjemmetjenesten og økt egeninnsats. - Kommunestyret har vedtatt at omsorgstjenesten - hjemmetjenesten skal bruke kr 500.000,- innenfor dagens ramme for 2018 og 2019 til å drive med hverdagsrehabilitering. - Etablering av team - Igangsettelse Det bør settes flere milepæler av arbeidsgruppen for å fremme drift og engasjement i prosjektet. Milepælene skal ha klare frister som bør overholdes av arbeidsgruppen. Milepælene knyttes til mål og delmål i prosjektet. 8. Rapportering Hverdagsrehabiliteringsteam skal rapportere til styringsgruppen seks ganger i året. Det skal også rapporteres til politisk nivå minst en gang i året. 9. Budsjett Rammen for hverdagsrehabilitering er per dags dato kr 500.000,- som blir dekket av omprioriterte midler i sykehjem, hjemmetjenesten og fysio-/ ergoterapitjenesten. I tillegg kommer ressurser fra de «ordinære» tjenestene. Det kan på kort sikt oppleves som utfordrende at habilitering og spesielt hverdagsrehabilitering skal prioriteres innenfor gitte rammer, men på sikt vil dette gi store effekter. Effekten vil komme over lengre tid og det må påregnes 3-5 år før man kan se de økonomiske fordeler. 10. Politisk forankring Kommunestyret har vedtatt at omsorgstjenesten - hjemmetjenesten skal bruke en del av budsjettet for 2018/2019 til å drive med hverdagsrehabilitering. For å lykkes med hverdagsrehabilitering skal det være politisk og administrativt forankret i Hvaler kommune. Dette gir også muligheter for å søke på eventuelle prosjektmidler som vil komme i tillegg til ordinær driftsramme. 7

Det er et krav fra politisk nivå at hverdagsrehabilitering skal være et prioritert området i Hvaler kommune. 11. Vedlegg Hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune, politisk orienteringssak. Ephorte 2017/635, dok 3 8