Møteinnkalling. Det kalles inn til møte i politisk/administrativ ledergruppe.

Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 12-19 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 14.03.2011 Tidspunkt: 14.30 Det kalles inn til møte i politisk/administrativ ledergruppe. 12.00 13.00 Samhandlingsreformen: John H. Jacobsen fra Kommunenes Sentralforbund orienterer. 13.15 14.15 Aktuelt fra rådmann og fagsjefene. Kort informasjon med mulighet fot spørsål. 14.30 Saksbehandling formannskapet. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31024023, v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune 07.03.11 Unni Wetlesen politisk sekretær

Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 12/11 Overordna plan på Dagalifjellet. Valg av plantype PS 13/11 Revisjon konsesjon reguleringer og overføringer i Uvdalsvassdraget. PS 14/11 Høringsuttalelse. Regional plan (fylkesdelplan) for Hardangervidda 2011-2025 PS 15/11 Ungboleiligheter - Forslag til retningslinjer for bruk. PS 16/11 Drift ved Kongsberg krisesenter i 2011 PS 17/11 Framlegging av kommunedelplan for forvaltning av kulturminner i Nore og Uvdal PS 18/11 Miljøringen - Søknad om endring av låntaker. PS 19/11 Utredning av energikilder til oppvarming Lukket/åpent

Nore og Uvdal kommune Rødberg : 02.03.2011 Arkiv : 143 Saksmappe : 2004/1274 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Overordna plan på Dagalifjellet. Valg av plantype MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 14.03.2011 12/11 Kommunestyret 28.03.2011 Saken gjelder: Problemstilling ønsker Nore og Uvdal kommune å utarbeide en områdeplan for deler av øvre Uvdal og kommunedelplan for resten av Dagalifjellet, eller følge oppsatt plan om å utarbeide Kommunedelplan for Dagalifjellet som 6. kommunedelplan? Fakta: Saken ble lagt fram som notat i formannskapet 21.02.2011. Planstatus Arealdelen av kommuneplan i Nore og Uvdal rulleres som delplaner. Kommunen er delt inn i 6 områder med følgende status: Tunhovd vedtatt i 2006 Deler av Trillemarka Rollag Østfjell vedtatt i 2006 med unntak av Bjørnskardfjell Myrset-Ånesgården vedtatt i 2009 Nore og Uvdal Vest 2. gangs høring 2011 Nore og Uvdal Øst 1. gangs høring 2011 Dagalifjellet Under høring av Kommunedelplanene Nore og Uvdal Vest og Myrset Ånesgården i 2007, ble det fremmet innsigelse til begge planene. Administrasjonen fikk i oppdrag å prioritere arbeidet med Kommunedelplan for Myrset Ånesgården. Etter en

omfattende prosess, ble innsigelsene til slutt trukket, og planen godkjent av kommunestyret i 2009. I 2008 startet arbeidet med Fylkesdelplan for Hardangervidda, der arbeidsprosessen var lagt opp slik at kommunene selv måtte legge ned en betydelig innsats. Formannskapet gav klarsignal til at dette arbeidet måtte prioriteres. Her vil også Fylkesdelplanen legge sterke føringer for arbeidet med kommunedelplanen. I tillegg ble det gjennomført prosjekt LNF-områder og utmarksnæringer i Nore og Uvdal kommune knyttet til Fylkesdelplan-prosessen. Dette er arbeid som har hatt stor påvirkning på rulleringen av arealdelen av kommuneplan. Status Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Det er utarbeidet kart over alle innspill med planbeskrivelse og konsekvensutredning (KU). I tillegg er det utarbeidet en rekke temakart og kart over godkjente reguleringsplaner. Arbeidet her går bra, men det er en del ekstra arbeid knyttet til at vi ikke innehar kartkompetanse hos oss. Status Kommunedelplan Nore og Uvdal Vest Her ble det åpnet for nye innspill gjennom lokal planprosess knyttet til Fylkesdelplan for Hardangervidda i 2009. Arbeidet her er ikke så systematisk som i Nore og Uvdal Øst, men vi er kommet et godt stykke på vei. Plantyper områdeplan og kommunedelplan Beskriver forskjellen på områdeplan og kommunedelplan. Kommunedelplan Kommunedelplan skal utarbeides etter samme regler som kommuneplan, og er en overordna plan som gir føringer for videre detaljregulering. Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1 6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter 11-16. Bestemmelsen tilsvarer de deler av 20 6 i PBL 1985 som knytter seg til kommuneplanens arealdel. Den forutsetter at kommuneplanen, herunder arealdelen, skal legges til grunn for kommunens, statens og fylkeskommunens planlegging, forvaltning, virksomhet og utbygging i kommunen. Den legger også rammen for privat utbygging og annen arealbruk. Formålet med arealdelen er å bestemme hvordan arealene skal anvendes i framtiden. Dette oppnås bare dersom de mange etterfølgende vedtak av betydning for arealbruken respekterer planen og bidrar til at den gjennomføres. Det ligger i dette at myndighetene så langt som mulig skal følge planen når det skal treffes vedtak. Planen legger også rammen for privat utbygging og annen arealbruk. Kommunedelplan utarbeides av kommunen. Utarbeidelse av kommunedelplan krever reguleringsplan før utbygging kan starte. Områdeplan

Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering, jf. 12 2, eller detaljregulering, jf. 12 3. Reguleringsplan kan utarbeides i sammenheng med kommuneplanens arealdel eller som egen planprosess. Vedtatt reguleringsplan (områdeplan og detaljregulering) er straks bindende for framtidig arealbruk i området. Med vedtatt forstås her endelig vedtak i kommunestyret, eller departementets vedtak dersom saken er sendt dit til avgjørelse etter reglene i 12-13. Planen har rettslig bindende virkning slik at tiltak som er i strid med planen, ikke er tillatt. Områderegulering er primært en planform som kan utarbeides av kommunen etter krav i kommuneplanens arealdel, eller der kommunen etter omstendighetene finner at det er behov for å utarbeide slik reguleringsplan for et område for å ivareta vernehensyn eller for å tilrettelegge og legge rammer for videre planlegging, utvikling og bygging. Det er i utgangspunktet en kommunal oppgave å utarbeide områderegulering. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. I dette ligger at kommunen kan overlate til private å stå for hele eller deler av det planfaglige arbeidet innenfor de rammer kommunen bestemmer, og dekke kostnadene ved dette helt eller delvis. Det er kommunen som har ansvaret for rammer, innhold og framdrift i planprosessen. Bestemmelsen kommer til anvendelse der private aktører ser seg tjent med å gå inn i et samarbeid med kommunen for å få avklart plansituasjonen for et større område, som grunnlag for å få fremmet sine prosjekter som detaljplan. Det kan også tenkes situasjoner der større utbyggere ønsker å utarbeide en områderegulering for å avklare hovedstrukturen i et område, før det utarbeides detaljregulering for delområder. Der manglende kommunal plankapasitet eller prioritering fører til at gjennomføringen av viktige samfunns- eller utbyggingsoppgaver stopper opp, eller at utbyggingsinteresser ikke får avklart sine prosjekter fordi områderegulering mangler, kan det gjøres avtaler om at private utfører hele eller deler av planarbeidet. Hvis kommunene vil overlate til private å utarbeide områderegulering bør dette bygge på en beslutning fra kommunen som kan dokumenteres i ettertid. Det er også naturlig om kommunen gir nærmere rammer og betingelser for arbeidet. Normalt vil dette anses som en sak av viktighet som bør behandles politisk. På hvilket nivå vil være opp til kommunen. Hjemmelen til å ta gebyr (jf. 33-1) omfatter bare private planer og ikke områdeplaner. I kommunens overenskomst om å la private utarbeide utkast til områderegulering kan det likevel avtales om at de private skal påta seg kostnaden med planutarbeidingen Ingen har imidlertid krav på å få behandlet forslag til områderegulering, og kommunen skal vedta oppstart av og rammer for planarbeidet på ordinær måte. For områdereguleringer med vesentlige virkninger for miljø og samfunn skjer disse rammeavklaringene gjennom arbeidet med planprogrammet. Kommunen kan heller ikke pålegge private eller andre offentlige myndigheter å utarbeide områderegulering, som primært er et kommunalt ansvar, dersom ikke planområdet ligger innenfor en hensynssone med krav om felles planlegging, jf. 11 8 bokstav e. Kommunens ansvar etter reglene om behandling i 12 8 til 12 10 gjelder fullt ut. Ved en fornuftig

arbeidsdeling mellom offentlige og private, vil en både kunne sikre god framdrift i verne- og utbyggingssaker som krever avklaring i områderegulering, og en langsiktig samfunnsmessig styring fra kommunens side. Det er naturlig at kravet om fagkyndighet følges også der private utarbeider forslag til områderegulering. Bestemmelsen om at andre enn kommunen kan utarbeide områderegulering har ikke til hensikt å legge til rette for privat områderegulering på samme nivå som for detaljregulering. Formålet er å styrke den kommunale planleggingen av helhetlige utbyggingsmønstre og sammenhengende strukturer, for bedre å kunne gi mer forutsigbare rammer for økt privat planlegging. Diskusjonen om de store rammene i by- og stedsutvikling, knyttet til funksjoner og utforming, høyder og vegsystem, kollektivtransport, grønnstruktur, avgrensing mot landbruks-, frilufts- natur- og reindriftsområder og så videre, hører hjemme i områderegulering. Forespørsel om områdeplan deler av øvre Uvdal Nore og Uvdal kommune og prosjekt øvre Uvdal hadde møte 08.03.2010 med bakgrunn i sluttføringen av arbeidet med tekstdelen til masterplan for Uvdal 2030. Arbeidet med plankart gjenstår. Notat/ referat fra møtet foreligger. Det ble konkludert med enighet om å få til et samarbeid om utarbeidelse av kommunedelplan for Dagalifjell på grunnlag av Regional plan (fylkesdelplan) for Hardangervidda. Kommunen har i ettertid fått forespørsel fra prosjekt Solsiden i Øvre Uvdal om muligheten for å utarbeide en områdeplan for deler av øvre Uvdal. Saksbehandlers vurdering: Ved valg om utarbeidelse av 6 kommunedelplaner framfor en felles arealdel, vil det alltid være minst ei grense som er gjenstand for diskusjon. I dette området deles Uvdal i to planområder, med rullering til ulike tider. Grensen mellom kommunedelplan Nore og Uvdal Vest og Kommunedelplan Dagalifjellet følger Uvdalselva fra Rødberg, vinkler nord ved Veraldrud, videre nordover mot Perstulhovda og til Hol grense. Kommuneplan for Nore og Uvdal vedtatt i 2000 har vedtatt øvre Uvdal som satsingsområde for tyngre reiselivsutvikling. Det er jobbet med en masterplan (en reiselivsplan) for Uvdal 2030, men kartdelen gjenstår. Masterplan for Øvre Uvdal har midler til å utarbeide arealdel. Det er skjedd endringer i eierforhold knyttet til Uvdal alpinsenter etter at Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest var på høring i 2007. Dette er moment som kan tale for å utarbeide en områdeplan. Gjennom samarbeidsprosjekt som prosjekt Solsiden, Miljøringen, Fjellsnaret og masterplan Øvre Uvdal er det vist vilje og evne til samarbeid mellom ulike aktører i øvre Uvdal. Det er et sterkt ønske fra prosjekt Solsiden at området kan sees i en sammenheng gjennom overordna planlegging. En naturlig avgrensning av områdeplan, vil etter rådmannens vurdering være å følge grensene for foreslått reiselivsområde i regional plan for Hardangervidda. En vil da oppnå en helhetlig planlegging av dette området, og et spleiselag i planprosessen.

Som grunnlag for innspill fra Nore og Uvdal til utarbeidelse av regional plan for Hardangervidda, samarbeidet kommunen med Nore og Uvdal næringsselskap. Samarbeidet fungerte meget bra. Kommunens initiativ til samarbeid ble godt tatt i mot hos de private aktørene/ grunneierne. Den lokale planprosessen skapte engasjement, var konstruktiv, og resulterte i en rekke innspill som viser at det lokalt tenkes utvikling i et langsiktig og bærekraftig perspektiv. Tidsmessig og ressursmessig er det mer krevende å utarbeide to planer i dette området framfor en plan. Valg av områdeplan gjør at utbygging der det ikke blir krav om detaljregulering, vil kunne skje med grunnlag i områdeplan. En områdeplan vil kunne ha ulikt detaljeringsnivå for ulike deler av området. Utarbeidelse av kommunedelplan krever reguleringsplan før utbygging kan starte. En privat reguleringsplan har i utgangspunktet en gyldighet på fem år, mens en områderegulering ikke har slik begrensning. I budsjettet for 2011 er det avsatt 150.000 kroner til kommuneplan. Deler av dette beløpet vil gå til sluttføring av Kommunedelplanene for Nore og Uvdal Øst og Vest. Ut fra erfaring med Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst, vil rådmannen anslå at utarbeidelse av Kommunedelplan for Dagalifjellet vil ligge på rundt 550.000 kroner og områdeplan for deler av øvre Uvdal på rundt 600.000 kroner avhengig av detaljeringsgraden og privat bidrag. Rådmannen vil anbefale at Nore og Uvdal innleder en dialog med Prosjekt Masterplan Uvdal 2030 med sikte på å inngå en forpliktende samarbeidsavtale om utarbeidelse av en områdeplan. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommunestyre gir administrasjonen ved rådmannen i oppdrag å innlede en dialog med Prosjekt Masterplan Uvdal 2030 med sikte på å inngå en forpliktende samarbeidsavtale om utarbeidelse av en områdeplan. Planen utarbeides etter reglene i plan- og bygningsloven, og omfatter området som i forslag til Regional plan (fylkesdelplan) for Hardangervidda 2011-2025 er avsatt som reiselivssone. Nore og Uvdal kommune har ansvar for rammer, innhold og framdrift i planprosessen. Samarbeidsavtalen må gi klare rammer og føringer for planarbeidet. Tema som må avklares er bl.a. områdeavgrensning, organisering, gjennomføring, økonomi, grad av detaljering, avtale med flere private aktører i området m.m. Samarbeidsavtalen skal godkjennes i formannskapet. Øvrige areal utarbeides som en Kommunedelplan for Dagalifjellet etter reglene i planog bygningsloven.

Nore og Uvdal kommune Rødberg : 07.03.2011 Arkiv : S11 Saksmappe : 2009/143 Avd. : Rådmannen Saksbehandler : Frank Pedersen Revisjon konsesjon reguleringer og overføringer i Uvdalsvassdraget. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 14.03.2011 13/11 Kommunestyret Fakta: Formannskapet behandlet saken i sak 9/2011 og vedtok å sende saken tilbake til energiutvalget for ny behandling. Energiutvalget har hatt nytt møte 01.03.2011 og har foretatt noen justeringer på opprinnelig forslag til Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene. Oversendelsesbrev dat. 05.03.2011 fra adv. Hetland om revidert forslag vedlegges. Leder av energiutvalget ønsker å innlede ved kommunestyrets behandling. Rådmannens forslag til vedtak: Vedlegg: 1. Brev dat. 05.03.2011 fra adv. Hetland. 2. Revidert Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene

Nore og Uvdal kommune Rødberg : 01.03.2011 Arkiv : 123 Saksmappe : 2007/434 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Høringsuttalelse. Regional plan (fylkesdelplan) for Hardangervidda 2011-2025 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 14.03.2011 14/11 Kommunestyret 28.03.2011 Saken gjelder: Forslag til Regional plan for Hardangervidda (fylkesdelplan) 2011-2025 er lagt ut til høring og offentlig ettersyn av fylkesutvalgene i Buskerud, Telemark og Hordaland. Høringsfristen er satt til 1. april 2011. Planen omfatter villreinens leveområder og tilgrensende arealer knyttet til Hardangervidda. Deler av arealene i kommunene Hol, Rollag, Nore og Uvdal i Buskerud, Tinn og Vinje i Telemark og Odda, Ullensvang, Eidfjord og Ulvik i Hordaland inngår i planen. For Buskerud og Telemark vil planen erstatte Fylkesdelplan for Hardangervidda Aust, godkjent av Miljøverndepartementet i 1998. Fakta: Planens formål er å ivareta villreinstammen, sikre lokalsamfunnenes utviklingsmuligheter og legge til rette friluftsliv. En viktig forutsetning for styringsgruppa som har ledet arbeidet har vært at prosjektet skulle følge opp Miljøverndepartementets invitasjon i 2007 til å utforme en plan som både ivaretar villreinens leveområder og som gir muligheter for samfunns- og næringsutvikling i bygdene rundt Hardangervidda. Det har vært lagt vekt på å gjennomføre en bred og involverende planprosess. Planforslaget som nå går på høring er, med unntak av ett punkt, samstemt. Planarbeidet har vært ledet av en styringsgruppe med alle ordførere fra de ni berørte kommunene, seks ledende fylkespolitikere, representanter fra de tre fylkesmannembetene og

leder av villreinnemnda som medlemmer. Fylkesvaraordfører i Telemark Lars Bjaadal har ledet styringsgruppa. Begrepet "mulighetenes plan" har ofte blir brukt for å markere at dette ikke er en verneplan. Da styringsgruppa avsluttet sitt arbeid med høringsutgaven, var den med unntak av ett punkt enstemmige om planforslaget. Uenigheten er knyttet til Fv.124 over Imingfjell. Et mindretall på tre foreslo en prøveordning med vinterbrøyting av denne fjellovergangen, men stenging på kort varsel når det er villrein i området. Flertallet ønsket av hensyn til villreinen å videreføre dagens ordning med vinterstenging. Fylkesutvalgenes vedtak innebærer at planen legges ut på høring med denne dissensen. Planen er utarbeidet som en regional plan i henhold til plan- og bygningsloven. Den blir ikke juridisk bindende, men den vil gi føringer gjennom kart og retningslinjer. Tidligere behandlinger i Nore og Uvdal: Innspill fra lokal planprosess i Nore og Uvdal kommune, kommunestyret 18.01.2010, K-sak nr.: 05/10 Innspill til drøftingsdokument, kommunestyret 11.10.2010, K-sak nr.: 72/10 Saksbehandlers vurdering: Det har vært lagt stor vekt på å gjennomføre en bred og involverende prosess gjennom hele planprosessen. Det meste av innholdet i planforslaget har vært gjenstand for politisk behandling i Nore og Uvdal kommune tidligere, gjennom kommunestyresakene 05/10 og 72/10. Nasjonalt villreinområde Fastsetting av grense for nasjonalt villreinområde er en del av den politiske prosessen fram mot endelig planvedtak i fylkestingene. Som grunnlag for fastsetting av den nasjonale grensa, er det en rekke faktorer som må vurderes. Her skal villreinhensyn veies opp mot andre samfunnshensyn. Mål for stammestørrelse er et viktig moment. Villreinforvaltningen har i dag et mål om å ha en relativt stabil vinterbestand opp mot 11.000 dyr, hvorav 40% av dyra skal være simler. Dette målet er satt ut fra et ønske om årlig tilvekst og hva en med rimelig sikkerhet kan klare å forvalte gjennom jakt. Ofte blir dette fremstilt som en øvre bestandsgrense ut fra tilgjengelig vinterbeite, men det medfører ikke riktighet. Beiteforhold endres over tid. Norsk institutt for naturforskning (NINA) presenterte i 2006 en gjennomgang av beiteendringene på Hardangervidda for bl.a. perioden 1970 2003. I denne perioden har lavbeitene over det meste av villreinområdet bedret seg, både med tanke på omfang og tykkelse. I samme periode har det bl.a. vært en bedring i simlenes vinterkondisjon, og økt fostervekt. Det meste av denne perioden har det vært mer enn 11.000 vinterdyr, noe som viser at dette ikke er en grense for antall dyr beiteområdene tåler. Villreinens områdebruk om vinteren varierer mye, og snødybde bestemmer mye av dette. I vintre med ising og mye / økende snøtykkelse vestover vil reinen presses østover. Derimot vil vintre uten ising om med lite snø gjøre det mulig for reinen å benytte lenger inne på vidda. Lufsjåtangen og Dagalitangen vil spesielt i vintre med ising/mye snø kunne utgjøre viktige beiteområder dersom reinen får tilgang til områdene. Menneskelig aktivitet synes å påvirke villreinens bruk av disse tangene og i NINA Rapport 412 vurderes Dagalitangen å være tilnærmet utilgjengelig for villreinen i dagens situasjon. Lufsjåtangen er et område som regelmessig blir brukt av villreinen, selv om menneskelig aktivitet trolig reduserer bruken. I dette et område bør villreinen prioriteres. Spesielt i inngangspartiet til tangen, dvs. området

ved Gavlen / veien over Imingfjell, samt de viktige beiteområdene i og rundt Gråvårandan. Her bør det ikke legges til rette for økt ferdsel, utbygging eller annen form for menneskelig aktivitet. I disse områdene kan en snarere tenke seg iverksetting av tiltak for å redusere eventuelle barriereeffekter for villreinen for eventuelt å lette villreinens tilgang og bruk av området. Fastsetting av grense for villreinens leveområde, har vært gjenstand for en omfattende prosess. Forslaget som nå foreligger, er fastsatt på bakgrunn av Norsk Villreinsenters kartlegging (2009) og etter innspill fra kommunene som har veid samfunnsinteressene opp mot villreininteressene. Nore og Uvdal kommune har fått støtte for sine vurderinger og anbefalinger knyttet til Dagalifjellet og til Lufsjåtangen gjennom kommunestyresakene 05/10 og 72/10. Rådmannen vil anbefale at Nore og Uvdal kommune støtter forslag til avgrensning av nasjonalt villreinområde. Retningslinjer om veger (8.3 2.3) Det er dissens på vinterbrøyting over Fv 124 (Tessungdalen Imingfjell Uvdal). Flertallsinnstillingen vil opprettholde dagens bestemmelse om at veien kan holdes åpen med unntak av perioden november til 1. april, eller til påske når denne faller i mars. Kirsten Gjestemoen Hovda (ordfører i Nore og Uvdal), Erik Kaupang (ordfører i Hol) og Mette Lund Stake (fylkespolitiker i Buskerud) gikk inn for følgende alternative ordlyd i 2.3: Det åpnes for en prøveordning med vinterbrøyting av Fv 124; Tessungdalen Imingfjell Uvdal med stenging på kort varsel når det er villrein i området. Denne veiforbindelsen er av stor samfunnsmessig betydning for øvre Numedal og Tinn. Et større omland for lokalt næringsliv er avgjørende for videre vekst og utvikling. Det vil også ha stor betydning for tilgangen til et større arbeidsmarked. Befolkningen generelt vil også profitere på helårsvei over Imingfjell. I gjeldende kommuneplan for Tinn inngår også ønske om vinteråpen vei over Imingfjell. Med gode varslingsrutiner også på Imingfjell, bør dette være til å leve med for villreinen. (Jfr vurderinger gjort for Rv 7). På bakgrunn av vurderinger knyttet til villreinens bruk av Lufsjåtangen, vil rådmannen anbefale at dagens ordning og flertallets innstilling følges. På bakgrunn av tidligere innspill og politiske behandlinger anbefaler rådmannen følgende: Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune har følgende høringsuttalelse til forslag til Regional plan (fylkesdelplan) for Hardangervidda 2011-2025: Nore og Uvdal kommune ønsker å bidra til en helhetlig og langsiktig strategi for å ivareta villreinstammen, sikre lokalsamfunnenes utviklingsmuligheter og legge til rette friluftsliv. Uttalelsen fra Nore og Uvdal kommune forutsetter at det i begrepet mulighetenes plan, ligger reelle utviklingsmuligheter i et 25 års perspektiv for kommunen. Nore og Uvdal kommune er helt avhengig av å ha et lokalt næringsliv som fungerer; gjerne små-bedrifter og tiltak som gir muligheter for ungdom etter endt utdanning. Organisering En topptung politisk styringsgruppe (på ordfører/fylkesordførernivå), supplert med fylkesmennene og den statlige villreinnemnda for å sikre samordning med statlige ansvarsområder og hensyn til villreinen spesielt har vært en organisering som etter Nore og Uvdal kommunes vurdering har fungert tilfredsstillende for alle parter.

Dette gjelder også i forhold til opprettelse av referanseforum. Denne måten og involvere på, har sikret bred deltakelse, involvert alle interessegrupper og lagt til rette for forpliktende samarbeid og oppfølging i det videre arbeidet. Planprosessen har på en god måte sikret at kommunene og regionale myndigheter har deltatt aktivt i administrativ gruppe. Lokal planprosess I Nore og Uvdal er det gjennomført en lokal planprosess som grunnlag for innspill til utforming av regional plan. Det ble gjennomført 9 åpne møter i perioden mai juli 2009. Den lokale planprosessen i Nore og Uvdal skapte engasjement, var konstruktiv, og resulterte i en rekke innspill som viser at det lokalt tenkes utvikling i et langsiktig og bærekraftig perspektiv. Rammebetingelsene for norsk landbruk har endret seg, og vil fortsette å endre seg i tiden som kommer. Utviklingen viser to hovedretninger framover; økt volumproduksjon og sterkere satsing på ulike landbrukstilknyttede tilleggsnæringer der utmarksnæring er en viktig del av landbruksnæringa. For Nore og Uvdals del er det sistnevnte punkt som i hovedsak vil være det aktuelle for en levende landbruksnæring, da de naturgitte forutsetningene ikke er gode for rasjonell volumproduksjon. Utredningsområde og planområde Nore og Uvdal kommune anbefaler at grensa for planområde fastsettes slik den er satt på høringskartet datert 10.01.2011 med bakgrunn i tidligere prosesser. Nore og Uvdal kommune støtter opplistingen av viktige planprinsipp gitt i planbeskrivelsen. Vi vil spesielt påpeke betydningen av at dokumenterbar utmarksnæring og utmarksnæringer som faller utenfor det tradisjonelle landbruksbegrepet også skal gis nødvendig handlingsrom for videre utvikling innenfor planområdet. Arealsonering og retningslinjer Nore og Uvdal kommune anbefaler bruk av flerfunksjonelle arealsoner med retningslinjer slik det er gjort i planforslaget. Det er viktig at en overordna regional plan er mer grovmasket enn en kommuneplan, slik at den konkrete lokaliseringen innenfor sonen skjer gjennom kommunale planprosesser. Det er videre viktig å presisere at planinnholdet i de to plankartene, datert 10.01.2011 er identiske slik det er vist på side 38 i planrapporten. Nasjonalt villreinområde (sone B) Fastsetting av grense for villreinens leveområde, har vært gjenstand for en omfattende prosess. Forslaget som nå foreligger, er fastsatt på bakgrunn av Norsk Villreinsenters kartlegging (2009) og etter innspill fra kommunene som har veid samfunnsinteressene opp mot villreininteressene. Nore og Uvdal kommune har fått støtte for sine vurderinger og anbefalinger knyttet til Dagalifjellet og til Lufsjåtangen gjennom kommunestyresakene 05/10 og 72/10. Nore og Uvdal kommune støtter forslag til avgrensning av nasjonalt villreinområde. Retningslinjer om veger (8.3 2.3) Det er dissens på vinterbrøyting over Fv 124 (Tessungdalen Imingfjell Uvdal). Nore og Uvdal kommune vil opprettholde dagens bestemmelse om at veien kan holdes åpen med unntak av perioden november til 1. april, eller til påske når denne faller i mars. Handlingsplan

Gjennomføring av tiltakene i handlingsplanen er et viktig verktøy for å nå målene i planen. Nore og Uvdal kommune støtter anbefalingen om at tiltakene ved første rullering av handlingsplan må kostnadsberegnes og at det settes tidsplan for gjennomføring av tiltakene. Det er viktig at prosjektet knyttet til utmarksnæringer i landbruks-, natur- og friluftsområder får høyest prioritet Vedlegg: 1. Høringsbrev, datert 10.01.2011 2. Høringsrapport, datert 10.01.2011 3. Plankart, datert 10.01.2011 (A2-format, ikke målestokkriktig) 4. Temakart, datert 10.01.2011 (A2-format, ikke målestokkriktig) 5. Temakart friluftsliv, datert 10.01.2011 Saksdokument: 1. Øvrige dokument i saken, saksnr. 07/434 2. Dokument i lokal planprosess, saksnr. 09/543 3. Prosjekter som er gjennomført for å belyse ulike spørsmål i planarbeidet. 3.1. Ferdsel ut frå fjellnære reiselivsbedrifter. NINA Rapport 441 3.2. Kartlegging av villreinens arealbruk på Hardangervidda. Norsk Villreinsenter Rapport 7/2010 og kart datert 10.07.2009 3.3. Lufsjåtangen og Dagalitangen på Hardangervidda. Kunnskap og utfordringar i høve til villreintrekk og menneskeleg arealbruk. NINA Rapport 412 3.4. Notat Tessungdalen Utmarkslag, 30.11.09 3.5. Utmarksnæring i Nore og Uvdal kommune og bruk av LNF-formålet etter plan- og bygningsloven. Asplan viak 3.6. Ferdsel i villreinens leveområder, NINA Rapport 551 3.7. Villreinen og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling, ØFrapport 06/2010 Ringvirkninger av fritidsbebyggelse Kunnskapsstatus ØF-rapport nr. 3/2010 3.8. Reiselivet og ferdsel fra de tyngre reisemålene rundt Hardangervidda (Asplan Viak 07.07.2010) 3.9. Kulturminner på Hardangervidda (Prosjektet avsluttes ca. 1. februar 2011) 3.10. Vurdering av utkast til Regional plan for Hardangervidda 2011 2025. Aurland Naturverkstad. Rapport 10-2010

Nore og Uvdal kommune Rødberg : 07.03.2011 Arkiv : 613 Saksmappe : 2011/144 Avd. : Rådmannen Saksbehandler : Frank Pedersen Ungboleiligheter - Forslag til retningslinjer for bruk. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 14.03.2011 15/11 Kommunestyret Fakta: De fire Ungbo-leilighetene på Rødberg antas å bli ferdigstilt i løpet av april 2011. Det foreslås retningslinjer for hvordan leilighetene skal tas i bruk. Ettersom neste kommunestyre møtes 25. mai, fremmes dette som prinsippsak til møtet 28.mars selv om ikke alle detaljer i prosjektet er ferdigstilt. Endelig regnskap er ikke behandlet, men det ligger an til at budsjettet på om lag 4.9 millioner kroner blir holdt. Budsjettet omfatter kun byggekostnader og tomtekostnader er ikke iberegnet. Salgsomkostninger er heller ikke inkludert. Målgruppen for prosjektet har vært unge og det synes som om det har vært forutsatt at leilighetene skal selges. Vurdering: Bolig kan organiseres på ulike måter og det legges opp til at en kan nå målgruppen ved første salg. Videre styring kan være vanskelig og det later til å være erfaring fra så vel Husbanken som andre kommuner en har vært i kontakt med at det heller styres med individuelle virkemidler i form av lån og tilskudd fra Husbanken enn ved generelle styringsregler for hele boligeiendommen. Avhengig av alder og inntekt, vil det kunne oppnås gode finansieringsordninger for boligene i form av grunnlån (gjerne fra egen bank) med toppfinansiering og eventuelt tilskudd fra Husbanken. Husbankens ordninger er normalt knyttet til 20 års løpetid og støtte fra Husbanken avkortes forholdsmessig ved omsetning før de 20 årene er gått.

Alternativ med leieorganisering ses ikke som hensiktsmessig, men kan vurderes for en kortere tid dersom noen av enhetene blir stående usolgt. Fremleie av leiligheter bør ikke tillates. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Leilighetene i Tannlegevegen kan selges til en pris av inntil 1.250 millioner kroner. Det er lik pris for alle fire enheter. 2. Leilighetene selges til privatpersoner som er under 35 år pr 1.7.2011. Kjøper må være bosatt i Nore og Uvdal kommune senest 6 måneder etter overtakelse. 3. En person kan kun eie en leilighet. 4. Det dannes eget sameie med egne vedtekter. 5. Ved videresalg til personer over 35 år tillegges en tomtekostnad på kr 50 000 pr leilighet. 6. Leie kan vurderes dersom noen av enhetene er usolgt pr 1.8.2011. I så fall fremmes ny sak til kommunestyret.

Nore og Uvdal kommune Rødberg : 01.03.2011 Arkiv : H43 Saksmappe : 2005/189 Avd. : Helse, sosial og barnevern Saksbehandler : Christianne Stroop Drift ved Kongsberg krisesenter i 2011 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 14.03.2011 16/11 Kommunestyret 28.03.2011 Saken gjelder: Forespørsel om drift ved Kongsberg Krisesenter i 2011, forslag om tilleggsbevilgning i 2011. Kongsberg krisesenter, ved styreleder, ber om en uttalelse fra de samarbeidskommunene om hvilket beløp de kan forvente overført til drift i 2011. Fakta: Krisesentertilbudet i Kongsbergregionen er et kommunesamarbeid mellom Øvre Eiker, Notodden, Sigdal, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal og Kongsberg kommune. Kongsberg kommune er vertskommune i dette samarbeidet. Staten har dekket 80 % av driftsutgiftene, mens kommunene har vært økonomisk ansvarlige for 20 % av utgiftene, med en fordelingsnøkkel etter innbyggertallet. Ny lov om krisesenter ble innført 01.01.2010. Den nye loven stiller nye krav til utforming og til innhold i krisesentertilbudet. Samtidig ble finansieringsordningen endret. Fra 2011 skulle statens andel legges inn i rammeoverføringene til kommunene. Da økonomiplan for 2011 ble laget, var det uklart om de statlige overføringene kun skulle utbetales til vertskommunen, eller om hver av kommunene skulle få sine respektive andeler inkludert i rammetilskuddet til kommunene. Resultatet ble at Nore og Uvdal kommune kun økte budsjettet til krisesenter noe, fra kr. 37 100 i 2010 til kr. 80 000 i 2011.

Det viser seg i etterkant at statens andel for 2011, beregnet til 121.220 faktisk var lagt inn i rammetilskuddet til kommunen. Utgiftene til Nore og Uvdal sin andel til driften av krisesenter for 2011 er, med utgangspunktet i driftsrammene i 2010, totalt på kr. 158 320, noe som betyr at det er avsatt 78 320 for lite i 2011. Saksbehandlers vurdering: En arbeidsgruppe, sammensatt av representanter for krisesenter, vertskommunen og samarbeidskommunene, har vurdert dagens krisesenterløsning i lys av den nye loven som trådte i kraft 01.01.2010. Krisesenteret i Kongsberg oppfyller ikke lovens minimumskrav både i forhold til heldøgns forsvarlig drift og utvidet tilbud til menn. Det er derfor utredet nybygg, noe som vil gi et godt og kvalitativt bra tilbud men vil føre til en vesentlig økning av driftsutgiftene etter ferdigstillelse. Statens overføringer til kommunene er baserte på den gamle 80/20-ordningen, basert på driftstall fra 2009, som ikke dekker drift etter de nye lovkravene. Arbeidsgruppen utarbeidet flere alternative løsninger til fortsatt drift (vedlegg 2). Rådmannsutvalget i Kongsbergregionen drøftet saken den 28.01.11 og konkluderte med følgende: 1. Utredningsarbeidet er avsluttet ref. intensjonsavtale 2. De deltagende kommuner i Kongsbergregionen har som mål å finansiere sin andel avkrisesenterdrift i 2011 med kr 5.525.000.- 3. Kongsbergregionen retter henvendelser til krisesentrene i Skien, Drammen og Ringerike om mulighet for samarbeid Konklusjonen baserte seg på alternativ 2 (vedlegg 2) Alternativet sikrer minimum grunnbemanning for døgndrift av krisesenter etter lovens bestemmelser i 2011. Kongsberg kommune har på vegne av de samarbeidskommunene søkt om statstilskudd til forsvarlig drift av krisesenter i 2011. Tar vi utgangspunkt i kommunens egenandel for 2010, økt med rammeoverføringene fra staten,(alt.4), kan krisesenter kun driftes i ca. 8 måneder. Det viktigste er først og fremst å sikre forsvarlig drift ut 2011. Rådmannsutvalget i Kongsbergregionen kommer til å drøfte krisesentertilbudet senere i år, og foreslå hvilket tilbud man vil anbefale videre. For å kunne opprettholde dagens tilbud, med en justering for minimum grunnbemanning til døgndrift og forsvarlig turnus, er det nødvendig med en driftsramme på kr. 5 525 000 i 2011. Dette betyr for Nore og Uvdal en andel på kr. 249 951. Kommunen har satt av kr. 80.000 for 2011. Dette skulle ha vært 158 320, da rammetilskuddet hadde faktisk blitt økt med statens andel (innbyggertilskuddet). Rådmann foreslår at budsjettet for krisesenter i 2011 økes fra 80 000 til 250 000, i alt 170 000. Det forutsettes at de øvrige deltakerkommunene øker sitt bidrag på tilsvarende måte.

Rådmannens forslag til vedtak: Det foreslås en økning av budsjettet til drift krisesenter i 2011 med kr. 170.000 Midlene foreslås belastet disposisjonsfond. Det forutsettes at de øvrige deltakerkommunene øker sitt bidrag på tilsvarende måte Vedlegg: 1. brev styret ved Kongsberg krisesenter 2. alternativ og konsekvenser til drift 2011. 3. budsjett 2011

Nore og Uvdal kommune Rødberg : 17.02.2011 Arkiv : C50 Saksmappe : 2004/325 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Hilde Markussen Kommunedelplan for forvaltning av kulturminner i Nore og Uvdal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 14.03.2011 17/11 Kommunestyret 28.03.2011 Saken gjelder: Kommunedelplan for forvaltning av kulturminner i Nore og Uvdal kommune. Revidering av plan av 20.11.2001. Sak nr. 04/325. Fakta: Vedtak Formannskap- 15.05.2010: I samsvar med Plan- og bygningslovens 11-14, legger Nore og Uvdal formannskap med dette Kommunedelplan for forvaltning av kulturminner i Nore og Uvdal ut til offentlig ettersyn. Ved fristens utløp, 23.08.2010, var det kommet inn tretten registrerte innspill fra elleve innsendere. Statkraft har etter avtale levert ekstra høringsuttalelse. Fortidsminneforeningen ble innvilget utsettelse, Buskerud fylkeskommune leverte ikke innspill innen fristen. Her gjengis et sammendrag. Innspillene vedlegges uforkortet. Lars E. Jakobsen: Ønsker oppgradering av verneverdi gitt våningshus på 142/6 Skrepprud. Inger Eggerud: Endringer for enkeltbruk som resultat av etableringen av Numedalsbanen. Datering av bygninger.

Håvard Åsen: Unnta deler av gammel veg fra kommunal bevaringsliste. Gjelder: Vegstump forbi Gallaker/Røysland, verneverdi 2. Håvard Åsen: Informasjon om forfall på seterbu - verneverdi 2 - på 39/6, Ræpehol nedre. Ført på kommunal bevaringsliste. Rettelse av navn. Leif Rustgård: Innspill til Numdalsbanen med bebyggelse : Langtkommet forfall på flere bygg. Flere stasjoner enn oppgitt i utkastet er solgt. Kommentarer til alder på skinner og vedlikehold av jernbanegjerder. Forslag til punktvern samt til eventuelt fredningsomfang. Bente Fønnebø: Kommentarer til egen tekst i utkastet samt informasjon til henvisningslisten. Statkraft: Statkraft avslutter arbeid med pålagt landsverneplan for sine kulturhistoriske eiendommer, jfr. Kongelig resolusjon av 01.10.2006. Planen fremmes til godkjenning ved årsskiftet hos Riksantikvaren. Den sendes deretter ut til høring. Vi mottar høringsdokumentet. Statkraft ønsker ikke å forplikte seg i forhold til en kulturminneplan som går vesentlig ut over de objekter som omfattes av sin egen landsverneplan for nasjonale vannkraftanlegg i kommunen. Vi mener det vil være uheldig om våre kraftanlegg i N&U kommune skal være omfattet av to uavhengige verneplaner for kulturminner. For eksempel ser vi at Deres forslag til verneplan omfatter langt flere bygninger og tekniske installasjoner ved kraftverkene Nore I og II enn vårt eget forslag i landsverneplanen. Det vil etter vår oppfatning være en fordel med en samordning slik at Statkrafts kulturhistoriske anlegg kun omfattes av Statkrafts landsverneplan, når denne etter hvert blir godkjent av Riksantikvaren og de berørte kommunen. Etter møte 25.01.d.å. mellom Statkraft og Nore og Uvdal kommune, leverte Statkraft en ekstra høringsuttalelse. Her viser de til at ingen av deres bygg- og anleggsobjekter ved Noreutbyggingen er foreslått fredet (Verneklasse 1). Fylkesmannen i Buskerud: Fylkesmannen vil berømme kommunen for flott arbeid med kulturminneplanen. Vi legger til grunn at planen vil bli brukt ved behandling av plan- og byggesaker. Torkel Wetterhus: Kommentarer i fm bygningsdata på nordre Wetterhus. Opplysninger om steder for dramatiske hendelser med GPS-koordinater. Hilde Loftsgård: Forslag om å etablere fotoarkiv som dekker hver gård. Anonym:

Forslag om gang- og sykkelvei på den gamle veien langs Numedalsbanens trasé. Eventuelt i banens trasé. Spare banelegemet ved overgangene. Vegminner i form av stabbesteiner må bevares. Fortidsminneforeningen Buskerud avdeling: Fortidsminneforeningen gir positive tilbakemeldinger til hva de mener er et flott gjennomarbeidet dokument. Nore og Uvdal kommune har lenge vært bevisst sin kulturarv og den betydning det har, ikke bare å ta vare på mest mulig, men også å registrere mest mulig. ( ) Det er gledelig at kommunen har gjort et så omfattende arbeid og derved gitt nåværende og fremtidige kommunale forvaltere mulighet til å komme inn i saker hvor kulturminnene kan være truet, før det er for sent. Vi registrer at planen skal videreutvikles og suppleres der den er mangelfull. Buskerud fylkeskommune: Ikke gitt uttalelse. Men bemerket kommunens grundige arbeid med planen. Saksbehandlers vurdering: Innkomne innspill viser engasjement rundt kommunens kulturminner. Flere av innspillene bidrar til utfylling og justering av planen. Spesielt gjelder dette Numedalsbanen og deler av dennes bygningsmasse. Eiere av objekter som er ført på bevaringslisten har synspunkter på verneverdier og grader av forfall. Det har også kommet inn informasjon om viktige hendelser. Statkraft utarbeider landsverneplan for sine kulturhistoriske eiendommer og ønsker ikke å forplikte seg til en kulturminneplan som går vesentlig ut over den klassifiseringen av objekter som deres plan omfatter. Fylkesmannen i Buskerud og Fortidsminneforeningen avdeling Buskerud gir positive tilbakemeldinger. Revisjonsprosjektets arbeidsgruppe har bestått av Torkel Wetterhus, Oddbjørn Fønnebø, Grete Blørstad, Nils Friis - Friis arkitekter, Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune og Hilde Markussen. Kulturarvstyret har under hele prosjektperioden blitt informert om prosjektets fremdrift, gjennom styreleders deltakelse i arbeidsgruppen og gjennom saksgang. Arbeidsgruppen gjennomgikk innspillene i møte 13.01.d.å., og konkluderte med at innspillene ikke medførte vesentlige endringer i høringsutkastet. Enkelte av innspillene bidrar som nevnt til utfylling og justering av teksten. Bidragsytere med innspill er kontaktet og i noen tilfeller gitt svar på sine kommentarer. Det er tatt helt eller delvis hensyn til innspill fra Inger Eggerud vedrørende anleggingen av Numedalsbanen som endret gamle gårdstun og datering av bygninger, Leif Rustgaard vedrørende standard på enkelte av Numedalsbanens bygg samt solgte stasjonsbygg, Torkel Wetterhus vedrørende punkter for dramatiske hendelser og Bente Fønnebøs kommentarer til egen tekst. Under revisjonen ble elektronisk kartbase utarbeidet. Arbeidet med å gjøre databasen operativ må sluttføres.

Kommunedelplanen er en viktig kilde for alle historisk interesserte, og et viktig mål for revisjonen har vært å øke planens tilgjengelighet. Den blir derfor tilgjengelig for publikum i pdf-format på kommunens hjemmesider. Papirutgaver blir også lagt ut på Servicetorget, skolene, barnehagene, bibliotekene, Bygdetunet og andre steder hvor folk møtes. For at resultatet av det store og viktige arbeidet som er lagt ned i planen skal være aktuelt som verktøy, må planens handlingsdel regelmessig rulleres. Dette bør skje samtidig med økonomiplanen. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunedelplan for kulturminner i Nore og Uvdal, revisjon 2011, sak nr. 04/325, vedtas. Tiltak og videre utviklingsarbeid innarbeides gjennom rullering av økonomiplanen. Vedlegg: Høringsinnspill til planforslag frist 23.08.2010 Revidert Kommunedelplan for kulturminner, februar 2011.

Nore og Uvdal kommune Rødberg : 07.03.2011 Arkiv : 252 Saksmappe : 2009/1025 Avd. : Rådmannen Saksbehandler : Frank Pedersen Miljøringen - Søknad om endring av låntaker. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 14.03.2011 18/11 Kommunestyret Saken gjelder: Miljøringen SA ble i desember 2009 innvilget et lån på fem millioner kroner for å kjøpe eiendommene i Uvdal Alpinsenter. Selskapet har nå vært gjennom en omdanning og det søkes om at ansvarlig låntaker endres fra Miljøringen SA til Miljøringen Holding AS. Rådmannen vil tilrå at søknaden etterkommes. Fakta Kommunestyret fattet i sitt møte 14.12.2009 følgende vedtak: Miljøringen SA gis tilsagn om lån på inntil fem millioner kroner for å legge inn bud på kjøp av Uvdal Alpinsenter. Lånet skal nedbetales over ti år og det innrømmes rente- og avdragsfrihet i tre år. Lånet sikres med pant. Lånet belastes næringsfondet og eventuelt manglende dekning i fondet finansieres ved låneopptak. Formannskapet gis fullmakt til eventuelt å fremforhandle endelig lånevilkår. Lånet sikres med pant i Uvdal alpinsenter inkludert næringsbygg med prioritet etter Innovasjon Norge og andre finansinstitusjoner som gir lån i forbindelse med finansiering av kjøpet. (Som en tilleggsopplysning uten betydning for herværende sak skal det til fjerde setning som begynner med Lånet belastes bemerkes at det er kommet inn en feil idet slike lån ikke kan finansieres ved låneopptak. Lånet er i sin helhet belastet næringsfondet og det er tidligere informert om feilopplysningen.) Kommunestyrets vedtak ble ekspedert og endelig lånedokument undertegnet av partene 5.3. 2010.

Kommunen har mottatt søknad av 4.3.2011 der det søkes om at låntaker for lån fra Næringsfondet på fem millioner kroner flyttes fra Miljøringen SA til nystiftet selskap Miljøringen Holding AS. Bakgrunnen for søknaden er at planlagt finansiering fra Innovasjon Norge ikke er realisert og at andelseierne og styret vil legge opp til en omorganisering av selskapene. Organisering Den opprinnelige organiseringen besto i at Miljøringen SA eide de tre selskapene Miljøringen Heis AS, Miljøringen Næringslokaler AS og Miljøringen Feste AS. Den nye organiseringen består i at et nytt aksjeselskap Miljøringen Holding AS eies 100 prosent av Miljøringen SA og at de tre selskapene (Miljøringen Heis AS, Miljøringen Næringslokaler AS og Miljøringen Feste AS) legges inn under Miljøringen Alpin Holding AS. Miljøringen Holding AS ble stiftet 24.1.2011, men har ikke blitt tildelt organisasjonsnummer ennå. I søknaden er omorganiseringen illustrert slik:

Finansiering Dagens finansiering av kjøpet av eiendommene i Uvdal alpinsenter er slik: Lån fra Nore og Uvdal kommune kr. 5.000.000 Lån fra Nes Prestegjelds sparebank kr. 2.750.000 Lån fra Geir E.Prestegården kr. 4.500.000 Kortsiktige lån fra privat aktør kr. 860.000 Kortsiktige lån fra privat aktør kr. 350.000 Sum kr. 13.460.000 Finansieringen av Miljøringen Holding AS planlegges slik: Nore og Uvdal kommune kr 5 000 000 Nes Prestegjelds Sparebank kr 2 750 000 Egenkapital fra Miljøringen SA (4 500.000 + 3 000.000) kr 7 500 000 Låneavtale med Alpinparken Utvikling AS (se note 1) kr 1 600 000 Sum finansiering av Miljøringen Holding AS kr 16.850.000

Unntak fra offentlighet Miljøringen SA ber om at deler av opplysningen unntas fra offentlighet. I medhold av Offentleglova 13 og Forvaltningsloven 13 er vedleggene som angår økonomi- og driftsforhold unntatt offentlighet. Vedlegg 1, 5, 6 og 7 i søknaden regnes som offentlige. Vurdering Rådmannen konstaterer at den opprinnelige finansieringsplanen der det ble forutsatt et lån fra Innovasjon Norge med 4.5 millioner kroner ikke er blitt realisert. Saken mellom Miljøringen SA og Innovasjon Norge er ikke avsluttet, men det synes ikke hensiktsmessig å forutsette at denne finansieringen vil komme. Til det nye forslaget til finansiering vises det til at Nes Prestegjelds Sparebank har bekreftet at de vil finansiere som planlagt og at det hentes inn minimum 3 millioner kroner fra Miljøringen SA. Tilførselen på 3 millioner kroner gjøres som en forskuttering av tomtesalg i form av innlån fra andelseierne. Den foreslåtte omorganiseringen antas å kunne gi større muligheter for en samlet innsats med særlig vekt på utvikling av alpindelen i Miljøringen. Sikkerheten ved skifte av låntaker ses som uforandret, men det skal vises til at Alpinparken nå finansieres særskilt. Rådmannens forslag til innstilling: Endring av låntaker fra Miljøringen SA til Miljøringen Holding AS godkjennes. Lånevilkårene for øvrig holdes uendret.

Nore og Uvdal kommune Rødberg : 04.03.2011 Arkiv : S30 Saksmappe : 2010/508 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Steinar Bergerud Utredning av energikilder til oppvarming MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 14.03.2011 19/11 Kommunestyret 28.03.2011 Saken gjelder: Utredning av energikilder til oppvarming. Fakta: TEK Teknisk forskrift i Plan og bygningsloven. I den gamle TEK 97 var det et krav at ved nyetableringer skulle en vesentlig del av varmebehovet (varmebehov = tappevann + romoppvarming) dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. Vesentlig del er en noe uklar benevning, men er av Statens byggetekniske etat vurdert til 40%. I den nyetek 10 er det krav om at i bygninger over 500m2 skal 60 % av varmebehovet dekkes med fornybar energi. For bygninger under 500m2 er kravet min 40%, som vil kunne dekkes med for eksempel vedfyring. For Bergtun, Rødberghallen og Rødberg skole er det allerede etablert et biobrenselanlegg som tilfredsstiller de krav som er satt i ny TEK 10. Som et innspill i saken er det innkommet et brev fra Nore Energi AS av 11.06.2010 som er villige til å være med å skifte ut minst en av oljekjelene til El kjele. De mener at en installasjon av EL kjele vil i perioder kunne være det rimeligste oppvarmingsmåten. Saksbehandlers vurdering: I denne utredningen velger saksbehandler å se bort fra:

- investeringene da dette forenkler et ellers komplisert bilde. - utrede mulighetene for differensiering av nettleia som er foreslått å falle bort i 2012. Utfra de erfaringene som er gjort etter nærmere 4 års drift ved Bergtun er konklusjonen at flis/ pelletsfyring under alle omstendigheter er et svært rimelig alternativ. Dette er basert på at andre energikilder i nesten alle tilfeller har en høyere energipris. I dag ligger biobrenselprisen på 40 47 øre/kwh inkl mva. Etter samtale med Nore Energi AS er det muligheter for å differensiere nettleia noe uten at forsyningssikkerheten berøres. Men selv ved denne endringen vil biobrensel til enhver tid være rimeligste alternativ. For å konkurrere med biobrensel må nettleia reduseres betraktelig. Dette kan la seg gjøre men da må dette skje ved at forsyningssikkerheten reduseres. Dersom det gis mulighet for utkoblig av deler av tilførselen vil nettleia kunne reduseres til kanskje 25 30 øre/kwh. Dersom et slikt valg blir tatt vil selvfølgelig el kraft være konkurransedyktig ved bruk av konsesjonskraft til nettopris. Men dersom denne muligheten faller bort i 2012 og kravet til bruk av fornybar energi blir overholdt er valget gitt. Vi står da igjen med bruk av energikilde til å dekke topplasten. Behovet vil være i kuldeperioder hvor spørsmålet vil være valget mellom olje eller el kraft. Basert på dagens situasjon ligger el prisen på ca.55 øre/kwh inkl. alle avgifter + kraftpris, mens olje ligger på ca. 120 øre/kwh inkl.mva. Med dagens markedspris for el-kraft vil olje faktisk være et rimeligere alternativ for å dekke topplasten. Ved bruk av konsesjonskraft på ca 15 øre/kwh inkl. avgifter vil el prisen bli 70 øre/kwh. Men ved å redusere nettleia ved mulighet for utkobling i gitte situasjoner, vil det være mulig å fyre med konsesjonskraft til 40-45øre/kwh. Det vil si at kostnaden til å dekke varmebehovet er på samme nivå som biobrensel. I innspillet fra Nore Energi AS er det synliggjort at nettleia kan reduseres med inntil 5% ved økt kraftbehov ved Bergtun. Men en slik endring vil allikevel bare utgjøre ca. 3 øre/kwh ved at all oppvarming skjer med el- kraft. Dagens fyringsanlegg for Bergtun, Rødberg skole og Rødberghallen er utformet slik at grunnlasten dekkes av 2 stk. flis/pelletskjeler og topplasten dekkes av 2 oljekjeler. Med dagens kraftpriser har vi vurdert å skifte ut en av oljekjelene til el- eller pelletskjele. Vi oppnår da en reduksjon i driftskostnadene tatt i betraktning investeringskostnadene. Med de usikkerheter som ligger i el-kraftprisen og en eventuell differensiering av nettleia, betinger dette en langsiktige avtale som forplikter en sterkt redusert nettleie og konsesjonskraft til nettopris før investering av el- kjele. Konklusjon: Det vil kun være aktuelt å endre bruken av fyringsmedier for topplast. Valg av kjeletype for å redusere kostnadene til topplasten må utredes nærmere. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune er forpliktet til å følge de nasjonale retningslinjene som er gitt for å dekke varmebehovet. Topplasten av varmebehovet dekkes med det rimeligste alternativet vurdert utfra investeringskostnader.