KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Askim Januar 2015
TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva er kommunens mål? Hva kunne kommunen fått til sammen med andre? Demokratisk handlingsrom og styrke kan vurderes ut fra flere dimensjoner: - Omfanget av omgaver - Overføring av oppgaver til kommunene gir større nærhet mellom brukere av tjenestene og beslutningstakere - Kan bidra til større interesse og vitalisering - Omfanget at det fysiske arealet i kommunen - Gir handlingrom for mer helhetlig arealplanlegging - Antall politikere - Grad av medvirkningsprosesser/deltakerdemokrati - Gode beslutningsgrunnlag fra administrasjonen kan utvide det lokalpolitiske handlingsrommet Levende lokalt folkestyre Valgdeltakelse i dagens kommune? Askim har hatt en jevn økning i valgdeltakelsen i kommunevalg fra 2003 2011, men har allikevel lavest valgdeltakelse i regionen. Kommunestyrevalget stemmer og valgdeltakelse, etter region, tid og statistikkvariabel 2003 2007 2011 Valgdeltakelse i prosent Valgdeltakelse i prosent Valgdeltakelse i prosent 0119 Marker 57,6 62,6 64,9 0122 Trøgstad 56,1 59,7 61,8 0123 Spydeberg 56,7 61,9 64,2 0124 Askim 52,7 54,2 57,6 0125 Eidsberg 55,7 55,5 59,8 0127 Skiptvet 57,6 60,8 61,2 Stortingsvalget valgdeltagelse i prosent, etter region, tid og statistikkvariabel 2005 2009 2013 Valgdeltakelse Valgdeltakelse Valgdeltakelse 0119 Marker 76,6 76,0 78,8 0122 Trøgstad 74,5 72,9 76,2 0123 Spydeberg 79,4 78,5 79,6
0124 Askim 74,3 72,1 73,9 0125 Eidsberg 75,2 71,9 73,6 0127 Skiptvet 75,7 72,6 76,9 Vil ha med oversikt over Hobøl Grad av engasjement i lokalpartienes arbeid. Hvordan er rekrutteringen til politisk arbeid? Det er veldig ulikt engasjement blant politikerne, varierende fra parti til parti, men også fra person til person. AP og Sp melder om økende engasjement. Kan engasjementet i noen grad speiles av hvem som sitter i posisjon og opposisjon nasjonalt? Rekrutteringen er generelt for lav. Det er spesielt vanskelig å rekruttere ungdom, men også voksne. Nominasjonsprosessen (å få folk på listen): Noen synes det har vært enklere nå enn før å få folk til å stå på liste, mens andre opplever det vanskelig å oppfylle kvinneandelen, representativ andel av innvandrere og andel unge. Ungdom blir ustabile spesielt fordi de er i en ustabil fase av livet (studier, flytting m.m.). Det er viktig å rekruttere tilbakeflyttende ungdom. Kan det være at vi gjør noe feil, eller er det slik det er i lokalpolitikken? Mange har lyst, men ikke anledning (barn, pendling etc.). Det synes enklere for offentlig enn privat ansatte å engasjere seg. Målet må være å legge til rette for at flere kan/ønsker å delta. Dagmøter? Frikjøp? Heltidspolitikere? Lite påvirkningskraft og lite handlingsrom er en «unnskyldning/ grunn» for ikke å delta. Annen komitestruktur mer spisset/spesialisert? Er for mye delegert til administrasjonen? Noen saker engasjerer folk, som for eksempel fortettingspolitikk. Hvor flinke er vi til å komme ut til innbyggerne, bruker vi media? Større kommune vil gi større avstander, og gjør det ikke lettere å rekruttere. På den annen side vil innbyggerne kjempe for «sine» politikere, dette kan gjøre rekrutteringen lettere. Partiene vil finne hverandre på tvers av «gamle» kommunegrenser. I hvilken grad er det en lokal identitet som bidrar å styrke utviklingen av lokalsamfunnet? «Nøkkelen til å forstå identitet og tilhørighet er identitetens tre i-er: identifikasjon, interaksjon og institusjonalisering. Identitet dannes med basis i sosiale, kulturelle og/eller fysiske skiller mellom «oss» og «de andre» (Bygdeforskning 2004) Det er mange faktorer som bygger opp under en lokal identitet i Askim: Byen/regionsenteret i Indre Østfold, lukrativ småby Småbypreg, bo i enebolig helt nær sentrum Urbane kvaliteter som cafeer, stor kino og regionalt Kulturhus Åpent rådhus med café, bibliotek og servicetorg Rikt og variert organisasjonsliv/stor grad av frivillig arbeid Skansehytta og Åsermarka, Romsåsen Askim idrettspark og Folkeparken Variert kirke- og menighetsliv Kraftkommune med 3 store kraftverk og gode inntekter på verker og bruk
Kraftfestivalen Askim sykehus/helsehuset Østfoldbadet Askim videregående skole Askimtorget og byrommet transformert fra Viking som har vært med å bygge opp Askim Internasjonal by/et mangfoldig samfunn innvandring i bolker helt fra etter krigen og fram til i dag Pendlerkommune «Svidd gummi» (musikal) Landbrukskommunen by og land tett på Arbeiderkommunen, Viking har preget utviklingen av Askim som arbeidssenteret i regionen Stasjonsby Solbergfosslinna Glomma Solbergfoss badeanlegg Askim havn Askim frukt og bærpresseri Glava Store bedrifter som Glava og Askim bærpresseri bygger opp under lokal identitet Felles næringsarealer, felles idrettslag/ et topplag er noe vi kan få til i en større kommune. Målet må være å beholde identitet til eget tettsted, men også styrke/bygge opp om en ny felles identitet i en ny kommune. Askim skifter ut ca. 10 % av sine innbygger hvert år ca. 750 flytter ut og ca. 750 flytter inn. Om lag 20 % av innbyggerne er innvandrere halvparten fra ikke-vestlige land og halvpart fra andre vestlige land. I hvilken grad påvirker dette den lokale identiteten? Det kan påvirke og svekke den lokale identiteten og engasjementet. Det kan være vanskelig å komme inn som innflytter. Innflyttere har mindre tilhørighet, og legger mindre vekt på de ovennevnte identitetsfaktorene enn «gamle» innbyggere. Samtidig kan de nevnte faktorene nettopp være en grunn til å flytte til Askim. Ikke etnisk norske innflyttere savner faktorer som de kan hegne om. Internasjonalt senter kan være en mulig identitetsbærer for innvandrere i Askim. Den forholdsvis store utskiftningen av innbyggere kan påvirke identiteten, men dette ville vært mer aktuelt i en mindre kommune hvor alle kjenner alle. Kan heller påvirke positivt, unngår bygdetrollet, gjør oss til en dynamisk, internasjonal by. Det internasjonale ble tidlig en del av vår identitet i forbindelse med Gummi n. Det er en del av vår kultur, vi er et inkluderende samfunn. Men vi kan se at det kan være vanskelig for en del av kvinnene å komme ut i arbeidslivet. Dette er en utfordring vi må jobbe med ut mot arbeidslivet. I hvilken grad har vi tilstrekkelig dialog med egne innbyggere mellom valgene og hvilke arenaer har vi for dette? Er det behov for å utvikle nye arenaer? Arenaer vi har i dag:
Brukerråd - kommer tett på politikerne Dialogmøter mellom bruker, ansatte og politikere Høringsprosesser internett, møter, f.eks. åpne møter i fortettingssaker Innbyggerundersøkelser Innvandrerråd Næringslivsfrokoster Invitert inn/inviterer seg inn på gruppemøter Uformell dialog i sosiale settinger Politiske partier på sosiale medier; hjemmesider Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Gjestebud Ungdommens bystyre Folkemøte Ordførertimen Servicetorg Askim kommune bør pleie og videreutvikle de areaene vi allerede har, framfor å utvikle så mange flere. Vi har jobbet mye med disse arenaene, er flinke med innbyggerinvolvering og har god dialog. Vi bør utvikle den nettbaserte dialogen videre. Private spørsmål til bystyret er det lite av. Vi ønsker et informasjonskontor der folk er. Politikere må møte innbyggere der de er i dagliglivet, for eksempel Askimtorget, cafeer etc. En slik arena vil være etableringen av Askim Bylab. Hvordan stimulere til fortsatt engasjement blant lokale lag, foreninger, grender og tettsteder? Økonomiske tilskudd Bistand til lokaliteter Invitere til dialog i aktuelle saker, f.eks. representanter fra idretten til Plan for kultur- og idrettsanlegg Legge bedre til rette for lokaliteter til lag og foreninger Vise interesse, invitere til dialog Gjensidige, forpliktende avtaler med frivillige Ved en større kommune kunne vi sambruke lokalene mer og sentralisere mer. Sammendrag levende lokalt folkestyre: Jevn økning i valgdeltakelse i både kommune- og stortingsvalg i Askim, men lavest i regionen Varierende grad av engasjement blant politikerne, og generelt utfordringer knyttet til rekruttering, spesielt ungdom Askim er en småby med urbane kvaliteter som tiltrekker seg besøkende fra ikringliggende
kommuner. Dette, sammen med et rikt tilbud innen kultur, idrett og friluft, bygger opp under den lokale identiteten Innen næringsområdet bygger hjørnesteinsbedriftene Glava og Askim Frukt og Bærpresseri opp under Askims identitet Stor inn- og utflytting kan påvirke og svekke den lokale identiteten, men det kan også gjøre Askim til en dynamisk internasjonal by, noe som styrker kommunens identitet som et inkluderende samfunn Askim kommune har lang erfaring med innbyggerdialog og bruk av ulike medvirkningsarenaer. Gjennom ulike formelle og uformelle fora når vi innbyggere og utbyggere. Dette er et område under stadig utvikling Vi kan stimulere til fortsatt engasjement i lag og foreninger gjennom økonomiske tilskudd, bistand til lokaliteter, invitere til dialog og inngå forpliktende avtaler Lokal politisk styring Har vi en administrasjon med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for egne folkevalgte? I egen kommune: Administrasjon med god kompetanse på de fleste områder, men ikke tilstrekkelig kapasitet på alle områder I en større kommune: Det gir mulighet for å styrke både kompetanse, fagmiljøet og kapasiteten i en større kommune, noe som kan bidra til å bli en mer attraktiv arbeidsgiver, men mindre oversiktlig for politikerne. Økt kapasitet kan bortfalle dersom nye politiske utvalg skapes, som f.eks. grendeutvalg etc. Hvordan balansere behov både for nærhet og tilstrekkelig distanse til egne innbyggere for å sikre likebehandling? Som ombudsmenn ønsker politikere nærhet til sine velgere for å høre deres synspunkter og behov, og kommunisere egen politikk. Samtidig kan for nære relasjoner føre til at det settes spørsmålstegn ved den enkelte politikers bindinger/habilitet, og dermed likebehandling av innbyggere i enkelte saker. I tillegg til mulige bindinger/habilitet mot innbyggere, kan det også være en utfordring i relasjonene mot næringsdrivende og utbyggere. Det vil være flere nære relasjoner i en egen kommune. Det er behov for profesjonalitet, det vil si å skille sak og personer, privatliv og politikk. Desto flere du kjenner, jo lettere er det å ta kontakt med egne innbyggere. Hvert saksområde bør ha en kontaktperson som er kjent for innbyggerne. Systemet er bygget på tillit og ærlighet. Vi kan ikke distansere oss fra folk.
Det kan oppleves som et dilemma å skulle ivareta både nærhet og distanse, du må passe på hvilken hatt du har på, være profesjonell og skille mellom sak og person. En ting er formell inhabilitet, men grenselandet er vanskelig. Man kan også bli så distansert at en ikke tar ansvaret. Kan dette bli lettere i en større kommune fordi en ikke kjenner alle? Blir det mindre likebehandling fordi en kjenner noen godt og kan favorisere disse? Blir dette mindre synlig/ gjennomsiktig når kommunen blir stor? Utfordringene er like store uansett kommunestørrelse. I hvilken grad har vi tilstrekkelig handlingsrom til å treffe robuste og langsiktige beslutninger på samfunnsutviklingsområdet? Gjelder områder som: Infrastruktur vei, jernbane, buss; lite handlingsrom Arealdisponering ; lite handlingsrom næringsareal ; lite handlingsrom boligareal sentrumsutvikling; større handlingsrom idretts- og kulturarenaer; større handlingsrom skolekretser og skolestruktur Opplever i egen kommune å ha for lite handlingsrom på mange av disse områdene, det bør økes betydelig. Fylkesplanen og nasjonale retningslinjer legger mange føringer. Opplever å ha tilstrekkelig handlingsrom i dag når det gjelder sentrumsutvikling, idretts- og kulturarenaer. I en større kommune: Det er en fordel å være en større kommune ved de fleste av disse punktene. Vi får en sterkere røst, vi har en felles interesse Det er positivt å bli større når det gjelder samfunnsutvikling Større handlingsrom vil oppnås innen nærings- og boligareal, og arealdisponering generelt Det kan bli lokaliseringsdebatter om idrett og kulturarenaer Sentrumsutvikling kan bli vanskeligere når det blir flere/mange sentrum å ivareta Noen opplever i liten grad at større kommune vil gi økt handlingsrom, og frykter fortsatt overprøving I hvilken grad kan vår kommune i dag mobilisere tilstrekkelig kraft og påtrykk for å påvirke og øve innflytelse på regionale beslutninger knyttet til større samfunnsutviklingsoppgaver som samferdsel, næringsutvikling, arealutvikling mm? Viktige faktorer God politisk og administrativ deltakelse på viktige regionale arenaer Gode beslutningsgrunnlag/politiske saker som legges fram til behandling I samarbeid med øvrige kommuner i Indre Østfold eller hele Østfold I egen kommune:
Gode politiske dialoger Lobbyvirksomhet God kraft og påtrykk, men kan alltid bli bedre I en større kommune: Større påvirkningskraft ved storkommune vs. mange små Vi kan samordne oss bedre, det er ressursbesparende når det gjelder tidsbruk Enklere med én røst fra regionen, men usikker på om vi får større gjennomslagskraft sett i forhold til den nedre regionen Har vi tilstrekkelig politisk styring og kontroll over etablerte interkommunale samarbeid? Er det behov for å flytte beslutninger tilbake til direkte folkevalgte beslutningsorganer (redusere IKS er mm)? Gjennom den interkommunale eierskapsmeldingen er det lagt opp til styrket eierstyring. I praksis er det potensial for å styrke eierstyringen, men det krever økt bevissthet og økt arbeid. I egen kommune: Eierstyring er en utfordring. Vi har verktøyet, men bruker det ikke. En annen gruppe mener: «Ja, vi har tilstrekkelig styring og kontroll» I en større kommune: Det vil bli en mer direkte styring på de tjenestene som IKS ene i dag styrer dersom de kan være en del av den ordinære kommuneorganisasjonen. Likevel vil det kunne være aktuelt å beholde noen. De vil da ha færre eiere, og dermed lettere å styre. Hvilke nye oppgaver kan være aktuelle for å øke det lokalpolitiske handlingsrommet? Ekspertutvalget sier i sin sluttrapport: «Kommuner med minst 15.000 20.000 innbyggere kan være i stand til å overta ansvaret for nye oppgaver innenfor flere av de ti områdene utvalget har vurdert. Dette er: habiliterings- og rehabiliteringstjenestene, statlige oppgaver tilknyttet fosterhjem og barneverninstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Videre kan kommuner med minst 100.000 innbyggere isolert sett være i stand til å overta enkelte andre oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport, forutsatt at de også utgjør funksjonelle samfunnsutviklingsområder. En overføring av oppgaver kun til storkommuner innebærer imidlertid oppgavedifferensiering, og reiser praktiske og prinsipielle spørsmål» Større myndighet etter plan- og bygningsloven. Vi kan avgjøre mer lokalt når det gjelder arealspørsmål, vi ser ting i en større helhet, by og land En større kommune i Indre Østfold bør/trenger ikke nye oppgaver. Krevende nok som det er. Veger kan bli aktuelt hvis vi blir én kommune i IØ.
Sammendrag lokal politisk styring: Vi har god kompetanse i egen kommune, men ikke tilstrekkelig administrativ kapasitet på alle områder. En større kommune kan gi mulighet for å styrke administrativ kompetanse og kapasitet, noe som kan øke attraktiviteten. Politikere ønsker nærhet til innbyggerne/velgerne, men må være bevisste på spørsmål om bindinger, habilitet og likebehandling. Dette gjelder også overfor næringsdrivende og utbyggere. Relasjonene må bygges på tillit og ærlighet, og ikke på distanse. Utfordringene rundt nærhet og distanse er like store uansett kommunestørrelse. Fylkesplanen og nasjonale retningslinjer legger føringer som begrenser kommunenes handlingsrom på samfunnsutviklingsområdet, arealdisponering og infrastruktur, mens det oppleves tilstrekkelig når det gjelder sentrumsutvikling og idretts-og kulturarenaer. En større kommune vil øke handlingsrommet, men det kan bli lokaliseringsdebatter om idretts- og kulturarenaer. I en stor kommune kan sentrumsutvikling bli vanskeligere da det blir flere sentrum (tettstedsområder) å utvikle. For å mobilisere tilstrekkelig kraft og påtrykkrundt regionale beslutninger er det viktig med god politisk og administrativ deltakelse, godt beslutningsgrunnlag for politiske beslutninger og samarbeid med øvrige kommuner i Østfold. Gode politiske dialoger og lobbyvirksomhet er viktig i egen kommune, men en større vil øke påvirkningskraft og samordne oss bedre. Den politiske styring og kontroll over interkommunale selskap har i dag potensiale for å styrkes, men oppleves også tilstrekkelig av noen. I en større kommune reduseres antallet IKS er, og de som blir igjen har færre eiere noe som gjør dem enklere å styre. En framtidig utvidet myndighet etter plan- og bygningsloven vil kunne øke det lokalpolitiske handlingsrommet, noe som gjør det mulig å avgjøre mer enn i dag når det gjelder arealspørsmål.
TEMA 2: Samfunnsutvikling Reformens mål: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Hva er status i egen kommune? Hva er kommunens mål? Hva kunne kommunen fått til sammen med andre? Hvordan oppleves kommunens attraksjonskraft nå? Bostedsattraktivitet: Askim har hatt OK bostedsattraktivitet over tid, men ikke spesielt høy. Var god fram til 2008. Skal innflyttingen økes, må det bygges mer, og antakelig må boligprisene opp samtidig. Næringslivsattraktivitet: Askim har hatt ganske sterk nedgang i næringslivet etter 2008. Vekst i besøksnæringer og kommunen, nedgang ellers. Mye utpendling. Besøksattraktivitet: God besøksattraktivitet i de fleste periodene, og den siste perioden. Telemarkforskning beskriver faktorer for hva som skaper attraktivitet, slik det er vist i figuren under: Hvordan vurderes attraksjonskraften for Askim som del av en større kommune? Bostedsattraktivitet Kan bli ytterligere utfordret av nye og alternative boligområder. Boligområder i vestdel kan bli «vinneren». Askim blir identitetsmessig styrket som bysenter: Byen i regionen Kommenter forholdet til andre regioner, nå og som del av en større kommune? Indre Østfold opptrer i mange sammenhenger med flere stemmer overfor andre regioner, men når
det gjelder utbygging av jernbane og E18 har man klart å samle seg og til en viss grad sette agendaen. Som en del av en større kommune må vi opptre mer samlet vi får en sterkere stemme overfor andre regioner. Follo blir vår viktigste retning. Boliger /boligbygging Hvordan får vi til et variert botilbud i dagens kommune? Vi har et variert boligtilbud for ulike grupper i Askim. Det må foretas politisk valg innenfor disse strategiene: Nye boliger i sentrumsområdene Nye boliger ved fortetting og transformasjon Nye boliger i nye byggeområder Variert boligtilbud for ulike grupper fastsettes i reguleringsplaner og i utbyggingsavtaler Aktiv bruk av utbyggingsavtaler og fleksible reguleringsplaner Hvordan vil variasjonen i botilbudet kunne bli i en større kommune? Flere landlige grender og urbane områder (byer og tettsteder) å utvikle. Mer helhetlig planlegging vil gi færre, snarere enn flere grender og byområder. Hvordan sikre at boligbygging bidrar til et bærekraftig samfunn? Det må legges til rette for at størst mulig andel av innbyggerne har kort avstand til kollektivknute-punkt Det må legges til rette for godt kollektivtilbud Kollektivtransport frem til knutepunktet Godt utbygd gang- og sykkelveinett Strenge krav til energibruk, krav til gjenvinning. Tettstedsutvikling Beskriv og vurder tettstedsstrukturen i egen kommune. Askim er et konsentrert og kompakt tettsted. En liten kommune med en storbystruktur med urbane kvaliteter. Det er tre små «grender» ved kraftstasjonene. 80-90 % bor i tettstedet, og grendene konkurrerer ikke med tettstedet. Diskusjonene handler om fortetting i tettstedet.
Hvordan er mulighetene for utvikling av dagens tettsteder i en større kommune? Funksjonen som regionalt sentrum vil trolig bli styrket. Dette kan bidra til å styrke Askim som by og urbant senter. På den annen side kan flere tettsteder i en kommune bidra til redusert befolkningsvekst i Askim som tettsted. Alle sentrumsområder må få utvikle seg. Vi vil får et mer variert botilbud hvis vi blir en større kommune. Mulig å skape flere arbeidsplasser i en større kommune? Drøft forholdet mellom vedlikeholdsutbygging og vekst i alternative kommuner «Vedlikeholdsutbygging» forstås som lav befolkningsvekst og lav arbeidsplassvekst. «Vekst» forstås som høy befolkningsvekst og høy arbeidsplassvekst. Askim En stor kommune - Vestkommune I Askim vil de vedtatte og planlagte strategiene for vekst iverksettes. Hvordan fordele vekst vil være et av de mest sentrale politiske temaene i en ny og større kommune. De statlige og regionale føringene forutsetter at vi må styrke veksten mot sentrale byer og tettsteder med god tilgjengelighet til kollektivtransport. Askim som regionsby vil få et større fokus på vekst enn på vern, ref. Osloregionsamarbeidet En større kommune kan gi grunnlag for økt attraktivitet totalt, men kan samtidig gi redusert befolkningsvekst i Askim som tettsted. Når det gjelder en storkommune eller en vestkommune, tror vi det vil være større vekst i en vestkommune. Hvilke større bysentra er viktigst for innbyggerne i din kommune? Sett opp i rekkefølge. 1 2 3 Askim Ski Tøcksfors Meieribyen Mysen For shopping og kino: Ski For kulturelle opplevelser: Oslo Askim Tøcksfors Morenen kjøpesenter Ski
Lokalsamfunn / identitetsbygging Hvor mange lokalsamfunn er det i din kommune? På dette punktet var det stor uenighet mellom gruppene. To av de fire mente Askim var ett lokalsamfunn, mens andre nevnte følgende: Vamma, Kykkelsrud, Solbergfoss, Ihlen, Askim sentrum Hva er identitetsbærerne i lokalsamfunnene? Byen/regionsenteret i Indre Østfold Urbane kvaliteter som cafeer, stor kino og regionalt Kulturhus Åpent rådhus med cafe, bibliotek og servicetorg Rikt og variert organisasjonsliv/stor grad av frivillig arbeid Skansehytta og Åsermarka, Romsåsen Idrettsanlegg som Askimhallen og stadion Variert kirke- og menighetsliv Kraftkommune med 3 store kraftverk og gode inntekter på verker og bruk Kraftfestivalen Askim sykehus/helsehuset Østfoldbadet Askim videregående skole Askimtorget og byrommet transformert fra Viking som har vært med å bygge opp Askim Internasjonal by/et mangfoldig samfunn innvandring i bolker helt fra etter krigen og fram til i dag Pendlerkommune Golfbanen E-motion (landemerke) Dreieskiva Linnene Folkeparken Langnes skanse Solbergfosslinna Glomma Solbergfoss badeanlegg Askim havn Askim frukt og bærpresseri Glava Svidd gummi Landbrukskommunen by og land tett på Arbeiderkommunen, Viking har preget utvikling, Askim som arbeidssenteret i regionen Stasjonsby
Hvordan vil dette påvirkes i en eventuelt større kommune? Hva vil bestå og mulig styrkes? Det urbane vil styrkes. Det som allerede finnes av regionale tilbud, som Kulturhuset, Østfoldbadet, Helsehuset og Askim idrettspark, vil forsterkes. Det meste vil bestå. Ting endres uansett over tid. Hva vil endres? Det kan bli mer næringsvirksomhet og det vil bli et større mangfold; flere festivaler, videregående skoler, naturområder osv. Hva vil komme av nytt? Ishall og kunstisbane Bowlingbane Utendørs svømmeanlegg Arbeidsplasser /arbeidsmarked Hvordan påvirker kommunal aktivitet arbeidsplassene i dag? Politisk-administrativt arbeid med arealplanlegging og arealutvikling Næringsarealer i reguleringsplan og i kommuneplanens arealdel Positiv samhandling med næringslivet, f.eks. næringslivsfrokoster, dialog mellom politikere, administrasjon og næringsvirksomheter Egen næringsrådgiver Eiendomsskattepolitikken Kommunen som arbeidsplass har vært en vekstnæring Bedre skole og barnehage Rask saksbehandling Møtt positivt Hvilke muligheter har en større kommune? Større handlingsrom og enhetlig politikk Større og mer variert omland Større fagmiljøer Større påvirkningskraft i forhold til høyere beslutningsnivåer
Drøft muligheter for å påvirke negative konsekvenser av jobbreiser Legge til rette for pendling Planlegge for boliger i nærheten av kollektivknutepunkt Godt utbygd kollektivtilbud God veikvalitet Tilstrekkelig parkering i nærheten av kollektivknutepunkt Alternativ strategi nye arbeidsplasser med kortere jobbreiser. Dette må være det primære. Åpningstider i barnehagene Infrastruktur og samferdsel Hvordan påvirker kommunen utviklingen av infrastrukturen i dag? Aktuelle faktorer: E 18 utbyggingen, tverrforbindelsene i fylket, togtilbudet på Østre Linje og Follobanen samt busstilbudet, taxinæringen, sykkelveinettet og telekommunikasjon. Lobbying, møter med sentrale myndigheter. Stå samlet sammen med de andre kommunene i Indre Østfold. Vil kommunestørrelse kunne påvirke distriktets gjennomslagskraft på dette området? Kommunene i IØ har klart å samlet i stor grad på disse områdene, men større kommune vil sikre en felles stemme. Øke gjennomslagskraften. Hvordan står bruk av sykkel i dagens transporttenkning? Sykkelbyen Askim vedtatt, men mye gjenstår for å lage et sammenhengende sykkelnett i sentrumsområdene. Askim har et noe bedre sykkelnett utenfor sentrum. Hvordan kan det tenkes framtidsrettet rundt bruk av sykkel? Sammenhengende sykkelnett fra områdene rundt og inn mot Askim sentrum i samsvar med sykkelplan og med godt vedlikehold. Utbygge og vedlikeholde sykkelveier som binder kommuner og tettsteder sammen. Trygge sykkelparkeringer ved kollektivknutepunkter.
Må satse på sykkelveier som binder tettstedene/kommunene sammen. Miljø, klima og folkehelse Klimaspørsmålet er dagens største utfordring internasjonalt. Hvordan kan kommunestørrelse påvirke klimautslippene? Prioritere boligbygging (befolkningsvekst) og næringsetableringer (arbeidsplassvekst) i de tettstedene det ligger godt til rette for kollektivtransport (til og fra). Prioritere befolkningsvekst og arbeidsplassvekst i de tettstedene som har korte avstander fra der innbyggerne bor til arbeidsplasser, offentlige og private tjenester, varehandel, kultur- og fritidstilbud og til kollektivknutepunkt. «Mer tettbygde byer og mer kollektivtransport må til for at Norge skal bidra til 40% utslippskutt innen 14 år, som er EUs 2030-mål. (Statsminister Erna Solberg 04.02.15)» Kollektivtransport på biodiesel/gass Ladestasjoner Hvordan kan kommunestørrelse påvirke tilpassingsevnen relatert til mer ekstremvær? I store kommuner vil det være lettere enn i små kommuner å prioritere bort byggeområder og ny infrastruktur i områder med risiko for ekstremværskader (ras og flom). Fagkompetansen i en stor kommune vil i praksis ha bedre kompetanse om risiko for ekstremværskader og om hvilke hensyn som må tas enn i en mindre kommune. Hvordan kan kommunestørrelse påvirke forholdet mellom utvikling og vern? I en stor kommune med fler tettsteder vil et viktig politisk tema være balansen mellom utvikling og vern i de ulike tettstedene, noe som vil kunne dempe konkurransen mellom tettstedene. En regional debatt om dette temaet er i praksis umulig å få til. Hver enkelt kommunestyre vil ha utvikling og vekst (befolkning og arbeidsplasser) i sine byer og tettsteder. Statlige og regionale føringer og signaler peker i retning av å styre vekst (befolkning og arbeidsplasser) mot prioriterte byer og tettsteder med høy arealeffektivitet og korte avstander til kollektivknutepunkt. Dette innebærer at i disse byene og tettstedene prioriteres vekst foran vern. I øvrige tettsteder prioriteres vern foran vekst (kun vedlikeholdsutbygging). Askim bør være en regionby i denne sammenhengen.
Hvordan påvirker kommunestørrelse evnen til å påvirke folkehelsa? Bygge kompetansemiljøer høyere/styrket kompetanse Ved en stor kommune må det rigges et større apparat for å håndtere folkehelsearbeidet slik at man sikrer å ivareta både sentrum og periferi Kan påvirke statistikkene. Vil vi fange opp utkantene? Befolkningsoversikten vil kunne se annerledes ut Kan være vanskeligere å se «lokale» folkehelseutfordringer Kan gjøre det enklere å gjennomføre prosjekter som før gikk på tvers av kommuner Nettverksbygging + Sykkelveinett Kultur og idrett Hvordan er kvaliteten på arenaene for kultur og idrett i dagens kommune? Kulturskolen Dårlige og lite egnet lokaler. Tilfredsstiller ikke dagens krav. Biblioteket Oppleves som trangt og lite funksjonelt i forhold til den nye bibliotekloven hvor biblioteket skal være en arena for debatt, forestillinger, og arrangementer. Ungdomsklubben «Time Out» Fungerende og gode lokaler Kulturhuset Selve huset har behov for vedlikehold og rehabilitering Askim kino Privat drevet, teknisk og bygningsmessig funksjonelt Ca. 100 nærmiljø og idrettsanlegg er registret i idrettsregisteret, derav: - Tre flerbrukshaller gir god treningskapasitet - Askimhallen Idrettshall med normal standard. Bygget er i en alder som innebærer mye vedlikehold og utskiftninger. Flere planlagte oppgraderinger de kommende årene (2015 2017). - Askim ungdomsskole Flerbrukshall med god standard og kvalitet.
- Askim videregående oppgradert idrettshall - Hver skole har gymsal Moen god standard Grøtvedt lav standard Korsgård, Rom og Askimbyen - normal standard - Scancisløkker (9) bra standard, men de krever kontinuerlig vedlikehold Parkløkka, tre små femmerbaner, skatebane, isbane på vinteren - Aktivitetsplassen i Guderudparken, god standard - To kunstgressbaner gir god kapasitet - Askim idrettspark bra kvalitet. Bygget i 2007 med undervarme gir mulighet for helårsbruk. Intensivt bruk og mye vedlikehold kunstgresset bør byttes ut i 2017 2019. - Hov ny bane i 2014. Bra kvalitet. Kunstgressbane med bra tilbud i 9 måneder i året redusert bruk i 3 måneder. - Stadion Friidrettsbane Meget bra kvalitet på løpebaner. 6 Baner oppfrisket med maling til NM 2007. Årlig rens av tartandekke. Noen mangler på kastebur. - Gressbane av brukbar kvalitet, men bruken avhengig av årstid. Intensivt vedlikehold. Krever mye gjødsel og vann da banen er bygget på sand og tørker fort. - Lysløype deler av lysløypa i meget god tilstand. Tilrettelagt for løypemaskin med dobbelløypelegger. Andre deler gror igjen og er ikke prioritert. Noe gjenstående armaturer som må skiftes ut. - Utendørs skytteranlegg på Maseng Kvaliteten på anlegget er bra, men mangler 15 meters innendørs bane. - Prestenga fjellanlegg skytteranlegg. Kommunen eier anlegget og pistolklubben drifter. Bra anlegg i gammelt anlegg etter sivilforsvaret. - Hoppbakken i Prestenga usikker på kvalitet - Nytt, stort og funksjonelt hestesportsenter - ikke kommunalt Hva er muligheten i utvikling og drift av slik anlegg i en større kommune? Alle tidligere kommunesentre bør legge opp til å ha grunnleggende trening og opplæring for barn og unge. Det vil bety basisanlegg i alle kommuner. Dette gjelder både for kultur og idrett. Anlegg og arenaer for mer spesialisering fordeles mellom kommunene (skøyteis i Trøgstad, teaterscene på Festiviteten i Eidsberg osv.). De som drifter arenaene og anleggene kan i større grad spesialisere seg. Hva opplever dere som truende vedrørende anleggsstrukturen? Alle skal ha sitt - kan tappe økonomien slik at vi ikke får til større regionale anlegg. Askim har en stor og velutstyrt idrettspark, langt utover hva andre kommuner har i Indre Østfold. Det kan være en fare for at vedlikehold av anlegget nedprioriteres.
Utfordringen på drifting av anleggene vil bli at noen anlegg er private i noen kommuner og kommunale i andre (f.eks. kunstgressbaner). Innvandring og veien mot et mer flerkulturelt samfunn Vi går mot mer sammensatte og flerkulturelle samfunn Hvordan oppleves situasjonen rundt dette i dagens kommune? Vi har utfordringer knyttet til språk og arbeid Vi har ikke fullt ut utnyttet mangfoldet som en ressurs. Det er et ønske om å bygge identitet til lokalsamfunnet på tvers av kulturer (ulike grupper) Det vedtas å kun bosette halvparten av det antall flyktninger vi anmodes fra nasjonale myndigheter Manglende integrering og samfunnsengasjement Store sosialutgifter Innvandrermiljøer som ikke ønsker å integreres, må stilles krav, må ut i arbeid Vold i nære relasjoner, være obs på lukkede miljøer Likeverdige, tilpassede tjenester (skole, pleie og omsorg): tjenesteytere må få styrket kompetanse om hvordan utøve tjenester på en likeverdig måte tilpasset mangfoldet i befolkningen. Dette vil ikke endre seg i en større kommune. Hvordan påvirker kommunestørrelse mulighetene til integrering og positive effekter av et mer flerkulturelt samfunn? Basert på vår kommunes erfaring med dette er det grunn til å tro at dagens små kommuner bedre vil kunne benytte den kompetanse som de større kommunene besitter (de som allerede har mange innvandrere og innvandrergrupper) og generelt vil vi få en styrket kompetanse ved å bli en større kommune (det gjelder å trekke ut kompetansen). Det øker mulighetene for nettverksbygging.
Sammendrag samfunnsutvikling: Hva er status i egen kommune? En ok bostedsattraktivitet, nedgang i næringsliv og vekst i besøksattraktiviteten Askim er et kompakt tettsted, hvor diskusjoner handler om fortetting i tettstedet Det må foretas politiske valg når det gjelder ulike boligstrategier Sannsynlig eget bysentrum som er viktigst, men også en orientering mot Ski og Oslo Det er mange identitetsbærere i kommunen under overskrifter som for eksempel kultur, idrett, urbaniteter og friluftsliv, i tillegg til kraftstasjonene og hjørnesteinsbedriftene Et godt politisk og administrativt samarbeid også med næringslivet om utviklingen av arbeidsplasser og arbeidsmarkedet Vi har god oversikt over befolkningens helse og våre lokale folkehelseutfordringer Innen kultur og idrett har vi gode, varierte idrettsarenaer med alt fra bra til meget bra standard. Av kulturtilbudene er det behov for bedret lokalitet for kulturskole og bibliotek, og noe vedlikehold av Kulturhuset Vi har ikke fullt ut utnyttet vårt mangfoldige lokalsamfunn som en ressurs med tanke på integrering og samfunnsengasjement, og vi bosetter færre enn hva som amodes fra nasjonale myndigheter Tjenesteytere trenger styrket kompetanse om en tjenesteyting tilpasset mangfoldet i befolkningen Hva er kommunens mål? Askim er byen det er godt å bo i byen der næringslivet blomstrer byen som tar godt i mot deg Hva kunne kommunen fått til sammen med andre? Askim kan bli styrket som bysenter («Byen i regionen») Sammen kan vi sette agendaen og få en sterkere stemme overfor andre regioner Flere landlige grender og urbane områder å utvikle, og vi vil få et mer variert botilbud og mulig flere arbeidsplasser En større kommune kan gi grunnlag for økt attraktivitet totalt; det urbane vil styrkes, det kan bli mer næringsvirksomhet og et økt mangfold i tilbud for innbyggerne Arbeidsmarkedet vil kunne preges av større handlingsrom, mer variert omland, større fagmiljøer og økt påvirkningskraft Vil sikre en felles stemme og økt gjennomslagskraft når det gjelder infrastruktur og
samferdsel (veinett, tverrforbindelser, tog, buss, taxi, sykkel og telekommunikasjon) Vi kan påvirke klimautslipp gjennom bevisste prioriteringer rundt befolknings- og arbeidsplassvekst, inkludert hensyn til balanse mellom utvikling og vern Det kan bygges gode kompetansemiljøer rundt folkehelse og kunnskap om påvirkningsfaktorer Det bør være basistilbud innen kultur og idrett i alle nærmiljøer, mens de større spesialiserte anleggene og arenaene kan fordeles med tanke på plassering og spesialisering. Vi vil generelt kunne få styrket kompetanse og økt nettverksbygging når det gjelder innvandring og det flerkulturelle samfunnet.
TEMA 3: Tjenesteyting Reformens mål: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Hva er status i egen kommune? Hva er kommunens mål? Hva kunne kommunen fått til sammen med andre? Kvalitet i tjenestene Det viktigste er skrevet med rødt under hvert spørsmål. Kravet til kvalitet i tjenestene bestemmes både gjennom lover/forskrifter men også lokalt i f.t. ekstra satsningsområder og fokus internt i egen kommune eller fylke. Minimumskvalitet må oppnås innen alle tjenesteområder, og KOSTRA-tall forteller tradisjonelt hvilke kommuner som lykkes med å drive tjenestene effektivt innenfor rammene. Opplevelsen av kvalitet er ikke nødvendigvis det samme som faktisk kvalitet (se figur), og kan inneholde mange elementer som eksempelvis: tid, tilgjengelighet, kompetanse, løsning/utfall, informasjon/kommunikasjon og avklarte forventninger. Kvaliteten på kommunenes tjenesteyting bør i fremtiden ikke begrense seg til et fokus på - Brukerne får kun delvis sine lovpålagte tjenester + Brukerne er fornøyd med tjenesten - Brukere får kun delvis sine lovpålagte tjenester - Brukerne er misfornøyd med tjenesten + Alle brukere får sine lovpålagte tjenester + Brukerne er fornøyd med tjenesten + Alle brukere får sine lovpålagte tjenester - Brukerne er misfornøyd med tjenesten det lovpålagte minimum eller snittresultat på KOSTRA men ha ambisjon og kraft til å skape gode løsninger for innbyggerne innenfor ambisjoner som er tydelige. - Hva slags ambisjon skal kommunen(e) ha for tjenestekvaliteten? - Ambisjonen bør være å ha et tjenestetilbud av svært god kvalitet like god eller bedre sammenliknet med i dag og bedre enn de fleste. - Klare og tydelige prioriteringer av hvilke tjenestetilbud som prioriteres i kommunen. - Fagmiljøene skal oppleves robuste. Det skal være nødvendig fagpersonell i alle stillinger, også turnusstillinger - Tydelig kultur for læring og kompetanseheving. Styrket miljø fra fagutvikling og nytenking og egnethet/realkompetanse.
- Kommunen skal ha tilstrekkelig kompetanse hele døgnet for å kunne håndtere komplekse behandlingsoppgaver som et resultat av samhandlingsreformen - God nok/ forsvarlig grunnbemanning - Hvordan vurderes kvaliteten på tjenestene i egen kommune i dag? - Gjennomgående gode brukerundersøkelser og resultater. Tjenestene er forsvarlige - Tjenestene har en tydeligere og strengere prioritering mht. hvilke oppgaver som faller innenfor det som anses lovpålagt sammenliknet med hvordan det var for kun få år siden - Opplevd tjenestekvalitet er mer utfordrende sammenliknet med tidligere, jfr. antall klager mm fra tjenestemottakere. Det gir seg særlig utslag i pleie- og omsorg. - Tjenester til enkeltbrukere med særlige utfordrende/komplekse behov er sårbare. - Avvik ved tilsyn - Utfordring å rekruttere kvalifisert personell i skolen. - Hvordan, og på hvilke tjenesteområder, påvirkes både faktisk kvalitet og opplevd kvalitet av kommunestørrelsen? Begrunn kort. - I større kommuner vil det være mer enhetlig kvalitet på tjenestetilbudet i regionen. - Mer robuste fagmiljøer som vil bidra til økt kvalitet ut til brukere av tjenestene. - En større kommune vil/kan ikke automatisk føre til positive/negative endringer i tjenestekvalitet. Det vil i stor grad avhenge av organisering av tjenestene. - Større kommuner kan bidra til styrking av fagmiljøer på kommune-/ledernivå. - Økt faglig fokus, kompetanseutvikling og faglig veiledning. - Kan bidra til at det blir enklere å rekruttere spisskompetanse. - Større kommuner kan gi mulighet for å utvikle et bredere tilbud av alternative læringsarenaer og fritidstilbud til barn og unge. - Større fagmiljøer kan i noen tjenester føre til færre deltidsstillinger, noe som vil gi bedre opplevd kvalitet - En større kommune kan gi færre habilitetsutfordringer sammenliknet med mindre, det kan styrke tillitten til tjenestene. - Ved større kommuner er ikke tjenestene avhengig av lokal kjennskap til bruker. Avklarer forventninger av behov, funksjonsnivå og forsvarlighet gjennom profesjonelle vurderinger. (Dette ved å ha fokus på hva er det private og hva er det offentliges ansvar.)
- Mulig å bygge ut flere støttefunksjoner i en større organisasjon, eks. innenfor fagutvikling og innovasjon; velferdsteknologi m.m. i positiv retning. - Kan gi større avstander til tjenestetilbudet. Reisevei til barnehager, skoler, helsestasjon m.m. - Kan gi økt tidsbruk til reise mellom tjenestesteder for kommunens ansatte i «ambulante» tjenester. - Økt reiseavstand til møter på kommunenivå. Ikke grunn til bekymring, små avstander i IØ. Hvordan skal man kommunisere bedre slik at flest mulig har riktige forventninger og vet hva kommunen skal gi av kvalitet? Kommunen må vedta tydelige ambisjoner for kvaliteten i tjenestetilbudet som kommuniseres til borgerne. Gode interaktive løsninger bruk av sosiale medier, hjemmesider, selvbetjeningsløsninger m.m. Få og tydelige strategier som kommuniseres til borgerne. Serviceerklæringer Proaktiv i media Personalet er tilgjengelig for å gi informasjon avklare forventninger til tjenestene Serviceorienterte medarbeidere Kapasitet og ressurser Kommunenes kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene er ulik. Kapasitet i denne forstand kan eksempelvis være antall ansatte med en viss kompetanse, omstillingsevne, fleksibilitet, antall rom, størrelse på bygg/anlegg, arealer, maskinpark, osv. - Hvordan vurderes kommunens kapasiteter og ressurser på ulike tjenesteområder? Når det gjelder kapasitet varerier dette på de ulike tjenestene. Etterspørselen på hjelpetjenester er større enn kapasiteten. Går ut over lavterskel- og forebyggende arbeid. Det vil imidlertid alltid være slik at jo større fagmiljøer, jo bedre og mer robust tilbud. Sånn sett har også Askim noe å hente. Noe ledig skolekapasitet (fordelt med enkelte elevplasser på hver skole) På barnehage er kapasiteten fullt utnyttet planlagt noe økt kapasitet fram til 2020. Nyrenoverte og utbygde barnehager siste planlagt august 2016.
En oppvekstsektor som tenker helhet og jobber på tvers til barnets beste. Vi har kompetanse på følgende områder: Palliasjon Fysioterapi for voksne Psykolog Jordmortjeneste Rehabilitering Ambulerende tjeneste Tilbud til voksne med psykiske vansker Mange hjemler og god kompetanse innenfor privatpraktiserende fysioterapeuter, jr. KOSTRA Nav-arbeid rettet mot ungdom 18-25 år Åpen barnehage Byggesak Vi har utfordringer på følgende områder: Midlertidig boliger Ordinære boliger til bosetting av flyktninger og vanskeligstilte Logopedi Trange og uegnede lokaliteter ved Vangsveien verksted, hjemmesykepleien, kulturtjenesten og Familiens hus. Dårlig kapasitet ved dagsenterplass for eldre, demente og personer med utviklingshemming. Fysioterapi for barn Forsvarlig grunnbemanning? Lærertetthet? Plasser på kulturskolen Helsesøster (sjekke) Økt kompetanse om rusmisbruk blant unge for lærerne Vi har en styrke regionalt med å ha både det største og sterkeste fagmiljøet innen byggesak og regulering. Vi ligger forholdsvis lavt når det gjelder antall kalenderdager saksbehandlingstid innenfor fristen, et nivå vi mener er brukbart. Ut i fra det at vi har et sterkt fagmiljø og håndterer fristen godt ser vi ikke at det er så mye å hente på å inngå i en større kommune, men snarere at andre kan synes det er noe å hente hos oss. - Hvordan kan det tenkes at kapasiteter og ressurser påvirkes av kommunestørrelse? Bedre utnyttelse av kapasitet i bygningsmasse. Det kan bli enklere å rekruttere og større fagmiljøer
Flere valgmuligheter for brukerne. Større fagmiljøer bredere kompetanse økt spisskompetanse. Større kommuner vil gi mulighet for mer helhetlig satsing på kompetanseutvikling. Mindre sårbar ved fravær Det kan bli enklere å gi gode tilbud til «vanskeligstilte» grupper, ressurskrevende tjenester, vanskelig plasserbare. Gi gode barneverntjenester er muligens enklere hvis kommunen blir større større avstand til sakene Ambulerende tjenester kan i større grad bygges opp som gode faglige tilbud ved et større «nedslagsfelt» dvs. yte tjenester til flere tjenestemottakere med liknende problematikk. Kan være lettere å få til i en større kommune. Mer effektiv utnyttelse av kompetanse og ressurser. Kulturtjenesten kan bli dårligere fordi andre kommuner ikke satser like mye på kultur som Askim Innsparing på administrasjon, kan bedre tjenestetilbudet - Hvilken verdi kan det være for innbyggerne at kommunen har kapasitet innen spisskompetanser? ( Eks. jus, geriatri, arkitektur/estetikk, FDVU/VA, ingeniører, spesialpedagoger osv.) Økt profesjonalisering og økt kvalitet på tjenestene Ved tilgang på spisskompetanse i kommunen, vil riktig hjelp kunne iverksettes raskere. Unngår å måtte innhente ekstern kompetanse med til dels lang saksbehandlingstid knyttet til dette. Økt kvalitet på tjenestene til innbyggerne som følge av at kommunen har spisskompetanse på flere områder. Lettere å rekruttere. Økte muligheter for å få kontakt med spisskompetanse i egen kommune. Raskere tilbud ved å ha muligheter til å omdisponere ressursene Spare dyre konsulenter, ansette eksperten i egen kommune - Hvordan påvirkes omstillingsevnen (evnen til å takle nye utfordringer, lover, brukere osv.) av kommunestørrelsen? Involvering og informasjon er avgjørende uansett størrelse.
Økt kompetanse og større organisasjon, kan bidra til at det blir enklere å implementere store endringer. Større økonomiske og menneskelige ressurser i organisasjonen. Større og «tyngre» organisasjon som kan bidra til at omstillingsarbeid tar lenger tid dersom gamle kommunegrenser forfektes i ny storkommune. Likeverdighet og rettssikkerhet Likeverdige tjenester til alle innbyggere er et viktig mål og det gjelder både i sammenligning internt i en kommune, men også i sammenligning med andre kommuner i landet. Likeverdighet kan måles innenfor rettssikkerhet, saksbehandlingskvalitet, størrelsen på stønad/tilskudd, likebehandling på utmåling, terskler for å få tjenester, osv. Det viktigste er å gjennomgå likeverdigheten innen alle de områdene hvor kommunene selv lager ulike ordninger (sosialstønad, startlån, rutiner for salg av kommunale bygg/eiendommer, osv.). Disse ordningene kan slå veldig ulikt ut, for ellers «like» innbyggere. - Hvordan mestrer kommunen utfordringer rundt likeverd og rettsikkerhet i dag? Etiske retningslinjer Retningslinjer og prosedyrer for å sikre enhetlig og likeverdig praksis. Profesjonalisert saksbehandling Forskrift om skoletilhørighet - Hvordan kan kommunestørrelse påvirke forholdet til likeverdighet og rettsikkerhet i dag? Større «avstand» mellom tjenesteyter og tjenestemottaker vil kunne bidra til økt profesjonalitet og likeverdighet i saksbehandling og utforming av tjenestetilbud. Større anonymitet og mindre habilitetsproblematikk. Bedre kontroll Kan gi økt profesjonalitet i klagebehandling ved større kommune Kan bli mer rigid saksbehandling i større kommuner der individuelle behov i mindre grad er kjent og blir hensyntatt Avstanden mellom tjenesteyter og tjenestemottaker kan også bli for stor i større kommuner, slik at individuelle behov ikke blir synliggjort og de kan få et svekket tilbud. Kommunestørrelse skal ikke ha noe å si i f.t. å gjøre faglige individuelle vurderinger. - Hvilke kommunale ordninger skal til for å ivareta forholdet til likeverdighet? God juridisk forståelse hos saksbehandlere og folkevalgte organer som fatter enkeltvedtak (Juridisk kompetanse)
Profesjonell saksbehandling. Gode, enkle og oppdaterte prosedyrer og retningslinjer som er godt kjent i organisasjonen. Økt profesjonalitet i klagebehandling i en større organisasjon. Politisk forankring gjennom god plan- og budsjettprosess Tjenesteyting - nåværende fagkompetanse (kryss av) - rådmannens vurderinger Fagområde formell kompetanse erfaringskompetanse rekrutteringsmuligheter god middels dårlig god middels dårlig god middels dårlig Grunnskole X X X Pleie- og omsorg X X X Sosialtjenester X X X Barnevern X X X Helse X X X Byggesaksbehandling / reguleringsplan X X X Tjenesteyting - utfordringer når det gjelder rekruttering av personell med høykompetanse og spesialisering av ansatt (0-6). 0= ingen utfordring; 6= stor utfordring) (rådmannens vurderinger) lønnsnivå arbeidsmarked mangel på fagmiljø mangel på ressurser til spesialisering / etterutdanning Grunnskole 2 5 1 3 Pleie- og omsorg 2 4 3 3 Sosialtjenester 4 4 4 5 Barnevern 2 2 1 1 Helse 2 3 2 2 Byggesaksbehandling / reguleringsplan 2 3 2 3
TEMA 4: Myndighetsutøvelse Kommunene driver myndighetsutøvelse på flere områder. Det vil si at det fattes vedtak i medhold av lover og forskrifter og i forhold til bestemmelser i kommunenes egne planer Dette setter store krav både til faglig innsikt, og både etisk og juridisk kompetanse som gir innbyggerne nødvendig rettsikkerhet og sikrer likebehandling. Kommunen bør ha tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere, politikere og innbyggere. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn ved myndighetsutøvelsen. Dette forholdet har ikke bare med fysisk avstand til kommunehuset å gjøre, men vel så mye at saksbehandlere og politikere er seg bevisst habilitetsreglene og er nøye med ikke å legge vekt på forhold som er irrelevante for saken. Hvordan er situasjonen i kommunen? Hva er sterke og svake sider ved kommunens myndighetsutøvelse? Er det noe å vinne ved å inngå i en større kommune? Legg spesielt vekt på rettsikkerhet og likebehandling. Myndighetsutøvelse - nåværende juridisk kompetanse (kryss av ) Formell kompetanse Erfaringskompetanse Rekrutteringsmuligheter god middels dårlig god Middels dårlig god middels dårlig Forvaltningslov / offentlighetslov x X (h/s) X (bhg) x X (h/s) x Plan- og bygningslov x x x Lov om barnevern x x x Lov om sosiale tjenester i NAV x x Arbeidsmiljøloven x X (h/s) x X (h/s) x X (h/s) Opplæringslova x x x Barnehageloven x x x Helse- og omsorgstjenesteloven x x x Lov om folkehelse x X (h/s) x X (h/s) x Alkoholloven x x x Lov om offentlige anskaffelser x X (h/s) x X (h/s) x Internkontroll x X (h/s) x X (h/s) x
PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM Forslag til tidsplan for kommunene i Indre Østfold På hvilke juridiske områder har kommunen kjøpt tjenester i 2013 (kryss av) Forvaltningslov / offentlighetslov Plan- og bygningslov Lov om barnevern x x Sosialhjelpsloven Arbeidsmiljøloven x Opplæringslova Barnehageloven Helse- og omsorgstjenesteloven Lov om folkehelse Alkoholloven Lov om offentlige anskaffelser Internkontroll Myndighetsutøvelse - nåværende etiske kompetanse innen ulike tjenesteområder (kryss av ) Formell kompetanse Erfaringskompetanse muligheter / tilgang på ressurser til spesialisering/etterutdanning god middels dårlig god middels dårlig God middels dårlig Administrasjon/ledelse x X (bhg) x x Tekniske tjenester x x x Helse, sosial, barnevern x X (nav) x X (nav) x X (nav) Pleie og omsorg x x x Skole og opplæring Barnehage x x x Politisk nivå