SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer

Like dokumenter
LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik

Politisk samarbeid i Innlandet

STATSBUDSJETTET KAP 1795 POST 60 TILSKUDD TIL KOMMUNER SOM BERØRES AV MODERNISERING AV FORSVARET PERIODEN FORDELING AV MIDLER 2008

Fra omstillingsprogram til regional satsing. Bjørn Iversen Lierne

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram

God forvaltning av landbruket

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Agenda. 1. Hva er omdømme? 2. Hvorfor omdømmebygging? 3. Hva er omdømmebygging? 4. Hvordan bygge omdømme?

Statsbudsjettet Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Høringssvar-Strategisk plan Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan for Høgskolen i Narvik.

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler

Næringslivet I Nordland. Odd Henriksen Regiondirektør NHO Nordland

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010

Arbeidsgiverstrategi

OMSTILLINGSPROGRAM FOR TROMS

Nærings- og fiskeridepartementet Dato 28. juli Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Samarbeid om omstilling og nyskaping i Gjøvikregionen. Regiontinget

Søknad Byregion Fase 2

TRONDHEIMSREGIONEN en arena for samarbeid. Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen

Velkommen! Presentasjon av budsjettet for 2017 og ny målstruktur Spørsmål

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Regional omstilling. Jan G Langset. Panda-seminar, Trondheim, INNOVASJONS- MILJØER

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Statsbudsjettet Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil kroner til Skånland kommune, til prosjektet Bolyst i Skånland 2012

Deres ref: Vår ref: /NSS 24. februar 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen,

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

KMDs budsjett for regional- og distriktspolitikk: Hovedmål, delmål og budsjettposter

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT --- Krødsherad kommune. Kommunehuset 3536 NORESUND. Tilsagnsnummer:

Strategisk plattform Vedtatt Revidert des. 2013

Attraktive småbyer fra plan til gjennomføring. Mona Ward Handeland, Trude Risnes og Hildegunn Nordtug

Regional omstilling. Ordningen Regional omstilling bidrar til vekst og verdiskaping i kommunene. Næringsvennlig region

Eierskifte. Frode Berge, statssekretær Nærings- og handelsdepartementet

Statsbudsjettet Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil kroner til - Engeslandstunet - Bolyst 2013

Risør bystyre, 18. februar 2016

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder?

Eidskog. - Kommunesammenslåing

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Kysten er Klar programmet i Sør-Trøndelag

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Vedlegg SNP Side 1. Strategisk næringsplan

Glåmdal og Kongsvinger

PROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2,

OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU)

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Søknad om omstillingsmidler i Sokndal kommune. Sammendrag. Saksframlegg. Sakens gang

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett forskning. Stortingets Finanskomite

KOMPETANSESENTER. Årsmelding 2009 FOR DISTRIKTSUTVIKLING

Fornying og modernisering

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK

Har Bergen flyskrekk? Hvorfor er det så vanskelig for Bergen å fly?

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling Creating Green Business together.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

Valget 2015 er et retningsvalg

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Innovasjon hva er kriteriene?

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Østre Agder Verktøykasse

Næringslivsindeks Kvam

Rådgivernettverk 2-3 april 2014

Nye innbyggere nye utfordringer

1. OMSTILLINGSPROGRAMMET I ODDA KOMMUNE

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Kulturbaserte arbeidsplasser i samarbeid med flerkulturell kompetanse

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Livskraftige kystsamfunn

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Sesjon A Rollar og virkemiddel for næringsutvikling. Johannes Skaar Spesialrådgiver

OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU)

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Departementet vil oppfordre fylkeskommunene til å ta en rådgiver- og

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus

Muligheter og utfordringer

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

Kjennetegn med kommuner som lykkes med næringsutvikling. Næringsutvikling samling Hemne kommune Torbjørn Wekre, Distriktssenteret

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Kompetansesenter for helhetlig oppfølging etter kriser delprosjekt til terningen nettverk

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold

Bydel Grorud, Oslo kommune

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær

Strategidokument

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

HANDLINGSPLAN OMSTILLING INDRE FOSEN KOMMUNE Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2017

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Transkript:

LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no E-post: post@kdu.no

Forord Langtidseffekter av gjennomførte og avsluttede omstillingsprogram er i liten grad studert tidligere. Som et ledd i å øke kunnskapen om effektene av gjennomførte omstillingsprogram i distriktsnorge, har Distriktssenteret og Innovasjon Norge samarbeidet om en studie av nærings- og samfunnsmessige effekter i ti omstillingsprogram som alle ble avsluttet i perioden 2000 2003. En viktig rolle for Distriktssenteret er å fremskaffe og formidle erfarings- og forskningsbasert kunnskap om og dokumentasjon av utviklingstrekk, utfordringer og utviklingsarbeid i distriktsområder. Innovasjon Norge er av Kommunal- og regionaldepartementet og fylkeskommunene tildelt rollen som nasjonalt kompetansesenter for lokalt omstillingsarbeid og har på vegne av fylkeskommunene ansvaret for å kvalitetssikre og følge opp anvendelsen av de offentlige midlene i omstillingsprosjekter. Dette innebærer å være en pådriver gjennom rådgivning og oppfølging av omstillingsarbeidet. Steinkjer, 15.10.2010 Distriktssenteret Innovasjon Norge Åpen dag i Åsnes Næringshage under Solør Mart n 2010. Foto: Kjersti Myhre

Langtidseffekter av omstillingsprogram Dette er et sammendrag av TFoU-rapport 2010:1: Langtidseffekter av omstillingsprogram, skrevet av Roald Sand, Espen Carlsson, Sverre Konrad Nilsen og Markus Steen. Rapporten er skrevet i samarbeid mellom NTNU (Geografisk institutt), SINTEF (Teknologi og Samfunn) og Trøndelag Forsking og Utvikling (TFoU) på oppdrag fra Distriktssenteret og Innovasjon Norge. Bakgrunn og formål Siden 1983 er det i Norge brukt 2,5 milliarder kroner over offentlige budsjetter på omstillingsprogrammer for næringsutvikling i 70 kommuner/regioner. Det overordnede målet med disse programmene er å bidra til bedre nærings- og samfunnsutvikling i områder med svært negativ utvikling. Det foreligger mange studier av kortsiktige effekter men få studier av langtidseffekter av omstillingsprogrammene. Studien som ligger til grunn for denne sluttrapporten, har hatt som mål å øke kunnskapen om: Langtidseffekter på nærings- og samfunnsutvikling av omstillingsprogram i 10 utvalgte kommuner/regioner 5-8 år etter programslutt Sammenhenger mellom langtidseffekter og hvordan omstillingsprogrammene er organisert og gjennomført. Metode og gjennomføring Analyser og slutninger er basert på følgende typer data: Tilgjengelig dokumentasjon om omstillingsprogram og effekter av tiltak Evalueringer og sluttrapporter fra omstillingsprogram i Norge Evalueringer og forskning om effekt av virkemidler i Norge og internasjonalt Intervju av nøkkelpersoner i hvert av de 10 utvalgte omstillingsområdene Offentlig statistikk om caseområdene sammenlignet med andre kommuner i distrikts-norge. Dette representerer tre utfyllende datakilder som beskriver caseområdene og hvordan utviklingen kunne vært uten omstillingsprogrammet. Disse datakildene peker i hovedsak i samme retning. Omstillingsprogram som virkemiddel I Norge er det en rekke typer virkemidler som har som formål å bidra til å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Mens det vi kan kalle ordinære virkemidler er relativt fast over tid og benyttes i mange typer bedrifter og kommuner, er omstillingsprogrammene en tidsavgrenset, ekstraordinær innsats for å få snudd en svært negativ utvikling i sysselsetting og folketall. Omstillingsprogrammene finansieres med offentlige midler fra stat, fylkeskommune og en egenandel fra kommunene som gjennomfører programmene. Hovedmålet med omstillingsmidlene er å utvikle lønnsomme arbeidsplasser, få en mer robust og variert næringsstruktur og å styrke næringsutviklingsevnen. Omstillingsmidlene brukes i hovedsak til å utvikle næringsutviklingsevnen, det vil si lokale tjenester for næringslivet og stimulering av næringslivets evne til nytenking og vekst. Dette kan dreie seg om kompetanseheving, støtte til nyetableringer, etablering av samhandlingsarenaer og bistand i konkrete prosjekter. Omstillingsmidlene brukes også på å bidra i prosesser som fører til investeringer og stedsutvikling som generelt gir et mer attraktivt samfunn for innbyggere og bedrifter. Resultater fra casestudiene Studien har fokusert på langtidseffekter av omstillingsprogram som ble avsluttet i perioden 2000-2003. De utvalgte omstillingsprogrammene disponerte til sammen 388 mill. kr, og de kan grovt sett deles inn i tre grupper (disponert beløp i omstillingsperioden i parentes): Beredskapsbaserte regionprogram Dalane: Eigersund, Lund, Bjerkreim og Sokndal kommuner (10 mill. kr i 1997-2001) Oppdrift: Tvedestrand, Risør, Kragerø og Nome kommuner (57 mill. kr i 1997-2002) Glåmdal: Sør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal, Grue, Åsnes og Våler kommuner (50 mill. kr i 1998-2003) Beredskapsbaserte kommuneprogram Narvik kommune (79 mill. kr i 1996-2000) Narvik kommune (79 mill. kr i 1996-2000) Sigdal kommune (20 mill. kr i 1996-2001) Vaksdal kommune (26 mill. kr i 1997-2002) Odda kommune (54 mill. kr i 1998-2003) Bremanger kommune (32 mill. kr i 1998-2003) Kriseinitierte kommuneprogram Sokndal kommune (28 mill. kr i 1997-2002) Røyrvik kommune (32 mill. kr i 1994-2000).

Kriseinitiert betyr at bakgrunnen for omstillingsprogrammet var et akutt fall i sysselsetting på mer enn 10 % pga. nedbemanning ved hjørnesteinsbedrift. Beredskapsbasert betyr at bakgrunnen var negativ utvikling over tid, minimum 10 % bortfall av arbeidsplasser over siste 3 år, og frykt for at denne utviklingen ville fortsette. Av disse programmene og områdene skiller fjellkommunen Røyrvik seg fra de øvrige pga. lavt folketall og store avstander til alternative arbeidsplasser. Omstillingsprogrammet var her betydelig sett i forhold til folketallet på vel 700 i 1995. Programmet bidro til at man unngikk kollektiv pessimisme, økte nyetableringene og fikk en kultur hvor man i større grad innså at man måtte ta tak i situasjonen selv. Den langsiktige effekten på antall arbeidsplasser og næringsutviklingsevne kan sies å være liten i forhold til de ressurser som ble brukt. I Sokndal var omstillingsprogrammet også betydelig og man bidro til ny næringsvirksomhet og fikk tilbake optimisme og investeringslyst i kommunen. Dette ga betydelige effekter. Når også krisen ved hjørnesteinsbedriften gikk over i løpet av omstillingsperioden, har dette bidratt til at sysselsettingen nå er høyere enn situasjonen før omstillingsprogrammet. Regionprogrammet i Dalane ble etablert for å understøtte programmet i Sokndal. Programmet i Dalane hadde svært begrensede midler og gikk i stor grad til å øke kompetansen i det regionale næringsapparatet. Dette ser ut til å ha økt næringsutviklingsevnen i en stor region. Sokndal har blant annet satsa på å utvikle det gamle tettstedet Sogndalsstrand. Foto: Knut Bry

Solcelleproduksjon i Narvik. Foto: REC Regionprogrammene Glåmdal og Oppdrift hadde svært forskjellig fokus. Glåmdal fikk etablert kompetansearbeidsplasser, støtteapparat for næringsliv og satsinger for å bli mer attraktivt som bostedskommuner. Oppdrift satset bl.a. på kompetanseoppbygging i industrien og å øke enkeltkommunenes næringsutviklingsevne på sikt. Begge programmene har trolig gitt langsiktige sysselsettingseffekter og bedre næringsutviklingsevne, men har trolig en relativt marginal effekt på den generelle utviklingen i de fleste involverte kommunene. Regionprogrammene Glåmdal, Oppdrift og Dalane kjennetegnes av at deltakende kommuner var ulike, men at det gjennomgående er relativt små avstander til større vekstsentra. Omstillingsprogram i disse områdene kan derfor ha fått gode effekter fordi man har trukket til seg storbyvekst. De beredskapsbaserte programmene i enkeltkommuner har vært viktig for å erstatte arbeidsplasser som er gått tapt innen basisnæringer og statlig finansiert aktivitet. I alle disse områdene har antallet nyetableringer økt, næringsutviklingsevnen økt og det oppleves å ha blitt større optimisme og investeringsvilje.

Konklusjoner Innsamlede data og gjennomførte analyser gir grunnlag for følgende konklusjoner: Omstillingsmidlene har gitt positive langtidseffekter i alle de utvalgte casene Næringsutviklingsevnen er gjennomgående styrket, også på lang sikt Programmenes har gitt et mer robust og variert næringsliv Omstillingsprogrammene har en gjennomsnittlig kostnad pr arbeidsplass som ikke ligger langt fra Innovasjon Norges ordinære virkemidler Kommuneprogrammene ser ut til å ha økt sysselsettingen med om lag 6 % og folketallet med om lag 5 % utover hva det ellers ville vært I sum utgjør dette 1090 arbeidsplasser og 1850 innbyggere i disse sju kommunene Regionprogrammene ser ut til å ha økt sysselsetting og folketall med om lag 1 % utover hva det ellers ville vært I sum utgjør dette 480 arbeidsplasser og 900 innbyggere i disse tre regionene Omstillingsprogrammene har gjennomgående ikke vært kraftig nok i seg selv til å kompensere fullt ut for negativ utvikling som følge av langvarig nedgang i basisnæringer, nedbemanning i hjørnesteinsbedrifter og generelle sentraliseringsprosesser. Lærings og overføringsverdi Når det gjelder lærings- og overføringsverdi må man ta i betraktning at vi har sett spesielt på 10 case hvor det i stor grad har vært lagt vekt på lokal, egenbasert strategi, dvs. det å utvikle vekstevnen med basis i egne ressurser. Når vi har relatert dette til tidligere studier av erfaringer med omstillingsprogram, kan vi trekke følgende konklusjoner om sammenhengene mellom langtidseffekter og ulike måter å organisere og gjennomføre omstillingsprogram: Lokal tilpasning ser ut til være viktigere enn beste praksis i andre omstillingsprogram når det gjelder organisering og gjennomføring av omstillingsprogram Bred lokal forankring, et omfattende strategiarbeid og tidlig synliggjøring av resultater er viktig for lokal legitimitet Satsing på eksterne relasjoner og akkvisisjon er ofte nødvendig fordi lokalbasert strategi ikke gir sterk nok vekstkraft i små distriktskommuner Påviste langtidseffekter påvirkes i liten grad av organisasjonsform Videreføring av næringsarbeidet etter omstillingsperioden er viktig for langtidseffektene Vekstpotensialet i næringslivet bygger seg opp gjennom omstillingsprogrammet Når mange kommuner sliter med å finansiere et godt næringsapparat uten øremerkede midler, vil man realisere mindre av det oppbygde potensialet Vanskeligheter med videreføring av næringsarbeidet gjør at mange informanter mener omstillingsprogram burde vært for en periode på mer enn 6 år.