KystplanMidt-ogSør-Troms Planprogram Interkommunalplanforsjøområdeneikommunene: Berg,Dyrøy,Gratangen,Harstad,Ibestad,Kvæfjord, Lavangen,Lenvik,Salangen,Skånland,Sørreisa,Torsken ogtranøy VedtattavinterkommunaltkystsoneplanutvalgforKystplanMidt-ogSør-Tromsden 20.1.2014.
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon Innhold' 1 Innledning...3 2 Bakgrunnforplanarbeidet...4 3 Planområde...5 4 Formålmedplanarbeidet...6 4.1 Genereltommålmedplanlegging...6 4.2 Formål...6 4.3 Resultatmål...6 5 Kommunalplanleggingoginterkommunaltsamarbeid...6 5.1 Kommuneplanensarealdel...6 5.2 Interkommunaltsamarbeid...7 6 Organiseringavarbeidetogrollefordeling...7 7 Planforutsetninger...8 7.1 Statligeplanerogvedtak...9 7.2 Regionaleplanerogvedtak...9 7.3 Kommunaleplanerogvedtak...10 8 Brukavarealformåloghensynssonerikystsoneplanen...10 8.1 Arealformål...10 8.2 Hensynssoner...10 9 Innholdogutredninger...11 9.1 RisikoMogsårbarhetsanalyse...12 9.2 Viktigetemaeriplanleggingen...13 10 Planprosessogfremdriftsplan...17 11 Medvirkning...18 11.1 Formelleprosedyrekravknyttettilhøringogmedvirkning...18 11.2 Hvorformedvirkning?...18 11.3 Medvirkningfraberørteoffentligemyndigheter...19 11.4 Kommunenesegenmedvirkning...19 11.5 Innspillsgrupper...19 11.6 Medvirkningfrainteressenterogallmennheten...20 11.7 Folkemøter...20 11.8 Kontaktinformasjon...21 Vedlegg...22 Vedlegg1:Ansvarstabell... Vedlegg2:Skisserttidsplanforprosjektet... Vedlegg3:Kommunaleplanerogvedtak... Vedlegg4:Foreløpigplanforfolkemøterikommunene... Vedlegg5.Adresseliste... Vedlegg6.Skjemaforinnspill... 2
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon 1 Innledning Detteplanprogrammetskalsetterammeneforarbeidmedinterkommunalkystsoneplan forkystkommuneneimidtmogsørmtroms.hensiktenmedplanprogrammeterågjøre redeforformåletmedplanarbeidet,planprosessenmedfristerogdeltakere,opplegget formedvirkning,spesieltiforholdtilgruppersomantasåblisærligberørt,hvilke alternativersomvilblivurdertogbehovetforutredninger(pbl4m1). Iht. Pbl 11-13 skal det som ledd i oppstart og varsling av kommuneplanarbeidet utarbeides et planprogram som skal ligge til grunn for det videre arbeidet med planen. DeninterkommunalekystsoneplaneniMidtMogSørMTromsomfattersjøarealenei13 kommuner:berg,dyrøy,gratangen,harstad,ibestad,kvæfjord,lavangen,lenvik, Salangen,Skånland,Sørreisa,TorskenogTranøy.Dissekommuneneskalutarbeideen fellesarealplanforsjøområdene(kystsoneplan)gjennometinterkommunalt plansamarbeid.planenskaltilsluttbliendelavdenenkeltekommunesarealplan. Sammereglergjelderforarbeidetmedkystsoneplanensomforandrearealplaner. Unntaketeratplanmyndighetenidettetilfellet,fremtilendeligvedtakavferdigplan,er delegerttiletinterkommunaltplanutvalg.detinterkommunaleplanutvalgetbestårav enrepresentantmedvarafrahverkommune.endeligvedtakavferdigplangjøresav hvertenkeltkommunestyre. Arbeid med arealplaner er inndelt i to faser: 1. Utarbeidelse av planprogram. Planprogrammet skal være en arbeids, utrednings og medvirkningsplan og derigjennom være grunnlag for fortsatt planarbeid. 2. Utarbeidelse av arealplan. Herunder plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. Begge faser inkluderer en høringsrunde på seks uker. Forslagtilplanprogrambehandlesavdetinterkommunalekystsoneplanutvalget,som leggerdetuttilhøringogoffentligettersyn.samtidigblirdetvarsletplanoppstart. Etter høringsfristenpå6ukerrevideresplanprogrammetiht. innkomneinnspill. Planprogrammetfastsettessåav detinterkommunalekystsoneplanutvalget.fastsatt planprogramskalværegrunnlagetfordetviderearbeidetmedutredningerogøvrig planarbeid.planprogrammetskalogsåavklarebehovetogoppleggetforutredningerav planensvirkningerformiljøogsamfunn. Iarbeidetmedkystsoneplanenerdetviktigåtenkepåatplanenskalkunnebrukes,og atpolitikereogadministrasjon,menogsåinteressenter,skalføleetansvarogeierskap forplanen.deterviktigåjobbeaktivtmedåøkebefolkningensoginteressenters forståelseavplanen,bådedensbetydningoghvilkemuligheterdenåpnerfor. 3
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon 2 Bakgrunnforplanarbeidet Denøktebrukenavkystsonendesistetiårene,medmotstridendeinteresser,har medførtbehovforkystsoneplaneriallekommuner.innholdogkvalitetieksisterende planervarierer.selvomhavarealenegjerneerdeltmellomflerekommuner,erde eksisterendeplanenevanligvisutarbeidetogvedtattutenatdefellesfjordsystemeneer settisammenheng.detteharskaptbehovforenkoordinertplanprosessoget interkommunaltsamarbeid. Interesseneogaktiviteteneermangeikystsonenfrafiskeri,fiskeoppdrettogindustritil turismeogbåtliv.detergenereltetstortpresspåslikearealer,ogulikeinteresser konkurrererofteomdesammeområdene.oppdrettsnæringenharenstadigviktigere økonomiskbetydningikystområdene.samtidigfinnesdetstorebiologiskeog landskapsmessigekvaliteterikystsonensommåtasvarepå.gjennomplanleggingmå detderforskapesengodbalansemellombrukogvern. Tromsfylkeskommuneinitierteogfinansiertehøsten2011ettreårigprosjekt;Kystplan Troms,kystsoneplansatsingiTromsfylke.Prosjektetharsommålatallekommunenei fylketskalfårevidertsinekystsoneplanerietinterkommunaltsamarbeidslikat kystsoneplaneneharmoniseres.fylkeskommunengikkinnmed50%finansieringi4 delprosjekter(etperregionrådifylket).midtmogsørmtromsvalgteågåsammenomet fellesprosjekt(sekart).prosjektetkystplanmidtmogsørmtromser3mårig(02.2013m 01.2016).Budsjettetfordetregionaleprosjekteter4630000,Mderhalvpartener egeninnsats(timer)fradeltakendekommuneroghalvpartenregionaleutviklingsmidler (RUP)innvilgetavFylkesrådetioktober2012. Figur 1. Troms fylkeskommunes satsing på oppdatering av kystsoneplanene i fylket, Kystplan Troms, er delt in i tre deler. Dette er planprogrammet for Kystplan Midt- og Sør-Troms som er markert med rødt i kartet. 4
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon 3 Planområde Kommunegrenserersjeldentilpassetdegeologiske,hydrologiskeogøkologiske forholdeneihavet.havstrømmer,partiklerogarterbevegerseguavhengigavgrenser, menogsåmyeavmenneskeligbrukogaktivitetlangskystenstrekkersegover kommunegrenser.derforerdetviktigåsekystområdetienstørresammenheng. Områdetsomplanleggesdekkersjøarealenei13kommuner;Berg,Dyrøy,Gratangen, Harstad,Ibestad,Kvæfjord,Lavangen,Lenvik,Salangen,Skånland,Sørreisa,Torskenog Tranøy.Sjøområdenesytregrenseerennautiskmilutenforgrunnlinjene(iht.PBL 1M 2),mensgrensenmotlanderdefinertved"generalisertfelleskystkontur"someren kystkonturutarbeidetavkartverketi2008m2011.grensengårvedmidlerehøyvann.se detzoombarekartetpåprosjektetsnettsiderforåsegrensenmerdetaljert. (www.strr.no/kystplan)' Figur 2. Kart over planområdet. 13 kommuner i Midt- og Sør-Troms er med i plansamarbeidet. Grensen er tegnet som en rød linje i kartet og kan ses i detalj på prosjektets nettside. Den ytre grenser er en nautisk mil utenom grunnlinjen og grensen mot land går ved generalisert felles kystkontur. Enkunnskapsbasertarealplanforkystsonen,hvorhelhetenblirivaretattover kommunegrensene,vilværenyttigforbådekommuner,næringsutøvereogforåivareta naturmogrekreasjonsverdier.astafjordprosjektetgiretsjeldentgodtgrunnlagfor kunnskapsbasertplanleggingavkystområdeneimidtmogsørmtroms.ensamletprosess viløkemulighetertileffektivtbrukavressurser,fellesavklaringerogmulighetertil fokuspåkunnskapsbasertoghelhetligplanleggingsamtidigsomprioriteringeriden enkeltekommuneblirivaretatt. 5
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon 4 Formålmedplanarbeidet 4.1 Genereltommålmedplanlegging EthovedformålmedplanleggingenetterplanMogbygningsloveneratplaneneskal fremmehelhetvedatsektorer,oppgaveroginteressersesisammenheng.detgjelder bådeinnenforetgeografiskområde,påetsamfunnsområdeellerinnenforensektor. Allesektoreroginteresserskalinvolveresiplanleggingen.Planleggingenskalivareta samordningavoffentligvirksomhet,beslutningerogsamarbeid,bådehorisontalt mellomdeforskjelligesektorerogmyndigheter,ogvertikaltmellom forvaltningsnivåene.samordningenskjerbådevedatdeforskjelligehensynog interesserkommerframogavveiesiselveplanprosessen,ogvedatplanenebliretfelles grunnlagforsenerevedtakomgjennomføring.nødvendigsamordningogsamarbeidvil ogsåomfatteprivateorganisasjonersomkanhaviktigeoppgaverilokalsamfunnetog allmennheten. 4.2 Formål Planenskalgisjørettanæringermulighettiløktverdiskapingitrådmedprinsippet ombærekraftigutvikling. Eksisterendeogfremtidigarealbehovtilulikeaktivitetermåveiesmot hverandre naturmogmiljøforhold lokaleogpolitiskeinteresser føringerframyndigheter. Planenvildekkesjøområdeneidedeltakendekommunene,menbrukogvernlangs kystenskalsesisammenhengpåbeggesideravstrandlinjen. 4.3 Resultatmål Planarbeidetskalresultereioppdaterte,kunnskapsbaserte,juridiskbindendeplanerfor sjøområdeneide13deltakendekommunene.planenskalfremstillesienfelles interkommunalprosessogtilsluttblidelavhverenkeltkommuneplangjennomvedtak idetenkeltekommunestyre.breddeltakelseiprosessenskalskapeeierskaptilplanen hosbrukereavkystsonenogoffentligforvaltning.planarbeidetskaldanneetgodt grunnlagforrevisjonavplaneneinesterunde. 5 Kommunalplanleggingoginterkommunaltsamarbeid 5.1 Kommuneplanensarealdel Arealplanenskalangihovedtrekkeneihvordanarealeneskalbrukesogvernes,og hvilkeviktigehensynsommåivaretasveddisponeringenavarealene.detkan utarbeidesarealplanerfordeleravkommunensområde,sliksomf.eks.sjøområdene. Arealdeleneretverktøytilågjennomføresamfunnsdelenavkommuneplanen,samtidig somarealdelenskalværeutformetietlangsiktigperspektiv.detinnebæreratogså kystsoneplanenbørværetilstrekkeligfleksibelslikatdetermuligåinnpassenyebehov ogmuligheter. PBL 11-5 Kommuneplanens arealdel Alle kommuner skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. ( ) 6
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon 5.2 Interkommunaltsamarbeid Sjøområdeneideltakendekommunervilbliplanlagteietinterkommunalt plansamarbeidiht.kapittel9iplanogbygningsloven.eninterkommunalplanerikkeen «overkommunalplan»,menensammensetningavflereformeltselvstendige kommunaleplaner.deninterkommunalekystsoneplanenvilaltsåvære kommunedelplanerforsjøområdeneimedvirkendekommunersomblirutarbeidetien interkommunalplanleggingsprosess. 9-1. Interkommunalt plansamarbeid To eller flere kommuner bør samarbeide om planlegging etter denne lov når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrenser. ( ) 6 Organiseringavarbeidetogrollefordeling Kommunenehardelegertplanmyndighetenforkystsoneplanprosessentildet interkommunalekystsoneplanutvalgetsomerbeskrevetunder.detinterkommunale samarbeidetvilendeoppmedkommunedelplanerforsjøområdeneogendeligvedtak gjøresikommunestyretihverenkeltkommuneforsittområde.denenkeltekommune eransvarligforåivaretasammenhengenmedandrekommunaleplanerogvedtakog sammenhengenmellomsjøoglandforsittområde.detvilogsåværeromforlokale tilpasningeravplanbestemmelserogretningslinjersomkanutarbeidesavdenenkelte kommunesomendelavprosessen.kommunenehardetjuridiskeansvarforatlovens kravmedhensyntilinnholdogplanprosessoppfyllesidetteplanarbeidetsomiall annenkommunalplanlegging(pbl 3M3). 9-3. Planprosess og planinnhold For planprosess og innhold i planene gjelder reglene for vedkommende plantype, jf. kapittel 11 og 12. Hver kommune har ansvar for at saksbehandlingsreglene følges innenfor sitt område. De deltakende kommuner kan overføre til styret den myndighet til å treffe vedtak om planprosessen som etter loven er lagt til kommunen. Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt område. Interkommunalt'kystsoneplanutvalgerplanmyndighetiprosessenfremtilendelig vedtakavplanogerdetsomkalles«styre»ikapittel9iplan ogbygningsloven.alle deltakendekommunerharenrepresentantmedvaraiutvalget.politiske,menogså administrativerepresentanter,ervalgt.representanteneivaretarkommunikasjon mellomprosjektetogpolitiskeorganeridenenkeltekommune. 9-2. Organisering Planarbeidet ledes av et styre med samme antall representanter fra hver kommune, med mindre kommunene er enige om noe annet. Med mindre annet er vedtatt av kommunene, fastsetter styret selv regler for sitt arbeid og organiserer planarbeidet slik det finner det hensiktsmessig. ( ) Kontaktgruppenarbeiderkonkretmedplanprogramogplan.Dennegruppenbestårav enutpektkontaktpersonfraadministrasjonenihverkommune,menflerepersonerkan deltaogbidra.kontaktpersonenivaretarkommunikasjonmellomadministrasjoneni denenkeltekommuneogprosjektet.kontaktpersonenivaretaratrelevantinformasjon (f.eks.tidligerevedtakogplaner)fradenenkeltekommuneertilgjengeligibrukbar formogatdenneblirtattmediprosessen. 7
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon Prosjektlederkoordinererprosjektet,organiserermøteroglederarbeidetmed fremstillingavplanprogramogplan. Innspillsgruppersomserpåforskjelligetema(1.akvakultur,2.fiskeri,3.turisme, friluftslivogfritidsfiske,4.havn,farvannogforsvaret)vilblietablertforåfåfrem ønskeroginnspillfrainteressenterunderveisiprosessen.sekapitletommedvirkning formerinformasjon. Interessenter'og'allmenhetharenviktigrolleiplanleggingenoginviterestilaktivtå tadeliplanleggingen,kommemedforslagogpresenterebehovogønsker.sekapitlet ommedvirkningformerinformasjon. Merinformasjonomrollefordelingogorganiseringfinnesibildetunderogi ansvarstabellenivedlegg1. Figur 3. Organisering av prosjektet Kystplan Midt- og Sør-Troms. De blå feltene til venstre gjelder prosjektorganisering (ansvar for personellressurs, økonomi og overordna tidsplan), mens politisk ansvar for planleggingen ligger i de grønne feltene til høyre. Praktisk arbeid med fremstilling av planprogram og plan ivaretas i de oransje feltene under. 7 Planforutsetninger Isinplanleggingmåkommunentahensyntilloverogforskrifter,retningslinjerog eksisterendeplaner.detforeliggerenrekkeføringerforkommunensarbeidmed kommuneplanensarealdel.noenavdeviktigsteblirgjengitther. 11-5 (...) Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. (...) 8
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon 7.1 Statligeplanerogvedtak MPlanMogbygningsloven MNaturmangfoldloven MHavneMogfarvannsloven MFolkehelseloven MNasjonaleforventningertilregionalogkommunalplanlegging,vedtatt24.6.2011 MStatligeplanretningslinjerogplanbestemmelser(tidligererikspolitiskeretningslinjer ogbestemmelser),herunder: - Statligeplanretningslinjerfordifferensiertforvaltningavstrandsonenlangs sjøen - RikspolitiskeretningslinjerforsamordnetarealMogtransportplanlegging - Rikspolitiskeretningslinjerforåstyrkebarnogungesinteresseriplanleggingen - Rikspolitiskeretningslinjerforvernedevassdrag MDeneuropeiskelandskapskonvensjonen MRetningslinjeforbehandlingavstøyiarealplanlegging(TM1521) MEUsvanndirektiv MVerdensfremstesjømatnasjonMeld.St.22(2012M2013),FiskeriMogkystdepartementet MEffektivogbærekraftigarealbrukihavbruksnæringen(2011).Gullestadutvalget MSammenometgiftfrittmiljø forutsetningerforentryggerefremtidmeld.st.nr.14 (2006M2007),Miljøverndepartementet MPådensikresiden sjøsikkerhetogoljevernberedskap,st.meld.nr.14(2004m2005), FiskeriMogkystdepartementet MNasjonaltransportplan2014M2023Meld.St.26(2012M2013), Samferdselsdepartementet MHandlingsplanforKystverket2010M2019 MSt.meld.nr34(2006M2007)Norskklimapolitikk(MD) MLOVM2010M06M04M21Havenergilova MProsjektutdypingavfarledeniTjeldsundetiregiavKystverketpresentertav KystverketiplanforumiBodøden12.11.2013 7.2 Regionaleplanerogvedtak FylkesplanforTroms2010M2013(Fylkesplan2014M2025erunderutarbeidelse. Planprogrammetervedtatt.) Fylkesdelplanforkjøpesenter2004 Fylkesdelplanforkystsonen1999 RegionalplanstrategiTroms2012M2015,vedtatt4.12.2012,medprioriterte planoppgaverforperioden2012m2015(kanleggestilgrunndersomdeblivedtattfør kommuneplanen),herunder: - Regionalplanfortransport(2014M2023) - Regionalplanforfolkehelse(2014M2025) - Regionalplanforidrettoganleggforidrettogfysiskaktivitet(2014M2025)o Regionalplanforfriluftsliv,viltoginnlandsfisk(2014M2025) - RegionalplanforhandelogserviceiTroms(2014M2023) - RegionalplanforvindMogsmåkraftverk(2014M2025) - Regionalplanforreindrift(2015M2026) - FylkesplanforTroms(Fylkesplan2014M2025erunderutarbeidelse. Planprogrammetervedtatt.) - StrategifornæringsutviklingiTroms,herunder: o Strategiforpetroleum o Strategiforreiseliv o Strategiforhavbruk o Strategiforkulturnæringer 9
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon 7.3 Kommunaleplanerogvedtak Kommunaleplanerogvedtaksomerrelevanteiforholdtilarealplanleggingenisjøskal hensynstas.detinkludererarealplanerforsjømoglandområder,kommunedelplaner (bl.a.næringsplaner)ognoenreguleringsplaner.enoversiktovernoendisseplaneneer presentertivedlegg3.oversiktenvilblikomplettertavdenenkeltekommune. 8 Brukavarealformåloghensynssonerikystsoneplanen 8.1 Arealformål Kommuneplanengirrammerforutviklingenavsamfunnetogforvaltningenav arealressursene.detskalangisarealformålforheleplanområdet.arealdeleni kommuneplanengirføringerformerdetaljertereguleringsplaner.detbørskilles mellomhvasomernyttformåloghvasomervidereføringaveksisterendearealbruk. Arealdelenkaninneholdeseksmuligearealformål.Avdisseersærligformål6«brukog vernavsjøogvassdrag,medtilhørendestrandsone»medunderformålaktuelti sjøområdeneogderigjennomikystsoneplanen,menogsåformål2(samferdselsanlegg ogtekniskinfrastruktur)og4(forsvaret)errelevant. PlanleggingenavsjøMoglandområdenelangskystenmåsesisammenhengselvom denneplankunskaldekkesjøområdene.kommunenevilivaretasamordningmellom sjømoglandarealerlangskystengjennomåtahensyntiltidligereplanleggingog fremtidigebehov.noenkommunerkjøreretparalleltløpmedplanleggingav landarealene. Følgende arealformål kan benyttes, plan- og bygningsloven 11-7: 1. Bebyggelse og anlegg. Underformål: boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder. 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Underformål: veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traseer for teknisk infrastruktur. 3. Grønnstruktur. Underformål: naturområder, turdrag, friområder og parker. 4. Forsvaret. Underformål: ulike typer militære formål. 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Underformål: a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse, mv. jf. 11-11 nr. 2 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Underformål: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon. 8.2 Hensynssoner EtnyttvirkemiddeliplanMogbygningslovenermulighetentilåbrukehensynssoner. Hensynssoneneskalvisehvilkehensynogrestriksjonersomharbetydningforbruken avarealetuavhengigavhvilkenarealbrukdetplanleggesfor.deteropptildenenkelte kommuneåtastillingtilhvorlangtenønskerågåidetaljeringavbådearealformålog hensynssonermedtilhørenderetningslinjerogbestemmelser. 10
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon Følgende hensynssoner kan benyttes, PBL 11-8: a) Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. b) Sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet. e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eierformer samt omforming og fornyelse. f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. 9 Innholdogutredninger Konsekvensutredningkrevesalltidvedutarbeidelseavkommuneplanensarealdelogi kommunedelplanerderdetangisområderforutbyggingsformål.somutbyggingsformål regnesblandtannetfarlederogakvakultur,menogsåarealavsatttilforeksempel moloer,fyllingerogdeponierskalkonsekvensutredes. Arbeidetmedkommuneplanensarealdel(herunder kystsoneplaner)skalhaetoverordnet,helhetligoglangsiktig perspektiv.konsekvensutredningenei kystsoneplanleggingsarbeidetvilværepåetoversiktsnivå, mensmerdetaljerteutredningervilværeaktuellesenereved detaljreguleringogiverksettingavtiltak.kumforskriften kreverenbeskrivelseavvirkningenebådeavdeenkelte utbyggingsområdenehverforseg,ogavdesamlede arealbruksendringeneiplanen.kravetomensamletbeskrivelseinnebæreret overordnetnivåderlangsiktighetoghelhetstårsentralt. Med utbygging forstås følgende arealformål (jfr. pbl 11-7): Arealformål 1: Bebyggelse og anlegg. Med alle underformål. Arealformål 2: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Med alle underformål. Arealformål 4: Forsvaret. Med alle underformål. Arealformål 5: Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR)Underformål: Spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsformål. Arealformål 6: Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Med underformål farleder og akvakultur. (Fra veiledningsnotat 16. oktober 2009 Endringer i forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009) MedutgangspunktienbeskrivelseavviktigemiljøMogsamfunnsforholdvildeti konsekvensutredningengisenbeskrivelseogvurderingavvirkningenesomplanenkan fåformiljøogsamfunn,herunder: Naturensmangfold Landskap Kulturminnerogkulturmiljø SamisknaturMogkulturgrunnlag Barnogungesoppvekstvilkår Friluftsliv Forurensning Støy Beredskapogulykkesrisiko,(jf.pbl. 4M3) Transportbehovogenergiløsninger Risikovedhavstigning(dersomdetteeraktuelt) 11
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon Påvirkningavkonkurranseforholdene Hvisrelevantkandetgisenbeskrivelseavestetiskutforming,uttrykkog kvalitet Detpresiseresatkonsekvensutredningenblirbasertpåeksisterendekartgrunnlagog tilgjengelig/kjentinformasjon,noesomeritrådmedkravetiforskriftenom konsekvensutredning.dettebetyratdetikkeblirgjortsærskilte grunnlagsundersøkelserforåvurdereegnethetavnye,foreslåtteutbyggingsområder (herunderoppdrettslokaliteter).dettemågjøresavtiltakshaverselvividereprosesser pådetaljnivåogiforbindelsemedsøknadomgodkjenningavtiltak. 9.1 RisikoLogsårbarhetsanalyse VedutarbeidelseavplanerforutbyggingskalplanmyndighetenpåseatrisikoMog sårbarhetsanalysegjennomføresforplanområdet,ellerselvforetaslikanalyse.områder medfare,risikoellersårbarhetavmerkesiplanensomhensynssone.planmyndigheten skaliarealplanervedtaslikebestemmelseromutbyggingenisonen,herunderforbud, somernødvendigforåavvergeskadeogtap. IdeninterkommunalekystsoneplanenvildetbligjennomførtenoverordnaROSManalyse forplanen.måleteråavdekkeomuliketiltakiplanenharnoeåsiformenneskereller omgivelser.skredfare,usikregrunnforhold,værforhold,havnivåstigningogtrafikkvil blivurdertitilknytningtilplanprosessen. Usikregrunnforholdvilmåttevurderesdersomdetplanleggesanleggistrandsonensom kreverforankringisjøbunnellerevt.terrenginngreppåland.værforholdognedising kanutgjøreenfareforskadeforoppdrettsanlegg.sterkvindogbølgerkangjørestor skade,ognoenområderermerutsattennandre.installasjonerpåsjøenkanutgjøreen fareforskipstrafikkenogomvendt.detteerkystverketsittansvarsområdeogvurderes avdem.farledervilblitattinnpåplankartetogbeskrevet.transportavoljeforegår langskystenavtromsogfinnmark,ogrisikoforoljeutslippskalderforvurderes. DetforutsettesatdetaljerteROSManalysergjennomførespåreguleringsplanMeller tiltaksnivåmedsiktepååetablereplanløsningerogbestemmelsersomivaretar sikkerhetknyttettilaktuelletablering. 12
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon 9.2 Viktigetemaeriplanleggingen Astafjordprosjektet Astafjordprosjektetgiretsjeldentgodtgrunnlagforkunnskapsbasertplanleggingav kystområdeneimidtmogsørmtroms.allekommunerikystplanmidtmogsørmtromshar værtmediprosjektetunntattlenvikogsørreisa.avpraktiskeårsakererlikevel arealeneidissekommunenetattmedinoensammenhenger. HerpresenteresenlistepådatagrunnlagsomerprodusertiAstafjordprosjektetsomvil blivurdertiplanprosessen. Marinegrunnkart: Basiskartmedmåledata Batymetri(viserlandskapetundervann) Backscatter(uttrykkforreflektivitet,fortellerombunnenshardhet) Skyggerelieff(kanbrukestilåfremheveundervannlandskapetvedåanalysere landskapetfrauliktinnfallendelys) Skråning(viserkanter,osv) Temakartbasertpåtolkningerellermodeller: Sediment(visersedimenttypenesomf.eks.stein,leire,pukk,mudder,fjellosv) Ankringsforhold(viserhvordetertryktåankre,girgrunnlagforbrukav spesielleankre) Gravbarhet/kabeltrase(girmulighettilåfinnegodetraseerforelektriske kabler,fiberkabel,vannledninger) Strømforhold(Gjenspeilermangehundreårsflyttingavsedimenter,kanfortelle omhistoriskrådendestrømmer) Miljøforhold(viserfjordensfriskhet,forurensedeområder) Habitater(stedetderenartfins,trives)Mbiotopkartlegging IAstafjordprosjekteterkarteneutarbeidetiforskjelliggrid(romslignøyaktighet) avhengigavhvilkedataforsvaretharværtvilligtilåfrigifordeforskjelligeområdene. Statusforkommuneneer: 10mgridforSkånland,Gratangen,Lavangen,Salangen,DyrøyogIbestad 1mgridforKvæfjordkommune 50mgridforTranøy,Berg,TorskenogHarstad(inkl.Bjarkøy) DatafraLenvikogSørreisamangler(ikkemediprosjektet) Medetgridpå50mblirkartetaltforgrovmasket.NGUogSjøkartverkethartattopp problemstillingenmedforsvaretogfølgeroppdenne.dettevilværerelevantåtaopp ogsåikystplanmidtmogsørmtroms. Biologiskmangfoldogmiljø IdennesammenhengvisesdettilDirektoratetforNaturforvaltningsinnaturdatabase ogtilartsdatabankensittartskart.ogsåinformasjoninnsamletiastafjordprosjektetvil brukes.detergjennomførtetinterkommunaltprosjektpåkartleggingavbiologisk mangfoldilenvik,sørreisa,tranøy,torskenogbergsomvilblivurdertderdeter relevant. 13
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon Naturmangfoldloven: 4. (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. 5. (forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. ( ) Hensynettilbestanderavanadromelaksefisk(laks,sjøørretogsjørøye) Bestandeneavanadromelaksefiskskalivaretasiforholdtilsamfunnsinteresser. Utfordringenerstoriforholdtiloppdrettsnæringen.DetgisføringeriSt.prp.nr.32 (2006M2007),hvordetpresiseresatsummenavendringeneioppdrettsaktivitetenover tidikkeskalmedføreøkt,mensnarereredusertrisikoforvillaksen(jfr.s72).detskal tasrimelighensynogsåtildebestander/fjordområdersomikkeharfåttstatussom nasjonalelaksevassdrag/laksefjorder(jf.s30).itilleggtillaksskaldettashensyntil bestanderavsjøørretogsjørøye.mht.virkningeravoppdrettpåbestanderavanadrome laksefiskmåogsåmuligevirkningerpåbestanderinabokommunervurderes.ipåvente avrevisjonavveilederforbehandlingavoppdrettssakerfra1999,hardirektoratetfor naturforvaltningiinformasjonsskrivav07.07.09gittnærmereføringerhvordan oppdrettsakerskalhåndteresiforholdtilhensynettilvilllaksefisk. Konsekvensutredningen(NINAminirapport340,2011)avSolbergfjorden(inkl. Solbergfjorden,TranøyfjordenogDyrøysundet)blirvurdertiplanleggingsarbeidet. Fiskerier Fiskerierenviktignæringiplanområdetoghensynvilblitatttilbehovoginteresserfra forskjelligeformerforfiskeri.fiskeridirektoratetsdatavilblibrukt,menfiskereog andrerepresentanterforfiskerinæringenblirogsåinviterttilaktivmedvirkningi planprosessen.åivaretabærekraftgjennomhensyntilgytemogoppvekstområderfor fiskerviktigiplanen.fritidsmogturistfiskeinteresservilblivurdertisammenhengmed fritidsmogturismeinteresser. Akvakultur Avsettingavarealtilakvakulturvilblisentraltiplanen.Økningi oppdrettsvirksomhetenerforventetinordmnorge,noesomstillerkravtil kystsoneplaneneikommuneneimidtmogsørmtroms. 14
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon IarbeidetmedkystsoneplanenskaldetleggestilretteforåvidereutviklefiskeriMog havbruksnæringeninnenforenmiljømessigbærekraftigramme.detvilblisettpå arealbehovforakvakulturavrødoghvitfisk,andrepotensiellearteroglevendelagring avfisk.bestemmelsergjeldendetillattearterog/ellerartsgruppervilvurderes. Flereanleggogøktproduksjonhargjortdetnødvendigistørregradåsepåde samvirkendemiljømogsmitteeffektenefraflereanleggietområdeogikkebarepålokale effekterfraenkeltanlegg.valgavstrukturforfremtidensarealbrukihavbruksnæringen erisegselvenviktigpremissforåkunnefornyeogoptimalisereproduksjonen.en sonebasertarealstrukturvilværeetviktigverktøyforåhåndteredagensogfremtidige sykdomsmogmiljøutfordringerinæringen.smitterisikoforsmoltanleggvilogsåbeaktes iplanleggingen. Iregjeringenssjømatmeldingfra2013leggermanopptilatdensonebaserte arealstrukturenforhavbruksnæringenskalvidereutvikles.ulempeneensonebasert forvaltinginnebærerkanistorgradløsesgjennombedresamarbeidmellom næringsaktøreneoggjennomøktregionaltoginterkommunaltsamarbeid. Vannforskriften Arbeidetmedkystsoneplanvilrelaterestildetpågåendearbeidetmedforvaltningsplan forvannforekomsteneitroms(arbeidetmedeusvanndirektiv)ogderigjennombåde arbeidetmedkarakteriseringogklassifiseringavvannforekomstene,samt tiltaksprogram. Forurensing Støy,utslippoglignendeiforbindelsemednyetiltak,utbyggingsområderogutvidingav områdervilbliutredetogrisikovurdertiplanen.kommunene,somermyndighetetter kapittel2iforurensningsforskriftenombyggingoggravingiforurensetgrunn,skalha oversiktoverlokaliteterderdetkanværefareforforurensningvedsliketiltak.herkan ogsågrunnforurensingsbasenhttp://grunn.miljodirektoratet.no/brukes. 15
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon SjødeponiogdumpingLogdeponeringsområderformuddermasser Norge,somenrekkeandrenasjoner,harikkeforbudmotsjødeponi,menpraktisereret strengtregelverk.strandkantdeponiforforurensedemudredemassermåavklaresi hvertenkelttilfelle.vedbehovkandetavklareshvorsjødeponiforrenemasserkan plasseres.detaljertekonsekvensutredningervilgjøresveddetaljregulering. Havneogfarvannsloven,farlederogfiskerihavner Planarbeidetskalitrådmedlovenleggetilretteforgodfremkommelighet,tryggferdsel ogforsvarligbrukogforvaltningavfarvannetisamsvarmedallmennehensynog hensynettilfiskerieneogandrenæringer. Havneområderogsmåbåthavner Arealbrukenisjøområdenemåsesisammenhengmedarealbrukenpålandog utgangspunkteteratbehovforsmåbåthavnerblirvurdertikommuneplanenes arealdelerforlandområdene.småbåthavneroghavnervilblitattmedikystsoneplanen veddetilfellerdadeteretklartbehovforåavsettesjøarealtildetteformål,mensstørre utredningergjøresiandresammenhenger. Friluftsliv,rekreasjonsområderogbomiljøistrandsonen Myeavfriluftsområdeneistrandsonenerkartlagtogeventuellenyeområdervilbli kartlagt.kartleggingvilbligjortisamarbeidmedbåtforeninger,reiselivsforeninger, bedriftersomdrivermedsjøbasertturismeogandreinteresserteforeninger/personer. Kommunenearbeidermedåkartleggeogverdivurderefriluftslivsområdene.Datafra dissekartleggingenevilværesentraleåhamedsomgrunnlagsdatanårmanskalutvikle langsiktigerammerforarealbruken. 16
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon Hensynettilkulturminnerogkulturmiljøikystsonen Fokuspåkulturminner,bådeistrandsonenogundervann,vilværeviktigi planprosessen.detvisesblandannettilutkasttilkystverketslandsverneplanfor maritiminfrastruktur(2009),hvorsenjasyttersideerbeskrevetsometområdemed storkulturhistoriskverdiogsåinasjonalmålestokkvedsidenavdetfredetehekkingen fyr.museeneitromsø,midtmogsørmtroms,samttromsfylkeskommuneogsametinget vilværeviktigemedspillereiplanprosessen. Forsvaretsområder StoredeleravsjøområdeneiMidtMogSørMTroms,særligiVågsfjordenogAndfjorden,er reservertsommilitæreskytemogøvingsfeltmedbegrensetbruksmulighettilandre formål.dialogvilbliholdtmedforsvaretommuligendretbrukavnoenområderder viktigesamfunnsinteresserstårikonfliktmednåværendereservasjonformilitære formål. Samferdselogveier Fungerendesamferdselpåsjø,menogsåoverstrandlinjenogvidereopppåland,vil væreviktignårarealbrukenisjøområdeneplanlegges. Kabler,rørogledninger Isjøområdenesomplanleggesfinneskabler,rørogledningersommåbeaktesi planleggingen,menogsåfremtidigebehovtildetteformålkanblitattmediplanarbeidet derdeterhensiktsmessig. Mineralskeforekomster Konsekvenserforforvaltning,uttakogtransportavmineralskeforekomstervilvurderes iplanarbeidet. 10 Planprosessogfremdriftsplan Planprogrammetferdigstillesibegynnelsenav2014ogselvearealplanenvilværeklar forvedtakideenkeltekommunestyrenesommeren2015.høringsrundenevilblirundt årsskiftet2013m2014oghøsten2014.isluttfasenavprosjektetvildetblilagttilrettefor fremtidigplanarbeid.sebildenunderogvedlegg2formerdetaljertinformasjonom fremdriften. Figur 4. Grov tidsplan for prosjektet 17
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon 11 Medvirkning 11.1 Formelleprosedyrekravknyttettilhøringogmedvirkning Pliktentilåtilretteleggeforaktivmedvirkninginnebæreratplanmyndighetenskal iverksettetiltakforåfåtildenønskedemedvirkning.deformelleprosedyrekraveneerå ansesomminstekravtilsaksbehandlingogmedvirkning. Formelleprosedyrekravknyttettilkommuneplanen,ogderigjennomogså interkommunaltplansamarbeidihenholdtilkap.9iplanmogbygningsloven,er beskrevetiplanmogbygningslovenkap.5og11.ikorthetmedførerkraveneatoppstart avplanarbeidskalkunngjøresiavisoggjennomelektroniskemedier.berørteoffentlige organerogandreinteresserteskalvarsles.kunngjøringogvarslingskalkortbeskrive formålogviktigeproblemstillingerforplanarbeidet.planprogrammetskalsendespå høring/offentligettersynsenestsamtidigmedvarselomoppstartogkunngjøringav planarbeidet.fristforuttalelseerminst6uker.deretterfastsettesplanprogrammetav interkommunaltplanutvalg. Ferdigutarbeidetplanforslagsendespåhøringtilstatlige,regionaleogkommunale myndigheter,ogandreoffentligeorganer,privateorganisasjoneroginstitusjoner,som blirberørtavforslaget.detskalogsåkunngjøresiavisoggjennomelektroniskemedier. Hvisdetinterkommunalekystsoneplanutvalgetisinbehandlinggjørendringeriplanen, mådetpåregnesatplanforslagetmåutpånyhøring.kommunestyretvedtarendelig planensomkommunedelplanforsjø.ettervedtakskalkommuneplanenkunngjøresi pressenogpåinternettogsendesberørtemyndighetertilorientering.kommunestyrets vedtakkanikkepåklages.statligeogregionalemyndigheterharadgangtilåfremme innsigelsemotplanforslag. 11.2 Hvorformedvirkning? Medvirkningiplanprosesserharflerehensikter.Fraetdemokratiskperspektiverdet viktigatalleinteresserhøresogatdetgismulighetforinnspill.medvirkningkanbidra medviktigkunnskapogfremmekreativitetiplanleggingen,ogdermedgjøreplanene bedre. Viderekanmedvirkningenbidratilåskapeforståelseforatdeterulikeinteresserien planprosess,ogderigjennombidratilåreduserekonfliktnivået.engodtgjennomført 18
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon 19 medvirkningsprosessvilkunnebidratilstørreforankringogoppslutningomplanen blantaktørenesomerinvolvertiplanprosessen.nårkystsoneplaneneerferdigvedtatte somkommunedelplanerogskalbrukesikommunenesarealforvaltning,erdetviktigat ogsåbefolkningenfølerdehareteierskaptilplanen. Medvirkningerenviktigdelavplanleggingsprosessenogogsåidetteprosjektetlegges dettilretteformedvirkning.seksukershøringinngåridetofasenemedutarbeidelseav planprogramogmedutarbeidelseavselveplanen.høringenannonseresiaviser (Folkebladet,HarstadTidende)ogrelevantedokumenterleggesutpånett,fysiskpå rådhuseneogsendessomemposttilberørtemyndigheteroginteressenter(sevedlegg2). Dessutenorganiseresfolkemøterogelektroniskemuligheterforåkommemedinnspill. Itilleggtilmulighetenforåkommemedinnspillihøringsfasenevildetblilagttilrette formedvirkninggjennomdeltakelseiinnspilsgrupperogdeltakelseitemamøterogm verksteder.arbeidetidissegruppervilkommeigangidesember2013. 11.3 Medvirkningfraberørteoffentligemyndigheter Utkasttilplanprogramblepresentertiplanforumden7.11.2013forberørteoffentlige myndighetersombleinviterttilåkommemedinnspilltilutkasttilplanprogram. Offentligemyndighetersomberøresmottarvarselomplanoppstartogfårforslagtil planprogramtilsendtnårdetteleggesutpåhøringinovember2013.detavtalesogså møtermedsektormyndighetenevåren2014. Enaktivdialogvilbliholdtmedoffentligemyndigheteriprosessenmedutarbeidelseav planforslag.offentligemyndigheterinviterestildeltakelseitemamøterogdialogmøter vedutarbeidelseavplanforslagvåren2014. Senestnårdeterutarbeidetetplanforslagtidlighøst2014blirforslagetpresenterti planforumoghøsten2014blirplanforslagetsendtpåhøringtilberørtemyndigheter. OgsåidennehøringsperiodeninviteressektormyndighetertildrøftingsMog informasjonsmøter. 11.4 Kommunenesegenmedvirkning Denadministrativekontaktpersonenfrahverenkeltkommuneeransvarligfor kontaktenmellomkommunensadministrasjonogprosjektet,mensrepresentanteni interkommunaltplanutvalgeransvarligforpolitiskforankringunderveisiprosessen. Kommuneneforutsettesågjennomføreinternemøter.IDyrøykommuneerdette formalisertmedenarbeidsgruppemedenrepresentantfrahvertparti.andre kommunerivaretarkommunikasjongjennomatlederforplanutvalgermedlemi interkommunaltkystsoneplanutvalg,mensnoenkommunerikkeharformalisert kommunikasjonen.kommunestyrerogplanutvalgvilbliholdtinformertunderveisi prosessen,avrepresentanteniinterkommunaltplanutvalgogdenadministrative kontaktpersonen.prosjektlederfremstillerogdistribuererpresentasjonersomdisse kanpresentereimøterikommunene.dessutenleggesdetopptilihvertfallenrunde derprosjektlederdeltariinternemøterikommunene. 11.5 Innspillsgrupper Iprosjekteterdetlagtopptilarbeidifireinnspillsgrupper.Oppstartsmøterfor gruppeneorganiseresidesember2013 januar2014.prosjektledelsentaransvaretfor oppstartsmøtene,menutoverdetteforventesdetatgruppeneerselvgåendeiden forstandatdesomharinteresserselvorganiserdetviderearbeidetogkommermed innspilltilplanarbeidet.hensiktenerågiinteressentermulighettilåkommemedet smaletinnspillsomkanblitattmedvidereiprosessenogveiesmotandreinteresserog hensyn(if.eks.temamogdialogmøter).
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon Innspillsgruppeneer: Akvakultur Fiskeri Turisme,friluftslivogfritidsfiske Havn,farvannogforsvaret Ifebruar/mars2014arrangeresmøterogverkstedhvordeforskjelligegruppeneog interessenepresenterersineforslag,prioriteringerogønskeroghvordetarrangeres mulighetfordiskusjonmellominteressene. 11.6 Medvirkningfrainteressenterogallmennheten Interessenterinviterestilåmedvirkeiplanprosessenentenmeddeltakelsei innspillsgrupperogtemamøter,åpnemøterogverksteder,ellervedåkommemed skriftligeinnspill.interessertekanmeldeinteressefordeltakelseiarbeidetmedplanen (innspillsgrupper/folkemøter/temamøter)påprosjektetsnettside. (www.strr.no/kystplan).forskjelligegruppersbrukavkystenvilblivurderti planprosessenogogsåbarnogungevilbliinviterttildeltakelseiplanleggingen (gjennombarnetråkkellerlignende). Varselomoppstart,høringogoffentligettersynavforslagtilplanprogramog planforslag,ogkunngjøringavvedtattplanvilbliannonsertiharstadtidende, HålogalandAvisogFolkebladet,påprosjektetsnettsiderogpåkommunenesnettsider. Underhøringsfasene(6ukervinteren2013M2014oghøsten2014)vilpapirversjonerav forslagtilplanprogramogplanforslagværetilgjengeligeirådhusenetilalle medvirkendekommuner.enelektroniskversjonvilværetilgjengeligpånettsidenetil allekommuner(direkteellergjennomenlink).informasjonomprosessenfinnespå prosjektetsnettsidesomoppdateresjevnligmedrelevantinformasjon. 11.7 Folkemøter Tofolkemøtervilbliorganisertihøringsfasenforplanprogrammet(21.11.2013M 15.1.2014):ettiSørMTromsogettiMidtMTroms. 4.12.2013kl.18M21:ÅpentfolkemøteikunnskapsparkeniFinnsnes 5.12.2013kl.18M21:ÅpentfolkemøteirådhusetiHarstad IperiodenjanuarMapril2014vilkommuneneorganiserefolkemøter.Møtenevil annonserespåforhånd.folkemøtenevil,nårdeterhensiktsmessig,arrangeresi kombinasjonmedfolkemøteromannenplanlegging.ivedlegg4presenteresforeløpige planerforfolkemøteneikommunene,nøyaktigtidogstedvilannonseressenere. Folkemøtervilogsåarrangeresikommunenenårplanforslageterlagtutpåhøring høsten2014. 20
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Høringsversjon 11.8 Kontaktinformasjon Skriftlige innspill kan sendes på elektronisk skjema på nett, som e-post eller som post. Elektronisk skjema kan fylles ut eller lastes ned på prosjektets nettsider. Nettsider: Facebook: e-post: Adresse: http://www.strr.no/kystplan (og www.kystplantroms.no) https://www.facebook.com/kystplanmidtogsortroms postmottak@harstad.kommune.no Harstad kommune v. Kystplan Midt- og Sør-Troms Postmottak 9479 Harstad Henvendelser merkes med «høring kystplan» og saksnummer 13/6646. Spørsmål om planleggingsprosjektet rettes til prosjektleder i Kystplan Midt- og Sør-Troms eller de administrative kontaktpersonene i kommunene. Prosjektleder: Malin Ek, malin@strr.no, 46638699 Kontaktpersoner: Berg: Bjørn Abelsen, byggesaksbehandler, 77 85 90 21/900 53 076, bjorn.abelsen@berg.kommune.no Dyrøy: Ragnvald Tollefsen, fagleder landbruk, 771 89 238, ragnvald.tollefsen@dyroy.kommune.no Gratangen: Johan Harald Gamnes, ingeniør, 77021836/90095969, johan.harald.gamnes@gratangen.kommune.no Harstad: Jan Inge Lakså, enhetsleder areal og byggesakstjenesten, 77026770, jan-inge.laksaa@harstad.kommune.no Ibestad: Ibestad Ole Pedersen-Dyrstad, næringsutvikler, 77099122, ole.pedersendyrstad@ibestad.kommune.no Kvæfjord: Helge Stoltenberg, avdelingsingeniør teknisk kontor, 99216982, helge.stoltenberg@kvafjord.kommune.no Lavangen: Albert Pedersen, teknisk sjef, 90 16 81 27, albert.pedersen@lavangen.kommune.no Lenvik: Asle Bogen, støtteenhetsleder, plan og utvikling, 77871070, asle.bogen@lenvik.kommune.no Salangen: Katrine Norgård, ingeniør, teknisk avdeling, 930 444 25, katrine.nordgard@salangen.kommune.no Skånland: Ivar Hartviksen, ingeniør/saksbehandler plan, 770 89 516, ivar.hartviksen@skanland.kommune.no Sørreisa: Wenche Anita Bergum, landbruksleder, 778 75 241/ 916 89 621, wenche.bergum@sorreisa.kommune.no Torsken: Bjørn Lauransen, teknisk sjef, 91714428, bjorn.lauransen@torsken.kommune.no Tranøy: Audun Sivertsen, leder forvaltning, 77874022/95796062, audun.sivertsen@tranoy.kommune.no 21
Forslagtilplanprogram KystplanMidt-ogSør-Troms Vedlegg Vedlegg Vedlegg1:Ansvarstabell
Forslagtilplanprogram-Kystplan_Midt-ogSør-Troms Vedlegg Vedlegg2:Skisserttidsplanforprosjektet
Forslagtilplanprogram-Kystplan_Midt-ogSør-Troms Vedlegg Vedlegg3:Kommunaleplanerogvedtak Herpresenteresenlistepåkommunaleplanerogvedtak(kommunevis)somdetblirtatt hensyntiliarbeidetmeddeninterkommunalekystsoneplanen. Bergkommune - Kommuneplanensarealdel2010M2013(M2020) - Kommuneplan(samfunnsdel),utarbeideti2000oggikkuti2010. - Nykommuneplan:Vedtattoppstart17.01.2013ikommunestyret,sak3/13. - Planstrategivedtatt28.06.2012isak38/12(sekommunensnettsideunder Planer).Forslagtilplanprogramvedtattsendtpåhøring/ettersynden 19.09.2013,sak64/13.Høringsfristersatttil03.11.2013. - Planprogrammetomfatternysamfunnsdel,rulleringavarealplanenav2011 (sak32/11),nyhandlingsdel. - Strategisknæringsplan2013M2017,vedtattoppstartavplanprosessen,den 19.09.2013,kommunestyretssak67/2013.Forrigeplanergåttutpådato (2007). - OppstartavreguleringsplanforSenjahopenfiskerihavn,vedtattden19.09.2013 ikommunestyret,sak65/13. Dyrøykommune Planer: Arealdelen,kommunedelplaner: - Gjeldendekystsoneplanid.2001001 - Gjeldendekommuneplanid.1994001 - Gjeldendekommuneplan samfunnsdel1994 - Gjeldendekommunedelplansentrumid.1997001 Reguleringsplaner: - Brøstadboligfelt,gnr11,planident.nr.1977004 - Kastnesboligfelt,gnr17,planident.nr.1987001 - Espenesbogenind.område,gnr46,planident.nr.1987002 - Forstrand,gnr43,planident.nr.1997003 - Finnlandsnesmedholmen,gnr1,planident.nr.1993001 - Ørnnesfritidsboliger,gnr36,planident.nr.1995001 - Dyrøyhamngnr26,planident.nr.1997002 - Brøstadbakkenboligfelt,gnr11,planident.nr.1998001 - Sandvika,Klauva,gnr36,planident.nr.2002001 - Furuheim,gnr35,planident.nr.2003001 Bebyggelsesplaner: - Fritidsboliger,gnr46,Karonskogen Andreplaner: - StrategiskUtviklingsplan2004 - TemaplanEnergiogMiljø - Landbruksplan 2009 - Planforsamfunnssikkerhetogberedskap - Kulturplan - Boligplan - Kriseplan Vedtak: FrasaksprotokolliKommunestyretM08.04.2013: VedtakiKommunestyretM08.04.2013: 1. Dyrøykommuneinngårikystsoneplanleggingsarbeidetsammenmed kommunerisørogmidtmtroms.
Forslagtilplanprogram-Kystplan_Midt-ogSør-Troms Vedlegg 2. Foråivaretakommunensegeninteresseoppnevnesdetenarbeidsgruppemed1 representantfrahvertparti.administrasjonenersekretariat. 3. Sometavklarendepkt.iplanleggingsprosessenforDyrøysdelvedtasfølgende: DettillatesikkenyeoppdrettslokaliteteriDyrøysundetutoverdesomallerede eretablert. Gratangenkommune - Kommuneplanensarealdel2009M2021.(inkl.sjøarealer) - Kommuneplanenssamfunnsdel,derplanprogramervedtattogsendtpåhøringi perioden10.10.13m01.12.13 - Itillegg6M8reguleringsplanersomgrensertilsjøogkanhabetydningforbruk avnærliggendesjøarealer. Pågående6Mårigomstillingsprogram SPIRE,hvorBlåsektorogKystkulturertoavfire hovedsatsningsområder.satsningsområdeneervalgtgjennomprosessmedbred deltagelse,medblantannetfolkemøter.gratangenkommunestyreerprosjekteierfor omstillingsprogrammet. Harstadkommune - GjeldendekommuneplanforHarstad,vedtatt29.4.2010 - Igangsattplanarbeidmedkommuneplanensarealdel - GjeldendekommuneplanforBjarkøy,vedtatt30.4.1997 - NæringsplanforBjarkøy - NæringsplanforHarstad2009M2013 - Arealdelensplankartogbestemmelsererjuridiskbindendeforarealbrukeni kommunen. - Planforfysiskaktivitetognaturopplevelse2010M2013 - «Vedungekrefter»Mstrategiforoppvekst2011M2014 - PlanforfolkehelseoghelsefremmedearbeidMulighetsstudieforøysamfunn (tidligerebjarkøy) - Havneplan - MiljøMogklimaplan2008M2011 - Planarbeidsentrumsplanigangsatt - MidlertidigforbudmottiltakforetableringavakvakulturanleggvedRogla vedtattavplanutvalgetden1.6.2011 sak11/64 Ibestadkommune Arealplaner,kommunedelplaner: - KystsoneplanforIbestad,vedtattca.2000 - KystverksrettigheterogallmenningrundtLaupstadhavn,vedtattca.1927 - KystverksrettigheterogallmenningrundtEngeneshavn,vedtattca.1947 - KystverksrettigheterogallmenningrundtBollahavn,vedtattca.1948 - KystverksrettigheterogallmenningrundtSørrollneshavn,vedtattca.1949 Reguleringsplaner: - Breivollindustriområde,vedtattca.1978 - Skjellavollenavfallsfylling,vedtattca.1989 - MjøsundbruaMAndørjasiden,vedtattca.1993 - TunellområdeHamnvik,vedtattca.1998 - DeponiområdeSørvik,vedtattca.1999 - TunellområdeAspelia,vedtattca.1999 - Årnesboligfelt(R.K.Roll),vedtattca.2001 - Bollaindustriområde,vedtattca.2002 - VærneområdeFoldnesetMHallevik,Sørrollnes,vedtattca.2003 - Breivollhavneområde,vedtattca.2003
Forslagtilplanprogram-Kystplan_Midt-ogSør-Troms Vedlegg - VegplanHalsen/Silda,vedtattca.2005 - VegplanSørrollnesfergeleie,vedtattca.2005 - HyttefeltLeirosen - SmåbåthavnHamnvik - NysmåbåthavnSørrollnes - NysmåbåthavnÅnstad - NysmåbåthavnEngenes Kvæfjordkommune - Kommuneplanensarealdelinkl.sjøMogstrandområder2008M2018. - KommunedelplanBorkenes1997M2001.Gjeldendeplan. Itilleggfleregjeldendereguleringsplanersomgrensertilområdermotsjø.Kommunen harlisteoverplanerca.70reguleringsplaner(ikkeallegrensertilstrandsone),men meduklarhetersomf.eks.manglendebestemmelser,dårligeogslittekartmedmer. Disseervanskeligeåvidereformidledadetmesteeranalogtogliggeriarkivher. Lavangenkommune - Arealplan(1994M2006).Denernoeforeldet,menfortsattgjeldende. - NyArealdelogSamfunnsdelerunderutarbeidelse/ferdigstillelse.(planstrategi ogplanprogramervedtatt) - 2reguleringsplanersomgrensertilogdelvisomfattersjøarealer. Lenvikkommune PlanarbeidersomskalgjennomføresiLenvikkommune: - Planogmeldingssystem,nyttfra2012 - Revisjonavkommuneplanenssamfunnsdel,2012 2014 - Kommuneplanensarealdel,revisjonogny,2014 2015 - Næringsplan,temaplan,revideres2013 Denplanprosessenhvordetiflg.Kommunalplanstrategierstørstsammenhengmellom regionalkystsoneplanogkommunalplan,erfremtidigrevisjonavkommuneplanens arealdel. Lenvikkommuneharpr.dagsdatoenkystsoneplansomermodenforrevisjon,ogen nyligvedtattkommuneplanensarealdel.dennyearealdelenforkommunenomhandler ikkekommunenskystogsjøområder. Salangenkommune Eksisterendekommuneplan: - Samfunnsdel,vedtatt1996.Revideres2014 - Kommuneplanensarealdelmedarealkart,vedtatt1995.Underrevisjon (Igangsatt2009). Andrekommunaleplaner: - Strategierfornæringsutviklingsarbeidetikommunen,rullert2009.Skal revideres. - Kommunedelplanforkultur,idrettogfysiskaktivitet,vedtatt2011. - Klimaogenergiplan,vedtatt2010. Reguleringsplaner: - SalangsverketIndustriområde,vedtatt1976,medtilhørende endringsreguleringer. - Sjøvegansentrum,Strandveien,vedtatt1978,medtilhørende reguleringsendringer.underrevisjon. - CampingplassGarsnesmedtilhørenderegueringsendringer,vedtatt2004. - ElvelundCamping,vedtatt2004.Underrevisjon. - Rotvik(Sallaksindustri),vedtatt2007.
Forslagtilplanprogram-Kystplan_Midt-ogSør-Troms Vedlegg - Kvartsen,vedtatt2008. Bebyggelsesplaner: - Lysegrunnen - Håkavika Disposisjonsplan: - HytteområdeSkjærvikMTennesset,vedtatt1979. Igangsatteplaner: - Eiendom15/6&7. Skånlandkommune - KommunedelplanBreistrand,vedtatt2008 - KommunedelplanEvenskjer,vedtatt2008 - KommunedelplanGrovogMyklevoll,vedtatt2008 - KommunedelplanKvitnesogSteinsland,vedtatt2008 - KommunedelplanSandstrand,vedtatt2008 - KommunedelplanTovik,vedtatt2008 - Kommuneplanensarealdel,vedtatt2008 Planutvalgetharhøsten2013dispensertforenutvidelse/endretplasseringfor lokalitetene11338ytrestretea9,og11341strupebuktaa8,samtforlokalitetenea6, 11351Trollvika. Sørreisakommune Overordnedekommuneplaner: - Kommunensplanprogram,vedtak/revisjon:2012 - Kommunenssamfunnsdel,vedtatt2003,vedtak/revisjon:2012 - Kommuneplanensarealdel,vedtatt16.12.1993,vedtak/revisjon:2012 Kommunedelplaner: - DelplanStraumen,vedtatt03/11/1993 - DelplanGottesjordMGrunnreis 03/11/1993 - DelplanSkøelv,vedtatt27/04/1988 - DelplanHemmingsjord,vedtatt25/06/2005 - DelplanReinelv,vedtatt03/11/1993 - Planforbiologiskmangfold - Delplanlandbruket,vedtatt1993 - PlanforidrettsMogfriluftsliv,vedtatt2007 - Energiogklimaplan - Næringsplan,vedtatt2008 - Delplanoppvekst - Trafikksikkerhetsplan,vedtatt2008 - Planforsamfunnssikkerhetogberedskap,vedtatt1998 - Kystsoneplan,vedtatt2004 Reguleringsplaner: - Kapellområdet,vedtatt3.jan.1977 - Pedersenplanen,vedtatt1961 - Storneset,vedtatt23.desember1985 - Sørstraumengnr26,vedtatt12.april1989 - ØyjordnesetsydogØyjordnesetnord,vedtatt29.mars1982 - Sandbakkenhyttefelt,vedtatt2008 - Gottesjordneset,vedtatt2003 - SmåbåthavnGammelheimskjæret,vedtatt1989 - Nordstraumensentrum,vedtatt1994 - Sørstraumen,vedtatt1989 - Ytterholtet