Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15

Like dokumenter
Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken

Legemiddelbruk og hoftebrudd. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen

Hoftebrudd og legemidler. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre

Depresjonsbehandling i sykehjem

Vanedannende Legemidler

Farmakologisk behandling av depresjon

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Klinisk emnekurs alderspsykiatri Pernille Hegre Sørensen

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus

Strategier ved polyfarmasi i sykehjem

Årsaker til fall hos eldre

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Referanseområdeprosjekt

Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Førerkort og medisiner

Behandling av depresjon i sykehjem

Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.

Eldre pasienter med mange legemidler, men med førerkort! Fokus på eldre pasienter, psykotrope legemidler og trafikksikkerhet

Interaksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre?

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten?

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem

Depresjon i allmennpraksis

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning

Sovemidler og angstdempende midler

Oslo, NSH Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen

Vanedannende legemidler et (folke)helseproblem?

Innhold. Kapittel 4 Bruk av benzodiazepiner for søvnproblemer Behandling av søvnproblemer Slik kan du få bedre søvn...

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste Egil Bjørløw Ass. fylkeslege

Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Førerkort og medisiner

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien

Polyfarmasi. Ketil Arne Espnes. Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi

En pille til deg = ti piller til meg

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

INSTITUTT FOR FARMASI

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Eldre, alkohol og legemidler

Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten

av samtidig bruk av ulike benzodiazepiner

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet

Den kliniske farmasøytens rolle

Bruk av legemidler hos eldre

Eldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017

Farmakologiske intervensjoner

Dilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer

Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag

forskrivning, varseltrekant,

Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter. Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Drammen 15/1-14 Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? UNIVERSITETET I OSLO

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

I Trygge Hender på Rokilde

Samleskjema for artikler

Utlevering av benzodiazepiner og z-hypnotika fra norske apotek

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Legemiddelgjennomgang i boliger.

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Bruk av benzodiazepiner hos alderspsykiatriske pasienter

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

Førerkort og medisiner

Endring i forskrivningsmønster av psykoleptika hos sykehjemspasienter i Norge i perioden

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade

Disposisjon. Psykotrope midler

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika blant pasienter i LAR

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Vanedannende legemidler. Benzodiazepiner og z hypnotika. Diazepam. Benzodiazepiner Hvilke har vi?

Førerkort og rusmidler: lar det seg kombinere? Lars Slørdal NTNU/St. Olavs hospital

Førarkort og opioidbruk. Geir Sverre Braut, SUS 15. september 2016 Landskonferanse, Stavanger

Antibiotikabruk i norske sykehus

Hva er APSD? Demenskurs Narvik

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Kap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden

Hvor galt kan det være?

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Transkript:

Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 24.09.15

Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon

Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer Homeostase Opptak Distribusjon Eliminasjon Reseptor/enzym Nyrefunksjon! Lever Multimorbiditet Økt legemiddeleffekt Atypisk/uspesifikk presentasjon av bivirkninger Atypisk/uspesifikk presentasjon av symptomer

Studiedeltakere - og våre pasienter

Retningslinjer Retningslinjer for 5 kroniske sykdommer 12 legemidler Administrert 6 x/dag 14 ikke-farmakologiske tiltak Boyd C JAMA 2005

Sårbarhet, legemiddelforbruk og konsekvenser 65 år: 15% av befolkningen 40-50% av reseptbelagte legemidler + «håndkjøp» Legemiddelbruk øker med alder og sykelighet 20% av sykehusinnleggelser (80+) legemiddelrelatert Økt sykelighet, økt liggetid de fleste forutsigbare (forebyggbare) 18% av dødsfall i stort norsk sykehus legemiddelrelatert Multisyke eldre spesielt utsatt he Norwegian Prescription Database, DeBuyser S et al PLoS One 2014, Hovstadius B et al Drugs Aging 2014 og BMC Clin Pharmacol 2010, Petrovic M et al Drugs Aging 2012,, Dalleur O et al Drugs Ageing 2012, Beijer H et al Pharm World Sci 2002,, Ebbesen J et al Arch Intern Med 2001

Problemlegemidler

Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon

Hoftebrudd Lårhalsbrudd Trokantære brudd

Hoftebrudd Vanlig Gjertsen JE et al. Acta Orthop 2008 Leibson CL et al. JAGS 2002 Frihagen F et al. Acta Orthop 2010

Hoftebrudd Vanlig Farlig Gjertsen JE et al. Acta Orthop 2008 Leibson CL et al. JAGS 2002 Frihagen F et al. Acta Orthop 2010

Hoftebrudd Vanlig Farlig Dyrt Gjertsen JE et al. Acta Orthop 2008 Leibson CL et al. JAGS 2002 Frihagen F et al. Acta Orthop 2010

Hoftebrudd Forårsakes av redusert beintetthet + fall Legemiddelbruk kan påvirke beintetthet og fallrisiko Cumming RG et al. Epidemiol Rev. 1997 Coupland C et al. BMJ 2011 Haney EM et al. Bone 2010

Beinskjørhet Alder Kjønn Arv Livsstil Legemidler

Woolcott JC et al. Meta-analyse Arch Intern Med 2009 Legemiddelbruk og fallrisiko Legemiddelgrupper Psykofarmaka Hjerte-/karmidler Doseavhengig Fra lave doser Effekter Sedasjon/våkenhet Svimmelhet/ustøhet Arytmier, BT-fall Elektrolyttforstyrrelser

Lurer på hvorfor pasienten faller? Sliten, faller, orker ingenting Kvinne 82 år Tynn - dårlig matlyst Kan ikke lenger bo hjemme? BT Liggende 104/56 Stående etter 1 min 79/47 Multidoseliste Calcigran Forte 1 x 1 Albyl-E 75 mg x 1 Nexium 40 mg x 1 Esidrex 12,5 mg x 1 Atacand 8 mg x 1 Amlodipin 10 mg x 1 Paracet 1 g x 4 Glucosamin 400 mg x 3 Neurontin 400 mg 2 x 3 Oxycontin 10 mg x 2 Paroxetin 40 mg x 1 Zolpidem 10 mg x 1 Kasuistikk lånt av Marte Mellingsæter

Psykofarmaka Antidepressiva Anxiolytika Hypnotika Antipsykotika Fortvilelse 1894 Skrik (fom)1893 Søvnløs natt 1920 Selvportrett i helvete 1903

Psykofarmaka Antidepressiva Anxiolytika Hypnotika Fortvilelse 1894 Skrik (fom)1893 Søvnløs natt 1920

Data fra Reseptregisteret Psykofarmaka Andel brukere - hjemmeboende 60+ Legemiddelgruppe Kvinner Menn Antidepressiva 14 % 7 % Anxiolytika 17 % 9 % Hypnotika & sedativa 29 % 16 % > Øker med alder Andel brukere høyere i sykehjem 35-40%!!

Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater - metode Klinisk betydning Diskusjon

Reseptregisteret Reseptregisteret 2.8 millioner Rp antidepressiva 7.5 millioner Alle Rp forskrivninger anxiolytika/hypnotika 1.0 millioner 2004 Rp - 2010 antipsykotika 2004-2010 Folkeregisteret Alle 906 000 personer f.< 1945 2005 2010 Hoftebruddregisteret Alle 40 000 primære hoftebrudd 2005-2010 Forskningsdatabase

Mål 1. Å undersøke sammenheng mellom bruk av utvalgte legemiddelgrupper og risiko for hoftebrudd blant eldre (60+) nordmenn i 2005-2010. 2. Å beregne tilskrivbar risiko: Effekt på antall brudd/år.

Engeland A et al. Ann Epidemiol. 2007 Metode Standardisert insidens ratio (SIR): Justert for alder, kjønn, tid på året Forekomst av hoftebrudd ved legemiddelbruk vs Forekomst av hoftebrudd uten legemiddelbruk SIR >1: økt hoftebruddrisiko ved legemiddelbruk

Tid som bruker/ikke-bruker 2005 2010

Metode - forutsetninger 1. Uthentet legemiddel = inntatt legemiddel 2. Eksponert persontid = bruk Antall dager som korresponderer til antall definerte døgndoser (DDD) forskrevet Bakken MS et al Age Ageing 2013; Eur J Clin Pharmacol 2014

Styrker og svakheter Nasjonal studie Prospektivt design 6 års oppfølging Mangler klinisk info Polyfarmasi Misklassifisering

Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I Klinisk betydning Diskusjon

Coupland C et al. BMJ 2011 Haney EM et al. Bone 2010 Nasjonale retningslinjer Behandling av depresjon Behandlingsalternativer Psykoterapi Mosjon/trening Lysbehandling Medikamenter Medikamenter Trisykliske antidepressiva (TCA) Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) Andre ECT

Gruppering av antidepressiva 1. Tradisjonell (terapeutiske subgrupper, ATC) A) Trisykliske antidepressiva, TCAer B) Selektive serotonin reopptakshemmere, SSRIer C) Andre

1. Terapeutiske subgrupper SIR(95% CI) Alle antidepressiva TCA SSRI Andre 1.7 (1.7-1.8) 1.4(1.3-1.5) 1.8(1.7-1.8) 1.6(1.5-1.7) TCA: klomipramin, trimipramin, amitriptylin, nortriptylin og doksepin SSRI: fluoksetin, citalopram, paroksetin, sertralin, fluvoksamin og escitalopram Andre: moklobemid, mianserin, mirtazapin, bupropion, venlafaksin, reboksetin og duloksetin SIR >1 økt hoftebruddrisiko ved bruk av antidepressiva (vs ikke-bruk)

SEROTONIN

Gruppering av antidepressiva 1. Tradisjonell (terapeutiske subgrupper, ATC) A) Trisykliske antidepressiva, TCAer B) Selektive serotonin reopptakshemmere, SSRIer C) Andre 2. Basert på serotonerge effekter A) Høy/moderat effekt B) Lav/ingen effekt

2. Serotonerge effekter SIR(95% CI) Alle antidepressiva Lav/ingen serotonerg effekt Høy/moderat serotonerg effekt 1.7 (1.7-1.8) 1.2 (1.1-1.5) 1.7 (1.7-1.8) A. Lav/ingen: TCA: nortryptilin, doksepin, trimipramin. Andre: moklobemid, bupropion, reboksetin. B. Høy/moderat: Alle SSRI. TCA: klomipramin, amitryptilin. Andre: mianserin, mirtazapin, venlafaksin, duloksetin.

2. Serotonerge effekter SIR(95% CI) Alle antidepressiva Lav/ingen serotonerg effekt Høy/moderat serotonerg effekt 1.7 (1.7-1.8) 1.2 (1.1-1.5) 1.7 (1.7-1.8) A. Lav/ingen: TCA: nortryptilin, doksepin, trimipramin. Andre: moklobemid, bupropion, reboksetin. B. Høy/moderat: Alle SSRI. TCA: klomipramin, amitryptilin. Andre: mianserin, mirtazapin, venlafaksin, duloksetin.

Tilskrivbar risiko (%) Alle TCA SSRI Andre Lav/ingen serotonerg effekt Moderat/høy serotonerg effekt 4.7 0.3 3.6 1.0 0.1 4.6 ~ 320 brudd årlig ~ 1900 brudd 2005-2010

Økt hoftebruddrisiko ved bruk av alle antidepressiva - mest uttalt for SSRI/liknende Høyt antall hoftebrudd kan tilskrives antidepressiva

Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I Klinisk betydning I Diskusjon

Klinisk betydning Vår studie: Påviser sammenheng Tyder på - men påviser ikke - årsaksforhold Annen forskning: SSRI/liknende påvirker beinvev => økt bruddrisiko Rabenda V et al, review Osteop Int 2013; Coupland C et al, BMJ 2011

Klinisk betydning Høyt forbruk! God indikasjon/sikker diagnose Ikke-medikamentell behandling Dose, varighet, effekt; oppfølging! Rabenda V et al, review Osteop Int 2013; Coupland C et al, BMJ 2011

Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater II Klinisk betydning II Diskusjon

Anxiolytika & z-hypnotika SIR(95% CI) Alle anxiolytika SAB (korttidsvirkende bzd) LAB (langtidsvirkende bzd) Z-hypnotika 1.4 (1.4-1.5) 1.5 (1.4-1.6) 1.3 (1.2-1.5) 1.2 (1.1-1.2)* Anxiolytika: diazepam, oksazepam, alprazolam og hydroksyzin SABs: oksazepam, alprazolam og midazolam LABs: diazepam, nitrazepam og flunitrazepam Z-hypnotika: zopiklon, zolpidem SIR >1 økt hoftebruddrisiko ved bruk av anxiolytika & hypnotika

Brudd dag (08:00-19:59) og natt (20:00-07:59) Z-hypnotika dag¹ Eksponeringstid n SIR n SIR Z-hypnotika natt¹ 14 dager 574 1.2 (1.1 1.4) 277 1.4 (1.2 1.5) DDD 1835 1.1 (1.1 1.2) 884 1.3 (1.2 1.4) ¹ Bruddtidspunkt kjent i 51% av tilfellene

Økt hoftebruddrisiko ved bruk av beroligende medisiner - korttidsvirkende benzodiazepiner Økt hoftebruddrisiko ved bruk av sovemedisiner - overrisiko mest uttalt for nattlige brudd

Konklusjon Økt hoftebruddrisiko ved bruk av Antidepressiva - spesielt SSRI/liknende Anxiolytika - også korttidsvirkende Hypnotika - mest uttalt om natten Bakken MS et al, Age and Ageing 2013; Eur J Clin Pharmacol 2014

Klinisk betydning (vår + andre studier) Antidepressiva, anxiolytika og hypnotika - veldig utbredt bruk - påvirker balanse og kognitiv funksjon - forbundet med fall, hoftebrudd og økt dødelighet SSRI/liknende Tilpasset forskrivning - kun til de som trenger det! Sterke C J Clin Pharmacol 2012, Weich S BMJ 2014, Rabenda V Osteop Int 2013

Lurer på om pasienten brekker? Legemidler og fall Calcigran Forte 1 x 1 Albyl E 75 mg x 1 Nexium 40 mg x 1 Esidrex 12,5 mg x 1 Atacand 8 mg x 1 Amlodipin 10 mg x 1 Paracet 1 g x 4 Glucosamin 400 mg x 3 Neurontin 400 mg 2 x 3 Oxycontin 10 mg x 2 Paroxetin 40 mg x 1 Zolpidem 10 mg x 1 og beinvev/brudd Calcigran Forte 1 x 1 Albyl E 75 mg x 1 Nexium 40 mg x 1 Esidrex 12,5 mg x 1 Atacand 8 mg x 1 Amlodipin 10 mg x 1 Paracet 1 g x 4 Glucosamin 400 mg x 3 Neurontin 400 mg 2 x 3 Oxycontin 10 mg x 2 Paroxetin 40 mg x 1 Zolpidem 10 mg x 1 Kasuistikk lånt av Marte Mellingsæter

Riktig legemiddelbruk Sårbarhet Kompleksitet Usikkerhet Nytte - risiko Klinisk vurdering

Takk for oppmerksomheten Solen EM 1910-13