Referanseområdeprosjekt
|
|
- Ingebjørg Kristiansen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Psykofarmakologisk Avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Referanseområdeprosjekt Samarbeidsprosjekt med Klinisk Farmakologisk Avdeling ved St.Olavs Hospital Prosjektleder ved Prosjektgruppe: Magnhild Hendset Helge Refsum, Monica Hermann, Ida Rudberg, Tore Haslemo, Håvard Bentsen, Espen Molden, Dag Solberg og Magnhild Hendset Utarbeidet av Magnhild Hendset April 2008
2 Innhold Kapittel 1: Bakgrunn... 4 Kapittel 2: Metode... 5 Arbeidsform... 5 Datagrunnlag... 6 Databehandling... 7 Kapittel 3: Legemidler... 8 Legemiddelgrupper... 8 Antidepressiva... 9 Amitriptylin (amitriptylin + nortriptylin Citalopram Duloksetin Escitalopram Fluoksetin (fluoksetin + demetylfluoksetin) Fluvoksamin Klomipramin (klomipramin + demetylklomipramin) Mianserin (mianserin + demetylmianserin) Mirtazapin Nortriptylin Paroksetin Sertralin Venlafaksin (venlafaksin + o-demetylvenlafaksin) Antipsykotika Amisulprid Aripiprazol (aripiprazol + dehydroaripiprazol) Flupentiksol Haloperidol Klorprotiksen Klozapin Levomepromazin Olanzapin
3 Perfenazin Quetiapin Risperidon (risperidon + 9-hydroksyrisperidon) Sertindol Ziprasidon Zuklopentiksol Antiepileptika Fenobarbital Fenytoin Gabapentin Karbamazepin (karbamazepin + karbamazepinepoksid) Klonazepam Lamotrigin Levetiracetam Okskarbazepin (monohydroksyokskarbazepin - MHD) Topiramat Valproat Andre legemidler Atomoksetin Buprenorfin Litium Metadon Metylfenidat Benzodiazepiner Kapittel 4: Oppsummering Nye referanseområder Oppsummering Referanser/ litteratur Vedlegg
4 1 Kapittel Bakgrunn Terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM) innebærer konsentrasjonsbestemmelse av legemiddel i serum. En konsentrasjonsbestemmelse gir et indirekte mål på mengde legemiddel på virkestedet. Serumkonsentrasjonen reflekterer det enkelte individs evne til å absorbere, distribuere, metabolisere og eliminere et legemiddel og kan etter inntak av en gitt dose variere med en faktor på opptil 100 (Andersen S et al.). Denne variasjonen kan være årsak til at noen pasienter har bivirkninger mens andre pasienter har mangelfull effekt ved behandling med samme dose legemiddel. TDM er et nyttig hjelpemiddel for å kvalitetssikre legemiddelbruken. Legemidler er ikke underlagt tilsvarende reguleringsmekanismer som kroppsegne stoffer. Normalområder slik det er etablert innen klinisk medisinsk biokjemi kan derfor ikke overføres til klinisk farmakologiske analyser. For psykofarmaka er sammenhengen mellom konsentrasjon og effekt i varierende grad etablert og dokumentert. De fleste konsentrasjonsområdene baserer seg i stor grad på serumkonsentrasjoner som vanligvis oppnås ved anbefalte eller mest brukte doser og begrepet referanseområde foretrekkes derfor fremfor terapeutisk område. Referanseområdene ved Psykofarmakologisk avdeling (PA) per er i stor grad basert på referanseområder fra andre institusjoner i Norge som Klinisk Farmakologisk avdeling ved St.Olavs Hospital (St.OH) og Statens senter for Epilepsi (SSE). Økt datamateriale og nye legemidler på analyserepertoaret har imidlertid gitt mulighet og behov for evaluering og kvalitetssikring av referanseområdene som benyttes ved PA. I desember 2004 ble det vedtatt i lege-/ farmasøytgruppa at det systematisk skulle jobbes med evaluering og etablering av referanseområder. Det ble formulert to hovedmål med referanseområdeprosjektet: Evaluere referanseområdene for alle legemidlene ved Psykofarmakologisk Avdeling Etablere referanseområder for nye legemidler hvor det ikke foreligger et referanseområde Startskuddet for innsamling av datamateriale gikk i januar Fra PAs side har det hele tiden vært ønske om felles konsensus i fagmiljøet i Norge når det gjelder referanseområder for psykofarmaka da dette ville være en klar styrke for faget klinisk farmakologi. I februar 2007 ble det innledet et samarbeid med St.OH med mål om felles referanseområder. Kontaktperson ved St.OH var overlege Pål Sandvik. I februar 2008 forelå forslag til nye felles referanseområder ved de to institusjonene. Referanseområdene er basert på datamateriale fra både PA og St.OH. Nye referanseområder for antidepressiva, antipsykotika, metylfenidat og atomoksetin ble vedtatt ved PA på gruppemøte (forskning/undervisning) Nye referanseområder for antiepileptika og buprenorfin ble vedtatt ved PA på gruppemøte (forskning/undervisning)
5 Kapittel2 Metode Arbeidsform I løpet av prosjektperioden var referanseområder og referanseområdeprosjektet oppe til diskusjon på 12 gruppemøter (forskning/undervisning) og fire avdelingsmøter. Det har vært tre arbeidsmøter i tillegg til fem telefonmøter med samarbeidspartner ved St.OH. (Se vedlegg 1). I tidlig fase av prosjektet ble alle legemidlene som analyseres ved PA fordelt mellom medlemmene i forskning- og undervisningsgruppa. Litteratursøk ble utført for alle legemidlene og relevant litteratur i forbindelse med referanseområder og terapeutiske områder ble registrert. Informasjonen er listet under hvert enkelt legemiddel i kapittel 3. I januar 2005 startet innsamling av data for de legemidlene som var prioritert først (amitriptylin, duloksetin, escitalopram, fluvoksamin, klomipramin, nortriptylin, sertralin, amisulprid, aripiprazol, haloperidol, gabapentin, karbamazepin, lamotrigin, levetiracetam, okskarbazepin, topiramat, benzodiazepiner, atomoksetin, metylfenidat). Rekvisisjoner med opplysning om dose, tidsintervall og uten åpenbare farmakokinetiske interaksjoner ble plukket ut for de aktuelle legemidlene ved tolkning. Data ble registrert i regneark. Dette var en tidkrevende prosess og det ble derfor parallelt jobbet med å utvikle en statistikkfunksjon for å kunne ta ut data fra avdelingens laboratoriedatabase (Swisslab). I juni 2006 ble statistikkfunksjonen i Swisslab tatt i bruk, men på grunn av en del problemer med tidsregistrering ble det fortsatt plukket ut og registrert rekvisisjoner manuelt. I januar 2007 ble manuell plukking og registrering av rekvisisjoner avsluttet. 5
6 Datagrunnlag Laboratoriedata fra til ble brukt som datagrunnlag ved evaluering/beregning av nye referanseområder. Datamaterialet ved PA ble systematisk gjennomgått. Det ble etablert databaser for det enkelte legemiddel. I tilfeller der hvor det var flere målinger per pasient per dose ble median beregnet, og denne verdien ble benyttet for videre beregninger. Inklusjonskriterier: Dosering innenfor anbefalt/mest brukte doseringsintervall Prøver tatt timer eller timer etter siste dose (for prøver med anbefalt prøvetaking hhv timer og 12 ± 1 time etter siste dose). Serumkonsentrasjonen > 0 Alder 65 år Det ble ikke definert uteliggere i datamaterialet. Alle målinger som fylte inklusjonskriteriene ble inkludert. For enkelte av legemidlene var det lite data både ved St.OH og PA. Data ble slått sammen for disse legemidlene (atomoksetin, duloksetin, fluvoksamin, metylfenidat og sertindol) før statistiske beregninger ble utført. Kriteriene for inklusjon i datamaterialet var de samme ved begge institusjonene med unntak av at St.OH ikke hadde mulighet til å sjekke om en pasient hadde flere målinger på en og samme dose. 6
7 Databehandling På gruppemøter i 2004 og 2005 ble ulike statistiske metoder diskutert for estimering av referanseområder. Både regresjonsanalyse og persentiler av absolutte (målte) serumkonsentrasjoner og dosejusterte serumkonsentrasjoner ble testet. Endelig framgangsmåte med utgangspunkt i persentiler for fastsettelse av øvre og nedre grense av referanseområdet ble vedtatt i samarbeid med St.OH i juni Ved bruk av dosejusterte serumkonsentrasjoner (konsentrasjon/dose; CD) var det ikke nødvendig å ta hensyn til ulike doseringer og derfor var det ønskelig å beregne persentiler basert på C/D. av absolutte konsentrasjoner og C/ D gav imidlertid svært ulike referanseområder. Ved beregning av referanseområder via C/D persentiler ble områdene svært vide. Disse områdene stemte ikke overens med de konsentrasjonene som faktisk ble målt i doseringsintervallet. Det ble derfor vedtatt å ta utgangspunkt i persentiler av absolutte konsentrasjoner i hele det anbefalte doseringsintervallet. I medisinsk biokjemi er det vanlig å definere referanseområdet som det sentrale 95 % intervallet. Legemidler er imidlertid ikke underlagt tilsvarende reguleringsmekanismer som kroppsegne stoffer. Normalområder slik det er etablert innen klinisk medisinsk biokjemi kan derfor ikke overføres til klinisk farmakologiske analyser. Ulike metoder og prinsipper ble forsøkt og det endte det opp med at 80 % av målingene skulle være innenfor referanseområdet. Det ble derfor vedtatt at det skulle tas utgangspunkt i 10 og 90 persentilen ved beregning av henholdsvis nedre og øvre grense av referanseområdet. Softwaren SPSS versjon 14.0 ble benyttet ved beregning av persentiler ved PA. Beregninger av persentiler ble gjort på eget materiale ved både St.OH og PA. Referanseområdene ble etablert ut fra resultatene fra beregningene ved de to institusjonene. Med utgangspunkt i persentilene ble områdene rundet av utover til nærmeste runde tall. Det ble tatt hensyn til antall prøver ved de ulike dosene. (Se vedlegg 2). Metode for databehandling: ble beregnet basert på absolutte (målte) serumkonsentrasjoner persentiler ble beregnet ved både St.OH og PA. Basert på resultatene fra begge institusjonene ble det ble tatt utgangspunkt i persentilene og rundet utover til nærmeste "runde" tall 7
8 Kapittel 3 Legemidler Legemiddelgrupper Referanseområdeprosjektet omfatter 49 legemidler fordelt på fem legemiddelgrupper. 1) Antidepressiva: amitriptylin, citalopram, escitalopram, duloksetin, fluoksetin, fluvoksamin, klomipramin, mianserin, mirtazapin, nortriptylin, paroksetin, sertralin, venlafaksin 2) Antipsykotika: amisulprid, aripiprazol, flupentiksol, haloperidol, klorprotiksen, klozapin, levomepromazin, olanzapin, perfenazin, quetiapin, risperidon, sertindol, ziprasidon, zuklopentiksol 3) Antiepileptika: fenobarbital, fenytoin, gabapentin, karbamazepin, klonazepam, lamotrigin, levetiracetam, okskarbazepin, topiramat, valproat. 4) Benzodiazepiner: alprazolam, diazepam, flunitrazepam, oksazepam, nitrazepam, zopiklon, zolpidem 5) Andre legemidler: Atomoksetin, buprenorfin, litium, metadon, metylfenidat 8
9 Antidepressiva Trisykliske antidepressiva (TCA) er den mest studerte klassen av antidepressiva med tanke på TDM. I motsetning til andre klasser av antidepressiva (f. eks. SSRI og MAOI) antas TCA å ha smalt terapeutisk vindu med økt risiko for kardio og CNS toksisitet ved plasmakonsentrasjoner bare fem ganger høyere enn terskelverdi for antidepressiv effekt (Burke & Preskorn). Forhold mellom plasmakonsentrasjon og terapeutisk respons er demonstrert sterkest for nortriptylin, deretter amitriptylin og til en viss grad for klomipramin. Det er i stor grad doseavhengig toksisitet som definerer øvre grense for terapeutisk plasmakonsentrasjonsområde. Ved evaluering av referanseområdene ved PA og St.OH ble det bestemt at referanseområder for TCA i denne omgang ikke skulle baseres på eget datamateriale men vurderes opp mot litteratur og samkjøres slik at det videste området ble gjort gjeldene ved begge institusjoner. basert på PAs datamateriale er imidlertid tatt med for å gi en indikasjon på hvordan datamaterialet stemmer overens med de terapeutiske områdene som er anbefalt i litteraturen. 9
10 Amitriptylin (amitriptylin + nortriptylin) Referanseområder pr : Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.1: for serumkonsentrasjon av amitriptylin (amitriptylin + nortriptylin) (n = 111) mg 9-50 (moder) / (metabolitt) Litteratursøk viste rimelig god overensstemmelse mellom referanseområdene som ble brukt ved de to institusjonene og anbefalte områder i litteratur. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Felleskatalogen 2006: Ved endogene depresjoner er terapeutisk plasma - konsentrasjon ng/ml ( nmol/l) for amitriptylin og nortriptylin. Felleskatalogen rapporterte i tillegg økt risiko for ledningsforstyrrelse ved nivåer over ng/ml ( nmol/l). Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde ng/ml ( nmol/l). Preskorn 1999: Anbefalt område µg/l ( nmol/l). TIAFT (The international Association of Forensic Toxicologists): Terapeutisk område: ng/ml ( nmol/l), Toksisk konsentrasjon (letal): ng/ml ( nmol/l). Citalopram Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Referanseområdet forblir uendret Tabell 3.2: for serumkonsentrasjon av citalopram (n = 527). 10
11 20 60 mg Ca. 36 timer Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Referanseområdet for citalopram blir derfor uendret. Dette tilsvarer for persentilen i PAs datamateriale. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde ng/ml ( nmol/l). TIAFT (The international Association of Forensic Toxicologists): Terapeutisk område: ng/ml ( nmol/l), Toksisk konsentrasjon (letal): 500 ng/ml (1550 nmol/l). Duloksetin Ref.omrd.: nmol/l nmol/l (ikke etablert) nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.3: for serumkonsentrasjon av duloksetin (n = 185, slått sammen data St.OH + PA) mg 8-17 timer Duloksetin er et relativt nytt legemiddel på det norske markedet og det var derfor lite analysedata for dette legemidlet. Data fra PA og St.OH ble slått sammen før statistiske beregninger ble utført. Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer 6-87 persentilen. Escitalopram Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l 11
12 Tabell 3.4: for serumkonsentrasjon av escitalopram (n = 2506) mg Ca. 30 timer Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer persentilen i PAs datamateriale. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde ng/ml ( nmol/l). Fluoksetin (fluoksetin + demetylfluoksetin) Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.5: for serumkonsentrasjon av fluoksetin (fluoksetin + demetylfluoksetin (n = 282) mg 1-3 døgn (moder) / 4-16 døgn (metabolitt) Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer 9-92 persentilen i PAs datamateriale. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde ng/ml ( nmol/l). TIAFT (The international Association of Forensic Toxicologists): Terapeutisk område: ng/ml ( nmol/l), Toksisk konsentrasjon: 1000 ng/ml (3300 nmol/l). 12
13 Fluvoksamin Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.6: for serumkonsentrasjon av fluvoksamin (n = 143, slått sammen data PA + St.OH) mg timer Data fra PA og St.OH ble slått sammen før statistiske beregninger ble utført. Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer 7-92 persentilen i datamaterialet. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde ng/ml ( nmol/l). TIAFT (The international Association of Forensic Toxicologists): Terapeutisk område: ng/ml ( nmol/l), Toksisk konsentrasjon: 650 ng/ml (1495 nmol/l). Klomipramin (klomipramin + demetylklomipramin) Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.7: for serumkonsentrasjon av klomipramin (klomipramin + demetylklomipramin) (n = 82) mg 20 timer (moder)/ 36 timer (metabolitt) 13
14 Litteratursøk viste rimelig overensstemmelse med referanseområdene som ble brukt ved de to institusjonene. Referanseområdet tilsvarer imidlertid persentilen i PAs datamateriale. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde ng/ml ( nmol/l). Prescorn et al 1999: Anbefalt område µg/l ( ). TIAFT (The international Association of Forensic Toxicologists): Terapeutisk område: ng/ml ( nmol/l), Toksisk konsentrasjon: 400 ng/ ml (1280 nmol/l). Mianserin (mianserin + demetylmianserin) Ref.omrd.: nmol/l nmol/l (kun mianserin) nmol/l (sum) Nytt felles referanseområde : nmol/l (sum) Tabell 3.8: for serumkonsentrasjon av mianserin (mianserin + demetylmianserin) (n = 55) mg 17 timer Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til nmol/l for summen av mianserin og demetylmianserin. Dette tilsvarer 6-89 persentilen i datamaterialet ved PA. PA analyserte tidligere kun modersubstansen. Data er ikke konkluderende med hensyn på aktiviteten til demetylmianserin men metabolitten antas å bidra til total effekt av mianserin (Pinder RM et al.) 1983). For å imøtekomme St.OH ble det på et gruppemøte ved PA vedtatt å analysere både modersubstans og metabolitt samt relatere summen av disse to til referanseområdet. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde (kun mia) ng/ml ( nmol/l). TIAFT (The international Association of Forensic Toxicologists): Terapeutisk område: ng/ml ( nmol/l; ikke oppgitt om dette er sum eller kun mia), Toksisk konsentrasjon: 400 ng/ml (1560 nmol/l). Ikke oppgitt om angitte områder gjelder mianserin eller sum mianserin + demetylmianserin. 14
15 Mirtazapin Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.9: for serumkonsentrasjon av mirtazapin (n = 258) mg timer Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer persentilen i PAs datamateriale. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde ng/ml ( nmol/l). TIAFT (The international Association of Forensic Toxicologists): Terapeutisk område: ng/ml ( nmol/l). Nortriptylin Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.10: for serumkonsentrasjon av nortriptylin (n = 37, ingen ekskludert) mg --- Litteratursøk viste god overensstemmelse med referanseområdene som ble brukt ved de to institusjonene. Referanseområdet tilsvarer imidlertid persentilen i PAs datamateriale (alle pasienter uansett alder er inkludert pga. svært lite datamateriale). 15
16 Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Felleskatalogen 2006: Ved endogene depresjoner er terapeutisk plasma - konsentrasjon ng/ml ( nmol/l) for nortriptylin. Felleskatalogen rapporterte i tillegg økt risiko for ledningsforstyrrelse ved nivåer over ng/ml ( nmol/l). Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde ng/ml ( nmol/l), Preskorn et al 1999: Foreslått område µg/l ( nmol/l). Paroksetin Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.11: for serumkonsentrasjon av paroksetin (n = 214) mg Ca 24 timer Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer persentilen i PAs datamateriale. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde ng/ml ( nmol/l). TIAFT (The international Association of Forensic Toxicologists): Terapeutisk område: ng/ml ( nmol/l), Toksisk konsentrasjon: ng/ml ( nmol/l). Tasker T et al. 1989: 50% respondere når plasmakonsentrasjonen var < 30 nmol/l og 76% respondere når plasmakonsentrasjonen var mellom 120 og 360 nmol/l, studien inkluderte 94 pasienter. Van den Berg SJ et al. 1995: Høye plasmakonsentrasjoner hos CYP2D6 PM kan resultere i økt forekomst av antikolinerge bivirkninger. 16
17 Sertralin Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.12: for serumkonsentrasjon av sertralin (n=938 + St.OH; kun 200 mg) mg timer Data fra PA og St.OH (kun 200 mg) ble slått sammen før statistiske beregninger ble utført. Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer 6-93 persentilen i PAs datamateriale. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde ng/ml ( nmol/l). TIAFT (The international Association of Forensic Toxicologists): Terapeutisk område: ng/ml ( nmol/l), Toksisk konsentrasjon: 290/1600 ng/ml (841/4640 nmol/l). Venlafaksin (venlafaksin + o-demetylvenlafaksin) Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.13: for serumkonsentrasjon av venlafaksin + o-demetylvenlafaksin (n = 1404) mg 5 timer (moder) / 11 timer (metabolitt) 17
18 Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer 8-90 persentilen i PAs datamateriale. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde ng/ml ( nmol/l). TIAFT (The international Association of Forensic Toxicologists): Terapeutisk område: ng/ml ( nmol/l), Toksisk konsentrasjon: ng/ml ( nmol/l). 18
19 Antipsykotika For antipsykotiske legemidler som klozapin, haloperidol, olanzapin, risperidon, quetiapin, amisulprid og ziprasidon er plasmakonsentrasjonen vist å korrelere bra med dopamin (D2) reseptor occupancy (Mauri et al.). Sammenhengen mellom effekt og serumkonsentrasjon er imidlertid i liten grad dokumentert. Tradisjonelt er TDM mest utbredt ved bruk av klozapin, dette skyldes den alvorlige bivirkningprofilen til dette legemidlet. 19
20 Amisulprid Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l / nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.14: for serumkonsentrasjon av amisulprid (n = St.OH n =?) mg Ca. 12 timer Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer 6-95 persentilen i PAs datamateriale. For akutte psykotiske episoder anbefales doser på (1200) mg. Hos pasienter med overveiende negative symptomer anbefales doser på mg (SPC). Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde ng/ml ( nmol/l). Bergemann N 2004: Terapeutisk plasmakonsentrasjon på (368 ng/ml) 994 nmol/l var assosiert med stabil klinisk forbedring. Aripiprazol (aripiprazol + dehydroaripiprazol) Ref.omrd.: nmol/l nmol/l (tentativt) nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.15: for serumkonsentrasjon av aripiprazol (aripiprazol + dehydroaripiprazol) n = St.OH n = 349) mg Ca. 75 timer 20
21 Data fra PA og St.OH ble slått sammen før statistiske beregninger ble utført. Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer 3-93 persentilen i PAs datamateriale. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Molden E et. al 2006: Foreslått referanseområde nmol/l for summen av aripiprazol og dehydroaripiprazol. Flupentiksol Ref.omrd.: 1-15 nmol/l 2-8 nmol/l 2-8 nmol/l Nytt felles referanseområde : 1 15 nmol/l Tabell 3.16: for serumkonsentrasjon av flupentiksol (n = 81 + St.OH n =?) mg (p.o) Ca. 35 timer Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til 1-15 nmol/l. Dette tilsvarer persentilen i PAs datamateriale. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde > 2 ng/ml (> 4.6 nmol/l). Haloperidol Ref.omrd.: 2-25 nmol/l 7 30 nmol/l 7-25 / nmol/l Nytt felles referanseområde : 2 25 nmol/l Tabell 3.17: for serumkonsentrasjon av haloperidol (n = St.OH n =?). 21
22 1 20 mg (p.o) --- Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til 2-25 nmol/l. Dette tilsvarer persentilen i PAs datamateriale Samtidig med oppstart av referanseområdeprosjektet begynte avdelingen å konsentrasjonsbestemme redusert haloperidol. Analyseresultatet av denne metabolitten ble ikke utgitt på svarbrev, men ble registrert i Swisslab. Ved evaluering av nytteverdi av denne metabolitten ble det i 2008 bestemt å avslutte analysen av redusert haloperidol. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde 5-17 ng/ml (14-46 nmol/l). Klorprotiksen Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.18: for klorprotiksen (n = St.OH n = 148) mg Ca. 15 timer Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer persentilen i PAs datamateriale Klorprotiksen er et høydoseantipsykotikum og tidligere referanseområde har tatt utgangspunkt i bruk av klorprotiksen som primær antipsykotisk medikasjon. Bruken av dette legemidlet har imidlertid endret seg over tid og det brukes i dag hovedsakelig som tilleggsmedikasjon. Det nye referanseområdet har tatt utgangspunkt i de dosene som vanligvis brukes i dag og disse er lavere enn ved primærmedikasjon. Referanseområdet har derfor blitt vesentlig endret og lavere enn det tidligere referanseområdet. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde ng/ml ( nmol/l). 22
23 Klozapin Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.19: for serumkonsentrasjon av klozapin (n = 1289) mg Ca. 12 timer Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer 6-93 persentilen i PAs datamateriale. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde ng/ml ( nmol/l). Mauri MC et al 2007: Terskelverdi ng/ml ( nmol/l) for å øke sannsynlighet for klinisk respons. Greenwood-Smith C et al 2003: Tilfeller med kramper ved klozapinkonsentrasjoner over 1000 ng/ml (3100 nmol/l). Økt risiko for bivirkninger i området ng/ml ( nmol/l). Levomepromazin Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.20: for serumkonsentrasjon av levomepromazin (n = St.OH n = 272) mg timer 23
24 Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer 4-99 persentilen i PAs datamateriale. Levomepromazin er et høydoseantipsykotikum og tidligere referanseområde har tatt utgangspunkt i bruk av levomepromazin som primær antipsykotisk medikasjon. Bruken av dette legemidlet har imidlertid endret seg over tid og det brukes i dag hovedsakelig som tilleggsmedikasjon. Det nye referanseområdet har tatt utgangspunkt i de dosene som vanligvis brukes i dag og disse er lavere enn ved primærmedikasjon. Referanseområdet har derfor blitt vesentlig endret og lavere enn det tidligere referanseområdet. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde ng/ml ( nmol/l). Olanzapin Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Referanseområdet forblir uendret Tabell 3.21: for serumkonsentrasjon av olanzapin (n = St.OH n = 3075) mg (p.o) Ca. 33 timer Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer 6-90 persentilen i PAs datamateriale. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde ng/ml ( nmol/l). Mauri MC et al 2007: Terapeutisk område ng/ml ( nmol/l). Perfenazin Ref.omrd.: 1-7 nmol/l 2 6 nmol/l 1 6 nmol/l Nytt felles referanseområde : 1 7 nmol/l 24
25 Tabell 3.22: for serumkonsentrasjon av perfenazin (n = 236) mg (p.o) Ca. 9 timer Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til 1-7 nmol/l. Dette tilsvarer 3-95 persentilen i PAs datamateriale. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Anbefalt referanseområde 0,6-2,4 ng/ml (1,5-6 nmol/l). Talvik M et al 2004: Terapeutisk område 2-8 nmol/l. Quetiapin Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Prøven skal tas rett før neste dose, dvs. 12 +/- 1 time etter siste dose Tabell 3.23: for serumkonsentrasjon av quetiapin (n = St.OH n =?) mg Ca. 7 timer Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer 8-92 persentilen i PAs datamateriale. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Terapeutisk område ng/ml ( nmol/l). 25
26 Risperidon (risperidon + 9-hydroksyrisperidon) Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.24: for serumkonsentrasjon av risperidon (risperidon + 9-hydroksyrisperidon) (n = St.OH n=?). 1 8 mg (p.o) 3 timer (ris) / 12 timer (9-OH) Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer 6-90 persentilen i PAs datamateriale. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004 (review): Terapeutisk område ng/ml ( nmol/l). Mauri MC et al 2007 (review): Terapeutisk område ng/ml ( nmol/l). Sertindol Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.25: for serumkonsentrasjon av sertindol (n = 55 + St.OH n=?) mg --- Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer persentilen i PAs datamateriale. 26
27 Ziprasidon Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Tabell 3.26: for serumkonsentrasjon av ziprasidon (n = St.OH n =?) mg (p.o) Ca. 6 timer Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer 7-94 persentilen i PAs datamateriale. Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Terapeutisk område ng/ml ( nmol/l). Zuklopentiksol Ref.omrd.: 5-35 nmol/l 7 30 nmol/l 7 30 nmol/l Nytt felles referanseområde : 5 35 nmol/l Tabell 3.27: for serumkonsentrasjon av zuklopentiksol (n = St.OH n =?) mg (p.o) Ca. 20 timer Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ved både St.OH og PA ble referanseområdet rundet av til 5-35 nmol/l. Dette tilsvarer persentilen i PAs datamateriale. 27
28 Publiserte artikler / andre kilder som foreslår terapeutiske områder for dette legemidlet: Baumann P et al 2004: Terapeutisk område 4-50 ng/ml (8-105). Felleskatalogen 2008: Minimum serumkonsentrasjon på 7-30 nmol/l er foreslått som retningslinje for vedlikeholdsbehandling av schizofrene pasienter med liten til moderat grad av sykdom. 28
29 Antiepileptika TDM er svært vanlig ved optimalisering av antiepileptikadosen. Terapeutiske områder er definert for mange eldre antiepileptika (f.eks. fenytoin, fenobarbital, karbamazepin, valproat). Terapeutiske områder er imidlertid i mindre grad definert for nyere antiepileptika (f.eks. gabapentin, levetiracetam, okskarbazepin, topiramat). Datamaterialet for nyere antiepileptika ved PA er begrenset og på gruppemøte ble det bestemt at PA adapterer de referanseområdene som St.OH opererer med. Klinisk farmakologisk avdeling ved St.OH har et tett samarbeid med Nevrologisk avdeling ved samme sykehus. Aktuelle persentiler for de ulike antiepileptikaene er tatt med for å gi en indikasjon på hvordan datamaterialet ved PA stemmer overens med de terapeutiske områdene som er anbefalt i litteraturen og referanseområdene som benyttes ved St.OH. 29
30 Fenobarbital Statens senter for Epilepsi: Ref.omrd.: µmol/l µmol/l µmol/l µmol/l Referanseområdet forblir uendret. Konsentrasjon (µmol/l) Tabell 3.28: for serumkonsentrasjon av fenobarbital (n = 50, ingen ekskludert). 2-6 døgn Felleskatalogen 2006: Terapeutisk plasmakonsentrasjon: µmol/l Neels HM et al. 2004: Target range: µmol/l Fenytoin Statens senter for Epilepsi: Ref.omrd.: µmol/l µmol/l µmol/l µmol/l Referanseområdet forblir uendret. Konsentrasjon (µmol/l) Tabell 3.29: for serumkonsentrasjon av fenytoin (n = 54, ingen ekskludert). Ca 24 timer Felleskatalogen 2006: Terapeutisk plasmakonsentrasjon: µmol/l Neels HM et al. 2004: Target range: µmol/l Gabapentin Statens senter for Epilepsi: Ref.omrd.: µmol/l > 12 µmol/l µmol/l µmol/l 30
31 Nytt felles referanseområde : µmol/l Konsentrasjon (µmol/l) Tabell 3.30: for serumkonsentrasjon av gabapentin (n = 110) mg 5-7 timer Neels HM et al. 2004: Target range: µmol/l Johannessen SI et al 2003: Target range: µmol/l Karbamazepin Ref.omrd.: µmol/l (karbamazepin + karbamazepinepoksid) Psykofarmakologisk avdeling (kun karb.):15 45 µmol/l µmol/l Statens senter for Epilepsi: µmol/l Referanseområdet forblir uendret, men referanseområdet gjelder for sum av karbamazepin og den aktive metabolitten karbamazepinepoksid. Konsentrasjon (µmol/l) Tabell 3.31: Aktuelle persentiler for karbamazepin + karbamazepinepoksid (n = 199) mg timer Felleskatalogen 2006: Terapeutisk plasmakonsentrasjon: µmol/l Neels HM et al. 2004: Target range: µmol/l Klonazepam Statens senter for Epilepsi: Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l µmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l 31
32 Tabell 3.32: for serumkonsentrasjon av klonazepam (n = 736, alle prøver inkludert) timer Neels HM et al. 2004: Target range: µmol/l Lamotrigin Statens senter for Epilepsi: Ref.omrd.: µmol/l µmol/l µmol/l µmol/l Nytt felles referanseområde : µmol/l Konsentrasjon (µmol/l) Tabell 3.33: for serumkonsentrasjon av lamotrigin (n = 6971, alle prøver er inkludert). Ca. 29 timer Neels HM et al. 2004: Target range: µmol/l Johannessen SI et al 2003: Target range: µmol/l Morris RG et al. 2004: Noe økt forekomst av bivirkninger ved konsentrasjoner > 50 µmol/l Levetiracetam Ref.omrd.: µmol/l µmol/l µmol/l Statens senter for Epilepsi: µmol/l Nytt felles referanseområde : µmol/l Prøven skal tas rett før neste dose, dvs. 12 ± 1 time etter siste dose. Konsentrasjon (µmol/l) Tabell 3.34: for serumkonsentrasjon av levetiracetam (n = 133). 32
33 mg Ca. 7 timer Neels HM et al. 2004: Target range: µmol/l Johannessen SI et al 2003: Target range: µmol/l Okskarbazepin (monohydroksyokskarbazepin - MHD) Statens senter for Epilepsi: Ref.omrd.: µmol/l µmol/l µmol/l µmol/l Nytt felles referanseområde : µmol/l Konsentrasjon (µmol/l) Tabell 3.35: for serumkonsentrasjon av MHD (n = 314) mg 1-2 timer / 9 timer Neels HM et al. 2004: Target range: µmol/l Johannessen SI et al 2003: Target range: µmol/l Topiramat Statens senter for Epilepsi: Ref.omrd.: µmol/l > 10 µmol/l µmol/l µmol/l Nytt felles referanseområde : µmol/l Konsentrasjon (µmol/l) Tabell 3.36: for serumkonsentrasjon av topiramat (n = 387). Ca. 21 timer Neels HM et al. 2004: Target range: µmol/l Johannessen SI et al 2003: Target range: µmol/l 33
34 Valproat Statens senter for Epilepsi: Ref.omrd.: µmol/l (600) µmol/l µmol/l µmol/l Nytt felles referanseområde : µmol/l Konsentrasjon (µmol/l) Tabell 3.37: Aktuelle persentiler for valproat (n = 942, ingen ekskludert) timer Referanseområdet pr ved PA var veiledende på psykiatrisk indikasjon. Ved bruk ved epilepsi ble 600 µmol/l anbefalt som øvre grense. Felleskatalogen 2006: Epilepsi: Terapeutisk plasmakonsentrasjon µmol/l Bipolar lidelse: µmol/l Neels HM et al. 2004: Target range: µmol/l 34
35 Andre legemidler Atomoksetin Anbefalt tidsintervall: Ref.omrd.: nmol/l > 1350 nmol/l dosering 2 ganger pr døgn > 2700 nmol/l dosering 1 gang pr døgn nmol/l PA: 1-2 timer St.OH: timer Nytt felles referanseområde : nmol/l Prøven skal tas 4-8 timer etter siste doseinntak Tabell 3.38: for serumkonsentrasjon av atomoksetin (n = 45, slått sammen data St.OH + PA) mg 5 t CYP2D6 EM / 22 t CYP2D6 PM Data ble slått sammen ved de to institusjonene. På grunn av legemidlets korte halveringstid, 5 timer hos CYP2D6 EM (22 timer hos CYP2D6 PM (Sauer J-M et al)), var det ikke aktuelt med prøvetaking etter 24 timer. For å gjøre det mest praktisk mht prøvetaking ble det bestemt at tidsintervallet skulle dekke områdene som anbefales ved ulike metylfenidatformuleringer (se metylfenidat) som benyttes på samme indikasjon. Datamateriale fra både St.OH og PA ble slått sammen og persentiler ble beregnet. Ut fra praktiske hensyn ble referanseområdet for atomoksetin rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer for 6-87 persentilen. På grunn av lav n ble det bestemt at dette referanseområdet skulle følges opp spesielt. 35
36 Buprenorfin Ref.omrd.: 2-10 nmol/l 2-8 nmol/l 2-10 nmol/l Ved substitusjonsbehandling av opiatmisbrukere. Nytt felles referanseområde : 2-10 nmol/l Prøven skal tas timer etter siste doseinntak Tabell 3.39: for serumkonsentrasjon av buprenorfin (n = 76). Det er ikke etablert terapeutisk konsentrasjonsområde for buprenorfin (Bachs L et al). I utgangspunktet var anbefalt konsentrasjonsområde for buprenorfin ulikt ved St.OH og PA. Anbefalt område ved St.OH er basert på data fra konsentrasjonsmålinger hos LAR-pasienter. Helse-Bergen og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) benytter samme referanseområde som St.OH. På grunn av liten mengde egne data ved PA endres anbefalt område til 2-10, slik at det er i samsvar med øvrige institusjoner som analyserer buprenorfin. Referanseområdet tilsvarer ca persentilen. Når datagrunnlaget øker vil det eventuelt være aktuelt å evaluere referanseområdet på nytt. Litium Ref.omrd.: mmol/l mmol/l mmol/l Referanseområdet forblir uendret. Prøven skal tas rett før neste dose, dvs. 12 ± 30 minutter etter siste dose Alvorlighetgrad Konsentrasjon (mmol/l) Terapeutisk område Fare for symptomer > 1.6 Lette symptomer Middels alvorlige symptomer Alvorlige til meget alvorlige symptomer > 3.5 Tabell 3.40: Toksiske konsentrasjoner ved litiumforgiftninger hos brukere Utarbeidet av Giftinformasjonen Gjennomgang av litteratur vedrørende terapeutisk område støttet opp om referanseområde per Terapeutisk område for litium er (1.2) mmol/l (SPC - Lithionit, Baumann P et al.). Området mmol/l er imidlertid godt innarbeidet i Norge og benyttes per i dag ved institusjoner 36
37 som Haukeland Universitetssykehus, UNN, St.OH og Ullevål Universitetssykehus. Det er derfor ikke ønskelig å endre dette referanseområdet. Metadon Ref.omrd.: nmol/l nmol/l nmol/l Referanseområdet forblir uforandret Tabell 3.41: for serumkonsentrasjon av metadon (n = 240, alle inkludert) timer Anbefalt konsentrasjonsområde for metadon er nmol/l (SPC - metadon). Det er imidlertid spesifisert at den kliniske vurderingen skal tillegges vesentlig vekt. PA opererer med samme område som brukes ved Haukeland Universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge, St.Olavs Hospital og Ullevål Universitetssykehus. Det er derfor ikke ønskelig å endre dette referanseområdet. Metylfenidat Ritalin/Equasym tabletter: Ritalin kapsler: Equazym kapsler: Concerta: nmol/l 5 50 nmol/l (tentativt) nmol/l nmol/l nmol/l nmol/l Nytt felles referanseområde : nmol/l Prøven skal tas: 1-2 timer etter siste dose (tabletter), 4-6 timer etter siste dose (depotkapsler) 6-8 timer etter siste dose (Concerta). Ritalin nmol/l (n=38) Concerta nmol/l (n=107) Tabell 3.42: for serumkonsentrasjon av metylfenidat. Ca. 2 timer 37
38 I utgangspunktet var både anbefalt prøvetakingstidspunkt og anbefalt konsentrasjonsområde for metylfenidat ved St.OH og PA ulikt. St.OH hadde forskjellige referanseområder for de ulike metylfenidatformuleringene mens PA hadde et tentativt område som dekket alle formuleringene. Data fra PA og St.OH ble slått sammen før statistiske beregninger ble utført. Med utgangspunkt i persentilen for anbefalt doseringsintervall ble referanseområdet rundet av til nmol/l. Dette tilsvarer 6-87 persentilen. I tillegg til referanseområder ble også anbefalt prøvetakingstidspunkt for de ulike formuleringene samkjørt. 38
39 Benzodiazepiner Legemiddel Alprazolam Diazepam (sum) Flunitrazepam Nitrazepam Oksazepam Zolpidem Zopiklon Øve konsentrasjonsgrense < 130 nmol/l < 3500 nmol/l < 20 nmol/l < 300 nmol/l < 3000 nmol/l < 300 nmol/l < 100 nmol/l Tabell 3.43: Øvre grense for forventede konsentrasjoner ved terapeutisk bruk. Ved St.OH benyttes både øvre og nedre referanseområdegrense mens ved PA benyttes kun øvre konsentrasjonsgrense. På grunn av ulikt syn på behov for nedre grense i referanseområdene for benzodiazepiner, ble det bestemt å videreføre den ulike praksisen ved de to institusjonene. Det ble derfor ikke jobbet med å utarbeide felles referanseområder for benzodiazepiner og z-hypnotika. Øvre konsentrasjonsgrense ved PA er satt i samarbeid med Thor Hilberg (Fürst Medisinske laboratorium) og Liliana Bachs (Folkehelseinstituttet, divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning). For benzodiazepiner som bør brukes sporadisk er det lite hensiktsmessig å snakke om steady-state konsentrasjoner og det er med bakgrunn i dette at PA har valgt å gå for øvre grenser for terapeutisk bruk. Øvre grense er satt ut fra høyeste serumkonsentrasjon forventet ved terapeutisk bruk av de ulike benzodiazepinene samt zopiklon og zolpidem. Referat fra møte om tolkning av benzodiazepiner i serum 7/5-05 er vedlagt. (Se vedlegg 3). Med bakgrunn i økt fokus på bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika og risiko for nedsatt kjøreevne ble det på gruppemøte 21/6-07 diskutert og vedtatt at det skulle benyttes en generell kommentar om bruk av benzodiazepiner og svekket reaksjonsevne (Gustavsen I et al). Denne praksisen ble innført ved PA
40 Kapittel4 Oppsummering Nye referanseområder Antidepressiva Legemiddel Referanseområde Tidsintervall Amitriptylin (sum) nmol/l timer Citalopram nmol/l timer Duloksetin nmol/l timer Escitalopram nmol/l timer Fluoksetin (sum) nmol/l timer Fluvoksamin nmol/l timer Klomipramin nmol/l timer Mianserin (sum) nmol/l timer Mirtazapin nmol/l timer Nortriptylin nmol/l timer Paroksetin nmol/l timer Sertralin nmol/l timer Venlafaksin (sum) nmol/l timer Tabell 4.1: Oversikt over nye og evaluerte referanseområder for antidepressiva. 40
41 Antipsykotika Legemiddel Referanseområde Tidsintervall Amisulprid nmol/l timer Aripiprazol (sum) nmol/l timer Flupentiksol 1-15 nmol/l timer Haloperidol 2-25 nmol/l timer Klorprotiksen nmol/l timer Klozapin nmol/l timer Levomepromazin nmol/l timer Olanzapin nmol/l timer Perfenazin 1-7 nmol/l timer Quetiapin nmol/l 12 timer ± 1 time Risperidon (sum) nmol/l timer Sertindol nmol/l timer Ziprasidon nmol/l timer Zuklopentiksol 5-35 nmol/l timer Tabell 4.2: Oversikt over nye og evaluerte referanseområder for antipsykotika. 41
42 Antiepileptika Legemiddel Referanseområde Tidsintervall Fenobarbital µmol/l timer Fenytoin µmol/l timer Gabapentin µmol/l timer Karbamazepin (sum) µmol/l timer Klonazepam nmol/l timer Lamotrigin µmol/l timer Levetiracetam µmol/l 12 timer ± 1 time Okskarbazepin (MHD) µmol/l timer Topiramat µmol/l timer Valproat µmol/l timer Tabell 4.3: Oversikt over nye og evaluerte referanseområder for antiepileptika. 42
43 Benzodiazepiner Legemiddel Alprazolam Diazepam (sum) Flunitrazepam Nitrazepam Oksazepam Zolpidem Zopiklon Øvre konsentrasjonsgrense < 130 nmol/l < 3500 nmol/l < 20 nmol/l < 300 nmol/l < 3000 nmol/l < 300 nmol/l < 100 nmol/l Tabell 4.4: Oversikt over øvre grense for forventede konsentrasjoner ved terapeutisk bruk av benzodiazepiner. 43
44 Andre legemidler Legemiddel Referanseområde Tidsintervall Atomoksetin nmol/l 4-8 timer Buprenorfin 2-10 nmol/l timer Litium mmol/l 12 timer ± 30 minutter Metadon nmol/l timer Metylfenidat nmol/l - tabletter 1-2 timer - depotkapsler 4-6 timer - Concerta 6-8 timer Tabell 4.5: Oversikt over nye og evaluerte referanseområder for diverse andre legemidler. 44
45 Oppsummering Hensikten med referanseområdeprosjektet var å evaluere alle referanseområdene for alle legemidlene ved Psykofarmakologisk Avdeling samt å etablere referanseområder for nye legemidler hvor det ikke forelå et referanseområde. Prosjektet er et samarbeid mellom de to største aktørene i Norge innen psykofarmakologi; Psykofarmakologisk avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus og Klinisk Farmakologisk avdeling ved St. Olavs Hospital. Konsensus vedrørende referanseområder er svært viktig for faget klinisk farmakologi, men dette er også viktig for brukerne av våre laboratorietjenester. Referanseområdene for antidepressiva, antipsykotika, atomoksetin og metylfenidat er satt med utgangspunkt i persentilen av absolutte serumkonsentrasjoner i de mest brukte doseringsintervallene for de enkelte legemidlene. I all hovedsak er det mange små justeringer av referanseområdene i forhold til tidligere referanseområder. Større endringer som kan trekkes fram; for mianserin og karbamazepin er nytt referanseområde tilpasset summen av modersubstans og aktiv metabolitt, nye referanseområder for klorprotiksen og levomepromazin tar utgangspunkt i de dosene som benyttes ved bruk av disse legemidlene som tilleggsmedikasjon og referanseområdet og retningslinjer for prøvetaking for atomoksetin er vesentlig endret. Klinisk farmakologisk avdeling ved St.OH har et tett samarbeid med Nevrologisk avdeling ved samme sykehus og de har i samarbeid utarbeidet referanseområdene for antiepileptika. Klinisk farmakologisk avdeling ønsket ikke å endre referanseområdene i denne legemiddelgruppen i denne omgang. PA valgte derfor å adaptere St.OHs referanseområder for antiepileptika slik at referanseområdene blir like ved de to institusjonene. Referanseområdene stemmer forøvrig godt overens med referanseområdene som benyttes ved SSE. Større endringer som kan trekkes fram; gabapentin og topiramat har fått øvre grenser i referanseområdene. Det ble ikke utarbeidet felles referanseområder for benzodiazepiner da det var ulikt syn på behov for nedre referanseområdegrense ved de to institusjonene. Ved St.OH benyttes referanseområder tilsvarende andre legemidler med både øvre og nedre grense, mens ved PA benyttes kun øvre referanseområdegrense som er forenelig med terapeutisk bruk. For enkelte av legemidlene er datamaterialet lite og videre oppfølging og evaluering av referanseområdene er nødvendig. Dette gjelder spesielt atomoksetin, buprenorfin, fluvoksamin, flupentiksol, metylfenidat, mianserin og sertindol. Videre arbeid med referanseområder vil være et kontinuerlig arbeid ved PA. Ved begge institusjonene er det ønske om en felles publikasjon som omfatter de nye og evaluerte referanseområdene. 45
En pille til deg = ti piller til meg
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør
DetaljerBedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk
DetaljerPROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER
Norsk Forening for Klinisk Farmakologi PROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER 2014-2015 Arbeidsgruppe: Marianne Arnestad, Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Sigrid Narum, Senter for psykofarmakologi,
DetaljerMoniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?
PMU2018 Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? «en pille til deg = ti piller til meg» Robert Løvsletten Smith, PhD
DetaljerVedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år
MONITORERINGSTABELL FOR LEGEMIDLER TIL BARN OG UNGDOM 0-18 år Ved organsvikt, redusert nyrefunksjon og leversvikt, se spesiallitteratur angående måling av legemiddelkonsentrasjoner i blod. Ved enkelte
DetaljerLegemiddelanalyser i Norge 2382 7
Originalartikkel Legemiddelanalyser i Norge 2382 7 BAKGRUNN Ved mange kliniske problemstillinger vil det være nyttig å få utført legemiddelanalyser i pasientprøver. Formålet med denne undersøkelsen er
DetaljerErfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen
Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling
DetaljerKomponentliste Rettstoksikologiske analyser
kkrediterte metoder er merket med, divisjon for rettsmedisinske fag - toksikologi, analyserer et stort antall lege- og rusmidler. Tabellen under viser komponenter som analyseres rutinemessig i biologisk
DetaljerKomponentliste Rettstoksikologiske analyser
Oslo universitetssykehus, vdeling for rettsmedisinske fag- toksikologi, analyserer et stort antall lege- og rusmidler. Tabellen under viser komponenter som analyseres rutinemessig i biologisk materiale.
DetaljerNår dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet
Når dosen er for høy eller preparatet er feil Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Uriktig legemiddelbruk hvor galt kan det gå? Sykehusinnleggelser Norsk pasientregister Dødsfall - Dødsårsaksregisteret
DetaljerTrygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerPsykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15
Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 24.09.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer
DetaljerPsykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15
Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 16.11.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer
DetaljerSerumkonsentrasjonsmålinger (TDM)
Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM) Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Grunnlaget for serumkonsentrasjonsmålinger
DetaljerLevermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet
Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi
DetaljerAnalyseoversikt (eksklusive dopinganalyser og farmakogenetiske analyser)
nalyseoversikt (eksklusive dopinganalyser og farmakogenetiske analyser) nalyser merket med er akkreditert i henhold til NS-EN ISO-standard 15189 test nummer 271 (vdeling for farmakologi). nalyser merket
Detaljerforskrivning, varseltrekant,
Vanedannende legemidler forskrivning, varseltrekant, førerkort og regler for å ta med slike legemidler på reise. Steinar Madsen Eksepmpler på vanedannende legemidler Reseptklasse A: Morfin, fentanyl, oksykdon,
DetaljerAnalyseoversikt Alle (unntatt doping og farmakogenetiske analyser)
nalyseoversikt lle (unntatt doping og farmakogenetiske analyser) Materiale nalyse S = serum P = plasma B = blod Volum (ml) Laboratorium nalysefrekvens nalyseprinsipp kkreditert U = urin 6-MM S 1 UUS Mandag
DetaljerMetabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse
Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere
DetaljerFarmakoterapi ved psykisk sykdom i svangerskapet og postpartum
Farmakoterapi ved psykisk sykdom i svangerskapet og postpartum Hedvig Nordeng, professor Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo Avdeling for barns helse og utvikling, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
DetaljerBruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.
Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.september 2016 Tore Haslemo Farmasøyt. PhD Senter for Psykofarmakologi Tore.Haslemo@diakonsyk.no
DetaljerInni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling
13.02.2015 1 FORSVARET Forsvarets sanitet Inni er vi like - eller er vi det? Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling Dag Kristen Solberg Spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerDuloksetins betydning for serumkonsentrasjonen av psykofarmaka som omsettes via CYP2D6
Duloksetins betydning for serumkonsentrasjonen av psykofarmaka som omsettes via CYP2D6 Torill Bakko Enoksen Masteroppgave ved Farmasøytisk Institutt, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET
DetaljerLegemiddelbruk og hoftebrudd. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15
Legemiddelbruk og hoftebrudd Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15 Innhold Legemiddelbruk og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Hoftebrudd Lårhalsbrudd
DetaljerPromille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus
Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00
DetaljerVanedannende Legemidler
Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka
DetaljerLegemiddelinteraksjoner?
Legemiddelinteraksjoner? Farlig eller uproblematisk? Olav Spigset Avdeling for klinisk farmakologi Hva er en interaksjon? Et legemiddel (eller noe annet) påvirker effekten til et annet legemiddel Gunstig
DetaljerBruk av sovemidler til barn
Bruk av sovemidler til barn - fra den kliniske farmakologens ståsted Joachim Frost Overlege, ph.d. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF 1 Disposisjon Melatonin (Circadin) Alimemazin (Vallergan)
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
DetaljerFarmakologisk behandling av depresjon
Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling
Detaljer25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming
Tarje i Rygnestad NTNU & Giftinformasjonssentralen Psykofarmaka α: 26 juli 1954 Ω: 2 februar 2013 RIP Peter Gulstad Skanning Spec iallæge i Anæs tes i & Intens ivterapi Ov e rlæge Fellow EAPCCT Psykiatrisk
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital
DetaljerSeponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt
DetaljerVEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG
VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,
DetaljerHva skjer med legemidlet i kroppen? (farmakokinetikk)
Hva skjer med legemidlet i kroppen? (farmakokinetikk) Ellen Sannes Risvoll Farmasøyt (cand.pharm.) Sykehusapoteket Bærum Avd. for kompleks epilepsi SSE OUS 13. september 2019 Glemt dose? Generisk bytte?
DetaljerRiktig bruk av legemiddelanalyser. TDM Therapeutic Drug Monitoring. Hvor og hvordan? Hvorfor? Hva? Hvor? Hvordan? Hvilken? Hvorfor?
Faktor X Faktor Y 17.11.2015 Riktig bruk av legemiddelanalyser TDM Therapeutic Drug Monitoring Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital andreas.westin@legemidler.no
DetaljerEmnekurs i alderspsykiatri
Emnekurs i alderspsykiatri Geriatrisk psykofarmakologi Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Leder RELIS Vest Haukeland universitetssykehus Psykofarmakologi er utfordrende! RELIS
DetaljerKlinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen
Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling
DetaljerHvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus
Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus FORSLAG FOR FREMGANGSMÅTE VED MISTANKE OM AVVIKENDE METADONMETABOLISME
DetaljerInnhold. Kapittel 4 Bruk av benzodiazepiner for søvnproblemer Behandling av søvnproblemer Slik kan du få bedre søvn...
5 Innhold Forkortelser... 11 Innledning.... 15 Kapittel 1 Hva er rasjonell bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika?... 19 Når et gode blir et problem... 20 Behandlingskultur... 21 Veiledere og retningslinjer...
DetaljerSøvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre
Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Psykiatriveka 2018 Marit Tveito, overlege ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Forskrivning Kasuistikk Bivirkninger av psykofarmaka
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerTDM (legemiddelmonitorering) og antiepileptika
TDM (legemiddelmonitorering) og antiepileptika Margrete Larsen Burns Seksjon klinisk farmakologi, SSE, Avdeling for farmakologi, Oslo universitetssykehus RELIS-kurs: Legemiddelbehandling til pasientens
DetaljerObduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag
Obduksjonsstatistikk Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag 2 Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske fag November 217 Tittel: Obduksjonsstatistikk
DetaljerObduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag
Obduksjonsstatistikk Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag 2 Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske fag Februar 219 Tittel: Obduksjonsstatistikk
DetaljerSerumkonsentrasjonsmålinger (TDM), rusmiddelprøver i urin og andre prøver
Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM), rusmiddelprøver i urin og andre prøver Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi
DetaljerBruk av legemidler hos kvinner som ammer. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.
Bruk av legemidler hos kvinner som ammer Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Amming er nyttig Reduserer risikoen for infeksjoner Reduserer risikoen
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs FØREREN
DetaljerRetningslinjer for testing på rusmidler i urin
Overordnet nivå - Nivå 1 Plassering: 1.6.1.18.3.2.1.11 Dok.nr: D07616 Gjelder for: Hele SiV Hovedområde: Pasientbehandling Dokumenttype: Generell Utarbeidet / revidert av: Helle B. Hager Godkjent av: Helle
DetaljerOm hurtigtester for rusmiddelanalyser og tilhørende problemstillinger
Om hurtigtester for rusmiddelanalyser og tilhørende problemstillinger Karen Raaen Roland Bioingeniør Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs hospital Prosedyre for rusmiddeltesting https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/788/prosedyrer-for-rusmiddeltesting-is-2231.pdf
Detaljer13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.
Disposisjon Førerkort rusmidler og legemidler ass. fylkeslege Eli Løkken Førerkortklasser Hvem har ansvar for hva Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Førerkortklasser Fylkesmannes oppgaver AA1MST
DetaljerKosttilskudd -forundringspakke i pilleform
Kosttilskudd -forundringspakke i pilleform Tore Haslemo cand.pharm. PhD Kromatografi i hverdagen, 03.02.2015 Kasus Kvinnelig lege, 40 år, avga jevnlige urinprøver på grunn av tidligere rusmiddelbruk. Etter
DetaljerCitalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.
Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig
DetaljerSola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen
Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Synapse Antidepressive legemidler Depresjon er en av folkesykdommer. Så mange som 25% av alle kvinner og 15%
DetaljerInnhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17
Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...
DetaljerBruk av legemidler ved amming
Bruk av legemidler ved amming Amming - fordeler Reduserer risikoen for infeksjoner Reduserer risikoen for atopi/allergi Reduserer risikoen for brystcancer Forbedrer den psykososiale mor/barn-relasjonen
DetaljerGro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA
DetaljerLegemidler ved nedsatt nyrefunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital
Legemidler ved nedsatt nyrefunksjon Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Farmakokinetikk Konsentrasjon Distribusjon Absorpsjon Metabolisme Ekskresjon Tid Renal
DetaljerInteraksjoner med hormonelle prevensjonsmidler. Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013
Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013 Hormonell antikonsepsjon Kombinasjonsmidler (østrogen + gestagen): p-piller, p-plaster, p-ring
DetaljerBruk av vanedannende legemidler til gravide og ammende
Bruk av vanedannende legemidler til gravide og ammende Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Aktuelle legemidler Opioider Kodein Tramadol Morfin Buprenorfin
DetaljerArne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten
Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt
DetaljerØvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi
Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Bakgrunn
DetaljerNorsk Forening for Klinisk Farmakologi påpeker at innføring av faste grenser for N-desmetyldiazepam medfører en strengere praksis enn tidligere.
Vedlegg til rapport «Revidering av forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m» etter gjennomgang av høringssvar Referansegruppen som har utarbeidet
DetaljerNO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell,
11.08.2017 NO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell, Janssen Cilag AS ønsker å informere om at Det europeiske legemiddelkontoret
DetaljerInteraksjoner mellom mat og legemidler
Interaksjoner mellom mat og legemidler Mat Legemidler Olav Spigset Overlege, professor dr. med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Mat (og drikke!) kan påvirke legemidler Legemidler kan
DetaljerLegemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF
Legemiddelbruk hos barn Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Sykeligheten og dødeligheten blant barn og unge er svært
DetaljerBerit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
DetaljerMedikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold
Tradisjonelt mangfold Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Lars Tanum Seksjonssjef dr. med FOU psykisk helsevern Ahus Senter for rus-og avhengighetsforskning/uio Medikament-assistert avrusning
DetaljerBenzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien
Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien Gudrun Høiseth, overlege, Ph.D Folkehelseinstituttet og Senter for psykofarmakologi Legemidler og eldre 13.09.16 1 Benzodiazepiner Først
DetaljerObduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag
Obduksjonsstatistikk Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag 2 Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske fag Februar 218 Tittel: Obduksjonsstatistikk
DetaljerHvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør
Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Interessekonflikter Ansatt ved Statens legemiddelverk - som skal arbeide for riktig legemiddelbruk,
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerMuligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh.
Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming Lege Terje Houeland Spesialist i (voksen)psykiatri ReHabiliteringuka Helse Stavanger HF, 24.10.2012
DetaljerFørerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk
Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember 2013 Psykiske lidelser Medikamentbruk Fylkesmannens rolle i førerkortsaker Regelverk og retningslinjer Litt tall fra Aust-Agder Psykiske lidelser - hva omfattes
DetaljerGeriatrisk klinisk farmakologi! Farmakokinetikk! Farmakodynamikk. Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre!
Geriatrisk klinisk farmakologi Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre Ueland, P.M. Alderseffekt på noen fysiologiske funksjoner (Fra Kohn et al) Årsaker til endret legemiddelrespons
DetaljerMage-tarmsykdommer! Leversykdom! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom! Mage-tarmsykdommer! Leversykdom!
Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom Mage-tarmsykdommer Mage-tarmsykdommer Nedsatt nyrefunksjon Andre Funksjon/parameter Absorpsjon Førstepassasjeeffekten Distribusjonsvolum
DetaljerEldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017
Torfinn Lødøen Gaarden Medikamentell behandling av depresjon hos eldre Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Innhold Forberedelser før medikamentell behandling av depresjon. Rammer
DetaljerHvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
DetaljerKartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad
Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Anne Sverdrup Efjestad Hensikten med prosjektet Kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen
DetaljerSubstitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:
Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet
DetaljerFarmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter. Erik de Beer, farmasøyt
Farmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter Erik de Beer, farmasøyt Legemidler og sårbare pasienter Veldig heterogen gruppe Både barn og voksne Noen sykdommer endrer organfunksjon Barn har
DetaljerEr psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor
DetaljerBruk av rusmidler blant tilfeldige motorvognførere har blitt redusert
..7 Bruk av rusmidler blant tilfeldige motorvognførere har blitt redusert Hallvard Gjerde og Håvard Furuhaugen, Seksjon for rusmiddelforskning, Oslo universitetssykehus En nylig avsluttet studie av alkohol,
DetaljerSkal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten?
(Foto: istockphoto) Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten? Charlotte L Stokes Spesialist geriatri LIS klinisk farmakologi Haukeland Universitetssjukehus Kasuistikk Forekomst
DetaljerMedikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
DetaljerBruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi
Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi Hvordan teste nedsatt leverfunksjon? Leverenzymer (ALAT, ASAT, -GT, ALP)?
DetaljerKontrollrapport Forskrivning av legemidler med misbrukspotensiale. Lege. Versjon 1.0 Dato
Kontrollrapport 2018 Forskrivning av legemidler med misbrukspotensiale Lege Versjon 1.0 Dato 30.10.2018 Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning og bakgrunn... 4 1.1 Bakgrunn for kontrollen... 4 1.2 Kontrollerte
DetaljerDiagnostikk og oppfølging av hypotyreose
Diagnostikk og oppfølging av hypotyreose Har prøvetakingstidspunkt noe å si for TSH-verdien? Ann-Katrin Eriksen Legemiddelrådgiver/Cand.Pharm RELIS-Midt-Norge RELIS Fagseminar for farmasøyter 28. januar
DetaljerKunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det?
Legemiddelforskning i Norge: -Spiller det noen rolle? Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det? Marianne Klemp, Forskningsleder Offentlige institusjoners
DetaljerFarmakologisk variasjon
Kan forskjeller i farmakogenetikk forklare bivirkninger og mangelfull effekt av kardiovaskulære legemidler? Interaksjoner med kardiovaskulære legemidler Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling
DetaljerLaboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb
Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær
DetaljerRus i vegtrafikken Hallvard Gjerde
Rus i vegtrafikken Hallvard Gjerde Oslo Universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske fag Rus i vegtrafikken i Norge 1. Lover, retningslinjer og håndhevelse 2. Førere mistenkt av politiet for ruspåvirket
DetaljerBakgrunn Revidering av forskrift om faste grenser
HØRINGSNOTAT Bakgrunn 1. februar 2012 ble det innført en rekke endringer i vegtrafikkloven relatert til ruspåvirket kjøring. Formålet var å øke trafikksikkerheten, og å likebehandle forbudet mot ruspåvirket
DetaljerBehandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten
Torfinn Lødøen Gaarden, Overlege, Phd stipendiat, Alderspsykiatrisk avd. Depresjon hos eldre Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus 20.4.2017
DetaljerHjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)
PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5
Detaljer