UTVIKLING AV TOGTILBUD Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet
Mål for leksjonen: Organisering av jernbanesektoren Marked og tilbudsutvikling Gods- og persontogkategorier Rutemodell
Organisering
Jernbanedirektoratets instruks Å initiere, utvikle og presentere forslag som angår utviklingen av jernbanen og kollektivtransportsystemet i lys av de transportbehovene direktoratet identifiserer
Jernbanedirektoratets arbeidsoppgaver Å etablere planer for utviklingen av jernbanen som transportmodus i Norge utredninger langsiktige utviklingsplaner for sektoren fremtidige rutemodeller prioritere forslag og tiltaksplaner som grunnlag for politiske beslutninger.
Jernbanedirektoratets ansvar Koordinering av sektoren Jernbanetransport Linje- rutestrukturer Informasjon ruteplanlegging Takst- billettsystemer Persontogmateriell Infrastrukturutvikling Strekningsanlegg Stasjonsanlegg Sikkerhet og beredskap Kompetanse, utdanning
Tre teknologinivåer Teknologi læren og kunnskapen om «hvordan ting gjøres» Transportteknologi: spiller inn mot marked og tilbudsutvikling (Jdir) Trafikkteknologi: spiller inn mot rutemodeller (Jdir) Infrastrukturteknologi: spiller inn mot tekniske installasjoner
Trafikkteknologi - er å: kombinere infrastrukturanlegg som banestrekninger stasjoner, terminaler, vende- og hensettingsanlegg, verksteder med rullende materiell så disse danner en effektiv og enhetlig produksjonslinje
Transportteknologi - er å: kombinere, sette sammen flere trafikksystemer eller produksjonslinjer i en eller flere integrerte løsninger som et helhetlig transportsystem
04.12.2015 Transportsystem - rutemodell
Marked og tilbud Forstå hva kundene vil Markedskunnskap Verdsettingsundersøkelser Kundetilfredshet Hvor mange er det egentlig snakk om? Statistikk Framskrivinger og transportmodeller Overføring av trafikk
Marked og tilbud Politiske målsetninger Transport volum Samfunnsmål Trafikk kapasitet Effektmål Infrastruktur Resultatmål Markedet
Marked og tilbud Skape nye markeder Er det et reelt marked? Transportmodeller Utredninger og planarbeid Bymiljøavtaler Regional samhandling Konseptvalgutredninger Nasjonal transportplan (NTP)
Hva ønsker kunden? Før reisen: At det finnes en forbindelse, et rutetilbud Korrespondanse, integrering At forbindelsen finnes for det aktuelle tidspunktet Høy frekvens, faste intervaller At reisen oppfattes som rask og effektiv Hastighet At reisen har en akseptabel pris Før gjentakelse av reisen At reisen har en tilfredsstillende standard At reisen leveres med en tilfredsstillende kvalitet
Definisjoner persontransport Individuell transport Transporten skjer uten behov for koordinering Umotorisert (gange, sykkel, robåt) Motorisert (bil; eid, leid eller lånt, motorsykkel, motorbåt, drosje) Kollektivtransport (fellestransport) Transporten skjer med behov for koordinering av transportmidler med hensyn til tid og sted Banebasert (tog, metro-/ tunnelbane-/ sporvognsystemer) Veibasert (buss) Luftbasert (fly, helikopter) Sjøbasert (båt, ferje)
Typer individuelle reiser Start Origin Mål Destination S M Gange Sykkel Bil Drosje 0-1 km 0 10 km 0 100 km 0 10 km
«Kollektive» reiser
Linjehierarki for banebaserte transportmodi Togkategori Intervall Rutelengde Reiselengde Framføringshastighet Stoppavstand Influensområde 6 FJE 500-1000 km 200-700 km 160-240 km/h 100-250 km 01:00 04:00 R < 15 km 5 FJ 400-600 km 100-500 km 100-120 km/h 50-100 km 01:00-04:00 R < 15 km 4 RE 150-300 km 50-250 km 70-80 km/h 15-30 km 00:30-02:00 R < 5 km 3 R 100-200 km 20-100 km 60-70 km/h 10-20 km 00:30-01:00 R < 3 km 2 L inntil 50 km 5-20 km 30-50 km/h 1-2 km 00:15-00:30 R < 1 km 1 Metro inntil 15 km 0,5-5 km 15-25 km/h 0,3-0,5 km 00:05-00:15 R < 0,5 km
Sentra/befolkningsområder skal knyttes sammen
Korrespondansepunkter, horisontal/vertikalintegrering
Korrespondanse i knutepunkter TOG TOG og BUSS BUSS og TOG BUSS 08:50 08:57-09:03 09:10 09:50 09:57-10:03 10:10 10:50 10:57-11:03 11:10
Korrespondanse i kryssingspunkter 08:50 08:57-09:03 09:10 09:50 09:57-10:03 10:10 10:50 10:57-11:03 11:10
distanse Intervaller og utvikling av tilbud tid
Definisjoner godstransport Individuell transport Transporten skjer uten behov for koordinering av transportmidlene Umotorisert (trillebår, ryggsekk) Motorisert (lastebil vogntog; eid, leid eller lånt, båt, systemtog) Kollektivtransport (fellestransport) Transporten skjer med behov for koordinering av transportmidlene med hensyn til tid og sted Banebasert (godstog: vognlast- og kombitog) Veibasert (lastebil, vogntog) Luftbasert (fly) Sjøbasert (båt, ferje)
Godstogkategorier Enhetstransporter Malm, tømmer, brensel, papir osv. Heltog for én vareeier Omtales som SYSTEMTOG (GS) Kombinerte / intermodale transporter Containere, vekselbeholdere, semitrailere For speditører / samlastere / vareeiere mellom godsterminaler Omtales som KOMBITOG (GK) Vognlasttransporter Alle typer transport i tilpassede vogner For alle mulige vareeiere Omtales som FLEKSITOG (GF)
Systemtog (GS)
Kombitog (GK)
Terminal for kombitog
Flexitog (GF)
Nivåer av ruteplanlegging 1) Rutemodell, (RM) fra 5 år til 20 30 år 2) Ruteplan, (R19/RXX) fra ett til fem år (- 60) 3) Operativ oppdatering, inntil ett år
Strategiske rutemodeller Hva er en strategisk modell? Gir en standard for transporttid og frekvens Systemintern og ekstern integrering Skal være en forutsetning for endringer i togstørrelsen med hensyn til Transportkapasitet Skal være en forutsetning for endringer i infrastrukturen med hensyn til Trafikkapasitet Hastighet
Rutemodeller (strategisk nivå) Formål: transportkonsepter, utredninger Perspektiv: 20-30 års sikt Forutsetninger marked, transportmengder målsetninger om tilbudsutvikling Produkt: transportsystem, transporttilbud trafikkeringssystem intervaller / korrespondanser linjekombinasjoner / taktintegrering Stoppmønster / fremføringshastigheter Resultat, konsekvenser: Materielltiltak (transportkapasitet) Infrastrukturtiltak (trafikkapasitet) Ansvar: Jernbanedirektoratet
Ruteplan (operativt nivå) Formål: Fremskaffe den eksakte og optimaliserte ruteplanen på bakgrunn av - strategiske rutemodeller - togselskapenes bestillinger Forutsetninger: Foreliggende infrastruktur, togmateriell, stoppmønster, oppholdstider, planlagte arbeider og frekvens/intervaller Resultat, produkt: Den aktuelle, kjørbare ruteplanen Ansvar: Bane NOR
Ruteplanprosessen Ruteplanprosessen er hjemlet i Jernbaneforskriften og beskrevet i detalj i Network Statement kap. 4 Togselskapene bestiller ruteleier Angir togtype, materiell, strekning, kjøredager, avgangstid, stoppmønster. Frist ca 9 måneder før ruteterminskiftet, desember 201x. Bane NOR godkjenner bestillingen og tildeler ruteleier Med bakgrunn i bestillingene fordeles kapasiteten på hver strekning og deretter utarbeides rutemønster og de enkelte ruteplanene Bane NOR har ansvaret for prosessen og utarbeider den endelige ruteplanen.
Ruteplan, sekundærformål Med bakgrunn i en tidshorisont på 5 år (- 60) med årlig rullering snakker vi primært om koordinering mellom fremtidige ruteplaner og 1) Store vedlikeholdsprosjekter 2) Innfasing av ny infrastruktur 3) Innfasing av nytt togmateriell
Ruteplan, oppdateringer Formål: Fordele restkapasitet Håndtere vedlikeholdsarbeider, Håndtere større avvik Perspektiv: Kortsiktig, frem til ruteendring Forutsetninger: Infrastruktur, slik den ligger Gjeldende ruteplan Resultat / konsekvenser: Forhåpentligvis akseptable ruteleier ANSVAR: BaneNOR
Grafisk ruteplan (operativ)
Takk for oppmerksomheten