74 regnskap årsberetning \\\ Årsberetning Hovedpunkter: Året 29 viser stabile resultater i konsernets underliggende drift. Som følge av store urealiserte verdiendringer ble resultat etter skatt vesentlig bedre enn året før. Dette skyldes i første rekke urealiserte positive verdiendringer på valutakontrakter, mens urealiserte verdiendringer på kraftkontrakter gir et negativt bidrag. Vannkraftproduksjonen var 473 GWh lavere enn året før. Områdeprisene var i snitt ca. 14 prosent lavere enn i 28. Prissikring ga imidlertid et positivt bidrag slik at energiinntektene ble tilnærmet uendret fra året før. Det er foretatt nedskrivninger og avsetninger innenfor telekom-virksomheten på til sammen 147 mill. kroner samt nedskrivninger av finansielle anleggsmidler med 67 mill. kroner. Satsingen innen telekom i privatmarkedet er endret. I forhold til 28 er endringene som følger: Energiinntekter Overføringsinntekter Telekominntekter Andre inntekter Driftsresultat Virksomheten Energikonsernet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten Altibox-produkter via fiber (bredbånd, TV og bredbåndstelefoni), boligalarm og varmepumper i privatmarkedet, bredbåndsprodukter via fiber i bedriftsmarkedet, fjernvarme og felles-/fordelingsmåling av energi. Vår visjon er Vi gir morgendagen nye muligheter. Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen. Økonomiske resultater 2 398 mill. kroner, tilnærmet uendret 1 172 mill. kroner, tilnærmet uendret 313 mill. kroner, øker med 11 prosent 282 mill. kroner, tilnærmet uendret 1 288 mill. kroner, reduseres med 46 prosent Regnskapsprinsipper Det er i 29 foretatt en mindre endring i klassifisering av lønnskostnader i resultatoppstillingen. Endringen består av at vi tidligere viste lønnskostnader som en nettoføring av lønn og aktiverte egne investeringsarbeider, mens vi nå viser bruttotall. Sammenligningstall er omarbeidet. Det er foretatt en endring i klassifisering av derivater i oppstilling av finansiell stilling. Derivater på finans- og kraftkontrakter er splittet i kortsiktige og langsiktige poster. Sammenligningstall er endret tilsvarende. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Årsresultat Resultat før skatt i mill. kr 2 15 1 5 *=NGAAP Resultat før skatt ble 1 981 mill. kroner, som er en økning på 469 mill. kroner. Av økningen representerer verdiendringer i kraft-, rente- og valutakontrakter 393 mill. kroner eksklusive tilknyttede selskaper. Skattekostnaden gikk opp med 128 mill. kroner, mens resultat etter skatt økte med 341 mill. kroner til 1 113 mill. kroner. IFRS-effektene i år er 39 mill. kroner mot -96 mill. kroner året før. Avkastning Avkastning på anvendt kapital var 1,5 prosent i 29. Tilsvarende tall var 9, prosent året før. Avkastning på totalkapitalen etter skatt var 7,8 prosent mot 6,4 prosent i 28. Avkastning på egenkapitalen var 15,3 prosent mot 1,2 prosent året før. Driftsinntekter Brutto driftsinntekter i mill. kr 5 4 3 2 1 *=NGAAP 1.981 29 4.164 4.121 3.818 3.563 3.291 2.852 29 1.511 1.611 1.831 1.188 797 28 28 27 27 26 26 25* 25* 24* 24*
75 BKK-konsernet hadde i 29 en omsetning på 4 164 mill. kroner. Dette er en økning på 43 mill. kroner fra 28. Energiinntektene går opp med 12 mill. kroner. Økningen skyldes gevinst i sikringsporteføljen for kraftkontrakter motvirket av tap på sikringsportefølje valuta, lavere priser og vannkraftproduksjon. Områdepris Bergen var 33,7 euro/kwh mot 39,2 euro/kwh i 28. Vannkraftproduksjonen var 473 GWh lavere enn året før. Salg av fjernvarme er tilnærmet uendret og skyldes at høyere volum på 19 GWh er motsvart av lavere priser. Inntekter fra kraftoverføring økte med 7 mill. kroner. Salg av telekomtjenester økte med 29 mill. kroner. Hovedårsaken er salg av xdsl-kundene på 17 mill. kroner til Ventelo. Andre driftsinntekter reduseres med 5 mill. kroner. Netto driftsinntekter i mill. kr 4 3 2 1 *=NGAAP 3.38 3.967 3.36 3.312 2.784 2.432 29 28 27 26 25* 24* Netto driftsinntekter ble 3 38 mill. kroner. Det er en nedgang på 93 mill. kroner fra året før. Nedgangen skyldes i tillegg til endringene omtalt over, i hovedsak en negativ verdiendring av urealiserte kraftkontrakter på 985 mill. kroner. Driftskostnader Driftskostnadene ble 1 75 mill. kroner. Dette er en økning på 162 mill. kroner fra året før, og skyldes i hovedsak økte av-/ nedskrivninger på 129 mill. kroner hvorav 18 mill. kroner omfatter nedskrivninger knyttet til konsernets telekomsatsing. Lønns- og personalkostnader økte med 94 mill. kroner hvorav avsetning til restrukturering i bredbåndsvirksomheten utgjør 25 mill. kroner. I tillegg øker kostnadene som følge av økning i antall ansatte, økte pensjonskostnader (34 mill. kroner) og generell lønnsvekst. Aktivering av egne lønnskostnader knyttet til investeringsarbeider økte med 19 mill. kroner som følge av økt investeringsnivå i konsernet. Andre driftskostnader er økt med 53 mill. kroner hvorav avsetning til omstillingskostnader i FO Kunde utgjorde til sammen 14 mill. kroner. BKK la i 29 ned sin gasskraftsatsing som medførte en ekstra kostnadsføring på 8,5 mill. kroner. Ytterligere økning skyldes i stor grad generell prisvekst. Driftsresultat Driftsresultat (EBIT) i mill. kr 3 2 1 *=NGAAP Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) ble 1 947 mill. kroner, mens driftsresultatet ble 1 288 mill. kroner. Driftsresultatet er 1 92 mill. kroner lavere enn året før. Endringen skyldes i hovedsak urealiserte verdiendringer i kraftkontrakter (985 mill. kroner) og økte av-/nedskrivninger (129 mill. kroner). Korrigert for urealiserte verdiendringer og nedskrivninger innen telekom på 18 mill. kroner, gikk driftsresultatet ned med 4 mill. kroner fra året før. Driftsresultatet (NGAAP) gikk ned med 19 mill. kroner for kraftproduksjonen og opp med 43 mill. kroner for nettvirksomheten. Telekom hadde en nedgang på 121 mill. kroner som følge av nedskrivninger og avsetninger på til sammen 147 mill. kroner - se note 15 til konsernregnskapet. Korrigert for avsetninger, nedskrivninger og salg av kundeportefølje økte driftsresultatet i bredbåndsvirksomheten med 9 mill. kroner. Fjernvarmevirksomheten viser en nedgang på 2 mill. kroner. Driftsresultat (EBIT) ex urealiserte verdiendringer i mill. kr 3 2 1 1.288 2.38 1.556 1.879 1.444 1.162 29 28 27 26 25* 24* 1.81 1.98 1.699 1.526 29 28 27 26 Resultatandeler tilknyttede selskaper Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 2 og 5 prosent, med til sammen 235 mill. kroner. Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger og nedskrivninger av merverdier med 7 mill. kroner. Endringen i resultatandeler fra samme periode året før er negativ med 42 mill. kroner. Urealiserte verdiendringer på kraft-, renteog valutakontrakter er redusert med 12 mill. kroner. Fra Sunnhordland Kraftlag AS er det mottatt 73,5 mill. kroner i tilbakebetalt kapital. Finansposter Finanskrisen førte til historisk høye kredittmarginer og svakt fungerende lånemarkeder. Det hele kulminerte i første del av 29 og sakte begynte markedene å fungere igjen. Uroen gjorde det krevende å skaffe seg nødvendig finansiering. BKK klarte imidlertid å ta opp flere obligasjonslån i perioden til akseptable priser.
76 regnskap årsberetning BKK har valutarisiko fordi kraftprisen fastsettes i euro. Som en del av sikringsstrategien forhåndsselges en del av forventet euroinntekt for å dempe resultateffekten av svingninger i valutakursen. Kronen har i 29 styrket seg mot euro. En sterkere krone vil gi en negativ resultateffekt for BKK fordi vi da får færre kroner igjen for hver euro vi har i inntekt fra kraftsalget. Sikringsstrategien bidrar til å dempe den negative resultateffekten, ettersom kronestyrkelsen ikke vil slå inn på den andelen av forventet euroinntekt som er forhåndssolgt. Kronestyrkelsen i 29 innebar en betydelig positiv urealisert verdiendring på valutakontraktene. Per 31.12.9 var verdiendring på urealiserte valutakontrakter positiv med 676 mill. kroner. Ved utgangen av 29 var 24 prosent av forventet euroinntekt de kommende 48 månedene forhåndssolgt. BKKs investering i Ventelo er nedskrevet med 5 mill. kroner i 29, se note 12 og 17 i konsernregnskapet. Skatter Skattekostnaden i 29 utgjorde 868 mill. kroner mot 74 mill. kroner året før. Skatt på grunnrente gikk ned med 19 mill. kroner som følge av lavere produksjon og lavere kraftpriser, mens lavere friinntektsrente hadde motsatt virkning. Skatteprosenten gikk ned fra 48,9 prosent til 43,8 prosent. Kontantstrøm og kapitalforhold Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på 1 486 mill. kroner, som er en nedgang på 29 mill. kroner fra i fjor. Konsernets investeringsaktiviteter var på 2 298 mill. kroner, mens finansieringsaktiviteter ga en netto kontantstrøm på -1 14 mill. kroner. Netto nedgang i likvidbeholdning ble dermed 1 825 mill. kroner. Konsernets evne til å egenfinansiere investeringer er god. Konsernets totalkapital utgjorde 17 719 mill. kroner og egenkapitalen 7 139 mill. kroner. Dette gir en egenkapitalandel på 4 prosent. Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Det ble på ekstraordinær generalforsamling i august vedtatt å skrive ned overkursfondet med 1 5 mill. kroner og overføre beløpet til annen egenkapital. Hensikten med nedskrivingen er tilbakebetaling til aksjonærene med 5 mill. kroner i hvert av årene 29 211. Styret vurderer kapitaliseringen av selskapet som hensiktsmessig. Netto rentebærende gjeld (gjeld fratrukket mest likvide omløpsmidler) var 7 225 mill. kroner, som er en økning på 2 158 mill. kroner fra siste årsskifte. Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var 1 741 mill. kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 685 mill. kroner. BKK har gitt et kortsiktig lån til Sogn og Fjordane Energi AS på 1 1 mill. kroner se note 19. Beløpet er ikke inkludert i beregningen av netto rentebærende gjeld. I 29 har det norske obligasjonsmarkedet vært BKK sin finansieringskilde. Fire nye obligasjonslån og fem sertifikatlån er tatt opp. Låneforfall 3 25 2 15 1 5 324 96 649,5 839 1.965 1.78 På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endrer forfallstrukturen på lånegjelden seg, selv om ikke nye lån blir tatt opp. Det har gjennom året vært god aktivitet i BKKpapirer. Likviditetsbeholdningen ved utgangen av 29 består av bankinnskudd m.m. på 24 mill. kroner, i tillegg kommer trekkfasiliteter på til sammen 1 3 mill. kroner. Som en sikkerhet mot urolige finansmarkeder har BKK en trekkfasilitet på 8 mill. kroner som likviditetsbuffer. Trekkfasiliteten, som til nå ikke har vært brukt, forfaller i april 21. BKK har også en kortsiktig trekkrettighet i selskapets hovedbank på 5 mill. kroner. Konsernets investeringer i varige driftsmidler m.v. var (i mill. kroner): 29 28 27 Kraftverksanlegg 167 16 133 Immateriell eiendel kraftproduksjon 9 Nettanlegg 35 321 197 Fjernvarmeanlegg 47 54 51 Telekomanlegg 17 111 7 Andre driftsmidler 21 58 24 SUM 8 65 475 Herav reinvesteringer 225 168 115 Av investeringsbeløpet omfatter 225 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. I tillegg er det foretatt finansielle investeringer i Ventelo AS på 119 mill. kroner. Det er foretatt investeringer i tilknyttede selskaper på til sammen 13 mill. kroner. I Vestavind Offshore AS er det investert 62,5 mill. kroner som utgjør en eierandel på 45 %. I Småkraft AS er det foretatt en kapitalforhøyelse på 2 mill. kroner. Det er investert 2,8 mill. kroner i Himal Power Ltd og eierandelen er økt til 26 %. 8 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 21 viser fra 1. kvartal nederst til 4. kvartal øverst 494 27
77 Disponering av årets resultat Morselskapets årsregnskap viser et resultat på 736 mill. kroner som er 265 mill. kroner lavere enn året før. Endringen skyldes i hovedsak lavere utbytte fra tilknyttede selskaper og høyere finanskostnader som følge av nedskrivning av finansielle investeringer (se note 6 i regnskapet for BKK AS). Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er 1 939 mill. kroner. Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Fordelingen av konsernresultat før skatt blir derved: Andre forhold Tall i mill. kr Avsatt til utbytte 13 Overført til fond for vurderingsforskjeller 21 Overført til annen egenkapital -584 Årsresultat 736 Avgitt konsernbidrag Mottatt konsernbidrag 781 12 1 8 6 4 2 44 % 49 % 38 % 36 % 44 % 4 % 66 % 61 % 56 % 6 % 23 % 4 % 17 % 41 % 52 % 43 % 29 28 27 26 25 NGAAP 24 NGAAP Utbytte Skatt Tilbakeholdt Eierstyring og selskapsledelse BKK følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse så langt den passer for selskapet og eierskap. Styret har oppdatert en redegjørelse som beskriver hvorledes BKK følger anbefalingen med omtale av alle avvik. Redegjørelsen fremgår av årsrapporten. Styret har et revisjonsutvalg som forbereder styrets behandling av oppgaver knyttet til finansiell rapportering, internkontroll og revisjon. Medlemmer av utvalget er Eli Skrøvset, leder, Hermann Saue og Svein Davidsen. Selskapets internrevisor er utvalgets sekretær. Revisjonsutvalget har hatt 7 møter i 29. Styrets arbeid Styret har gjennom året avholdt 11 styremøter. Ved siden av å følge den løpende driften, har styret arbeidet mye med å revurdere strategien knyttet til selskapets kunderettede virksomhet. Etisk forretningsdrift BKKs etiske retningslinjer ble revidert i 26 etter en omfattende prosess. Retningslinjene tydeliggjør de holdninger og adferd konsernet forventer av hver enkelt medarbeider og i forhold til god forretningspraksis. BKK oppdaterte i 28 system for varsling av mistanke eller kjennskap til brudd på etiske retningslinjer gjennom ulike kanaler hvor varsler også kan fremstå anonym. I 29 er konsernets etiske retningsliner oversatt til engelsk, i tillegg til at vi har utformet engelsk versjon av presentasjon til bruk ved foredrag om etikk til engelskspråklige samarbeidspartnere. Videre har det vært gjennomført kvalitetsrevisjon av konsernprinsipper innen etiske retningslinjer med tilhørende krav, prosedyrer og dokumentasjon. Risiko og internkontroll BKK har en helhetlig risikostyring basert på COSO-modellen. Det fastsettes en samlet risikoramme for konsernet som danner grunnlag for rammene knyttet til styring av risiko av konsernets sentrale risikofaktorer. Disse omfatter markedsoperasjoner, finansforvaltning, rammebetingelser og driftsaktiviteter. Håndtering av risiko er viktig for verdiskapingen og er en integrert del av all forretningsaktivitet. BKK arbeider løpende for å videreutvikle konsernets risikostyringssystemer og risikokultur. Det er en betydelig volum-, pris- og valutarisiko knyttet til produksjon og handel av kraft. Kraftprisene påvirkes av brenselpriser og priser på CO2-kvoter. Nedbørsforhold og temperaturer har stor betydning og medfører store svingninger i både priser og produksjonsvolum. Manglende markedsadgang, som følge av flaskehalser i overføringsnettet, kan føre til store prisutslag og forskjeller mellom kraftprisområdene. BKK styrer markedsrisikoen ved å handle finansielle instrumenter. Det er etablert fullmakter, rammer og løpende rapportering for all handelsvirksomhet. Finansforvaltningen omfatter den finansielle risikoen knyttet til likviditet, renter og valuta. I styringen benyttes terminkontrakter for valuta og rentebytteavtaler for renter. Rente- og valutarisikoen reguleres gjennom mandater og rammer. Det er i tillegg etablert rammer for likviditets- og motpartsrisiko. Markedsrisiko og øvrig finansiell risiko følges opp av uavhengige backoffice- og middleofficefunksjoner og rapporteres jevnlig til konsernledelse og styre. Operasjonell risiko styres gjennom prosedyrer og beredskapsplaner. Deler av risikoen avlastes gjennom tegning av forsikring. Det legges stor vekt på å styre HMS-risikoen gjennom prosedyrer, registrering, analysering og rapportering av farlige forhold, skader og uønskede hendelser. Konsernet er i ferd med å ferdigstille og implementere et kvalitetsstyringssystem hvor hovedprosesser løpende dokumenteres og evalueres. Risiko knyttet til rammebetingelser omfatter i hovedsak særegne skatter og avgifter for elkraftindustrien, regulering av nettvirksomheten og konsesjonsprosessen for bygging av kraftverk og nettanlegg. Svært lang saksbehandlingstid hos myndighetene på området nettutbygging truer forsyningssikkerheten og øker risikoen for manglende markedsadgang. BKK har arbeidet aktivt for å skape forståelse
78 regnskap årsberetning for utfordringene hos relevante myndigheter og politiske miljøer. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av konsernets økonomiske status, prognose for inneværende og påfølgende kalenderår og konsernmålekort. Målekortet inneholder perspektiver for kunder, interne prosesser og læring og vekst i tillegg til et økonomisk perspektiv. Hvert kvartal avgir ledelsen en mer omfattende rapport til styret i tillegg til offisiell delårsrapportering. Som ledd i den interne kontrollen ble det i 28 etablert internrevisjon. Internrevisor rapporterer til styret. Miljøpåvirkning BKK bidrar til miljøet med produksjon av miljøvennlig energi hvorav 98 prosent kommer fra fornybare kilder og 2 prosent kommer fra naturgass og fyringsolje. Det benyttes naturgass til kraft- og varmeproduksjon ved kogenerering. Uten kogenerering ville gassen vært faklet direkte i Gasnor sitt LNG-anlegg. I fjernvarmevirksomheten benyttes naturgass som tilleggsenergi og olje som reserve. Konsernets miljøpåvirkning omfatter arealog vassdragsinngrep, ressurs- og energibruk, klimagassutslipp, lokal forurensing, avfallshåndtering og estetisk påvirkning. Ved bygging av nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger og gjennomfører miljøtiltak. Slike vurderinger gjennomføres også løpende i utbygde vassdrag. Alle større anlegg og inngrep i natur må godkjennes av offentlige myndigheter etter omfattende prosesser. Det har vært 19 mindre miljøuhell i 29, hvorav 1 av disse gjelder mindre utslipp av olje til ytre miljø. Et uhell omfattet lekkasje av 33 liter etanol til sjø. Vi vil fremover ha ekstra fokus på denne type miljøuhell. Det vises til temaet Miljø og samfunn i årsrapporten som beskriver utslipp av BKKs virksomhet og avfallshåndtering. BKK kjøper kvoter for å kompensere for klimagassutslipp fra transport-, fjernvarme- og kogenereringsvirksomheten. FoU I BKK er FoU et middel for å stimulere til nyskaping og innovasjon. Målet er å øke BKKs konkurransekraft gjennom behovsdrevet FoU-innsats og å utvikle nye teknologiske løsninger og ny kunnskap: Innenfor eksisterende kjernevirksomhet Innenfor definerte satsingsområder og satsninger Våre FoU-engasjement har et langsiktig perspektiv, og skal profilere konsernet som en pådriver i regionen, hvor evne til fornyelse av egen kjernevirksomhet står sentralt. BKK har som mål å synliggjøre konsernet som en interessant og ettertraktet partner for eksterne kompetanse- og fagmiljøer, i tillegg til å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver for dagens og morgendagens talenter. De siste årene har BKK deltatt aktivt for å etablere nasjonale kompetansesentre innenfor geotermisk energi og offshore vindkraft. BKK er som største eier i Vestavind Offshore en sentral bidragsyter for å få realisert Norges første offshore vindpark, Havsul. Utbyggingen av offshore vindkraft i Nordsjøen representerer et nytt og spennende forretningsområde for kraftprodusentene og leverandørindustrien i EU og Norge. Offshore vindkraft er ennå i en tidlig fase med store teknologiske og logistikkmessige utfordringer som må løses for å gjøre offshore vindkraft konkurransedyktig mot annen kraftproduksjon. Vår FoU-satsning i regi av NORCOWE (ett av de åtte nasjonale kompetansesentrene) skal nettopp bringe frem nye innovative løsninger som vil gjøre offshore vindkraft til en stabil og sikker energikilde. BKK har også en målsettingen om å være en aktiv deltager ved elektrifisering av transportsektoren. Vi deltar derfor i flere omfattende FoU-prosjekter med formål å redusere miljøutslippene fra denne sektoren, noe som vil gi et positivt bidrag til et bærekraftig miljø. Organisasjon 29 28 27 Årsverk ekskl. lærligner antall 1 83 1 55 986 Lærlinger antall 44 37 25 Kvinneandel prosent 23 22 21 Gjennomsnittsalder ekskl. år 46 47 48 lærlinger Gjennomsnittsalder kvinner år 44 43 44 Gjennomsnittsalder menn år 47 48 48 Turnover prosent 1,4 4 3 BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Pr. 31. desember hadde konsernet 1 168 medarbeidere, inkludert 44 lærlinger. Dette er 28 flere medarbeidere enn ved siste årsskiftet. 24 av disse er i BKK Nett AS og BKK Produksjon AS. I begge selskapene er det ansatt flere medarbeidere for å møte ventet vekst i pensjonsavgang. I produksjonsselskapet er det i tillegg en økt rekruttering som følge av rehabilitering og bygging av ny kraftproduksjon. For øvrig skyldes veksten fast ansettelse til erstatning for innleide vikarer og styrking av enkeltfunksjoner i øvrige selskap. Av lærlinger som har fullført læretiden er 9 ansatt i konsernet, 8 i BKK Nett AS og 1 i BKK Produksjon AS.
79 Prosentvis fordeling årsverk 53 21 13 Morselskap FO Energi oppmerksomhet rettet mot rapportering av farlige forhold for på den måten å kunne forebygge eventuelle uhell, og det har vært en jevn økning i antall rapporter, men rapporteringen i 29 viste en liten nedgang. Alle skader, nestenulykker og farlige forhold blir analysert og fulgt opp på en systematisk måte. I mai 29 ble det lansert et nytt forbedringssystem som skal styrke arbeidet med rapportering og oppfølging av farlige forhold. I løpet av våren 21 vil det bli gjennomført en internrevisjon av HMS-arbeidet. 13 FO Kunde FO Nett Styret er opptatt av at konsernet fortsatt ligger noe over fastsatte mål og vil følge utviklingen nøye. I 29 deltok i alt 137 medarbeidere på ulike konsernfelles utviklingsprogram innen tekniske og ledelsesrelaterte fag. Første år av et internt bachelorstudium i energiteknikk for medarbeidere med energimontørkompetanse er gjennomført. Studiet arrangeres i samarbeid med Høgskolen i Bergen. 38 medarbeidere fikk i 29 støtte til ekstern kompetanseutvikling. På slutten av året gjennomførte vi en ny undersøkelse av medarbeidertilfredshet, lederkompetanse, organisering og strategi- og endringsforståelse. Medarbeiderne gir i meget stor grad uttrykk for trivsel og engasjement og at BKK er en god arbeidsplass. BKK vil ha fokus på employer branding fremover som følge av stor naturlig avgang de nærmeste årene. Helse, miljø og sikkerhet BKK-konsernet hadde et sykefravær ved årsskiftet på 5,1 prosent, som er,2 prosentpoeng høyere enn i 28. BKK har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) med aktiv fraværsoppfølging og nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten. BKK vil ha mer fokus på forebygging av sykefravær og fraværsoppfølging. HMS nøkkeltall 29 Mål 28 27 Sykefravær prosent 5,1 < 4,5 4,9 5,4 herav korttidsfravær (1-16 dager) herav langtidsfravær ( > 16 dager) prosent 1,9 1,9 1,8 prosent 3,2 3 3,6 Antall fraværsdager 14 52 12 871 13 86 Skadefraværsfrekens (H1 - verdi) 4 5 9 Skadefrekvens (H2 - verdi) 15 5 15 2 Skadefravær (F - verdi) 3 163 97 Skadefraværsfrekvensen for konsernet viser en reduksjon i forhold til samme periode i fjor og er nå på sitt historisk laveste nivå med en H1-verdi på 4. Trenden de siste årene viser en positiv utvikling når det gjelder skader med fravær. Totalt antall skader har vært omlag på samme nivå de siste årene. BKK vil i enda større grad prioritere arbeidet med å forebygge skader. BKKs mål er å unngå skader og helseplager i forbindelse med konsernets virksomhet. De siste årene har det vært stor Likestilling og diskriminering BKK søker en jevn kjønnsfordeling i konsernet og flere kvinner i lederstillinger. Kvinneandelen var 23 prosent, noe som er tilnærmet likt med året før. I prosent av totalt ansatte Kvinner Kvinner i selskapsledelse Forretningsområde Energi 15 16 Forretningsområde Nett 14 18 Forretningsområde Kunde 41 5 Morselskap 51 42 Sum totalt 23 29 Av totalt 78 nyansatte i konsernet i 29 var 9 kvinner. Dette utgjør en andel på 12 prosent. Gjennomsnittlig kvinnelønn utgjorde 95,5 prosent av gjennomsnittlig mannslønn. Det vises til temaet Mennesker og mangfold i årsrapporten for mer informasjon. I 29 er kravene til likestilling og inkludering tydeliggjort i BKKs standard rekrutteringsprosess. Målet om mangfold og inkludering er slått fast og nødvendigheten av aktsomhet omkring kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne og seksuell orientering er understreket. Varslings- og konfliktrutinene er inkludert i konsernets kvalitetsstyringssystem. Videre er det startet et arbeid med å identifisere gode arenaer med ansvarlige for arbeidstreningsplasser. Omdømme Totalinntrykket av BKK ligger fremdeles på et stabilt og høyt nivå. Ser vi på utviklingen gjennom 29 har BKK bedret sitt omdømme på samtlige parametre. Etter en jevn stigning i hele 29 registrerer vi for målingen ved årsskiftet en liten nedgang på tillit til selskapet innen ivaretakelse av lokale arbeidsplasser og som en utbygger av infrastruktur i regionen. Vi har også en nedgang på serviceinnstilling. Denne nedgangen i fjerde kvartal knyttes til stopp i fiberutbygging mot privatmarkedet. Erfaringer tilsier at denne effekten vil være midlertidig og forventes å avta i løpet av 21. Planlagte kommunikasjonstiltak har som hensikt å stadfeste at BKK har en fremtidsrettet rolle i samfunnsutviklingen.
8 regnskap årsberetning Forretningsområder Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon AS og BKK Varme AS, og ivaretar konsernets eierinteresser i Vestavind Kraft AS, Vestavind Offshore AS, Småkraft AS, Himal Power og annen kraftproduksjon. Vannkraftproduksjon disponert av BKK i 29 var 6,7 TWh, som er omlag 6 prosent mindre enn i samme periode i fjor. Akkumulerte tilsig i 29 var 99 prosent av det normale. Magasinbeholdning ved utgangen av desember var 25 GWh lavere enn på samme tid i fjor. Det er i 29 omsatt 177 GWh fjernvarme og 4 GWh elektrisk kraft fra Fana kraftvarmeverk. Årsomsetningen av fjernvarme ble 2 GWh over resultat for 28, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som er blitt tilknyttet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 46 GWh kraft og 11 GWh varme i 29. Dette er på samme nivå som i fjor. Ved inngangen til 21 var magasinfyllingen for de norske kraftmagasinene på 68 prosent. Dette er ca 4 prosentpoeng under mediannivået og likt nivået ved utgangen av 28. Derimot var snømagasinet 4 TWh lavere ved årets slutt enn ved inngangen til 29. 29 28 27 Vannkraftproduksjon årsmiddel GWh 6 675 6 661 6 659 Vannkraftproduksjon faktisk GWh 6 732 7 25 8 371 Installert ytelse (BKKs andel) MW 1 685 1 682 1 682 Magasinbeholdning GWh 2 98 2 33 2 598 Hel- og deleide kraftverk (vann og varme) antall 33 32 3 Andel av kraftproduksjon i Norge prosent 5,1 5,1 6,1 Systempris - Nord Pool euro/ 35, 44,7 27,9 MWh Områdepris Bergen Nord Pool euro/ 33,7 39,2 25,7 MWh Varmeproduksjon GWh 188 169 158 Varmekraftproduksjon GWh 5 72 54 Forretningsområde Nett består av selskapene BKK Nett AS og BKK Elsikkerhet AS. Nettvirksomhetens resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening på forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. Inntjeningen i nettvirksomheten er samlet sett noe bedre enn forventet i 29. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde 7 792 GWh i 29. Dette er en økning på 1 prosent i forhold til 28. Det totale forbruket fordeler seg på alminnelig forsyning med 6 prosent, leveranse til industri med 33 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 7 prosent. Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,991 prosent i 29. Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen utgjorde 23 mill. kroner, mot 19 mill. kroner i 28. Forretningsområde Kunde består av BKK Marked AS, Kundetjenester AS og BKK Energimåling AS. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft AS og Enivest AS. Bredbåndsvirksomheten leverer avanserte telekomtjenester. Virksomheten er i dag rettet mot flere markedssegmenter: privat, bedrift, offentlig sektor, operatør og kraftbransjen. I tillegg leveres boligalarm og varmepumper. Virksomheten har hatt en omsetningsøkning i år på 12 mill. kroner eksklusiv salg av kundeportefølje til Ventelo og konserninterne forhold. Dette er vel 4 prosent opp i forhold til året før. Hovedsaklig er veksten knyttet til bedriftskundesegmentet. Vi opplever at både nye og eksisterende kunder i større grad konverterer fra tradisjonelle bredbåndsprodukter til nye løsninger levert via fiberteknologi. Bredbåndsvirksomheten er i en strategisk omstillingsfase som medfører endringer innenfor produktområder i privatmarkedet. Dette gjelder bredbåndsteknologi levert på xdsl, telefoni, kabel- TV, satsing på fiber og Altibox til privatkunder. I desember 29 vedtok styret å stanse videre investeringer i fiberutbygging til privatmarkedet. For å rendyrke og spisse organisasjonen, valgte vi også å selge vår portefølje av 13 5 bredbåndskunder som er tilkoblet xdsl-teknologi til Ventelo. Innen utgangen av 21 skal kundene være overført til Ventelo. Kabel-TV-produktet til borettslagsmarkedet forventes avviklet i løpet av 21. Det skal satses videre innenfor bedrifts- og operatørmarkedet, hvor selskapet har en god posisjon. Energimålingsvirksomheten leverer anlegg og driftstjenester innen måling av strøm, varme, varmt/kaldt tappevann og gass til kunder som borettslag, sameier og næringsbygg. Driftsinntekter i 29 er vel 23 mill. kroner, som er noe lavere enn fjoråret. Resultatet for året er likevel forbedret i forhold til fjoråret og skyldes hovedsakelig lavere vare- og driftskostnader. Tall er eksklusive konserninterne forhold og salg av kundeportefølje. Utsikter fremover 29 28 27 Merinntekt (-) /Mindreinntekt (+), mill. kr -131-19 81 saldo Levert energi regionalnett GWh 7792 7 621 7 911 Levert energi distribusjonsnett GWh 4 88 4 887 4 858 29 28 27 Omsetning mill. kr 382 355 33 Varekostprosent Prosent 36 36 39 Vann- og snømagasinene i Norden var mindre enn normalt ved utgangen av året. I perioden januar medio mars er den hydrologiske balansen ytterligere svekket med ca 15 TWh og lå medio mars hele 35 TWh lavere enn i en normalsituasjon.
81 Svikten er i første rekke i form av mindre snømagasin enn normalt, og fører til løft i terminprisene både i de nærmeste ukene og for resten av året. Prisutviklingen vil i stor grad styres av været framover, men driftssituasjonen for de svenske kjernekraftverkene vil og ha stor innvirkning på prisen fremover. Full produksjon av svensk kjernekraft og normalisering av været vil gi lavere priser. Forsyningssituasjonen i BKK-området er svært anstrengt som følge av svak magasinbeholdning og begrenset overføringskapasitet. Det er stor usikkerhet knyttet til kraftpris og den hydrologiske ressurssituasjonen. Fra 11. januar er det opprettet et eget prisområde NO2 for Vest- og Sørlandet/ Telemark. Erfaringene så langt er at prisene i NO2 er lavere enn i øvrige prisområder i Norge. Fra 15. mars er prisområdet NO2 ytterligere delt i NO5 mellom Sauda og Nordfjord for å få inn mer kraft i BKK-området. I tillegg er nettet i BKK-området oppdelt, og dette medfører en økt risiko for forsyningssvikt. Nettariffene er planlagt satt opp pr. 1. juli med ca 5 prosent. Dette vil sammen med en noe økt inntektsramme, øke inntektene fra kraftoverføring i 21. Virksomheten innen telekom forventes å gi et positivt resultat i inneværende år. Styret venter et resultat etter skatt for 21 som er lavere enn det som ble oppnådd året før. Styret er opptatt av forsterkning og effektivisering av nettet på Vestlandet og utbygging av kabler mot Europa for å fremme verdiskapingen. Styret er i særlig grad bekymret for forsyningssikkerheten i Bergensområdet og ser et klart behov for en positiv politisk beslutning for å få forsterket linjenettet i regionen. Bergen, 31.12.29 25.3.21 Martin Smith-Sivertsen styreleder Stein Dale nestleder Beate Hamre Deck Anne-Gine Hestetun Hermann Saue Eli Skrøvset Henning Villanger Torill Selsvold Nyborg Svein R. Davidsen Morten Bildøy Trude Kremner Mona Skår Atle Neteland konsernsjef
83 Resultatregnskap bkk-konsern Beløp i mill. kr Note 29 28 27 Inntekter fra energisalg 7 2 398 2 386 2 61 Inntekter fra kraftoverføring 7 1 172 1 165 1 165 Telekominntekter 7 313 284 247 Andre driftsinntekter 7 282 287 344 Brutto driftsinntekter 4 164 4 121 3 818 Energikjøp -164-186 -157 Overføringskostnader -143-198 -191 Varekostnad -37-242 -291 Verdiendringer energikontrakter 21-513 472-143 Netto driftsinntekter 3 38 3 967 3 36 Aktiverte egne investeringsarbeider 313 24 136 Lønnskostnader 8 9-89 -715-61 Avskrivninger og nedskrivninger 14 15-659 -53-511 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 1-163 -168-168 Andre driftskostnader 11 28-431 -377-327 Driftskostnader -1 75-1 587-1 481 Driftsresultat 1 288 2 38 1 556 Inntekt på investering i tilknyttet selskap 16 235 277 186 Finansinntekter 12 176 93 77 Finanskostnader 12-431 -518-386 Verdiendring på kortsiktige finansielle plasseringer 12 2 26-3 9 Verdiendring på derivater 12 21 687-691 169 Netto finansposter 693-869 56 Resultat før skattekostnad 1 981 1 511 1 611 Skattekostnad på grunnrente 13-36 -379-26 Skattekostnad på overskudd m.v. 13-58 -36-49 Skattekostnad -868-74 -615 Årsresultat 1 113 772 997 Herav minoritetsandel -5-1 -8 Herav BKK-konsernets andel 1 118 781 1 5 Resultat i kroner pr. aksje for den del av årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer 25 7 569 5 29 6 83 Oppstilling sum innregnede kostnader og inntekter BKK-konsern Beløp i mill. kr 29 28 27 Årsresultat 1 113 772 997 Estimatavvik pensjoner -3-211 -88 Feil i tidligere års regnskap - - -21 Stiftelseskostnader - - Omregningsdifferanser valuta -27 3-18 Sum innregnede inntekter og kostnader for perioden 1 56 591 87 Sum innregnede inntekter og kostnader fordelt på: Majoritetsinteresser 1 61 61 878 Minoritetsinteresser -5-1 -8
84 regnskap \\\ BKK konsern Oppstilling av finansiell stilling for BKK-konsernet Beløp i mill. kroner Note 31-12-9 31-12-8 31-12-7 Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 14 73 78 581 Varige driftsmidler 15 9 733 9 672 9 552 Investering i tilknyttede selskaper 16 3 777 3 79 3 751 Øvrige finansielle anleggsmidler 17 1 132 882 64 Derivater 21 312 32 59 Sum anleggsmidler 15 684 15 273 14 583 Omløpsmidler Varer 18 17 16 15 Fordringer 19 1 652 688 6 Kortsiktige finansielle plasseringer 2 65 39 69 Derivater 21 97 771 192 Bankinnskudd, kontanter og lignende 22 24 2 29 1 482 Sum omløpsmidler 2 35 3 543 2 358 Sum eiendeler 17 719 18 817 16 941 Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital 25 5 424 6 924 6 924 Opptjent egenkapital 1 694 6 911 Minoritetsinteresser 21 19 22 Sum egenkapital 7 139 7 543 7 857 Gjeld Avsetninger for forpliktelser 23 1 8 924 781 Rentebærende langsiktig gjeld 24 4 69 2 382 1 86 Derivater 21 327 799 92 Sum langsiktig gjeld 6 16 4 15 2 733 Rentebærende kortsiktig gjeld 19 24 2 82 4 715 4 72 Betalbar skatt 13 685 87 598 Annen rentefri gjeld 19 788 946 747 Derivater 21 271 637 35 Sum kortsiktig gjeld 4 564 7 169 6 351 Sum egenkapital og gjeld 17 719 18 817 16 941 Bergen, 31.12.29 25.3.21 Martin Smith-Sivertsen styreleder Stein Dale nestleder Atle Neteland konsernsjef Beate Hamre Deck Eli Skrøvset Anne-Gine Hestetun Morten Bildøy Torill Selsvold Nyborg Svein R. Davidsen Mona Skår Henning Villanger Hermann Saue Trude Kremner
123 Resultatregnskap bkk AS Beløp i mill. kr Note 29 28 27 Andre inntekter 176 153 136 Sum driftsinntekter 176 153 136 Aktiverte egne investeringsarbeider Varekostnad 4 1 1 Lønnskostnad 2 137 119 14 Av- og nedskrivning på varige driftsmidler 4 29 24 22 Eiendomsskatt 1 1 Andre driftskostnader 2 3 126 113 98 Sum driftskostnader 295 258 225 Driftsresultat -119-14 -89 Inntekt på investering i datterselskap 5 14 83 745 851 Inntekt på investering i tilknyttet selskap 5 14 16 313 27 Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi 7 14-46 47 9 Annen finansinntekt 14 369 59 371 Finanskostnader 14-419 -512-379 Resultat av finansposter 814 1 11 1 59 Ordinært resultat før skattekostnad 695 997 97 Skattekostnad på ordinært resultat -42-4 -19 Sum skattekostnad på ordinært resultat 13-42 -4-19 Årsresultat 736 1 1 989
124 regnskap \\\ BKK as balanse bkk as Beløp i mill. kroner Note 31-12-9 31-12-8 31-12-7 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 13 52 25 42 Sum immaterielle eiendeler 52 25 42 Varige driftsmidler Varige driftsmidler 4 441 452 433 Sum varige driftsmidler 441 452 433 Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap 5 2 734 2 76 2 547 Lån til datterselskap 15 5 563 5 893 5 893 Investeringer i tilknyttet selskap 5 3 92 4 2 4 25 Lån til tilknyttet selskap 15 136 136 136 Investering i aksjer og andeler 6 485 426 235 Lån til ansatte 2 1 9 8 Øvrige finansielle anleggsmidler 8 51 23 21 Sum finansielle anleggsmidler 12 9 13 195 12 864 Sum anleggsmidler 13 393 13 672 13 339 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 15 3 1 1 Til gode konsernselskaper 15 838 516 588 Lån til tilknyttet selskap 15 1 1 Andre kortsiktige fordringer 13 2 11 8 Sum fordringer 1 961 529 598 Investeringer Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi 7 7 116 69 Sum investeringer 7 116 69 Bankinnskudd, kontanter og lignende 18 16 1 358 1 268 Sum omløpsmidler 2 191 2 3 1 935 Sum eiendeler 15 584 15 675 15 274