Nærmiljø og lokalsamfunn som læringsarena i UBU Workshop Konferanse 8. februar 2019
Plan for denne workshopen: Hvorfor bruke nærmiljø og lokalsamfunn som læringsarena i UBU? Hvordan? Hvor? Trene på å se mulighetene i egen skoles nærmiljø
Økt fokus på miljø-, klima og andre bærekraftsutfordringer NRK 18.7.2017 Aftenposten 5.12.17
Økt fokus på miljø-, klima og andre bærekraftsutfordringer Også i norsk utdanningspolitikk og retningslinjer (Kunnskapsdepartementet, 2016) Men bærekraftig utvikling forstås på mange måter og oppfattes som komplekst, uhåndterlig og abstrakt vanskelig å få til undervisning (Dobsen, 1996, Laurie, Nonoyama-Tarumi, Mckeown, & Hopkins, 2016; Sinnes, 2015) Hvordan få dette mer konkret, forståelig og engasjerende?
Hvordan bruke nærmiljø og lokalsamfunn i arbeid med ulike bærekraftstema? Diskuter med 2-3 andre (3 min)
Hvorfor bruke nærmiljø og lokalsamfunn i UBU? Intervjustudie med lærere i grunnskolen (6. 9. trinn) Deres erfaring med både UBU og bruk av nærmiljøet i undervisningen
Nærmiljø som læringsarena i undervisning for bærekraftig utvikling A) Lærernes opplevelse av utfordringer Kompetanse Forståelse av BU Hvordan undervise Hvordan bruke nærmiljøet Prioritering Uklar læreplan Skolen, ledelse, kollegiet «Hvis jeg på et fellesmøte her på skolen spurte kolleger om hva de mener ligger i uttrykket bærekraftig utvikling, tror jeg de fleste ville sett litt rart på meg og tenkt; hva er det nå du surrer med?» Lærer mellomtrinn Gabrielsen, A. & Korsager, M. 7 NorDiNa 2018, no 4.
Nærmiljø som læringsarena i undervisning for bærekraftig utvikling B) Argumenter for bruk av nærmiljø som læringsarena Belyse ulike perspektiv Autentisk og konkret læring Mulighet for handling Affektiv påvirkning Fortid - nåtid - fremtid Lokal - global Miljø - sosiale forhold - økonomi Autentiske miljøutf. Konkrete eksempler Lokale folk og steder Mulig å gjøre noe Erfare lokaldemokratiet Eierskap Naturglede Lokaltilhørighet Personlig Sanseopplevelser Gabrielsen, A. & Korsager, M. 8 NorDiNa 2018, no 4.
Nærmiljø som læringsarena i undervisning for bærekraftig utvikling B) Argumenter for bruk av nærmiljø som læringsarena Belyse ulike perspektiv Autentisk og konkret læring Mulighet for handling Affektiv påvirkning Gabrielsen, A. & Korsager, M. NorDiNa 2018, no 4. «Du kan lage noen fine statistikker og bilder, men jeg tror ikke de klarer helt å forholde seg til det. Det blir litt science fiction Så jeg tenker den største utfordringa er å klare å gjøre det reelt, eller konkret nok» 9
Hvilke læringsarenaer har vi i nærmiljøet? Veikant Gjerne Kort vei; - økonomisk og tidsøkonomisk Elevenes hverdagsarena Kulturlandskap Økosystem Avfallsinnsamling Energi - Kraftstasjon Båthavn
Hvilke læringsarenaer har vi i nærmiljøet? Rådhuset Gjerne Kort vei; - økonomisk og tidsøkonomisk Elevenes hverdagsarena Institusjoner
Aktiv bruk av nærmiljøet - skoleeksempler Ullerål skole ligger mellom to store elver Lokale interessekonflikter? Energiutnytting Fisk Frosk Friluftsliv
Aktiv bruk av nærmiljøet - skoleeksempler Stuenes ungdomsskole Flere lokale læringsarenaer: småbåthavn gamle gruver kulturhistoriske sentre lokal natur Tema: skipsbygging tømmerhogst gruvevirksomhet utslipp fra smelteverk kloakkutslipp fra husholdningene bunnstoff på båter biologisk mangfold Mer: se Naturfag 2014, nr 2, s. 96-96
Aktiv bruk av nærmiljøet - skoleeksempler Stuenes ungdomsskole Når vi drøfter hva som er en bærekraftig utvikling, ønsker vi at elevene skal se at noen problemer har vi gjort noe med og andre problemer må vi fortsatt jobbe med Mer: se Naturfag 2014, nr 2, s. 96-96
Aktiv bruk av nærmiljøet - skoleeksempler Risør barneskole Tverrfaglig, 6. trinn Mål: Lære om lokale uutnyttede matressurser Utforske lokale oppskrifter Høste og skaffe ingrediensene Lage mat Skrive en lokalt tilpasset kokebok Bilder: Erik H. Henriksen og Natursekken.no
Aktiv bruk av nærmiljøet - skoleeksempler Risør barneskole Lokale læringsarenaer: Holmer og strender i lokal skjærgård Risør sentrum Risør akvarium Skolekjøkken Bilder: Erik H. Henriksen og Natursekken.no
Aktiv bruk av nærmiljøet - skoleeksempler Sommeren 2009 gikk Full City, lasta med tungolje, på grunn utenfor Langesund. Mange barn og unge hjalp til med oppryddingen Langesund ungdomsskole Prosjekt: Undersøke «olje» som en ressurs, men også belyse ulempene som kommer av olje og dens produkter Hovedmålsetting: Foto: LN-HTD/Kystverket å koble elevenes egne erfaringer med miljøødeleggelser med en bevisstgjøring av hva vi kan gjøre for å bidra til mer bærekraftig utvikling i framtida Mer: Natursekken.no
Teoretisk bakgrunn
«Overordnet del» av læreplanen Innhold: Skolen skal bidra til at elevene utvikler - naturglede og respekt for naturen - klima- og miljøbevissthet - vilje til å ta vare på miljøet utfordringene må løses i fellesskap (s. 8)
«Overordnet del» av læreplanen Hvordan kan skolen realisere disse målene? Elevene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang (Formålsparagrafen 1-1). Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål (s. 7-8).
Betydningen av erfaring for all læring «Du kan lage noen fine statistikker og bilder, men jeg tror ikke de klarer helt å forholde seg til det. Det blir litt science fiction Så jeg tenker den største utfordringa er å klare å gjøre det reelt, eller konkret nok.» Gabrielsen, A. & Korsager, M. NorDiNa 2018, no 4.
Betydningen av erfaring Erfaring er viktig for all læring (John Dewey, Lev Vygotsky) En fundamental erkjennelse i dagens pedagogikk: - All læring må bygge på det eleven kan fra før. - Grunnlaget for meningsfull læring (Ausubel 1968) Lærernes oppgave: «å bygge en bro» mellom elevens subjektive livsverden og skolens læreplangitte innhold. Det skaper en «psykologisk berøring» i eleven som tenner elevens lærelyst.
Denne «psykologiske berøringen» skapes ved at: - Elevenes førstehåndserfaringer (i og utenfor skolen) knyttes til fagenes innhold gjennom utforskende dialogiske samtaler hvor lærer møter elever som likeverdige subjekter.
Kunnskaps- og læringsteoretiske begrunnelser Lev Vygotsky (1896 1934): Kunnskaper som er forankret i barnets erfaring har et «rikere innhold». Kunnskapene har «kjøtt og blod og vitalitet». «Jo mer et barn har sett, hørt og opplevd, jo mer det har av erfaringer fra virkeligheten, desto rikere blir dets fantasi og skaperevne.»
Læreboka: TEORETISKE kunnskaps- og læringsformer Eksempel: «Næringskjede» Skog Vann
Læreboka: TEORETISKE kunnskaps- og læringsformer «Næringsnett» Ren symbolsk kunnskap? Ord som ikke kan knyttes til den erfarte livsverden, blir lett bare ord, uten mening for den lærende (Dewey 1916) Et ord uten betydning er en tom lyd (Vygotsky 2001)
Uterommets PRAKTISKE kunnskaps- og
Uterommets PRAKTISKE kunnskaps- og
Meningsfull læring: Et kroppslig, sosialt og språklig grunnlag for å tilegne seg kunnskap. Næringskjede? Næringsnett? 3 Snakke 1 Lese Slik får kunnskapene kjøtt og blod og vitalitet Læreboka: Abstrakt kunnskap - Teoretisk læring 2 Erfare Næringskjede Næringsnett 3 innganger til kunnskap: Konkret kunnskap Et utvidet «Jo mer et barn har sett, hørt og opplevd, læringsrom jo mer det har av erfaringer fra virkeligheten, desto rikere blir dets fantasi og skaperevne.» Lev Vygotsky 1995 Praktisk læring
Tre tilnærminger til læring Etter Paavola og Hakkarainen, 2005. Globale klimaendringer, forurensning og tap av biologisk mangfold er blant de største miljøtruslene i verden. Disse utfordringene må løses i fellesskap. Vi behøver kunnskap, etisk bevissthet og teknologisk innovasjon for å finne løsninger og gjøre nødvendige endringer i levesettet vårt for å ta vare på livet på jorda. («Overordnet del». Ny læreplan, s. 8)
Takk for god deltakelse!
Hvordan kan vi øke elevinvolvering og engasjement i DNS-prosjektet vårt (tenk nærmiljø/lokalsamfunn)? Tenk gruppe (4-5 stk) del..på padlet (10-15 min)
Oppsummering - padlet
plan 1. Intro (5 min): BU komplekst, abstrakt har behov for å tilpasse elevene (Anja) 2. Aktivitet: Hvordan bruke nærmiljø..i arbeid med ulike bærekraftstema (5min). (Ingrid og karin) 3. Sammenheng UBU/miljø og bruk av nærmiljø og lokalsamfunn (intervjuundersøkelse av læreres argumenter for å bruke nærmiljø som læringsarena) (7 min) (Anja) 4. Aktiv bruk av nærmiljøet (7 min): eksempler fra DNS prosjekt (Anja) 5. Den aktive eleven bruk av nærmiljø og natur: Kan vi koble inn noe fra ny overordnet del læreplan.? (5 min?) (Arne) 6. Aktivitet 2, (10-15 min): Hvordan kan vi øke elevinvolvering og engasjement i DNSprosjekte vårt (tenk nærmiljø) (Ingrid og Karin) - Tenk-par-del (i padlet)