Satset på lærling umiddelbart
Læretid i utlandet Hva med å arbeide deler av lærlingetida i en utenlandsk bedrift? Mulighetene er nærmere enn du tror! De siste årene har tilbudet om internasjonal utveksling vært på plass for motiverte og kvalifiserte elever. Gjennom EUs Leonardo da Vinci-program har norske lærlinger vært utplassert i bedrifter i EU- og EFTA-land, og vice versa. Det er også mulig med arbeidsopphold i andre europeiske land. Et utenlandsopphold strekker seg normalt over tre måneder, og trønderske lærlinger har allerede høstet arbeidserfaring fra de fleste europeiske land. Lærlinger som ønsker å benytte seg av ordningen, kan søke stipend som dekker språkundervisning, reise og opphold. Fortsatt er det ledige stipend i ordningen. Det settes krav til lærlinger som ønsker å delta i ordningen, og tilbudet er åpent bare for lærlinger i siste læreår. Mer informasjon får du fra fylkeskommunen, opplæringskontorene eller på www.siu.no Thomas Ramberg dro på et tremånedersopphold til Tyskland i 2005. På denne tida var han lærling hos Opplæringskontoret for byggfagene i Inn-Trøndelag og med læreplass hos Trio Bygg i Verdal. Jeg følte meg hjemme fra første uke. At jeg reiste alene var en årsak til at jeg raskt ble integrert. Noe av det som overrasket meg mest, var hvor raskt jeg tok språket. Også engelskkunnskapene fikk et løft under oppholdet, forteller Ramberg. Den første måneden var en blanding av skole og arbeid i Lünenburg, ti mil sør for Hamburg. De siste månedene arbeidet han i firmaet Kuhn Hausbau i Gifhorn. Her arbeidet han sammen med, og bodde hos, Daniel Shinkel. Daniel arbeidet i Norge året før og var den som inviterte Thomas til Tyskland Jeg tror nok jeg er mer åpen for andre impulser nå enn før jeg dro. Motivasjonen for å fortsette i bransjen ble om mulig enda større, sier Thomas. Fornøyd lærling Les mer om lærlingeordningen på: www.larling123.no Nå er han i gang med teknisk fagskole på Stjørdal, noe som kvalifiserer til andreåret på ingeniørstudiet ved HiST. Han anbefaler imidlertid varmt mulighetene som ligger i å ta deler av læretida utenlands.
Arbeidsgiver med gode erfaringer Innherred Bygg har over tid tatt imot utenlandske lærlinger, og er svært tilfreds med ordningen. I fjor hadde de to tyske lærlinger, hvorav den ene i dag jobber fast i bedriften. I tillegg er to andre tyskere i ferd med å avslutte arbeidsperioden. Vi merker en enorm yrkesstolthet hos de utenlandske lærlingene, sier daglig leder Ketil Hveding. De er nøye og tar ansvaret de får på byggplassene. Språk har vi aldri opplevd som noe problem, legger han til. Hveding viser ellers til at lærlingene er det beste beviset på at internasjonaliserings-prosjektet fungerer. Enkelte har funnet bedre verktøy i Norge. De har deltatt på laftekurs for å tilegne seg tradisjonelle norske byggeteknikker. Norge har tradisjoner og erfaring med trehus, en kompetanse de tyske lærlingene tar med seg hjem. De på sin side lærer oss mye innen gipsarbeider, hvor tyskerne ligger langt framme, sier Hveding. Noen erfaringer har de gjort seg, og Hveding deler dem gjerne med andre bedrifter som vurderer ordningen. Det er viktig å forklare arbeidsoppgavene nøye, ettersom de utenlandske lærlingene kan være opplært i andre løsninger enn dem som benyttes her til lands. Det kan også være løsninger som ganske enkelt ikke benyttes under andre himmelstrøk, sier Hveding. Innherred Bygg lar alltid de utenlandske lærlingene jobbe sammen med nordmenn, og de opererer aldri alene mot oppdragsgiver for å sikre at språket ikke fører til misforståelser. Hos oss fungerer det best når de jobber samlet på en litt større byggplass sammen med den faste arbeidsstokken, sier Hveding. Fakta EUs program for livslang læring (LLP) skal først og fremst bidra til økt utveksling, samarbeid og mobilitet mellom utdanningssystemene i Europa. LLP er bærebjelken i EUs utdanningssamarbeid, der blant annet Leonardo da Vinci-programmet inngår. Leonardo da Vinci-programmet er rettet mot fag- og yrkesopplæring samt etter- og videreutdanning i arbeidslivet, og er ett av fire sektorprogram innenfor EUs program for livslang læring. Mer informasjon: www.siu.no Mål for programmet Gi deltakerne i fag- og yrkesopplæring, samt videreutdanning, muligheten til å tilegne seg og bruke kunnskap, ferdigheter og kvalifikasjoner som også gir personlig utvikling for den enkelte. Støtte videreutvikling av kvalitet og nyskaping innenfor fag- og yrkesopplæring, læringsinstitusjoner og i praksistrening. Gjøre fag- og yrkesopplæring attraktivt og relevant for både enkeltpersoner og arbeidsgivere, og legge til rette for utveksling av lærlinger.
BLOMSTERDEKORATØR Personlige forutsetninger: Som blomsterdekoratør må du like å stelle med blomster og vekster, være kreativ og ha sans for form og farge. Butikkarbeidet krever at du er serviceinnstilt. Skoler i Trøndelag med Vg2 blomsterdekoratør Levanger videregående skole Skjetlein videregående skole, Trondheim Utdanningsløpet: År 1 Vg1 Design og håndverk År 2 Vg2 Blomsterdekoratør År 3 Opplæring i bedrift Blomsterdekoratørfaget År 4 Opplæring i bedrift Blomsterdekoratørfaget Aldri for gammel! Etter 25 år i helsevesenet ønsket Ann Kristin Aaker en ny veg i livet. Den uredde 50-åringen satte seg på skolebenken. Nå smiler lærlingen om kapp med solsikkene. Hobbyen skal bli levebrød. Blomster har alltid fascinert meg. Da jeg bestemte meg for å gjøre noe helt nytt, var blomsterdekoratørfaget et naturlig valg, forteller Aaker. Ferden mot fagbrevet startet ved Skjetlein vidergeående skole. I og med at Aaker hadde videregående skole fra før, samt tonnevis av erfaring fra arbeidslivet, trengte hun kun å ta programfagene knyttet til faget. Mang en lærling har opplevd problemer med å skaffe læreplass. Aaker tilhører de heldige. Jeg tok selv kontakt med Hallset Floriss, og fikk læreplass. Ellers vet jeg at andre på blomsterdekoratør-linja har problemer med å skaffe læreplass. Det må bli bedre tilgang på læreplasser om vi skal få utdannet flere innen faget, sier Aaker. Selv er hun svært fornøyd med å være lærling, og mener opplæring i bedrift er avgjørende. Dette faget handler mye om møtet med mennesker. Jeg arbeider også flere dager i uka ved Svanholm begravelsesbyrå, hvor Hallset Floriss har en blomsterbinderiavdeling. Det er to veldige ulike kundesituasjoner, som vanskelig kan læres bort fra et kateter. I august venter fagprøven. Der er det ingen forskjell om du er 18 eller 50 år. En lærling gruer seg uansett. Det blir spennende, men jeg håper og tror det skal gå bra. Når jeg står med fagbrevet i hånda, skal jeg iallfall tillate meg å være stolt, sier Aaker. Hva gjør du etter at fagprøven er unnagjort? Jeg har ingenting konkret, men er optimist. Jeg er sikker på at det ordner seg med jobb. Hva vil du si til bedrifter som vurderer å ta inn lærlinger, men som mangler det gode argumentet? Jeg tror enhver bedrift får et løft ved å ta inn lærlinger. De ansatte må skjerpe seg faglig, og med en lærling oppstår det gjerne gode, faglige diskusjoner. Lærlinger beriker miljøet, mener Aaker.
Fersk butikkeier satset på lærling Med et rykende ferskt fagbrev i hånda, startet Gunn Oline Westerhus egen butikk og hentet inn en lærling. De som ikke har lærlinger tror jeg ikke helt skjønner hvilke muligheter det gir, mener blomsterdekoratøren i Verdal. I august 2006 ble blomsterbutikken Gunn & Roses etablert i Verdal. Og bare for å ha avklart det med en gang; 34-åringen bak butikken er ikke fanatisk tilhenger av hardrockbandet Guns n Roses. Jeg ønsket et godt og spenstig navn på butikken. Vi har også fått oppdrag som en direkte følge av navnet, forteller Gunn. Hun sørget for en uvanlig åpning av butikken, da et innleid helikopter drysset 2.500 roser over Verdal sentrum. Det er viktig å vise at du er kreativ i denne bransjen, sier Gunn. Selv ble hun blomsterdekoratør etter et toårig løp ved Levanger videregående skole, og deretter to års læretid som ledet fram til fagbrev. Undervegs i læretida kom ønsket om å starte egen bedrift. Gunn var målbevisst og arbeidet hardt. Fire måneder før læretida var omme, tok hun fagbrevet. Deretter arbeidet jeg ut læretida, tok tre uker ferie, og så var jeg i gang med Gunn & Roses, forteller blomsterdekoratøren. Kun to måneder etter at butikken åpnet dørene for publikum, var lærling Lill Tove Selnes Iversen på plass. Gunn fikk mange råd om ikke å ta inn lærling så raskt. Selv var hun overbevist om at hun en gang ville hente inn en lærling i bedriften. Da kunne jeg like gjerne gjøre det mens jeg selv hadde teorien og egen læretid friskt i minne, forteller hun. En lærling er billig arbeidskraft. Selvsagt medfører det et betydelig ansvar og ekstra arbeid, men vi har lagt opp et systematisk løp, hvor lærlingen en dag i uka jobber direkte fagprøve-relatert, sier Gunn. Hva vil du si til bedrifter som kvier seg for å ta inn lærlinger? Jeg synes det er uklokt. Først og fremst for bedriften. En lærling krever mye oppfølging i starten. Men ved å gi dem ansvar og selvstendighet, vil de raskt utvikle seg til nyttig arbeidskraft, sier Gunn. Da Gunn Oline Westerhus (til høyre) startet egen blomsterbutikk, tok hun umiddelbart inn Lill Tove Selnes Iversen som lærling.
Vi gjør jobben Med jevne mellomrom kan man høre politikere og yrkesorganisasjoner kreve flere læreplasser. Vi har lite å skjemmes av, mener fagsjef Eivind Johnsen i NHO Trøndelag. Johnsen forsikrer at trøndersk næringsliv arbeider svært seriøst med lærlingeordningen. En undersøkelse fra slutten av 90-tallet viste at norske bedrifter brukte formidable beløp på opplæring internt. Lærlingeordningen er en viktig del av dette, sier Johnsen. Unyansert bilde Han synes diskusjonen om mangel på læreplasser lett blir unyansert. I enkelte populære fag ser vi at inntaket overdimensjoneres i forhold til behovet for arbeidskraft og antall læreplasser. Det er dette misforholdet som fører til et inntrykk av at det mangler læreplasser. I Trøndelag er det faktisk mangel på lærlinger, sier Johnsen. Høsten 2006 ble det tatt inn 1244 lærlinger i Sør-Trøndelag. Fra videregående skole i Sør-Trøndelag var det totalt 970 søkere, hvorav mange var søkere til plasser i overdimensjonerte fag, ifølge Johnsen. Med Kunnskapsløftet er rådgivningstjenesten til ungdom styrket. Johnsen mener dette fortsatt ikke er prioritert høyt nok. Vi vet at mange ungdommer lar seg påvirke av hva venner velger og etter ulike trender og ikke nødvendigvis etter individuelle kvalifikasjoner og talent, sier Johnsen. Kan det tenkes at ungdom er mer mobile enn tidligere, og ikke nødvendigvis søker ut fra det lokale jobbmarkedet? Spørsmålet forutsetter at ungdom gjør bevisste valg, men det vet vi ikke alltid er tilfelle. Næringslivet har ingenting imot at ungdom flytter på seg. Samtidig er det en kjensgjerning at næringslivet foretrekker en kjerne av lokal arbeidskraft, sier Johnsen. Fagsjef Eivind Johnsen i NHO Trøndelag mener næringslivet gjør jobben. Han viser til at det er en nasjonal problematikk. Over hele landet er det vanskelig å oppdrive nok læreplasser, for eksempel innen elektro. Da hjelper det ikke at ungdom er villige til å flytte på seg, sier Johnsen. Er det gode nok samarbeidsarenaer mellom næringsliv og skole? Yrkesopplæringsnemnda er en sentral arena, og den må utvikles videre. Innføringen av Kunnskapsløftet har ført til at de trønderske fylkeskommunene har etablert møteplasser for hvert av de nye programområdene for skolene og representanter fra arbeidslivet. Noen av møteplassene fungerer, mens andre av disse møteplassene har problemer med dialogen. Enkelte programområder peker seg ut I trøndelagsfylkene er det flere utdanningsretninger hvor Johnsen mener antallet skoleplasser tenderer til overdimensjonering, noe som gjør det vanskelig å skaffe læreplasser. Han nevner blant annet elektrofag, tømrer, kokk, frisør og bilfag. Innenfor andre retninger er situasjonen motsatt. Bare i Nord-Trøndelag manglet det totalt 100 lærlinger forrige høst samtidig som det var 100 søkere som ikke fikk plass i andre fag. De ledige plassene var spredt over flere fag, blant annet 30 plasser i TIP-fagene, sier Johnsen. Til alle vok Trenger laerep om ti år!
Flere elever kan bli utmerkede arbeidstakere med litt tilrettelegging i videregående skole, mener opplæringsdirektør Inger Christensen i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fortsatt utfordringer sne lass Opplæringsdirektør Inger Christensen i Sør-Trøndelag fylkeskommune har tro på tettere kontakt mellom skole og næringsliv. Opplæringsdirektøren mener at samfunnet i større grad skal ta innover seg at dagens ungdom blir senere voksen enn i tidligere generasjoner. Overgangen til å bli en fullverdig arbeidstaker er brå for mange ungdommer. Her ligger det et ansvar på skolen med å forberede elevene på hva som venter dem i arbeidslivet. Men det er også viktig at næringslivet har forståelse for den brå overgangen mange ungdommer opplever, sier hun. Det gjør også at elever er på ulikt utviklingsnivå, og enkelte vil ha behov for et tilrettelagt utdanningsløp for å fullføre videregående. Klarer vi denne jobben, tror jeg mange ungdommer kan bli utmerkede arbeidstakere, mener Christensen. Mange hensyn å ivareta Dimensjonering av klasser er alltid en utfordring, men Inger Christensen mener det er gode rutiner og velfungerende samarbeidsarenaer med næringslivet. Et viktig premiss er hvor mange læreplasser som stilles til disposisjon fra opplæringskontorene og lærebedriftene. Samtidig har fylkeskommunen flere hensyn å ivareta. Eksempelvis at alle elever har rett til å få oppfylt ett av tre ønsker, forteller Christensen. Dilemmaer er det alltid. Kan næringslivet virkelig ta imot det antallet lærlinger som bebudet når det kommer til stykket er det tross alt den enkelte bedrift som tilsetter lærlingen. Fylkeskommunene har også et samfunnsoppdrag med å sikre alle ungdommer tre års videregående opplæring. Begrepet livslang læring er viktig. Det er ikke sikkert at en som utdanner seg til elektriker kommer til å jobbe som elektriker hele livet. Men vi har uansett oppnådd noe viktig. At denne ungdommen har en videregående utdanning han kan bygge ny kompetanse på, etter hvert som samfunnet etterspør den. Hvor mye vekt kan man egentlig legge på elevens ønsker, når man vet at en rekke elever for eksempel søker det vennene søker? Mange elever har manglende kunnskap om hva som møter dem i yrkeslivet. Vi opplever også at en del elever tenker kortsiktig. Her ligger det en betydelig utfordring gjennom å styrke rådgivningen. Kunnskapsløftet har bidratt til bedre rådgivning, men skal vi lykkes er vi avhengige av et godt samarbeid mellom grunnskole og videregående skole. Når vi får mindre ungdomskull, samtidig som vi ser en sentralisering og globalisering av arbeidsmarkedet, er det også viktig at det lokale og regionale næringslivet viser hva de har å tilby, gjerne allerede i grunnskolen, sier Christensen. Mer ansvar til skolene Det snakkes ofte om mangel på læreplasser og overdimensjonering av klasser. Inger Christensen mener den store utfordringen er at altfor mange elever må vente for lenge på læreplass. Det er en uverdig situasjon. Her tror jeg vi kan bli flinkere til å gi skolene mer ansvar i å vise bedriftene hvilke elever de har. Skolene kunne også fått arbeide mer aktivt med formidlingen av lærlinger. Tettere kontakt mot bedriftene vil gjøre skolene bedre i stand til å utdanne lærlinger slik næringslivet ønsker dem, ut over det rent faglige. Denne kontakten søker vi å ivareta gjennom etablering av fagnettverk der lærere, opplæringskontor og instruktører i lærebedriftene inviteres til å delta, sier Christensen.
Rektor har ordet Norgesmester i takhøyde På Brundalen videregående skole er det så høyt under taket at de våren 2005 fikk status som demonstrasjonsskole. Rektor Jan Erik Vold har i tillegg fått enda travlere dager. Siden vi ble demonstrasjonsskole har vi jevnlig besøk fra skoler i hele landet. Faktisk har vi minst besøk fra andre skoler i Sør-Trøndelag, sier Vold. Brundalen er Sør-Trøndelags største videregående skole, og har en visjon om å være en åpen skole. Måten de har løst det på var en av de viktigste grunnene til de ble utpekt som demonstrasjonsskole. på at ungdom har godt av å leve i et miljø som er så stort, romslig og mangfoldig. Det er ingen homogen elevmasse på Brundalen. Av og til stiller jeg spørsmål om det ikke er slik at enkelte skoler er så små at det sosiale miljøet blir for fattig. Jeg har tro på at elevene får se mangfoldet i samfunnet, sier Vold. Han legger ikke skjul på at visjonen om en åpen skole også gir utfordringer. Vi sier ikke at det er rosenrødt på Brundalen, men vi forsøker å skape noe positivt ut av mangfoldet. Vi har mange dyktige lærere og andre yrkesgrupper ved skolen, noe som gjør at vi klarer å håndtere de utfordringene som måtte komme, mener Vold. HER ALT E MULIG UANSETT Tlf: 74 11 10 00 www.ntfk.no Tlf: 73 86 60 00 www.stfk.no SAMMENSLÅING GA ÅPEN SKOLE Det har ikke alltid vært slik. Gamle Brundalen videregående var mer lukket for samfunnet rundt seg. Men etter prosessen hvor skolen ble slått sammen med Charlottenlund videregående skole, endte vi opp med et felles ønske om å bli en åpen skole, forteller Vold. Det har gjort Brundalen til en arena for samfunnet rundt seg. I helgene er det yrende liv, med både møter og overnattinger i alt fra Salem til Skeiv Ungdom. Flere idrettslag har løst treningshall-problemer ved å få tilgang på Brundalen. Skolen er også arena for alt fra politiske stands til landsmøter i diverse organisasjoner. Også gjennom undervisningen viser skolen at de mener noe med visjonen sin. Ikke bare tilbyr skolen en rekke studieprogram. Vi har et ressurssenter som driver omfattende voksenopplæring. Vi tilbyr tilpassede kurs for ungdommer som ennå ikke er moden for Vg1. Vi har ansvar for fengselsundervisningen i Trondheim, vi har også elever som er multifunksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Vi er ingen sorteringsskole vi har tro på mangfoldet, sier Vold. Han mener også elevene har mye igjen for å være i et så åpent og mangfoldig miljø. Jeg har veldig tro MER POPULÆRT MED YRKESFAG Brundalen har studiespesialisering både med og uten formgivning, i tillegg til en rekke yrkesfaglige studieprogram. Studieretninger som prestisjemessig ble betydelig styrket med Reform 94, mener Vold. Nå er vi midt i gjennomføringen av Kunnskapsløftet, og registrerer samtidig at søknaden til Teknikk og industriell produksjon har tatt seg opp. Det er veldig artig, fordi det er et studieprogram som har slitt de siste årene, forteller rektoren. Det har klar sammenheng med økt etterspørsel etter lærlinger, samt et hett arbeidsmarked. Tilsvarende merker han også for Bygg- og anleggsteknikk. I det hele tatt synes han samarbeidet mellom skole, skoleeier og næringslivet fungerer godt når det gjelder dimensjonering av skoleklasser. Samtidig er det alltid et dilemma når ungdom kanskje får verken første- eller andreønsket oppfylt. Om ikke eleven får sitt primære skolevalg oppfylt, er han litt mindre motivert. Det er jo alltid et dilemma om elevene skal få utdanne seg til det de helst ønsker, eller i tråd med hva næringslivet har behov for på det aktuelle tidspunktet, sier Vold. Tekst, ide, layout og design: Trio Media