Virksmhetsplan fr Sande Barnehage 2013-2017
2 Innhld: Side: 1. Velkmmen til Sande barnehage 3 Barnehagens samfunnsmandat 3 Den gde Slabarnehagen 4 Sande barnehages visjn 5 2. Barnehagens prfil g satsingsmråder 6 Reggi Emilia Filsfien 6 Lek 7 Skapende kmmunikasjn 8 3. Hvrdan jbber vi med inspirasjn fra Reggi Emilia filsfien 9 Barns medvirkning 9 Prsjekt 11 Dkumentasjn 12 De tre pedagger 13 ReMida 15 4. Hverdagen i Sande barnehage 17 Omsrg g danning 17 Lek 19 Læring 21 Ssial kmpetanse 22 Språklig kmpetanse 23 5. Fagmrådene 24 Kmmunikasjn språk g tekst 25 Krpp, bevegelse g helse 25 Kunst, kultur g kreativitet 26 Natur, miljø g teknikk 26 Etikk, religin g filsfi 27 Nærmiljø g samfunn 28 Antall, rm g frm 28 6. Freldresamarbeid 30 Freldremedvirkning 30 FAU g SU 30 Freldremøter Freldresamtaler 31 Den daglige kntakten 31 7. Overgang barnehage-skle 32 8. Observasjn (eget punkt eller under hverdagen.?) 33 9. Kmpetanseplan 34 10. HMS Helse, miljø g sikkerhet 36 11. Samarbeidspartnere 36
3 Velkmmen til Sande barnehage Sande barnehage er en kmmunal barnehage sm eies g drives av Sla kmmune. Sande barnehage er den eldste i Sla, gdkjent i 1972. Vi var 40 år i 2012, ne sm ble markert med en str fest i juni 2012. Barnehagen ble rehabilitert i 2005 g fremstår i dag sm en lys, rmslig g mdernisert. Den har tre avdelinger med plass til 56 barn fra 0-6 år. Vi har ulike barnegrupper, 0-3 år, 2-4 år, 3-6 år, g vi har barn med ulik kulturbakgrunn samt ulikt funksjnsnivå. Avdelingene heter: Nøtteliten, Titelitue g Hmpetitten. Åpningstiden i Sande er fra 7.15 16.30. Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen g humanistisk arv g tradisjn, slik sm respekt fr menneskeverdet g naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd g slidaritet, verdier m kmmer til uttrykk i ulike religiner g livssyn g sm er frankret i menneskerettighetene. Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder g frutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit g respekt, g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede i lek g læring, g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering. (Barnehagelven 1 Frmål,) Alle mennesker er født frie g med samme menneskeverd g menneskerettigheter. De er utstyrt med frnuft g samvittighet g bør handle mt hverandre i brrskapets ånd. (Menneskerettighetene, Artikkel 1) Menneskeverdet er grunnlaget fr alle verdiene i frmålsparagrafen. Menneskeverdet er en grunnleggende verdi i de fleste religiner g livssyn. Åndsfrihet er en frutsetning fr alle kulturinstitusjner i samfunnet. Barnehagen er en av dem. Både i samfunnet sm helhet g i den enkelte institusjn må hvert individ møtes med respekt fr sine idelgiske g religiøse verbevisninger. Nestekjærlighet, likeverd g slidaritet er grunnleggende fr frhldet mellm mennesker. (Rammeplan kap. 1.1)
4 Den gde Slabarnehagen Sla kmmune har en kvalitetsplan 2012 2016: Den gde Slabarnehagen. Kvalitetsplanen bygger på sentrale føringer, nyere frsking g på kmmunalt vedtak. Visjnen planen bygger på er: Nåtidens barnehage fr fremtidens flk. Vi utfrdres til å tenke g handle her g nå, med de erfaringer g kmpetansen vi har med ss. Samtidig skal vi tenke hva sm er nødvendig bagasje fr fremtidens flk, altså barna i vår barnehage. Stikkrd sm, glbalt samfunn, både individuell g samarbeidende, ta ansvar, medvirke g psitiv danningsprsess gir ss nen føringer. Kvalitetsplanen setter fkus på lek g på et gdt språkmiljø fr alle barn. Lek sm egenverdi, lek sm kreativitet, sm innfallsvinkel til å nå de pedaggiske målene g fr læring. Samfunn i endring nye rammer fr dagens barn: Andel barn under tre år har steget g stiger i takt med full barnehagedekning Majriteten av freldre/ barn benytter seg av heldagstilbud Det kulturelle mangfldet øker Barns rettslige stilling styrkes, bl.a. i frm av barns medvirkning Økende fkus på barnehagens innhld g kvalitet Barnehagen skal bidra til et gdt grunnlag fr livslang læring En del av utdanningssystemet i Nrge, under kunnskapsdepartementet. Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvrsen har uttalt at det viktigste en lærer i barnehagen er: Få en venn behlde en venn være en venn. Så enkelt g så vanskelig. Hun sier videre at dette gir deg kunnskap g erfaringer m deg selv sm du vil ta med deg resten av livet!
5 Vår visjn En gd plass å være, en gd plass å lære En gd plass å være frdi: Barnet møter msrgsfulle, inkluderende g tydelige vksne Vi satser på trygghet g trivsel fr stre g små Vi kmmuniserer på en anerkjennende måte Vi legger til rette fr gde samspill Vi ivaretar gyldne øyeblikk Barnet ditt blir hørt g sett Vi bygger på vennskap En gd plass å lære frdi: Vi gir gd tid g rm fr langvarig lek Vi gir barna rm fr medvirkning Vi ivaretar det utfrskende barn g den medfrskende vksne Vi jbber med ulike tema i prsjekter Vi tilrettelegger fr ufrmell læring (sm i her g nå situasjner). Hvrdan vil vi følge visjnen? Vi ønsker å rette fkus på leken g dens vilkår, frdi den er barnas viktigste læringsarena. Dette er vilkår fr gd lek med tanke på det fysiske rm, lek i utermmet g den vksnes rlle. Vi vil gi barna innflytelse på egen hverdag. Barna skal bli sett, hørt g tatt med på råd, vi gir dem rm fr medvirkning. Anerkjennende kmmunikasjn mellm alle parter i barnehagen er selve grunnlaget fr at Sande barnehage skal være en gd plass å være.
6 Barnehagens prfil g satsingsmråde Reggi Emilia filsfien Vårt barnesyn skal preges av Reggi Emilias filsfi. Filsfien har sin pprinnelse fra reginen Reggi Emilia i Nrd Italia, stiftet av Lris Malaguzzi. Den bygger på et sterkt demkratisk syn på mennesket der kmmunikasjn er livsnødvendig, g å se barnet sm et ressurssterkt, kmpetent g frskende menneske, med mange ulike måter å uttrykke seg på - de hundre språk. Disse språkene er vi i barnehagen nysgjerrige på å få synliggjrt g bli bedre kjent med. Lris Malaguzzi sa gså at m han skulle beskrive filsfien med t rd så er de rdene: utfrskende g delaktighet. Den grunnleggende tanken er: Barn lærer gjennm å skaffe sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, mgivelsene sine g med kmpetente g nysgjerrige vksne. Barns medvirkning er et viktig mment i filsfien. I følge Reggi Emilia har barnet alle muligheter fr å utvikle det de har bende i seg. En viktig del er å dkumentere barnehagelivet fr å synliggjøre barnas lek, hverdags pplevelser g læringsprsesser. Filsfien tar fr seg tre likeverdige faktrer; barnet frskeren, den vksne medfrskeren, g det fysiske miljø rmmet. Disse tre må være tilstede g samhandle fr å gi barnet et gdt g variert msrgs, -utvikling g læringsmiljø i barnehagen. Et barn har hundre språk: Et barn har hundre språk, men berøves 99. Sklen g kulturen skiller hdet fra krppen. De tvinger en til g handle uten hde. Leken g arbeidet, virkeligheten g fantasteriet, det indre g det ytre gjøres til hverandres mtsetninger. -Lris Malaguzzi-
7 Lek Leken skal ha en fremtredene plass i barnas liv i barnehagen. Leken er et allment menneskelig fenmen der barn har høy kmpetanse g engasjement. (Rammeplanen) Leken skal ha en sentral rlle i Sande barnehage. Den fregår både ute g inne, g utgjør en viktig g str del av barnas hverdag. Leken er barnas viktigste arena. Skal vi utvide perspektivet må vi vksne gi rm g tid fr lek, samtidig legge ut spr, frnye g skape nysgjerrighet slik at leken ikke blir repeterende. Vi skal tilføre nye perspektiver, sm kan gi ny næring g læring. I lek med andre barn lærer barna 80 % av all kunnskap de innehar. De vksne er ansvarlige fr at alle har nen å leke med g at de får hjelp til å utvikle vennskap. Skal vi ppdage hva sm skjer i leken må den vksne være nærværende g tilgjengelig, følge utviklingen g bidra til prgresjn. Vi skal gså hjelpe de sm ikke får være med inn i leken Det er ikke lv å frstyrre barn g vksne i lek. Det fysiske rm g mulighet fr variert lek g skapende virksmhet er viktig i Sande. Sammen med de estetiske fagene (drama musikk g kunst) er dette veien vi går fr å kunne kmmunisere med hundre språk. Fr å skape nysgjerrighet g kreativitet vil vi gså bruke andre leker enn det barna har tilgjengelig hjemme. Et eksempel kan være det vi kaller ReMida prdukter, sm verskudds materiale, verdiløst materiale, eller esker plassert i en haug ute. Det vi kaller et spr, det kan frt bli til en busstur, en tilhenger, et pdium fr sang. Barna blir kreative når det de leker med ikke er definert på frhånd. Vi har sagt flere ganger at vi vil gi barna tid derfr øver vi ss på å ikke stykke pp dagen eller avbryte en fltt lek. Kanskje skal leken frtsette i mrgen, da må vi ikke rydde den brt! På samme tid er barn veldig her-g-nå. Spntanitet er viktig i barnehagen frdi hver dag er en evighet, g i mrgen tenker de på ne helt annet enn i dag. Persnalet i Sande har frdypet seg i bken «Det viktigste er å få leke» av Margareta Øhman (svensk psyklg g familieterapeut). Vi har gså hatt en hel planleggingsdag hvr Margareta var fredragshlder. Hennes måte å tilnærme seg leken både inspirerer vårt arbeid g bekrefter vår syn på lek.
8 Skapende kmmunikasjn Barna er frskende i sin tilnærming til verden rundt dem. De spør hvrdan ting fungerer g stiller spørsmål mkring det de ser g hører. Barn er lærevillige g søker hele tiden ny kunnskap. Vår utfrdring sm vksne blir å følge pp det enkelte barn i sin søken på ny kunnskap. Fremfr å gi raske svar på alle spørsmål sm barna kmmer med, gir vi dem tid til selv å dvele ved sine spørsmål ved å mtivere dem til egen undring. Vi vksne øver ss på å stille spørsmål slik at barnet må tenke g selv prøve ut løsninger. De vksne er medfrskende g lytter aktivt til det barna sier g er pptatt av. Vi mener at barna må få ppleve g erfare fr å lære. Skapende kmmunikasjn handler m evnen til å lytte. Det handler m å ha et genuint ønske m g en vilje til å frstå andre mennesker g å kunne sette ss inn i hvrdan andre tenker. Fr å få dette til må vi ta ss tid til å snakke med barna på en anerkjennende måte, preget av tillit g respekt. Det krever at vi jbber målrettet med hvrdan vi frhlder ss i dialg med barn.
9 Hvrdan jbber vi med inspirasjn fra Reggi Emilia? Barns medvirkning FNs barneknvensjn vektlegger at barna har rett til å si sin mening i alt sm vedrører det, g barns meninger skal tillegges vekt. Barn har rett til å uttrykke seg g få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplanen) Vi sm vksne må være bevisst på m vi slipper barna til i den grad vi ønsker. På avdelingsmøter g persnalmøter diskuteres det m g når vi får dette til. På den måten hlder vi hverandre fkusert g hjelper hverandre til å finne den rette veien, den rette samtalen sm åpner fr dialg. Vi skal være flinke til å se hva sm beveger seg i barnegruppa. Dette krever blant annet gde relasjner, tid g rm fr å lytte g samtale. Vi må vise åpenhet fr barnas innspill g ppriktig interesse fr g respekt fr barnas perspektiv. Videre trr vi dette kan mtivere barna i Sande barnehage til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Vi vksne bserverer g dkumenterer leketemaene sm fregår i barnehagen, bl.a. med tanke på valg av prsjekter vi skal gjennmføre i løpet av barnehageåret. På den måten vil vi lettere kunne fkusere på det barna er pptatt av g på det grunnlaget gi barna medvirkning. Fr å lykkes med denne bservasjnen må den vksne være tilstede der barna er, i lek g i ulike hverdagssituasjner. Fr at vi skal huske spesielle hendelser, ideer, det vi ser i den lille stabberen, i her g nå situasjner, skrives dette ned i små lggbøker g diskuteres med de andre vksne på avdelingsmøter g persnalmøter. De minste barna uttrykker seg mest krppslig, de viser ss hva de vil, tar ss ved hånden, fører blikket mt ønsket mål, eller snakker nnsens i ramme alvr. Da gjelder det at den vksne har et våkent blikk g lytter med mer enn ørene. De minste krever rask respns, de vil at det skal skje nå! Ikke etterpå. Samtidig har de gd evne til gjenkjennelse g fryder seg lett ver gjentagelser. Derfr må vi vksne fange øyeblikket, bservere g ta det frem sm tema i prsjekter g nye sammenhenger. På den måten viser vi respekt fr barnas uttrykk g gir dem tid til å gjøre sine egne erfaringer.
10 De største barna i barnehagen kan selv være med i diskusjner. Barna må ppmuntres aktivt til å uttrykke sine tanker g meninger. Dette prøver vi å legge til rette fr gjennm barnemøter, pstkasse i hver garderbe, smmerkffert med mer. Barnemøter er et begrep g en frm fr rganisering sm skal ha klang av medvirkning i hele barnegruppa. Gjennm disse møtene får barna en unik mulighet til å påvirke innhld g tema. Fr eksempel hvilke turer vi kan reise på g hva de ønsker å ha med i sekken. Planer blir til i et samarbeid mellm vksne g barn. Sammen blir vi mer kreative g impulsive. Barnemøter blir først g fremst brukt i klubben med de største barna. Når barnehagen skulle planlegge 40 års jubileum, var det naturlig fr ss å ha et barnemøte g samtidig sende brev med hjem. Hvrdan vil du at festen skal bli? Er det ne vi er gde på g kan vise frem? Hvem skal får kmme? Hva skal vi spise? Veldig krt frtalt endte det med invitasjn til Kngen g kjæresten, krne på taket av barnehagen g hjerter på prten fr å ønske alle velkmmen. Må gså nevne barnehagekr, luftgitar g rck n rll underhldning. Det ble en feiring sm små g stre var stlte av. I Sande barnehage legger vi til rette fr gde pplevelser. Det er ikke nødvendigvis aktivitetene sm kster penger sm gir barn g vksne gyldne øyeblikk. Vi kan ha like fltte pplevelser når vi jbber med barnas fasinasjn av meitemark sm når vi går på museum. Det er vi vksne sm kjenner rammebetingelsene g hva vi er frpliktet til i frhld til barnas lek, læring g pplevelser i barnehagen. Dersm vi klarer å legge rammebetingelser på barnas premisser, så kan det vise ss hva sm er viktig fr dem. Dette innebærer at vi vksne må være villige g i stand til å kunne ppgi en viss grad av kntrll g være følelsesmessig tilstede.
11 Prsjekter Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær g lærelyst g bidra til et gdt grunnlag fr livslang læring. Barns undring må møtes på en utfrdrende g utfrskende måte slik at dette danner grunnlaget fr et aktivt g utviklende læringsmiljø i barnehagen. Dkumentasjn kan være et middel fr å få frem ulike ppfatninger g åpne fr en kritisk g reflekterende praksis (Rammeplanen) I Sande barnehage jbber vi mye i prsjekt. I følge Reggi Emilia filsfien er dette en arbeidsfrm sm inkluderer barna i større grad enn m de vksne har planlagt alt på frhånd. Hensikten er å gi barna mulighet til å frdype seg i emner ut fra egne interesser g frutsetninger. Prsjektene kan vare fra en dag til flere uker eller et helt år. Det kmmer an på m prsjektet får mulighet til å vkse, eller hvr lenge interessen til barn g vksne varer. Vi har gså prsjekter sm er fastsatt i tid, der de vksne har planlagt ne av rammene på frhånd, men det skal alltid være rm fr barns medvirkning. Barnet er frsker, den vksne medfrsker. Dette krever at den vksne respekterer g anerkjenner barnas måter å møte g erfare verden på. Et prsjektarbeid har aldri til hensikt å reprdusere kunnskap, men skal gi rm fr barnas egne fremgangsmåter, erfaringer, teridannelse g erkjennelser. Bilder fra Hjerte g knglegruppens prsjekt i 2012-2013 Rmskip En versikt fr planlagte prsjekt vil du finne i årsplanen fr inneværende barnehageår. Vi har tidligere år hatt ett strt prsjekt, sm har hatt en varighet fra åtte uker, til prsjekt sm strekker seg ver et helt år. Prsjektene har vært Nytt liv, «Nysgjerrigper», «Frtell, frtell»,»hutte meg tu» g fler. Utgangspunktet fr prsjektet «Nytt liv» var at flere barn lekte at de hadde baby i magen. Vi ser etter g lytter til barns lek, samtaler g finner spr sm kan gi prsjektene en ramme. Nytt liv ble paraplyen tittelen fr prsjektet g det er mye sm kan få nytt liv f.eks verdiløst materiale fra ReMida rmmet.
12 Dkumentasjn Pedaggisk dkumentasjn Barnehagens dkumentasjn kan gi freldrene, lkalmiljøet g kmmunen sm barnehagemyndighet infrmasjn m hva barna pplever, lærer g gjør i barnehagen. (Rammeplanen) Gjennm dkumentasjn vil vi synliggjøre det arbeidet vi gjør. Pedaggisk dkumentasjn skal gjøre ss bedre i stand til å skape refleksjn m eget arbeid g barns læring. Barna viser frem sine prsjekter tegninger knstruksjner, ft.l., g får hjelp av de vksne til å skrive ned det de vil dkumentere på sin egen måte. Gjennm dette arbeidet ønsker vi å synliggjøre hvilken ressurs IKT kan være i vår hverdag. Vi finner sammen ut ne vi er nysgjerrige på f. eks via internett. Dette er gså et viktig bidrag g erfaring med tekstskaping. Alle barna har sin egen perm, denne består etter hvert av dkumentasjn g bilder fra barnets hverdag i barnehagen. Dkumentasjn blir hvedsaklig presentert i det fysiske rm, på vegger, vinduer nen ganger på gulv g tak, følg med g km inn på avdelingene fr å se! Vi dkumenterer først g fremst prsesser g samhandling, ikke ft av hvert enkelte barn. Resultatet kan gså synliggjøres men det er ikke så viktig. Det sentrale er hva sm skjer i selve prsessen g hva barna kan lære. Vi dkumenterer fr å gi barna gjenkjennelse g anerkjennelse ved at de ser at deres prsjekter, uttalelser, meninger g ideer blir tatt på alvr. Det er gså en måte å medvirke på. Vi dkumenterer fr at vi vksne i barnehagen skal synliggjøre vårt pedaggiske arbeid. Dkumentasjnen skal gså danne grunnlaget fr vår pedaggiske utvikling g refleksjn. Evaluering er viktig fr å kunne lage gde rammer g planer fr veien videre. Vi dkumenterer fr at freldre g andre sm kmmer innm Sande barnehage skal se deler av livet i barnehagen. Vi synliggjør små glimt av barnas pplevelser, handlinger g læreprsesser.
13 De tre pedagger: Fr at barna skal kunne ta egne valg, g ha mulighet til å frske g finne egne løsninger, kreves det mye av det fysiske miljøet på avdelingene. Vi vil at alle avdelinger skal ha et variert miljø med tydelige stasjner tilpasset barna. Fr at alle vksne sm jbber i barnehagen skal være medfrskere jbber vi mye med refleksjn. Vi stiller hverandre spørsmål m egen praksis, g bruker aktivt dkumentasjnen vi lager sm pedaggiske verktøy. Vi er i en prsess g vil hele tiden utvikle ss videre. Nen avdelinger har kmmet lengre på enkelte mråder enn andre. Dette ser vi på sm en ressurs g bruker hverandre aktivt fr å være i stadig utvikling. Vi stiller hverandre spørsmål m valg, g reflekterer sammen. 1. Barnet frskeren Barna er hvedpersnen i barnehagen, g deres medvirkning er grunnlaget fr virksmheten. J mer barna deltar, j mer lærer de. Barna bserverer, berører, lukter g smaker på g de leter. Barn lærer seg strategier, de prøver ut hypteser, de feiler, de tar pauser g de prøver igjen. Barna er frskere, g gjennm lekens tilnærming bygger de sin egen læring. Alt dette er grunnleggende handlinger fr kmmunikasjn g barna hjelper hverandre i søken etter kunnskap.både krppslig g språklig gir barna uttrykk fr hvrdan de har det i barnehagen. De må stimuleres til å tenke selv g ha rm fr å kunne uttrykke sine meninger. Vår åpenhet fr barnas innspill kan mtivere barna til å påvirke sin egen hverdag. Dette vil igjen styrke barnas selvfølelse gjennm å bli sett g lyttet til. 2. Pedaggen medfrskeren Det den vksne tenker m et barns evner, påvirker hva de faktisk kan g gjør. Å stadig kunne tilby barna nye utfrdringer er ne sm krever str lydhørhet g stadig refleksjn ver ens egen rlle g ver barnas kunnskapsprsesser. Alle barn er unike, de kan ikke kpieres. Barnet er et subjekt sm skal ppmuntres til å bruke sine ressurser. Gjennm det løfter vi fram ulikheter. Vi skaper muligheter g gir rm fr relasjnene. Vi er nysgjerrige på hverandre, verdsetter hverandre, støtter g inkluderer hverandre. Her skal det være plass fr hvert enkelt individ.
14 En vksen sm frsker: Er en sm lærer samtidig med barna. En sm ikke gjentar ting han har gjrt før. Sm bserverer, dkumenterer, lytter g tlker. Sm finner relasjnene barna imellm g med vksne. Sm ikke jbber ut fra ferdige mdeller er åpen fr barnas nye veier å gå. (Vecchi 2005) 3. Det fysiske miljøet rmmet Vi skal skape et kreativt g fleksibelt miljø sm lkker g utfrdrer, vekker frundring g nysgjerrighet sm ppmuntrer til kmmunikasjn g til å skape gde relasjner. Det fysiske miljøet skal være et gdt estetisk miljø sm stimulerer alle våre sanser, sm fanger barnets interesser, vekker deres fantasi g innbyr til lek. Miljøet blir et pedaggisk redskap sm skal stimulere g inspirere barna g ppmuntre dem til å søke kunnskap. Det fysiske miljøet skal være: Tilgjengelig fleksibelt mangfldig - versiktlig. Barna er med g påvirker hva slags rm vi trenger i barnehagen g hva disse skal innehlde, rmmene våre vil bestandig være i utvikling g frandring. Barnehagen skal ikke være et annet hjem, den skal være et levende verksted/atelier.
15 Remida Vi har lånt ReMida rdet fra Reggi Emilia der ReMida-senter (gjenbrukssentre) brukes av byens barnehager. Sande barnehage har et eget ReMida-rm g artelier sm vi ønsker å bruke aktivt i barnehagens hverdag. Ordet ReMida henspeiler på: Re dusing Re using Re cllecting Re cycling. Mida kmmer fra Kng Midas: Alt han tk i ble til gull. Gjennm kreativ bruk får «verdiløst» materiale ny verdi Hverdagsmaterialer Det materialet vi mgir ss med er en del av hverdagen, g inkluderer gså de materialene sm barna bruker i de dkumentasjnene vi tar utgangspunkt i, altså gjenbruksmaterialer. Men det inkluderer gså de materialene sm gjerne kan brukes fr første gang sånn sm fr eksempel pst-itlapper, men sm brukes i en ny kreativ sammenheng. Overskuddsmaterialer Dette begrepet frbindes med ReMida sentrene, sm er knyttet til Reggi Emilia-filsfien. I ReMidasenteret i Nrd-Italia samles det inn verskuddsprdukter i samarbeid med næringslivet. Det er i hvedsak materialer sm er i verskudd etter at prduktet er laget eller eventuelt feilvarer sm tilbys til barn i barnehagene. Det kan være utstansinger av metall, eller emballasje, plast, papir, rør, msaikkfliser eller lignende. Gjenbruksmaterialer Gjenbruksmaterialer er de materialene sm vi vanligvis ville ha kastet i søpla hvis vi ikke gjennm aktiv kildesrtering ser deres ptensial til å bli brukt minst en gang til. Man samler inn materialer sammen med barna fra familienes hjem g nærmiljøbutikker/bedrifter, g tilbyr dem på en estetisk måte sm alternative materialer fr barna i barnehagen. I dette ligger det en sterk tanke m å legge til rette fr en fremtidig bærekraftig utvikling. Utgangspunktet fr ReMida er: Øklgisk Øknmisk Etisk Estetisk Miljømessige frdeler. Tanken er at gjenbruk g verskuddsmateriale blir en ressurs g brukes på en ny måte. Kun nye, ubrukte materialer, verskudd, feilvare eller verflødig embalasje brukes. Dette presenteres på en innbydende måte g skal være en støtte til læreprsesser, kreativitet g fantasi.
16 Samfunnet må ha strt fkus på kreativitet g innvasjn fr å løse nåtidens g fremtidens miljøutfrdringer. Barn g unges møte med gjenbruksmaterialer fkuserer på prblemløsning, utfrskning, knstruksjn, teknikk, kreativitet g nyskaping. Gjennm kildesrtering g gjenbruk vil barn g unge lære at alle ting kan ha en verdi, g kan brukes minst en gang til, på mange frskjellige måter. Barn g unge vil sånn sett fungere sm ambassadører fr framtiden g kan bidra til et samfunn preget av mindre frbruk. Intelligens er ikke ne du har, men ne du gjør. Det er en vesentlig frutsetning fr menneskers læreprsesser, at de gjennm anvendelse av mange frskjellige materialer, språk, erfaringer g pplevelser skapes frbindelse mellm HÅND HODE OG HJERTE. (fra en frelesning i Reggi Emilia.) Det har tatt tid å skape dette rmmet g samle inn materiale. Vi har en ReMida gruppe sm tar i mt g srterer materiale, g hlder rden på ReMida rmmet. Rmmet vil kmbineres med et atelier slik at vi får samlet utstyr på en plass. Vi ønsker ss mer material g håper at freldre g fresatte kan hjelpe ss med det?
17 Hverdagen i Sande barnehage Omsrg g danning Omsrg, danning, lek g læring i småbarnsalderen frmer barns hldninger, verdier g tillit til seg selv g andre mennesker g deres mtivasjn til fr læring senere i livet. (Rammeplanen) Samspillet g dialgen mellm barn g vksne i Sande barnehage skal preges av msrg sm støtter g anerkjenner barnet, den vksne må da være følelsesmessig tilstede g kunne ta barnets perspektiv. Dette ser vi på sm en viktig grunnhldning g egenskap hs den vksen i Sande. Vi jbber aktivt fr å bevisstgjøre persnalet i dette samspillet g gir hverandre tilbakemeldinger på våre møter med enkeltbarn. Kvaliteten i dette samspillet er innfallsprten til en gd plass å være g en gd plass å lære. Det er den vksnes ansvar å få til gde vilkår fr dialg. Vi jbber bevisst med tilknytning g nærhet i msrgen til det enkelte barn. I det daglige samspillet utvikles barns evner til å mgås andre, det vil si ssial kmpetanse g danne vennskap. I samspill med andre lærer barnet seg selv å kjenne. Det får kntakt med egne følelser g relasjner g pplever egenidentitet sm adskilt fra andre. De vksne i barnehagen er barnas frbilder i samspill situasjner. Sm psitive rllemdeller skal de vksne ha en væremåte sm er preget av anerkjennelse, de stpper pp, lytter, har blikk kntakt, bekrefter med nikk - rd, tar barnet på alvr g er tilstede med hele seg. Vi skal være gde på å SE det enkelte barn g dets behv. Det gjør vi ved å reflektere ver handlinger g via knkrete tilbakemeldinger fra kllegaer. Aller mest lærer barna av hvrdan vi vksne frhlder ss til hverandre g hvrdan vi ppfører ss i møtet med andre barn g vksne. Vi blir bservert g verfører våre hldninger, verdier, nrmer, tanker uttrykk - våre handlinger.
18 Danning er et nyere g videre begrep i rammeplanen, sm erstatter rdet - ppdragelse. Det er et mye videre begrep enn ppdragelse, g det å bli dannet sm menneske rmmer mer enn utvikling, læring, msrg g ssialisering. Rammeplanen slår fast at barnehagen skal være en gd danningsarena. Danning skjer i samspill med mgivelsene, det handler m å utvikle evnen til å reflektere ver egne handlinger g væremåter. De viktigste mgivelsene er menneskene barnet møter i barnehagen, derfr er vi vksne i barnehagen bevisst på å kmmunisere anerkjennende. Det er viktig at de vksne tenker dannelse inn i alle elementene av sitt samvær med barna. Ordet danning kan prblematiseres, frdi det innehlder så mye g derfr ingenting (kritikk). Vi har derfr prøvd å sette rd på hvrdan vi leser, frstår g handler fr å gi rm fr gde dannelsesprsesser. Danning er ikke ne sm kan planlegges, eller dkumenteres, men mer en følelse av fryd, av gylne øyeblikk sm hver enkelt pplever. Summen av slike øyeblikk g muligheten vi gir i hverdagen i barnehagen til å ppleve mestring i lek g vennskap er viktige mmenter. Vi mener at aktive, levende g lekende vksne sm er ppriktig interessert i det enkelte barn, er sentralt fr utvikling av barns selvfølelse. At barn får ppleve msrg, gjennm å få følelsen av at de er fantastiske mennesker er et hvedmål når vi snakker m msrgsfulle vksne. Omsrg er gså å føle seg sm en del av et fellesskap g ha venner. Jeg er en del av en større helhet, jeg hører til. Vi styrker samværet i barnehagen via, samlinger på avdelingen, vennskapsprsjekt, fellessamlinger, felles prsjekter gjennm året, besøk på andre avdelinger, grupper på tvers er nen eksempler.
19 Lek Barnehagen skal gi barn muligheter fr lek, livsutfldelse g meningsfylte pplevelser g aktiviteter i trygge g samtidig utfrdrende mgivelser (Barnehagelven 2 Barnehagens innhld) Leken har egenverdi g skal ha en framtredende plass i barnas liv i barnehagen. Leken er barnas måte å lære på. Gjennm leken frtlker barn virkeligheten, de bearbeider ulike hendelser g prøver ut frskjellige rller. I samhandling med andre barn legges grunnlag fr barns trivsel g meningsskaping i barnehagen. Derfr har det str betydning hvrdan vi legger til rette fr lek. I leken verføres gså barnekulturelle tradisjner fra eldre til yngre barn. Rllelek Rllelek, vil si når barna leker at de er en annen, de tar på seg en rlle g spiller den slik de ønsker eller har erfart at det er i virkeligheten. Den vanligste leken er familielek, der de er mr, far, barn, hund, lillesøster.l. Denne verden har de mest erfaring fra g alle kan delta. Det er en kunst i seg selv å kunne leke denne avanserte leken der barna går inn g ut av rller, g skifter fra her g nå til å gå ut av handlingen fr å frtelle hva sm kmmer til å skje etterpå. De metakmmuniserer. Nå var du liksm syk, åsså sa du at du ikkje ville ha medisin. Barna har regien g det de skaper er nært knyttet til drama, frdi de bruker de samme grunnleggende elementene, lever seg inn i rller g har regien i eget spill. Rllelek er en gd øvelse på livet g er den mest utviklende leken med tanke på å bli dannet sm menneske. I Sande gir vi rm g tid til å leke rllelek g vi vil gi dem utstyr slik at leken kan vkse g vare lenge. Lek er skapende virksmhet, humr, glede g knsentrasjn. I likhet med kunst, myter g terier er lek menneskets frsøk på å frstå tilværelsen. Barn tilegner seg kunnskaper, ferdigheter g verdier gjennm lek. Leken gir psitive pplevelser, utfrdringer g venner. Gjennm leken pplever gså barna mtgang g lærer å mestre knflikter.
20 Alt de trr g vet m virkeligheten Gjør de lek av, det er det merkelige Vksne trr at det er tidsfrdriv Der tar de feil, lek er LIV -Kajenn Tilgjengelige vksne Barnehagen skal tilrettelegge fr et gdt lekemiljø. Fr ss betyr det at vi skal være tilgjengelig fr barna ved å støtte, inspirere g gi næring, g ppmuntre dem i leken. Barna trenger vksne sm gir dem gde vilkår, sm er lydhøre fr barnas egne uttrykk, g sm har respekt fr leken sm barnets egen virksmhet. På denne måten kan barna få gde erfaringer g en pplevelse av å mestre samspill med andre barn. Vi skal være både deltagere g bservatører. Barn trenger vksne sm handler i deres butikker, sm lar dem være i fred g sm frsyner dem med pplevelser g med materiale sm de kan mfrme til de rareste ting! Lek g bevegelse i utermmet Vi bruker mye tid hver dag i utermmet, i barnehagen g på tur i nærmiljøet. Vi bruker naturen vi har rundt ss, fr å gi barna utfrdringer med variert lek g bevegelse. Det å leke i skgen gir gså en helt annen atmsfære g nødvendig variasjn til leken. Vi kmmer gså tettere på naturens årstider. Når barna driver lek g fysisk aktivitet pplever de mestring i sammen, g det styrker samhldet i barnegruppa. Alle avdelingene har en turdag i uka, g barnegruppene blir fte delt i mindre grupper g alle får en langtur der lunsjmåltidet er med i sekken. Det kan fregå slik at halve gruppa er på tur g resten av barnegruppa nyter gdt av ekstra gd lekeplass inne. Målet med turen er ikke å kmme så langt avgåre, men å finne gde uterm der barna ønsker å leke g kmme igjen. Vi vil at barna skal glede seg ver å være ute g i bevegelse!!
21 Læring: Læring fregår i det daglige samspillet med andre mennesker g med miljøet, g er nært sammenvevd med lek, msrg g danning. (Rammeplan) I en krnikk av Frskiningsnettverket Barnehageliv i Stavanger Aftenblad 29. april 2010 sier de at frskning viser at gd læring bygger på lek. Det er derfr viktig at vi sm persnale har kunnskap g bevissthet m sammenhengen mellm lek g læring. Vi i Sande barnehage har et vidt begrep m læring, barn lærer på mange måter, jfr. Lriz Malaguzzi dikt m barns 100 språk. Vi ønsker å stimulere til læring g utvikling sm ivaretar barns nysgjerrighet, engasjement, kreativitet g mestring, sm igjen stimulerer vennskap g gde ssiale relasjner. Barn fra Nøtteliten (0-3 år) ppdager g er nysgjerrige på bbleplast Vi skal gi barn lyst til å søke kunnskap, sier Kari Pape. Hun er pptatt av barnehagen sm læringsarena, g at ny rammeplan stiller tydeligere krav til de ansatte. Et læringsmiljø er et inspirerende miljø sm mtiverer fr ulike erfaringer, basert på barnas egne interesser g eget ståsted. Det er et miljø sm gir mulighet fr prøving, feiling g mestring. Det er et miljø sm legger vekt på kvalitet i samspillet mellm mennesker (prsesskvalitet), der de vksne til enhver tid har det verrdnete ansvar fr at kvaliteten i de menneskelige prsessene ivaretas. (Kari Pape: «Se hva jeg kan a!» Kmmunefrlaget 2005)
22 Vennskap / Ssial kmpetanse Ssial kmpetanse handler m å kunne samhandle psitivt med andre i ulike situasjner. Denne kmpetansen uttrykkes g tilegnes av barn i samspill med hverandre g med vksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ g til å ppretthlde vennskap. (Rammeplanen) Vi vil hjelpe barna til å utvikle en gd selvfølelse, at de skal tørre å være seg selv, men samtidig kunne føle empati g mtanke verfr andre. Det å skape gde relasjner blir fr ss en frutsetning fr å kunne ppnå et psitivt læringsmiljø. Samspillet g relasjnene i barnehagehverdagen er altså med å avgjøre hva et barn lærer m seg selv, kunnskapsmråder g m andre mennesker. Vennskap er et gjennmgående tema hs ss, men vil ha et ekstra strt fkus i september / ktber med et vennskapsprsjekt. Hver høst blir en ny start fr alle barn g vksne. Nen er helt nye i barnehagen g kjenner ingen, andre har vært på ferie, skiftet avdeling g skal skape nye relasjner. Å starte et vennskapsprsjekt begynner med fkus på hvert enkelt barn. Barna i Sande barnehage får hver sin smmerkffert sm de kan fylle med minner fra ferien. Innhldet i kfferten blir utgangspunkt fr fkustid på hvert enkelt barn g spr sm vi bruker videre i vårt arbeid med barnet/barna, fr eksempel i større g mindre prsjekt. Vi skal bevege ss fra jeg til vi i løpet av t måneder. Selvbildedukker fra Titelitue (2-4 år) En må kunne mgås ulike mennesker, akseptere ulikheter g frhlde seg til mennesker sm tenker frskjellig fra seg selv. Dette er nen av livets utfrdringer. Fr ss er det et mål at alle skal ha nen å være sammen med i barnehagen. Vi snakker med barna m å bry seg m, ikke si eller gjøre dumme ting mt hverandre. Vi snakker m å høre etter hva andre sier, lytte er en viktig egenskap i kmmunikasjn. Et klkt hde har sagt at empati er å lytte til andres tanker.
23 Språklig kmpetanse Barnehagen må sørge fr at alle barn får varierte g psitive erfaringer med å bruke språket sm kmmunikasjnsmiddel, sm redskap fr tenkning g sm uttrykk fr egne tanker g følelser. Alle barn må få et rikt g variert språkmiljø i barnehagen. Nen barn har sen språkutvikling eller andre språkprblemer. De må få tidlig g gd hjelp. (Rammeplan) Språk er viktig fr å kunne delta i lek g samtaler med andre, fr å frstå det de andre sier, g de må selv ha en variert g rik begreps frståelse fr å bidra i dialgen. Videre er det viktig å kunne farge språket sitt ved å sette rd på tanker, følelser g pplevelser. Trygghet i å beherske språket gir barn en gd selvfølelse, dette får jeg til, jeg kan, de andre frstår meg! Trygge g stabile vksne er et gdt utgangspunkt fr å kunne pprette gde dialger med barna. Det fregår mye psitiv språkstimulering i det daglige fr eksempel ved måltider, påkledning g lek. I tillegg arbeider vi bevisst med språkstimulering gjennm samling, barnemøter, høytlesing, sanger, rim/regler, prsjekter, i skapende kmmunikasjn g dkumentasjn. Barnehagen er en svært viktig integrerings- g språkpplæringsarena fr våre minritetsspråklige barn i førsklealder. Frskning viser at læringsresultater blant minritetsspråklige barn er betydelig bedre blant dem sm har gått i barnehage (St.meld. Nr 30). Vårt mål i barnehagen er å bidra til en gd utvikling med målrettet språkstimuleringstiltak, fr å bidra til en bedre sklestart g øke barnas deltagelse på alle samfunnets arenaer. Videre synes vi det er viktig å sikre at innhldet bidrar til brbygging g kulturfrmidling mellm barn med minritetsspråklig bakgrunn g barn med nrsk etnisk bakgrunn. Vi har ulike mål g metder fr de minste barna sm er i språkets startfase g pp til de største barna sm har sitt siste år før sklestart.
24 Fagmrådene Barn er nysgjerrige av natur g har hele tiden en mengde spørsmål g tanker. Barnehagen skal kmme barna i møte i deres trang til å få vite mer. De vksne skal gi barna del i læring fra alle livets mråder g gi dem mulighet til å utvide kunnskapene m seg selv g sin mverden. Rammeplan fr barnehagen deler barnehagens innhld i syv fagmråder: 1. Kmmunikasjn, språk g tekst 2. Krpp, bevegelse g helse 3. Kunst, kultur g kreativitet 4. Natur, miljø g teknikk 5. Etikk, religin g filsfi 6. Nærmiljø g samfunn 7. Antall, rm g frm Vi i Sande barnehage skal sikre at barna gjennm ulike aktiviteter, pplevelser g prsjekter kmmer innm de 7 fagmrådene i løpet av et barnehageliv. Fagmrådene vil sjelden pptre islert. Flere mråder vil være representert samtidig i et g samme prsjekt, i frbindelse med hverdagsaktiviteter g på turer i nærmiljøet. Vi vil gjennm vårt arbeid støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet g vitebegjær, g gi dem utfrdringer med utgangspunkt i deres egne interesser, kunnskaper g ferdigheter. Henviser til kapitlene m medvirkning g Reggi Emilia.
25 Kmmunikasjn, språk g tekst: Ka ska me hlda? Kaffi g blla. Kr ska me bu? Inni ei ku. Ka ska me eta? Sild g pteta Vi leser bøker med gd dialg, samtale rundt bilder g innhld i bka. Nen ganger dramatiseres innhldet Vi lekeskriver, eks handlelapp, huskeliste, ønskeliste, skriver navn på tegning Vi synger sanger, bruker rim g regler, både i strukturerte g ustrukturerte situasjner. Barn medvirker ved dkumentasjn, til hvilke bilder g tekst vi bruker. Barns/vksnes samspill i lek g spill. Turtaking generelt g spesielt i rllelek ut g inn av her g nå g der g da Skapende kmmunikasjn, (mtales tidligere) Vi kmmuniserer anerkjennende, (mtalt tidligere) Eventyrbkser sm brukes i samling (knkreter sm frsterker tekst eks: gris, bil, hus) Vi øver på begreper fr å kunne begripe. Vi setter rd på våre handlinger sm ved på g avkledning Språksprell g Snakkepakken egnet pplegg sm styrker/støtter språket, brukes i enkelte sammenhenger. Krpp, bevegelse g helse: Vi går på turer i ulent terreng, klatrer pp på høyder, steiner g i trær. Trener på balansere klatre hppe ballek sanglek - dans sv. ute/inne Vi spiser sunn mat, tilbyr både fisk, kjøtt, frukt g grønt Barna deltar i matfrberedelser g matlaging. Sørger fr hvile / søvn Trygge mgivelser Vi ppmuntrer barna til å kle av g på seg Vi synger ulike bevegelsessanger, ringleker g regelleker Tilrettelegger fr bygge g knstruksjnslek
26 Barn er skapt til bevegelse. De er i bevegelse frdi: -de er levende g vil utfrske g eksperimentere, -har ppgaver å løse, - har ne å frtelle, - skal skaffe seg viten m seg selv g mgivelsene. Derfr skal vi sørge fr at alle barna i Sande får varierte bevegelsesutfrdringer, tilrettelagt fr sin alder. Kunst, kultur g kreativitet Tilgjengelig tegne-, male-, gjenbruksmateriell, med mulighet fr å bruke kreativiteten sin i møtet med materialet. Eksperimentere med ulikt materiale, leire, fingermaling, svamp Male. Tegne aktiviteter Utstilling i barnehagen Kulturskatter, lytte til ulik musikk fra Alf Prøysen til Vivaldi Spille instrumenter sm rasleegg, trmmer, bjellekrans g trepinner.sammen skaper vi musikk, danselek g stemninger. Dramatisere histrier, spntant, planlagt g i rllelek Musikksamlinger på avdelingene Musikkprsjekt i løpet av året Musikk i kfferten Vi er pptatt av at barna får skape sine persnlige uttrykk g at de får mulighet til å eksperimentere. Det skal være rm g tid fr å la fantasi g kreativitet blmstre. Fr å kunne uttrykke seg i ulike media g materiale skal barna lære m frm g teknikk. Det er viktig å vite hvrdan en får leiren til å lime seg sammen. Eller hvrdan en får rytme / lyd med t trepinner. Vi ønsker å gi barna i Sande visuelle g estetiske erfaringer / pplevelser med å bruke drama kunst g musikk sm virkemidler. I løpet av dette barnehageåret skal vi få inspirasjn til å frtsatt drive med musikk. Det er lærere fra kultursklen sm skal veilede g vise ss hvrdan vi kan bli flinkere til å bruke musikk g rytme gjennm hele dagen, på stellebrdet under påkledning g lignende. Prgresjn i dette fagmrådet handler ikke først g fremst m deltagelse, men å kunne bevege seg fra å iaktta / bservere til å bidra med deltagelse g ideer. Natur, miljø g teknikk Vi bruker naturen, sammen med medfrskende vksne, sm finner g studerer småkryp, gress, mse, steiner, blader, trestamme ja alt vi kan ppdage i naturen. Vi frsker videre i bøker eller på nettet fr å lære mer. Barna medvirker med bruk av ppvaskmaskin, kpimaskin, data, telefn g lignende. Vi srterer avfall papir plast (eks. skyller yghurt beger) mat, resirkulerer i barnehagen, g ppsøker miljøstasjn. Vi plukker pp søppel i naturen. Turer i nærmiljøet skg g ftballbane
27 Vi følger årstidene i naturen Vi mater fugler g ekrn m vinteren, på Nøtteliten kan vi se fuglene innenfra når de spiser. Hva skjer når vi fryser vann? Ulike frsøk På våren sår g planter vi, blmster, pteter g lignende. Førsklegruppa får besøk fra dagsenteret på Sla sykehjem i mai, da planter de frø sammen. Vi har fkus på gjenbruk g har et eget ReMida rm der vi samler gjenbruks- g verdiløst materiale. Dette bruker vi i lek g til skapende prsesser. Alle avdelingene har en turdag i uka. I Sande ønsker vi å ha fkus de ulike pplevelsene en får i naturen, med det sm mål at barna blir glade i å være ute på ppdagelsesferd. Vi ønsker ss barn sm får hldninger g tanker m hvrfr det er viktig å ta vare på miljøet, frøene g plantene vi sådde i vår. De minste barna i Sande går ikke så langt g er ikke så lenge ute sm de på str avdeling. Etter hvert sm barna vkser går turen lengre g radiusen utvides. Penget er ikke å gå lengst mulig, men å kunne g ville, fr å ppdage mer av verden. Etikk, religin g filsfi I det daglige samspillet utvikler barna sin evne til å mgås andre, deriblant læres etiske regler fr hva sm er rett g galt. Aller mest lærer barna av hvrdan vi vksne frhlder ss til hverandre g hvrdan vi ppfører ss i møtet med andre barn g vksne. Vi snakker med barna m å bry seg m, ikke si eller gjøre dumme ting mt hverandre. Vi snakker m å høre etter hva andre har å frtelle. Barna skal støttes i å undre seg g stille spørsmål. Vi undrer ss sammen, filsferer rundt barnas spørsmål Vi markerer høytider er i kirken ved juletider g får presten på besøk før påsken Vi har vennskapsprsjekt med mål m å knytte vennskapsbånd. Markerer FN dagen, vi støtter et barnehjem i India hvert år (inntekt fra kunstkafe) www.indiafreningen.n Vi har barn med ulik kulturbakgrunn, det er vi nysgjerrige på g vil vite mer m. Barn stiller spørsmål, g undrer seg. Barn har en åpenhet, g en tenkemåte sm ikke er fastlåst. Her kan det ligge spørsmål av filsfisk art. I Sande har vi fkus på skapende kmmunikasjn g vi streber etter å kmmunisere anerkjennende, dette ligger nær pp til undring g filsfering i samtaler med barn. Etikk, religin g filsfi er med på å frme måter vi ppfatter verden g mennesker på g gir grunnlaget fr våre verdier g hldninger. Vi lærer barna å vise respekt fr hverandre, vi snakker med dem m grunnleggende nrmer g verdier, hva sm er rett g galt. Vi verfører kunnskap fra freldrene/fresatte til barnehagen. De minste barna lærer seg å identifisere egne g andres følelser g hjelpes til alternative handlingsmønstre. De vksne er gde rllemdeller g er tilstede på gulvet
28 der samhandlingen g leken skjer. Når barna blir større kan vi ha mer fkus på samtalen, de vksne støtter barna i knfliktløsing. Vi tlererer ikke mbbing g utestenging. Nærmiljø g samfunn Vi bruker nærmiljøet når vi går på tur, bl.a. Ballnghaugen Ole Brum skgen Kulturhuset brukes til, biblitek besøk, spiser lunsj, g vi er med på knserter Vi samarbeider med Sla sykehjem, vi besøker de gamle på lucia dagen g ved fastelaven. Vi inviteres til skler i nærheten på utstilling, musikkstunder eller strsamling. Turene våre går fte innm en lekeplass i nærmiljøet De største barna øver på sklevei g trafikkregler Vi bruker nærmiljøet aktivt hver uke. Sande har en sentral beliggenhet g ligger på histrisk grunn. Nærmeste nab er Lennsmannsgården med en fltt hage sm vi benytter i lek. Ftballbanen like utenfr prten blir gså flittig brukt. Fra barnehagens høyeste punkt kan vi se fly sm lander g letter, det blir fte utgangspunkt fr samtaler g undring sm vi studerer nærmere. Alle aldersgrupper i barnehagen bruker nærmiljøet i str grad. De største barna sm har sitt siste år i barnehagen frberedes på vergangen til sklen, vi øver på å gå i trafikken g går på avtalt skle besøk. Antall, rm g frm Det fysiske rm brukes til å synliggjøre tall g matematiske frmer. Vi bruker antall, rm g frm i alle daglige gjøremål g i leken. Funn g skatter i naturen benevnes pinnen er lang, krt, tykk, tynn. Steinen er lett, tung, rund, kantete, glatt, ru. Srterer et visst antall krte lange, først g sist. Vi bruker her g nå situasjnene synger telle sanger, farge g frm spill. Telle tær g fingre, antall barn i gruppa Perler klsser verdiløst materiale, bygger knstruerer, frm g mønster Hvr mye er klkken? hvilken dag i uka er det i dag g måned? Måler vann mye minst mest, Eventyr de tre bukkene bruse Mattemeis i ryggsekken på tur eget pplegg fr matematikk i naturen
Vi ppdager frskjeller, likheter, størrelser g lignende ved å støtte pp under barnas nysgjerrighet g undring. Vi kan se en begynnende frståelse g tilfører spr, elementer sm gjør at barna ønsker å finne ut mer. Vi bruker like fte naturen til matematiske ppdagelse, sm vi bruker avdelingen. Gjennm lek, eksperimentering g hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kmpetanse. I klubben, fr de største barna, har dette fagmrådet større knkret fkus g vil mtales i egen plan. 29
30 Freldresamarbeid Persnalet har ansvar fr å gi freldrene nødvendig infrmasjn m g begrunnelse fr barnehagens virksmhet g invitere freldrene til medvirkning. (Rammeplanen) Freldremedvirkning Persnalet i Sande barnehage setter pris på aktive g engasjerte freldre. Vi ønsker å gi et tilbud sm både freldre g barn kan være frnøyd med. Fr å bli gdt kjent med barna, legges det str vekt på freldremedvirkning. Vi satser på et nært samarbeid med hjemmet, der infrmasjn går begge veier. Det vil vi få til gjennm den daglige kntakten i hente/bringe situasjnen Persnalet g freldre har sammen et ansvar fr barns trivsel g utvikling. Fr ss er det viktig at dere kmmer med innspill. Still gjerne spørsmål mkring arbeidet vårt eller km med ideer/frslag men gså ppmuntring. Hva ønsker du at ditt barn skal få ppleve i barnehagen? Har du ne å bidra med? Hva tenker du m barnehagen sm en læringsarena fr ditt barn? Freldrene er en kjemperessurs, g er de sm vet mest m sitt barn! Det hender at freldre, bestefreldre tilbyr seg å bidra med ne i barnehagen. Freldre har tidligere bidratt med å lage mat sammen med ss, ha samling med frtellinger, g musikk stund. Det er alltid ppulære bidrag. Vi ønsker å nå alle med infrmasjn g i dagens samfunn vil det meste av infrmasjnen gå via mail g via barnehagens hjemmeside. Det er derfr viktig at du gir ss riktig mailadresse g at du abnnerer på hjemmesiden vår: www.minibarnehage.n/sandesla FAU g SAMU Lv m barnehager: 4. Freldreråd g samarbeidsutvalg freldres medvirkning Fr å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et freldreråd g et samarbeidsutvalg. Freldrerådet består av freldrene / fresatte til alle barna g skal fremme deres fellesinteresser g bidra til at samarbeidet mellm barnehagen g freldregruppen skaper et gdt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kntaktskapende g samrdnende rgan. Samarbeidsutvalget består av freldre / fresatte g ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeier skal sørge fr at saker av viktighet frelegges freldrerådet g samarbeidsutvalget. FAU (freldreråd) i Sande skal i samarbeid med de ansatte i barnehagen planlegge g gjennmføre kntaktskapende arrangementer g sette i verk miljøskapende tiltak til beste fr barnehagen. FAU består av 2 representanter fra hver avdeling. FAU velges fr t år g knstituerer seg selv. T av representantene, samt t vara representanter fra FAU, velges til barnehagens SAMU el. SU (samarbeidsutvalg).
31 I tråd med den Gde Sla barnehagen skal freldresamarbeidet være basert på medvirkning. Der frventninger avklares, der det sørges fr gde møteplasser g at samarbeidet bygger på anerkjennelse g respekt. Freldremøter Det arrangeres t freldremøter i året, et på høsten sm styrer/persnalet i barnehagen har ansvar fr, g et på våren hvr FAU er arrangør. Freldresamtaler Alle freldre får tilbud m t samtaler i løpet av året, en på høsten g en på våren, g ellers etter behv. Nye freldre i barnehagen får gså tilbud m en startsamtale i frkant av barnehagestart fr sitt barn. Observasjnene gir et gdt grunnlag fr en freldresamtale. Fr de barna sm skal begynne på sklen har pedaggisk leder samtale med sklen etter freldresamtalen på våren, dette er selvfølgelig med freldrenes samtykke. Fkuset er på barnets mestring g skal være et ledd i gd vergang mellm barnehage g skle. Den viktigste kntakten ppnår vi gjennm daglig infrmasjn g samtaler. Den daglige kntakten Vi vil prøve å gi deg et innblikk i dagen, gjerne i sammen med barnet, m pplevelser, lek, venner g lignende ikke kun m de har spist g svet gdt. Spør vi barnet hva har du gjrt i dag? Svarer de nesten garantert ingenting, eller lekt vel! Dette frdi det er fr strt spørsmål, g så er de ferdig med det sm er gjrt. Still heller lure spørsmål sm f.eks har du lest ei bk i dag? Sang du den kjekke sangen du like så gdt? Har du vært bak på haugen? Er det spesielle ting sm ønskes frmidlet, ta gjerne en telefn eller be m litt ekstra tid.
32 Overgang barnehage skle Barnehagen skal, i samarbeid med sklen, legge til rette fr barns vergang fra barnehage til første klasse g eventuelt sklefritidsrdning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. (Rammeplanen) Barnehagen er første ledd i utdanningsløpet g derfr viktig fr hvrdan barnehagen kan frberede barna fr sklen. Like viktig er hvrdan sklen tar imt barn sm har pplevd barnehagens helhetspedaggiske tilnærming: msrg, danning, lek g læring er vevd sammen. Barn sm kmmer fra (Sande) barnehagen er vant til å bli hørt, tatt på alvr g få medvirke i hvrdan hverdagen blir. De barna sm har sitt siste år i Sande barnehage, møtes en dag i uka g har en egen plan sm barn g freldre får. Vi kmmer ikke til å bruke navnet førskle, frdi vi skal drive mest med barnehage. Barna blir i samarbeid enige m gruppens navn. Vi ønsker å kvalitetssikre barns vergang fra barnehage til skle på best mulig måte. Sla kmmune har et årshjul fr samarbeid barnehage / skle, sm vi følger. ( pr i dag er det under revidering)