Tilstandsrapport for videregående opplæring

Tilstandsrapport for videregående opplæring 2009

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1. Utgangspunkt og formål... 3 1.2. Visjon... 3 1.3. Kort beskrivelse av alle de videregående skolene... 3 2. Bakgrunn... 5 2.1. Endrede forutsetninger i perioden (2008 2009)... 5 2.2. Elevtall fordelt på skolene... 6 2.3. Kjønnsfordeling fordelt på utdanningsprogram... 8 2.4. Karakterer fra grunnskolen (skolevis)... 9 2.5. Økonomiske makrotall for skolene/sektor... 10 3. Elevenes resultater... 11 3.1. Elevundersøkelsen... 11 3.2. Frafall... 12 3.3. Fullført og bestått... 14 3.4. Elevenes fullføring fordelt på Vg1, Vg2 og Vg3... 20 3.5. Karakterer... 22 4. Medarbeidere... 25 4.1. Sykefravær... 27 5. Økonomi... 27 5.1. Elever per lærerårsverk... 27 5.2. Kostnader per elev... 28 5.3. Utdanningsnivå... 29 5.4. Aldersfordeling... 29 6. Målsetninger og utfordringer... 30 6.1. Politiske målsettinger... 30 6.2. Sektorens utfordringer... 30 2

1. Innledning 1.1. Utgangspunkt og formål Rapporten skal beskrive tilstanden og utviklingen i videregående opplæring. Informasjonen omfatter i første omgang de videregående skolene. På sikt er det aktuelt å innlemme statistikk knyttet til lærlinger og andre områder av utdanningssektoren. Rapporten tar for seg elevenes frafall og oppnådde resultater. I tillegg redegjøres det for resultater fra elevundersøkelsen, medarbeiderundersøkelsen og økonomiske nøkkeltall. Videre inneholder rapporten en del beskrivende statistikk om eksempelvis skolestørrelse og elevgrunnlag. Rapporten gir et innblikk i utdanningssektoren på et overordnet nivå. Det er imidlertid nødvendig at Rådmann følger opp skolene på et mer detaljert nivå enn hva som fremkommer av denne rapporten. Skolene har ofte svært ulike utfordringer, og det er viktig at skolene setter inn tiltak på områder der resultatene ikke er tilfredsstillende. Det tas sikte på å bygge opp tidsserier som skal gjøre det mulig å se utviklingen i sektorens resultater over tid. 1.2. Visjon Sektorens visjon lyder muligheter for alle og vekst for den enkelte. Det er en politisk bestemt målsetning at Vestfold fylkeskommune skal ha en videregående opplæring med tilfredse elever og lærlinger som fullfører og består utdanningen sin med gode karakterer, samt at elever og lærlinger skal delta i demokratisk arbeid og oppleve medbestemmelse. Denne overordnede målsetningen ble for 2009 opprasjonalisert til styringsmål knyttet til frafall, oppnådde resultater, elevmedvirkning og medbestemmelse. 1.3. Kort beskrivelse av alle de videregående skolene Vestfold Fylkeskommune har 10 videregående skoler med til sammen 8 540 elever fordelt på 12 utdanningsprogram. Alle skolene tilbyr både utdanningsprogram som fører frem til studiekompetanse og yrkeskompetanse. Størrelsen på skolene er svært varierende, fra 230 elever til 1966 elever. De fleste skolene har ressurskrevende elever som får tilbud innenfor alternativ opplæring (AO). Færder videregående skole har 715 elever i følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design- og håndverk, Elektrofag, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Greveskogen videregående skole har 1016 elever i følgende utdanningsprogram: Musikk dans og drama, Restaurant og matfag, Service og samferdsel og Studiespesialisering. Holmestrand videregående skole har 247 elever i følgende utdanningsprogram: Helse- og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Restaurant og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. 3

Horten videregående skole har 1047 elever i følgende utdanningsprogram: Design- og håndtverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Melsom videregående skole har 230 elever i følgende utdanningsprogram: Medier og kommunikasjon og Naturbruk. Nøtterøy videregående skole har 542 elever i følgende utdanningsprogram: Helse- og sosialfag og Studiespesialisering. Re videregående skole har 608 elever i følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Helse- og sosialfag, Idrettsfag og Studiespesialisering. Sande videregående skole har 489 elever i følgende utdanningsprogram: Design- og håndverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Sandefjord videregående skole har 1966 elever i følgende utdanningsprogram: Designog håndverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Musikk dans og drama, Restaurant og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering, Teknikk og industriell produksjon, International Baccalaurate og Knutepunktskolen. Thor Heyerdahl videregående skole har 1678 elever i følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design- og håndverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Musikk dans og drama, Restaurant og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Tabell 1 viser de 10 videregående skolene med antall elever høsten 2009 (antall elever som inngår i ressursgrunnlag) og kode for utdanningsprogram den enkelte skole tilbyr. Antall AO-elever for høsten 2009 fremkommer i egen kolonne. Se tabell 2 for forklaringer på koder. Tabell 1. Nøkkeltall for den enkelte skole Skole Elever høsten 2009* Herav AO Utdanningsprogram Færder 715 11 BA, DH, EL, ST, TP Greveskogen 1016 32 MD, RM, SS, ST Holmestrand 247 11 HS, MK, RM, SS, ST, TP Horten 1047 18 DH, EL, HS, ID, MK, SS, ST, TP Melsom 230 13 MK, NA Nøtterøy 542 0 HS, ST Re 608 5 BA, HS, ID, ST, Sande 489 16 DH, EL, HS, ID, MK, ST, TP Sandefjord 1966 35 DH, EL, HS, MD, RM, SS, ST, TP, IB, KPS Thor Heyerdahl 1678 38 BA, DH, EL, HS, ID, MK, MD, RM, SS, ST, TP Sum 8538 179 4

* Antall elever i kolonnen skiller seg noe fra antall elever i kapittel 2. Differansen er elever i SMI-skolen og elever det kjøpes tilbud til utenfor videregående skole. Tabell 2. Utdanningsprogrammenes koder. Forlaring utdanningsprogram AO Alternativ opplæring BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndtverk EL Elektrofag HS Helse- og sosialfag IB Internasjonal Baccalaureate ID Idrettsfag KPS Knutepunktskolen MK Medier og kommunikasjon MD Musikk, dans og drama NA Naturbruk RM Restaurant og matfag SS Service og samferdsel ST Studiespesialisering TP Teknikk og industriell produksjon 2. Bakgrunn 2.1. Endrede forutsetninger i perioden (2008 2009) Elevtallet for sektoren ved inntaket høsten 2009 er langt på vei i tråd med elevtallsframskrivningene. Det ble tatt inn 8538 elever ved de videregående skolene i Vestfold høsten 2009, noe som tilsvarer en økning på rundt 350 elever i forhold til i fjor. Sektoren har også opplevd en betydelig vekst i antallet ressurskrevende elever de siste årene. Innmeldte behov i forhold til alternativ opplæring (AO) for høsten 2009, viser en økning på 21 prosent i forhold til høsten 2008. Det er også en økning i gruppen elever med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser i kombinasjon med autisme, psykisk utviklingshemning eller ADHD. Etter endring i opplæringsloven har minoritetsspråklige elever fått utvidede rettigheter innenfor videregående opplæring. Som følge av dette ble det opprettet tilbud med tospråklige faglærere fra høsten 2009. Det arbeides også med å etablere et tilbud i grunnleggende norsk på alle skolene fra høsten 2009. Fra og med høsten 2009 har samtlige elever i videregående opplæring krav på gratis læremidler. Årlig vil de videregående skolene i Vestfold låne ut rundt 100 000 skolebøker. Ordningen har gitt skolene store administrative og plassmessige utfordringer. Det er nødvendig med utstrakt erfaringsutveksling mellom skolene for å finne hensiktsmessige rutiner for innkjøp, registrering, utlån og innsamling av trykte læremidler. 5

Det har vært full utrulling av bærbar PC fra høsten 2009. Kjøp av PC-er, tekniske tilpasninger og håndtering av elevenes egenandeler har gitt betydelige økonomiske og administrative utfordringer for sektoren. 2.2. Elevtall fordelt på skolene Tabell 3 viser utvikling i antall elever fra høsten 2007 til høsten 2009, samt prosentvis endring siste år. Endringen i % viser at det er en gjennomsnittlig vekst for hele Fylkeskommunen på 4,2 % siden høsten 2008. Veksten varierer mye fra skole til skole, og noen skoler har hatt en nedgang i antall elever siste år. Tabell 3. Elevtallsutvikling skolevis Skole Høsten 2007 Høsten 2008 Høsten 2009 Endring fra 2008 i % Færder 784 663 712 7,4 % Greveskogen 997 972 1020 4,9 % Holmestrand 203 255 246-3,5 % Horten 1054 1057 1049-0,8 % Melsom 211 220 234 6,4 % Nøtterøy 539 530 546 3,0 % Re 548 589 609 3,4 % Sande 493 530 491-7,4 % Sandefjord 1872 1858 1970 6,0 % Thor Heyerdahl 1588 1532 1676 9,4 % Sum 8289 8206 8553 4,2 % Tabell 4 viser at per 1.september 2009 hadde 91 % av søkerne til Vg1 fått tilbud i henhold til sitt førsteønske. Dette er en økning på 4 prosentpoeng i forhold til året før. Av søkerne til Vg2 hadde 96 % av søkerne fått oppfylt sitt førsteønske. Dette er en økning på 2 prosentpoeng i forhold til forrige skoleår. Tabell 4. Oversikt over andel inntatt til sitt første programønske fordelt på trinn skoleåret 2009-2010. Trinn Andel inntatt på førsteønske Andel inntatt på andreønske Andel inntatt på tredjeønske Totalt inntatte Vg1 91 % 6 % 2 % 3368 Vg 2 96 % 3 % 1 % 2971 Vg 3 97 % 3 % 0 % 2120 Totalt 94 % 4 % 1 % 8553 1 1 Tallet inkluderer 15 elever på alternativ opplæring og 79 elever på Påbygging til generell studiekompetanse som er registrert på trinn 4. 6

Figur 1 viser utviklingen for andelen søkere til vg1 som har fått innfridd sitt førsteønske. Vi ser at andelen har variert fra 87 % til 91 % siste 10 år. Figur 1. Andel søkere til vg1 som har fått innfridd sitt førsteønske siden 1999. Andelen ungdommer som har søkt seg til studieforberedende utdanningsprogram har de siste årene ligget på rundt 46-47 %. Denne trenden fortsatte i 2009 da 46 % elever ble inntatt til et studieforberedende program, mens 54 % ble inntatt på et yrkesfaglig program. Andelen inntatte elever per programområde på Vg1 har ikke endret seg vesentlig i forhold til skoleåret 2008-2009. På figuren nedenfor ser vi at det har vært en liten økning for blant annet Helse- og sosialfag og Naturbruk, mens Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon er blant de utdanningsprogrammene som har hatt en liten nedgang. 7

Figur 2. Elever per utdanningsprogram på Vg1 per 1.9.2009. 1400 1200 1000 800 600 2008 2009 400 200 0 BA DH EL HS ID MK MD NA RM SS ST TP 2.3. Kjønnsfordeling fordelt på utdanningsprogram Til tross for den jevne kjønnsfordelingen totalt sett, ser vi at det tradisjonelle søkemønsteret opprettholdes for skoleåret 2009-2010. Kvinneandelen på utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsfag er under 2 %, mens andelen er på nær 90 % på Design- og håndverksfag. Tabell 5. Oversikt over kjønnsfordelingen per utdanningsprogram for inntatte til Vg1, skoleåret 2009-2010 UTDANNINGSPROGRAM K M TOT %K %M BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 4 213 217 1,8 % 98,2 % DESIGN OG HÅNDVERKSFAG 150 17 167 89,8 % 10,2 % ELEKTROFAG 9 218 227 4,0 % 96,0 % HELSE- OG SOSIALFAG 319 52 371 86,0 % 14,0 % IDRETTSFAG 81 96 177 45,8 % 54,2 % MEDIER OG KOMMUNIKASJON 95 63 158 60,1 % 39,9 % MUSIKK, DANS OG DRAMA 82 47 129 63,6 % 36,4 % NATURBRUK 56 13 69 81,2 % 18,8 % RESTAURANT- OG MATFAG 70 67 137 51,1 % 48,9 % SERVICE OG SAMFERDSEL 82 136 218 37,6 % 62,4 % STUDIESPESIALISERING 651 562 1 213 53,7 % 46,3 % 8

TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 15 229 244 6,1 % 93,9 % Total 1 614 1 713 3 327 48,5 % 51,5 % Tabell 6 viser kvinneandelen på ulike utdanningsprogram i perioden 2001 2006. Det er ikke store endringer i perioden, og at tallene ikke har endret seg vesentlig om en sammenligner med tallene for 2009. Tabell 6. Oversikt over andel kvinner fordelt på utdanningsprogram (Vg1) 2001-2006. UTDANNINGSPROGRAM 2001 2002 2003 2004 2005 2006 BYGGFAG/BYGG OG ANLEGGSTEK. 1 % 0 % 1 % 1 % 3 % 3 % ELEKTROFAG 2 % 3 % 4 % 5 % 2 % 1 % MEKANISKE FAG/TEKNIKK OG IND. 4 % 4 % 2 % 4 % 5 % 4 % TREARBEIDSFAG 5 % 5 % 0 % 3 % 12 % TEKNISKE BYGGFAG 0 % 4 % 3 % 8 % 8 % KJEMI- OG PROSESSFAG 31 % 33 % 18 % 40 % 17 % IDRETTSFAG 34 % 42 % 29 % 42 % 44 % 48 % MEDIA OG KOMMUNIKASJON 47 % 46 % 44 % 48 % 53 % 43 % HOTELL OG N./RESTAURANT OG MATF. 52 % 52 % 44 % 52 % 53 % 43 % SALG OG SERVICE/SERVICE OG SAMF. 47 % 49 % 47 % 43 % 47 % 32 % ALLMENNE FAG/STUDIESPES. 56 % 50 % 56 % 54 % 52 % 56 % MUSIKK, DANS OG DRAMA 82 % 77 % 76 % 72 % 70 % 68 % NATURBRUK 72 % 86 % 81 % 77 % 81 % 80 % FORMGIVINGSF./DESIGN OG HÅNDV. 76 % 85 % 85 % 78 % 86 % 84 % HELSE- OG SOSIALFAG 89 % 90 % 88 % 85 % 88 % 85 % Kvinneandelen på Design og håndverksfag har steget fra 76 % (Formgivingsfag) i 2001 til nær 90 % i 2009 (se tabell 5). På Musikk, dans og drama har imidlertid andelen sunket i samme periode fra 82 % til 63,6 %. På Idrettsfag var kvinneandelen nede i en bølgedal rundt tusenårsskiftet med kun 34 % i 2001, mot 45,8 % i dag. På Medier og kommunikasjon har andelen steget fra 47 % til 60,1 %. 2.4. Karakterer fra grunnskolen (skolevis) Det er relativt store variasjoner mellom de videregående skolene når det gjelder karakterer som elevene har med seg fra grunnskolen. I tabell 7 er elevene til Vg1 sortert på kategoriene i faresonen, slitere og stayere. Elevene i faresonen har den svakeste inntakspoengsummen fra grunnskolen, mens stayerne har den sterkeste inntakspoengsummen. Slitere er elever som ligger i mellomsjiktet når det gjelder inntakspoeng fra grunnskolen. 9

Tabell 7. Oversikt over gjennomsnittlig inntakspoengsum fra grunnskolen for elever inntatt til vg1 høsten 2009 fordelt på videregående skole. Skole Antall Vg1 elever Andel i faresonen Andel slitere Andel stayere Per 01.09. 2009 Færder 264 54,8 % 24,8 % 20,4 % Greveskogen 405 18,7 % 25,4 % 56,0 % Holmestrand 110 34,0 % 28,3 % 37,7 % Horten 368 35,1 % 27,4 % 37,4 % Melsom 101 15,2 % 27,2 % 57,6 % Nøtterøy 200 17,0 % 32,4 % 50,5 % Re 268 24,1 % 28,0 % 47,9 % Sande 204 36,4 % 28,4 % 35,2 % Sandefjord 765 34,6 % 27,5 % 37,9 % Thor H. 683 35,3 % 25,1 % 39,7 % Totalt 3368 32,1 % 26,9 % 41,0 % Av tabellen 7 fremgår det at Færder vgs. skiller seg ut med en meget høy andel inntatte elever innenfor kategorien i faresonen. Godt over halvparten av elevene som ble tatt inn til vg1 høsten 2009 ved Færder vgs. befinner seg i denne kategorien. Ellers ser vi at skoler med hovedsakelig studiespesialiserende utdanningsprogram, slik som Greveskogen og Nøtterøy har relativt få elever i faresonen. Her ligger andelen i faresonen på godt under 20 %. Vi ser at andelen med middels karakterer (slitere) ligger på mellom 25 % og 30 % for nesten alle skoler, med en fylkesandel på nær 27 %. Her er det altså ingen skoler som skiller seg spesielt ut. Gruppen stayere blir i hovedsak et speilbilde på andel i faresonen. Greveskogen, Nøtterøy og Melsom videregående skoler har mange inntatte elever med høy inntakspoengsum. Melsom vgs. har flest elever i stayer - gruppen. Årsaken ligger hovedsakelig i at skolen kun har 2 utdanningsprogram og hvorav det ene, Medier og kommunikasjon, krever en høy inntakspoengsum. 2.5. Økonomiske makrotall for skolene/sektor I hovedsak tildeles skolene ressurser i forhold til antall elever og utdanningsprogrammer. I tillegg tas det hensyn til elevgrunnlaget ved skolen, ved at det tildeles ressurser for elever med lave inntakspoeng. Tildelingssystemet gir en rammetildeling til hver skole, og skolene organiserer og tilpasser driften innenfor denne rammen. 10

I tillegg finnes et budsjettområde for felleskostnader til de videregående skolene. Disse kostnadene er det mest hensiktsmessig å budsjettere sentralt. De største postene er ekstraordinære vedlikeholdskostnader på bygg, gjesteelever, felles IT-avtaler, elever det er nødvendig å kjøpe tilbud til utenfor fylkeskommunen osv. Tabell 8. Økonomiske rammen (justert budsjett) til skolene inkludert felleskostnader for 2007, 2008 og 2009. Budsjett 07 Budsjett 08 Budsjett 09 Totalt 786 478 100 837 892 000 881 175 000 Endringer i budsjettramme fra år til år skyldes i hovedsak pris- og lønnsjusteringer. Også endringer i oppgaver og økning i elevtall og endring i elevgrunnlag kan medføre endringer i budsjettramme fra år til år. For 2009 utgjør skolenes budsjetter 83 % av hele utdanningssektorens budsjett. Andre områder i utdanningssektorens budsjett er fagopplæring, voksenopplæring, sentral administrasjon, ressurssenter og andre virksomheter (Kompetansesenter for læringsutvikling, SMI-skolen). Utdanningssektorens budsjett har frem til nå utgjort rundt 64 % av fylkeskommunenes totale netto driftsutgifter. Andelen på 64 % har holdt seg stabil over tid 3. Elevenes resultater Kapittelet omfatter elevenes frafall, karakterer og hvorvidt elevene har fullført og bestått. Dessuten omtales et utplukk av resultatene fra elevundersøkelsen. 3.1. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er opprettet som en del av et helhetlig nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, hvor elevene får mulighet til å si sin mening om skolen de går på og hvordan de trives der. Undersøkelsen er anonym, internettbasert og administreres av Utdanningsdirektoratet. Den gjennomføres kun obligatorisk for Vg1(med frivillighet for elevene til å svare) og valgfritt for skolen til å gjennomføre på Vg2 og Vg3. Resultatene fra elevundersøkelsen i 07,08 og 09 er gjengitt i tabell 9. Skalaen går fra 1 til 5 (best), og med 3 som midtpunkt. Tabell 9. Resultater fra elevundersøkelsen År Elevens Hjelp fra Tilpasset Kunnskap vurdering Arbeids- Relasjon Indre lærer opplæring om av egen innsats plan til lærer motivasjon når en (TPO) læringsmål trenger det Vestf. Norge V N V N V N V N V N V N 11

09 3,5 3,5 3,3 3,3 3,6 3,6 3,7 3,8 3,7 3,7 3,4 3,5 3,8 3,8 08 3,5 3,5 3,2 3,3 3,6 3,6 3,7 3,7 3,8 3,7 3,4 3,4 3,8 3,8 07 3,5 3,5 3,3 3,4 3,6 3,6 3,8 3,7 3,8 3,7 3,4 3,4 3,8 3,8 Forskere koblet i 2008 elevundersøkelsen med elevenes karakterer og påviste en del sammenhenger som det er interessant å se nærmere på. To faktorer har direkte effekt på elevenes karakterer: Innsats (selvbedømt) og graden av opplevd tilpasset opplæring (TPO). Disse forholdene forklarer rundt 20 % av karaktergrunnlaget, mens resten kan tilskrives evner, familiebakgrunn, tidligere kunnskapsnivå m.m. Innsats er imidlertid en faktor som eleven selv har herredømme over, mens TPO er lærerstyrt. Hele 60 % av innsatsen kan forklares av faktorene i undersøkelsen. Forholdet til læreren er den faktoren som inspirerer mest til innsats (44 % relativ betydning). Resten av innsatsen er knyttet til bruk av arbeidsplaner, graden av TPO og kjennskap til læringsmål. Nye analyser i 2009 viser at samtlige elever, uansett mestringsnivå, tjener på bruken av arbeidsplaner. De fungerer nå som redskap for å differensiere og strukturere læringsarbeidet å gi elevene kunnskap om mål og krav og frigjøre tid til støtte og hjelp. Tilpasset opplæring har ikke bare direkte effekt på karakteren. Etter som den bidrar til mestringsopplevelsen, virker den også indirekte inn på elevenes opplevelse av sosial trivsel og bidrar til å koble den til arbeidstrivsel. Den virker videre inn på elevenes lyst til å lære og deres evne til å jobbe med læringsstrategier. Etter som TPO er lærerstyrt, er det ingen overraskelse at det følelsesmessige forholdet til læreren har stor betydning for hvor godt TPO fungerer. Forholdet til læreren er en kjernefaktor. Foruten at den har betydning for TPO og innsats, er den avgjørende for graden av hjelp og støtte når det trengs. Det er også denne relasjonen som viser undersøkelsens sterkeste sammenheng betydningen for elevens indre motivasjon. Kunnskap om læringsmål er en god indikator på hvordan den nye vurderingsforskriften etterleves. Forskriften sier at elevene skal være kjent med målene for opplæringen og hva som er grunnlaget for vurderingen. Gjennomsnittsverdien 3,4 er under landsgjennomsnittet. Her krever forskriften at vi skal nærme oss verdien 5 i alle fag. Kjennskap til mål har direkte effekt på elevenes innsats og dessuten har det den sterkeste innflytelsen på elevenes bruk av læringsstrategier. 3.2. Frafall Frafallet på de videregående skolene i Vestfold har gått betraktelig ned i 2008-2009 sammenlignet med de siste årene. Fra 4,7 % i skoleåret 2007-2008 til 4,1% i skoleåret 2008-2009. I perioden fra skoleåret 2003-2004 og til og med 2007-2008 har frafallet i Vestfold ligget relativt stabilt på 4,5 til 4,7 prosent. 12

Som tidligere år er det større frafall på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene enn på de studiespesialiserende programmene. Dette gjenspeiler seg naturligvis i frafallet på den enkelte skole. Vi vet, blant annet fra prosjektet Bortvalg og kompetanse og Gjennomføringsprosjektet, at elever med svake karakterer fra ungdomsskolen (inntakspoengsum til vgs.) har lettere for å falle fra i videregående skole enn elever med høyere karakterer. Det er forskjeller mellom de videregående skolene når det gjelder elevenes gjennomsnittlige inntakspoengsum. Dermed er ikke skolene uten videre sammenlignbare når det gjelder frafallstatistikken. Frafall på den enkelte videregående skole for 2008-2009 fremgår av tabell 10. Telledatoer for frafall er 1. okt til skoleslutt i juni (gjelder samtlige tabeller hvis ikke annet er angitt). Tabell 10. Frafall pr videregående skole skoleåret 2008 2009. Skole Antall Frafall Prosent FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE 684 48 7,0 % GREVESKOGEN VIDEREGÅENDE SKOLE 982 25 2,5 % HOLMESTRAND VIDEREGÅENDE SKOLE 257 18 7,0 % HORTEN VIDEREGÅENDE SKOLE 1071 49 4,6 % MELSOM VIDEREGÅENDE SKOLE 222 12 5,4 % NØTTERØY VIDEREGÅENDE SKOLE 531 20 3,8 % RE VIDEREGÅENDE SKOLE 604 7 1,2 % SANDE VIDEREGÅENDE SKOLE 530 20 3,8 % SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 1874 81 4,3 % THOR HEYERDAHL VIDEREGÅENDE SKOLE 1545 60 3,9 % Total 8300 340 4,1 % Vi ser av tabell 10 at det er totalt 340 elever som har sluttet og samtidig ikke begynt på ny skole. Tabell 11. Frafall pr videregående skole de fem siste årene. Fra 1. okt. til skoleslutt i juni. Tidsserie fra 2003-2009 Skole 2003-2004 13 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE 5,6 % 7,2 % 9,7 % 6,9 % 9,3 % 7,0 % GREVESKOGEN VIDEREGÅENDE SKOLE 3,5 %* 2,4 %* 3,9 % 3,5 % 3,2 % 2,5 % HOLMESTRAND VIDEREGÅENDE SKOLE 8,8 % 5,7 % 5,7 % 3,7 % 5,0 % 7,0 % HORTEN VIDEREGÅENDE SKOLE 4,1 % 5,0 % 4,4 % 3,9 % 4,2 % 4,6 % MELSOM VIDEREGÅENDE SKOLE 2,7 % 2,0 % 4,7 % 5,4 % NØTTERØY VIDEREGÅENDE SKOLE 3,7 % 2,9 % 2,9 % 5,1 % 3,1 % 3,8 % RE VIDEREGÅENDE SKOLE 3,0 % 3,9 % 1,7 % 1,9 % 2,1 % 1,2 % SANDE VIDEREGÅENDE SKOLE 7,4 % 4,4 % 4,8 % 5,3 % 7,7 % 3,8 % SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 3,8 % 4,5 % 3,7 % 5,4 % 4,3 % 4,3 % THOR HEYERDAHL VIDEREGÅENDE SKOLE 4,7 % 5,1 % 4,8 % 4,8 % 4,5 % 3,9 % ALLE VGS 4,5 % 4,6 % 4,6 % 4,7 % 4,7 % 4,1 % *Inkluderer tall fra Melsom vgs. som var samorganisert med Greveskogen skoleårene 2003-2004 og 2004-2005.

Det er til dels stor variasjon i frafallet på den enkelte skole fra år til år. Det er dessuten en betydelig sammenheng mellom andelen yrkesfagselever og andelen som slutter på den enkelte skole. Re videregående skole er den skolen som har lavest frafall i år også. Kun 7 elever av 604 valgte å avslutte opplæringen. Færder og Holmestrand har høyest frafall, noe som kan relateres til tilbudsstrukturen og inntakspoeng. Tabell 12. Frafall på de ulike utdanningsprogram, alle nivåer 2008-2009/ 2007-2008 Kode Utdanningsprogram Antall Frafall Prosent 2008-2009 Prosent 2007-2008 AA ALLMENNE, ØK. OG ADM. FAG 50 2 4,0 % 3,2% AO ALTERNATIV OPPLÆRING 137 4 2,9 % 1,7% BA BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 421 25 5,9 % 7,6% DH DESIGN OG HÅNDVERKSFAG 254 31 12,2 % 14,3% EL ELEKTROFAG 384 17 4,4 % 3,8% HS HELSE- OG SOSIALFAG 652 55 8,4 % 9,6% ID IDRETTSFAG 485 5 1,0 % 1,8% MD MUSIKK, DANS OG DRAMA 311 5 1,6 % 0% MK MEDIER OG KOMMUNIKASJON 384 10 2,6 % 3,4% NA NATURBRUK 143 8 5,6 % 5,6% PB PÅBYGGING 383 29 7,6 % RM RESTAURANT- OG MATFAG 254 23 9,1 % 9,7% SS SERVICE OG SAMFERDSEL 422 34 8,1 % 6,2% ST STUDIESPESIALISERING 3578 67 1,9 % 1,6% TP TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 442 25 5,7 % 12,3% Total Total 8300 340 4,1 % 4,7% * I 2007 2008 var påbygning inkludert i AA (totalt 1527 elever hvorav 49 sluttet eller 3,2%) Det er gledelig å se den markante nedgangen i frafall på teknisk og industriell produksjon, fra 12,3 % i 07/08 til 5,7 % i 08/09. Design og håndverksfag er fortsatt det utdanningsprogrammet som har høyest frafall med 12,2 %. 3.3. Fullført og bestått I Vestfold fylkeskommunes Gjennomføringsprosjekt følges 3033 ungdommer som forlot grunnskolen våren 2006. Her kartlegges blant annet frafall, prestasjoner, progresjon og gjennomføring. Tabellene nedenfor bygger på det samme tallmaterialet, men omfatter kun de av ungdommene som ble tatt inn til en fylkeskommunal videregående skole i Vestfold på et studieforberedende eller et yrkesfaglig utdanningsprogram 2. 2 Elever uten registrert karakterpoeng fra grunnskolen er ikke tatt med 14

Utvalget består av 2718 elever som begynte på videregående skole høsten 2006, hvorav 1513 elever begynte på et studieforberedende utdanningsprogram eller Medier og kommunikasjon, mens 1205 elever begynte på et yrkesfaglig utdanningsprogram (unntatt Medier og kommunikasjon). Tabell 13 viser hvor mange elever som befant seg på et studieforberedende utdanningsprogram på en av våre fylkeskommunale videregående skoler 3 år etter at de startet i videregående skole (2006-2007 kullet). Siste kolonne angir hvor stor andel av utvalget som fullførte og besto Vg3. Tabell 13. Andelen elever i studieforberedende utdanningsprogrammer med fullført og bestått VG3 skoleåret 2008-09 av elevkullet som ble tatt inn 2006-07 ANTALL PÅ SKOLEN 2008/2009 ANTALL BESTÅTT VG3 SKOLE PROSENT FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE 33 18 54,5 % GREVESKOGEN VIDEREGÅENDE SKOLE 230 167 72,6 % HOLMESTRAND VIDEREGÅENDE SKOLE 32 20 62,5 % HORTEN VIDEREGÅENDE SKOLE 186 131 70,4 % MELSOM VIDEREGÅENDE SKOLE 22 15 68,2 % NØTTERØY VIDEREGÅENDE SKOLE 136 108 79,4 % RE VIDEREGÅENDE SKOLE 122 92 75,4 % SANDE VIDEREGÅENDE SKOLE 93 66 71,0 % SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 327 241 73,7 % THOR HEYERDAHL VIDEREGÅENDE SKOLE 261 200 76,6 % FYLKESKOMM. VGS VESTF. 1442 1 058 73,4 % ØVRIGE 71 Total 1 513 Spesielt Nøtterøy og Thor Heyerdahl videregående skoler har en høy andel elever med fullført og bestått Vg3, mens Holmestrand og Færder videregående skoler har en relativt liten andel elever som klarte å bestå Vg3. Tabell 14 viser hvor stor andel av elevene i utvalget som befant seg på et yrkesfaglig utdanningsprogram på en av våre fylkeskommunale videregående skoler 2 år etter at de begynte, og hvor mange av disse som fullførte og besto Vg2. 15

Tabell 14. Andelen elever i yrkesforberedende utdanningsprogrammer med fullført og bestått VG2 skoleåret 2007-08 av elevkullet som ble tatt inn 2006-07 ANTALL PÅ SKOLEN 2007/2008 ANTALL BESTÅTT VG2 2007/2008 PROSENT SKOLE FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE 174 114 65,5 % GREVESKOGEN VIDEREGÅENDE SKOLE 68 38 55,9 % HOLMESTRAND VIDEREGÅENDE SKOLE 15 6 40,0 % HORTEN VIDEREGÅENDE SKOLE 154 97 63,0 % MELSOM VIDEREGÅENDE SKOLE 29 22 75,9 % NØTTERØY VIDEREGÅENDE SKOLE 37 19 51,4 % RE VIDEREGÅENDE SKOLE 55 41 74,5 % SANDE VIDEREGÅENDE SKOLE 38 18 47,4 % SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 244 163 66,8 % THOR HEYERDAHL VIDEREGÅENDE SKOLE 235 177 75,3 % FYLKESKOMM. VGS VESTF. 1 049 695 66,3 % ØVRIGE 155 TOTAL 1205 Tabellen viser at andelen elever som fullførte og besto ved Re, Melsom og Thor Heyerdahl videregående skoler ligger rundt 75 %. Dette er godt over gjennomsnittet for de fylkeskommunale videregående skolene i Vestfold som er på 66,3 %. Ved Sande og Holmestrand videregående skoler er andelen elever som fullførte og besto Vg2 skoleåret 2007/2008 svært lav. Tabell 13 tar ikke hensyn til hvilken skole elevene ble tatt inn til. I kommende tabeller er det derfor foretatt en gjennomstrømningsanalyse. Det skilles på elever som fullfører og består på samme skole, hvor mange som fortsatt er på skolen samt hvor mange som har forlatt skolen. Av elever som har forlatt skolen viser tabell 15 hvor mange som begynte på en annen videregående skole i Vestfold, på en annen videregående skole eller om de står uten skoleplass. Tabell 15 viser også andel elever i faresonen samt hvilke karakterpoeng elevene hadde med seg fra grunnskolen. Inngangspoengene sammenlignes med karakterpoeng fra siste år på videregående skole. Andel elever i faresonen vil blant annet kunne forklare noe av årsaken til de relativt store variasjonene i andelen som fullfører og består etter henholdsvis 2 eller 3 år i videregående skole. Det er viktig at tabellene sees i sammenheng da eksempelvis tabell 15 gir en forklaring på hvor det blir av elever som ikke er inkludert i fullført og bestått-andelen i tabell 13. 16

Tabell 15. Studieforberedende utdanningsprogram inkl. MK, elevkullet 2006-07 Inntatte fra grunnskolen høsten 2006 Hvorav med bestått Vg3 vår 2009 Skole Antall elever Karakterpoeng fra grunnskolen Andel i faresonen Fullført og bestått Vg3 Karakterpoeng 2009 Endring i karakterpoeng Færder 40 39,6 (40,9) 27,5% 32,5% 34,4-6,5 Greveskogen 229 44,9 (45,3) 6,0% 69,6% 39,5-5,8 Holmestrand 34 43,0 (45,2) 20,6% 52,9% 35,9-9,3 Horten 198 43,7 (44,5) 11,6% 64,1% 39,0-5,5 Melsom 25 41,0 (41,3) 8,0% 60,0% 37,6-3,7 Nøtterøy 145 43,1 (44,7) 11,0% 72,4% 41,3-3,4 Re 138 44,2 (44,7) 5,8% 64,5% 37,6-7,1 Sande 105 42,2 (42,6) 9,5 % 61,9% 35,6-7,0 Sandefjord 325 44,7 (45,0) 8,0% 71,1% 37,5-7,5 Thor H. 278 44,1 (44,7) 5,4% 71,2% 39,6-5,1 Totalt 1513 43,9 (44,5) 9,2% 67,4% 38,4-6,1 Tabellen viser 67,4 prosent av de elevene som startet i et studieforberedende utdanningsprogram skoleåret 2006-2007 fullførte og besto til normert tid. Elevene som ble tatt inn til et studiespesialiserende utdanningsprogram hadde en gjennomsnittlig karakterpoengsum fra grunnskolen på 43,9. Tabellen viser også at Færder og Melsom videregående skoler hadde lavest gjennomsnittlig inntakspoengsum, mens elevene ved Sandefjord og Greveskogen videregående skoler hadde de høyeste gjennomsnittelige inntakspoengene. Videre viser tabell 15 at 9,2 % av elevene i utvalget hadde en poengsum under 36 inntakspoeng, noe som defineres som i faresonen. Det ble tatt inn spesielt mange elever i denne elevkategorien til Færder (27,5 %) og Holmestrand (20,6 %). Kolonnen Fullført og bestått Vg3 viser andelen elever som fullførte og besto Vg3 våren 2009 på samme skole som elevene startet høsten 2006. I denne sammenhengen vurderes kun hvor mange elever den enkelte skole selv får gjennom systemet med et bestått resultat etter 3 år. Holmestrand vgs. og spesielt Færder vgs. skiller seg ut med lave andeler bestått på vg3. Variasjonene kan blant annet forklares med tilbudsstruktur og andel elever med svake karakterer fra grunnskolen. Det er også gjort en sammenligning av karakterpoengene som elevene kom inn med og de karakterpoengene elevene gikk ut med. Karakterpoengsummen fra grunnskolen for de elevene som befant seg på skolen våren 2009 er satt i parentes. Når det gjelder alle skolene under ett er karakterene etter 3 år på videregående skole (38,4) langt svakere enn hva elevene hadde med seg fra grunnskolen (44,5). Elevene inntatt ved Holmestrand vgs. har den svakeste utviklingen (-9,3), mens elevene inntatt ved Melsom vgs. har hatt den sterkeste utviklingen (-3,4). 17

Tabell 16. Elever i studieforberedende programmer som ikke fullførte og besto Vg3 etter 3 år, elevkullet 2006-2007 Inntatte høsten 2006 På skolen - forsinket Avbrudd eller skolebytte Skole Opprinnelig antall 2006 Ikke best Vg3 Elev på Vg1 eller Avbrudd Off. vgs Vestfold Vgs annet fylke /privskole Vg2 Færder 40 22,5% 2,5% 7,5% 32,5% 2,5% Greveskogen 229 19,2% 2,2% 1,3% 6,1% 1,7% Holmestrand 34 23,5% 2,9% 5,9% 11,8% 2,9% Horten 198 19,2% 2,5% 7,6% 4,5% 2,0% Melsom 25 20,0% 0,0% 8,0% 12,0% 0,0% Nøtterøy 145 11,7% 2,1% 9,7% 2,8% 0,7% Re 138 18,1% 0,0% 2,2% 12,3% 1,4% Sande 105 21,9% 3,8% 2,9% 0,9% 8,6% Sandefjord 325 20,3% 0,9% 2,5% 2,8% 1,2% Thor H. 278 16,5% 3,2% 3,2% 4,3% 1,4% Totalt 1513 18,6% 2,0% 4,1% 5,7% 2,0% Tabell 16 viser at 18,6 % av elevene ikke besto Vg3, mens 2 % av elevene fortsatt var elev på Vg1 eller Vg2. Videre ser vi at 4,1 % avbrøt skolegangen, mens til sammen 7,7% startet opp på en annen videregående skole. Nøtterøy videregående skole skiller seg noe ut. De har en klart lavere andel elever som er forsinket på skolen i forhold til de andre skolene. Andelen avbrudd er relativt høy, men til gjengjeld var det svært få elever som foretok skolebytte. En annen skole som skiller seg ut er Færder videregående skole. Som det gikk frem av tabell 15, så var det kun 32,5 % som besto Vg3 på Færder av de som ble tatt inn høsten 2006. Forklaringene på dette fremgår av tabell 16: 25% var forsinket på skolen, 7,5% avbrøt skolegangen, mens hele 35% fortsatte skolegangen ved en annen videregående skole. Av de 40 som begynte er med andre ord 57,5 % blitt værende på Færder, mens 42,5% har forsvunnet til andre skoler eller sluttet. Majoriteten av elevene som flyttet til andre videregående skoler startet ved programområder som ikke tilbys ved Færder. Tabell 17 viser karaktergrunnlaget for elever som blir inntatt til yrkesfaglige utdanningsprogram er langt svakere enn for de som blir inntatt til studiespesialiserende utdanningsprogram. Hele 66 % av de elevene faller innenfor kategorien i faresonen. Nærmere 84 % av elevene ved yrkesfaglige utdanningsprogrammer ved Holmestrand videregående skole tilhørte denne utsatte gruppen. 18

Tabell 17. Yrkesfaglige utdanningsprogrammer, elevkullet 2006-2007 Inntatte fra grunnskolen høsten 2006 Hvorav bestått Vg2 eller Vg3 innen vår 2009 Skole Antall elever Karakterpoeng fra Andel i faresonen Fullført og best Fullf ørt og best Karakterpoeng Endring karakterpoeng grunnskolen Vg3 Vg2 2008 Færder 220 32,7 (33,4) 68,6% 5,5% 44,0% 33,1-0,3 Greveskogen 27 33,6 (35,6) 51,9% 0,0% 51,9% 35,7 +0,1 Holmestrand 37 29,7 (33,8) 83,8% 2,7% 16,2% 35,3 +1,5 Horten 136 33,2 (34,2) 69,1% 2,2% 60,3% 32,4-1,8 Melsom 38 35,5 (35,5) 55,3% 26,3% 52,6% 33,4-2,1 Nøtterøy 43 33,7 (35,0) 72,0% 4,7% 48,8% 33,7-1,3 Re 87 32,4 (34,2) 70,1% 0,0% 47,1% 37,8 +3,6 Sande 59 32,9 (35,2) 66,1% 11,9% 40,7% 30,4-4,8 Sandefjord 280 33,6 (35,6) 59,3% 15,7% 53,9% 36,5 +0,9 Thor H. 277 32,5 (33,5) 69,0% 8,3% 58,8% 35,8 +2,3 Totalt 1205 32,9 (34,5) 66,3% 8,5% 51,4% 34,9 +0,4 Det er stor variasjon skolene imellom i forhold til andelen elever som fikk fullført og bestått på Vg2 etter 2 eller 3 år på videregående skole. Totalt sett ser vi at andelen som fullførte Vg2 med bestått resultat er på 51,4 %. Ved Horten videregående skole var andelen på 60 %, mens den ved Holmestrand videregående kun var på 16%. Tabell 18. Yrkesfagslever som ikke fullførte og besto Vg2/Vg3, elevkullet 2006-2007 Inntatte høsten 2006 På skolen - forsinket Avbrudd eller skolebytte Skole Opprinnelig antall 2006 Ikke best Vg2/Vg3 Elev på Vg1 vår Avbrudd Off. vgs Vestfold Vgs annet fylke /privatskole vår 2009 2009 Færder 220 5,9% 1,4% 10,9% 31,4% 4,5% Greveskogen 27 3,7% 0,0% 11,1% 25,9% 3,7% Holmestrand 37 2,7% 2,7% 21,6% 43,2% 8,1% Horten 136 17,6% 3,7% 8% 12,5% 2,2% Melsom 38 23,7% 0,0% 7,9% 7,9% 7,9% Nøtterøy 43 0,0% 0,0% 9,3% 16,3% 2,3% Re 87 0,0% 0,0% 8,0% 36,8% 5,7% Sande 59 6,8% 1,7% 10,2% 15,3% 6,8% Sandefjord 280 5,4% 1,8% 13,6% 14,6% 3,9% Thor H. 277 9,0% 0,4% 10,8% 20,2% 5,8% Totalt 1205 7,6% 1,3% 11,1% 21,3% 4,7% Hovedårsaken til den lave gjennomføringsandelen ved eksempelvis Holmestrand, er at svært mange elever foretar skolebytte. Over halvparten av elevene forlot Holmestrand vgs. til fordel for en annen skole i løpet av 3-årsperioden. Skolen har også den klart 19

høyeste avbruddsandelen sammenlignet med de andre skolene. Hele 21,6 % har forlatt skolen i løpet av perioden, uten å begynne på en annen skole eller i lære 3. 3.4. Elevenes fullføring fordelt på Vg1, Vg2 og Vg3 Tabellene under omhandler alle elevene skoleåret 2008/2009, fordelt på Vg1, grunnkompetanse, Vg2, Vg3 og samlet. Tabell 19. Vg1 alle utdanningsprogrammer (tall i prosent) Skole Fullført og bestått Fullført, men ikke bestått/ ikke fullført Alternativ opplæring Holder på Sluttet underveis Færder 65,0 21,2 0,0 0,0 13,7 Greveskogen 75,9 14,4 0,0 0,0 9,7 Holmestrand 61,9 24,5 7,2 0,0 6,5 Horten 71,1 18,2 0,0 0,0 10,7 Melsom 62,2 18,4 3,1 0,0 16,3 Nøtterøy 79,1 10,5 1,0 2,5 7,0 Re 89,5 5,4 1,1 0,0 4,0 Sande 82,6 17,4 0,0 0,0 0,0 Sandefjord 73,6 16,3 0,0 0,1 10,0 Thor Heyerdahl 77,8 9,9 0,8 0,2 11,3 Vestfold 75,3 14,6 0,7 0,2 9,2 Tabellen viser at Re vgs. hadde flest elever som fullførte og bestod vg1 skoleåret 2008/2009-89,5 prosent. Holmestrand hadde lavest andel som bestod med 62,9 prosent, og skolen hadde samtidig den største andelen som ikke besto eller fullførte med 24,5 prosent. Totalt for fylket var det 75,3 prosent som fullførte og bestod vg1 skoleåret 2008/2009. Tabell 20. Vg1 grunnkompetanse alle utdanningsprogrammer (tall i prosent) Skole Fullført og bestått Fullført, men ikke bestått/ ikke fullført Alternativ opplæring Holder på Sluttet underveis Færder 0,0 0,0 79,1 0,0 20,9 Greveskogen 0,0 0,0 77,3 0,0 22,7 Horten 0,0 0,0 65,0 0,0 35,0 Vestfold 0,0 0,0 75,3 0,0 24,7 3 Elever som besto Vg2, men som siden avbrøt på Vg3 nivå er ikke medregnet. 20