Kulturminnedokumentasjon

Kulturminnedokumentasjon August 2014 Plannavn: Årstad, gnr. 162 bnr. 551 mfl., Bjørnsons gate. PlanID:63800000

Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2. Bakgrunn... 2.1. Planforslag... 2.2. Avgrensing av planområdet... 2.3. Formål og definisjoner... 2.4. Planprosessen... 2.5. Overordnede planer... 2.6. Historiske planer... 3. Mål og metoder... 3.1. Målsettinger... 3.2 Metode og struktur... 4. Dokumentasjon... 4.1. Generell historisk bakgrunn... 4.2 Strøksanalyse... 4.3. Dokumentasjon av Bjørnsonsgate 29; Andr. Olsen kvartalet... 4.4. Plantegninger... 4.5. Fasadetegninger... 4.6. Snittegning... 5. Konklusjoner... 6. Kilder... 3 4 4 4 5 5 7 11 12 12 12 13 13 15 18 22 24 26 27 28 2

1. Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse med et privat forslag til Reguleringsplan for Årstad, gnr. 162 bnr. 551 mfl., Bjørnsons gate. Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for et fortetningsprosjekt beststående av både næring, (student-)boliger og parkering innen eiendommen med Gnr 162 Bnr 551. Planområdet inngår i bydelen Årstad, og på overordnet nivå grenser planområdet til boligområdet nord for Bjørnsons gate, bolig- og næringsområdet vest for Inndalsveien og til verksted og depot for Bybanen i sør. Reguleringsplanen omfatter også kryss Arne Garborgs gate / Bjørnsons gate, langs eiendommene Bjørnsonsgate 34 38. Det er ingen kjente/registrerte kulturminner eller verneverdig bebyggelse innenfor planområdet, likevel anses bygningen på nevnte gårds- og bruksnummer å inneha noen arkitektoniske kvaliteter som kan ha en verdi lokalt. Kulturminnedokumentasjonen har som hovedmålsetting å vurdere planforslaget sin virkning og konsekvenser på denne bygningen, samt vurdere planforslaget ifht overordnede planer. Etter en grundig gjennomført kulturminnedokumentasjon, så er den samlede vurdering at planforslaget ikke har noen vesentlige konsekvenser og virkninger på eksisterende bygg. 3

kulturminnedokumentasjon 2. Bakgrunn 2.1. Planforslag Planforslaget har sin begrunnelse i følgende motiver fra forslagstiller: Hovedformål: Boliger, tjenesteyting og næringsbebyggelse Gjennom planforslaget ønskes det å utvikle et fortetningsprosjekt i form av et lokalsenter som tilrettelegger for kombinert nærings- og boligformål. Det vil etableres som et mindre lokalsenter som tilbyr tjenester både til lokalmiljøet i form av dagligvareutsalg, serveringstilbud og kontorarbeidsplasser for lokale foretak. Videre vil reguleringsplanen ta opp i seg kravene til sykkel- og bilparkering, samt etablering av midlertidig riggområde som kan etableres på egen grunn gjennom byggefasen. tjenester 2.2. Avgrensing av planområdet ÆÆ 17.12.13 12:57 Illustrasjon foreslått plangrense Planområdet inngår i bydelen Årstad. Planen omfatter et ca 5 daa stort område, i et eksisterende kvartal med Gnr 162 Bnr 551 langs Bjørnsons gate og Inndalsveien, nord for Solheimsvannet. Deler av Bjørnsons gate og krysset mot Arne Garborg gate er inkludert i planavgrensningen. Planområdet omfattes av reguleringsplan fra 1963 (planid 11130000) og består av industri-/ næringsbygg, inkludert parkeringsanlegg. Området grenser til boligområdet nord for Bjørnsons gate, bolig- og næringsområdet vest for Inndalsveien og til verksted og depot for Bybanen i sør. 4

2.3. Formål og definisjoner 2.3.1. Strategisk mål for kulturminneforvaltningen Det strategiske målet for kulturminneforvaltningen er presentert hos Riksantikvaren: Mangfaldet av kulturminne og kulturmiljø skal forvaltast og takast vare på som bruksressursar, og som grunnlag for kunnskap, oppleving og verdiskaping. Eit representativt utval av kulturminne og kulturmiljø skal takast vare på i eit langsiktig perspektiv. 2.3.2. Kulturminneloven Formålet med kulturminnedokumentasjonen er forankret i Kulturminnelovens kap.1 1: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Begrepene kulturminner og kulturmiljø har en bred definisjon i Kulturminnelovens 2: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. 2.4. Planprosessen 1.4.1. Oppstartsmøte med Bergen kommune Det ble gjennomført oppstartsmøte den 12. juni 2013 med saksbehandler hos Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, seksjon for private planer. Det ble her påpekt at det må utarbeides kulturminnegrunnlag i henhold til spesifikasjoner fra Byantikvaren. 2.4.2. Innspill fra Hordaland Fylkeskommune Fylkeskommunen har kommet med følgende kulturminnefaglige innspill i brev datert 29.august 2013, etter varsling av planoppstart: (...) Det ligg ein samansett bygningskropp på gnr. 162, bnr. 551, med innslag av funksjonalisme og seinmodernisme. Den eldste delen er teikna av Kåre Frølich, er oppført i 1967 og består av ein stram, rektangulær bygningskropp som spelar opp mot eit skulpturelt trappehus. Den framstår i dag som dels autentisk, og viser til dåtida sin inspirasjon frå brutalismen. Bergen Arkitektforening meinte sjølv i Arkitekturguiden dei gav ut i samband med byjubileet i 1970 at bygningen var ein av dei 123 mest representative arkitekturverk i Bergen. Bygningen har difor verdi som historisk kjelde, og sjølv om den er noko endra har den framleis høg arkitektonisk kvalitet. Voluma i kvartalet er godt tilpassa den omkringliggjande strøkskararakteren. Bygningen har lokal kulturminneverdi. Ein ekstra etasje mot vest vil øydeleggje balansen mellom vestre og nordre bygningsdel, og vil vesentleg redusere dei arkitektoniske kvalitetane til bygningen. Det må difor rådast ifrå å byggje på ein etasje. Det vil også være gunstig for dei arkitektoniske kvalitetane til vestfløyen om påbygget er trekt inn frå Inndalsveien. Bruk av taket til terrasse vil derimot ikkje medføre noko vesentleg svekking av kulturminneverdiane, gitt ei skånsom utforming. Vi er ikkje utan vidare einig i at fasadane mot vest, nord og sør treng eit «ansiktsløft», slik mulighetstudien seier. Det bør alternativt vurderast å tilbakeføre fasadane slik at dei tidstypiske visu- 5

elle kvalitetane bygningen hadde vert løfta fram att, og vi ber om at tiltaket vert basert på dokumentasjon av kulturminnemiljøet jf. kommunedelplan 12. Vidare sluttar vi oss til vurderinga av kor på tomta det best kan byggjast på utan å kome i konflikt med kulturminneinteresser knytt til skalaen til omkringliggjande bygnings struktur, jf. også kommuneplanens arealdel, reguleringsføresegner 6. Plasseringa mellom småskala bygningsmiljø og på ein framskoten plass midt i dalføret gjer at påbygget vil verte svært synleg. Det er då i utgangspunktet viktig å ikkj e gå utover maksimal byggjehøgd for S38 i kommeplanens arealdel. I mulighetstudien er det vist fram eksempel på iaugnefallande eksteriørutformingar for påbygget. Med bakgrunn i storleiken og plasseringa av tiltaket ber vi om at ein vurderer også relativt diskrete eksteriørutformingar, slik at tiltaket freistar å minimere brotet med strøkskarakteren. Dersom ein vel eit tydelegare brot med strøkskarakteren bør det leggjast stor vekt på kvalitet i utforming og materialbruk.(...). Til slutt bes om at videre arbeidet legger særleg vekt på kulturminne, areal og transport, arkitektur og estetikk, barn og unges interesser, klima og energi og senterutvikling. 2.4.3. Innspill fra Byantikvaren: Byantikvaren har kommet med følgende kulturminnefaglige innspill i brev datert 16.august 2013, etter varsling av planoppstart: (...) I oppstartmeldingen er det varslet at bygningene innenfor pianområdet ikke vil bli revet, men det vil bli foreslått påbygd med en etasje i front mot Inndalsveien og parkeringsbygget i sør påbygget med opp til fem etasjer. tfra områdets karakter og planlagte utbygginger i nærheten er ikke Byantikvaren negativ til påbygging av dette bygget, men vil avvente kulturminnedokumentasjonen og planforslaget før vi gir en endelig merknad. Byantikvaren ber om at tiltakshaver i tråd med overordnete retningslinjer beskriver og dokumenterer planområdet med hensyn på mulige kulturminner og kulturminnemiljø. 6

2.5. Overordnede planer 2.5.1. Fylkesplan for Hordaland 2005-2008 Fylkesplanen angir følgende under kap.8.2 Areal og Miljø ifht kulturminner: Kulturminne og kulturmiljø skal forvaltast som dokumentasjon av fortida og ressurs for framtida. Nytteverdi/eigenverdi må dokumenterast før vern. 2.5.3. Kommuneplanens arealdel (KPA) PlanID 60910000 Kap.12 i bestemmelsene til KPA (gjeldende) sier følgende om kulturminner: Alle arealplaner og tiltak, også i sjø, skal vurderes i forhold til fredete kulturminner. Vurdering av kulturminner og kulturmiljø skal være en integrert del av arealplanlegging og søknad om tiltak. I arealplanlegging skal kulturminnemiljøet dokumenteres og det skal vises til hvordan man har søkt å ivareta dette gjennom planforslag og plantiltak. I plan og byggesaker som berører kulturminnemiljøer skal uttalelse fra Byantikvar innhentes. Planområdet er i dag definert som senterområde - S 38 - i KPA. Dette er i tråd med planforslaget. tsnitt av kommuneplanens arealdel 7

2.5.4. Kommunedelplan (KDP) Gjeldende plan erstatter KPD for Midtre Aarstad av 08.07.1938: 8

2.5.4. Reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan er ÅRSTAD. BJØRNSONS GATE 29 med planid 11130000 vedtatt 05.02.1963 og har ingen bestemmelser knyttet til seg. Eiendommen tilhørende Bjørnsons gate 29 er avsatt til kontor og lagerbygning. Planen viser også areal avsatt til offentlig grunn (gate) langs og på tvers av Storetveitvegen. Nytt planforslag vil søke å øke utnyttelsesgraden i området, samt endre formålet i byggeområdet fra lager og kontor til også og omfatte forretning, boliger og offentlig og privat tjenesteyting. Ny plan vil erstatte eksisterende plan. tsnitt av detaljreguleringsplan 9

2.5.5. Endring av eksisterende plan: Det er ikke knyttet bestemmelser til gjeldende plan, men det ble i vedtak av 26/4 1963 fattet besluttning om å endre planen til å omfatte flere etasjer enn den den ene som framkommer av opprinnelig plan: (...) I et skriv datert 10.01.1963 bilagt med omarbeidede tegninger søker arkitekten om fornyet behandling. Ved siste innsendte tegninger er det i det vesentlige tatt hensyn til byplanrådets krav bortsett fra at byggehøyden mot Inndalsveien nå er 5 fulle etasjer mot før 4 pluss en tilbaketrukket 5. etasje. totalhøyden nå er øket med ca. 50 cm. (...) Innstilling: Byplanrådet godkjenner de med arkitekt Frølich s søknad av 10. januar 1963 innsente tegninger for så vidt angår endring av byggehøyde mot Inndalsveien og endring av byggelinje mot Bjørnsonsgate. (...) Vedtak i Byplanrådet av 26.04.1963, se vedlegg. 10

2.6. Historiske planer tsnitt av historisk kart fra 1957 (Planområdet er erstattet av dagens plan) 11

3.0 Mål og metoder 3.1. Målsettinger Gjeldende kulturminnerapport skal dokumentere eventuelle kulturminner i planområdet, samt vurdere hvilke konsekvenser en formålsendring kan få for eksisterende bebyggelse og landskap. Viktige elementer er kulturlandskap og arkitektur. Planforslaget skal vurderes i fht regionale og nasjonale interesser, som kulturminner., jf. innspill fra Hordaland Fylkeskommune og Byantikvaren. 3.2. Metode og struktur tarbeidelsen av kulturminnedokumentet er gjennomført i henhold til Bergen kommune sin veileder og retningslinjer for kulturminnedokumentasjon. Rapporten har innhentet nødvendig underlagsinformasjon gjennom følgende metoder: - Stedsbefaring - Gjennomgang av flyfoto og historiske foto - Gjennomgang av eksisterende og historisk kartmateriale - Gjennomgang av eksisterende planer og litteratur - Riksantikvaren sin forminnedatabaser; Askeladden og Kulturminnesøk - Informasjon fra grunneier og tiltakshaver Se utfyllende kildeoversikt i kapittel 6. 12

4.0 Dokumentasjon 4.1. Generell historisk bakgrunn Kronstad og Mindemyren er inne i en sterk transformasjonsperiode, etter å ha ligget i en slags dvaletilstand de siste 50 årene. Etableringen av bybanen med trase og flere stopp i området har gitt ny giv til bydelen som fra langt tilbake har hatt en god blanding av boliger, kontorer og industri. Infrastruktur i form av jernbane og vei har vært førende for utviklingen, og fravær av helhetlig planlegging karakteristiserer området. Dette har gitt seg utslag i bl. annet en noe tilfeldig utforming av enkeltbygg (uproposjonerte bygningskropper), dårlige gang- og sykkelforbindelser, få sosiale møteplasser og store (asfalterte) arealer som har blitt stående ubebygget eller gitt funksjon som parkeringsplass. På ny er det et infrastrukturtiltak som skaper nye rammer for utviklingen av Kronstad. Også denne gangen i form av en skinnegående, effektivt og miljøvennlig farkost; Bybanen. Men nå med større fokus på å knytte bydelen til det nære omland, med flere stopp langs næringskorridoren som Mindemyren nå utgjør. Det kan synes som om Kronstad er inne i en vibrerende periode med mange interessenter klare til å utvikle og fortette området. Fra gammelt av tilhørte området Kronstad Hovedgård, er en herregård og herskapsvilla i empirstil beliggende på Kronstadhøyden i Årstad bydel i Bergen. I eldre tid gikk byens hovedferdselsåre fra vest rundt Store Lungegårdsvann, omtrent der Møllendalsveien går idag. Kronstad eide fra Grønneviken, forbi Kronstadneset (nå Tonningsneset) og langs sjøen til Solheim. Derfra gikk eiendommen sørover langs Løbergslien til Storetveit. Solheimsviken Kronstad gård Planområde Solheimsvatnet Kartgrunnlag: Grunnkart Bergen / Bergen kommune og Statens kartverk (Tillatelsesnr. MAD12003) Nedlasting og bruk er tillatt til private formål. Kartdata er beskyttet gjennom Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. av 12. mai 1961. Kartbilder kan ikke gjengis i trykte publikasjoner eller gjengis som digital informasjon uten innhenting av tillatelse fra Bergen kommune, Plan- og miljøetaten, geodata. Bergen kommune er som eier av nettstedet Bergenskart.no uten juridisk ansvar for feil, mangler og overfullstendighet i kartgrunnlaget. Kartutskriften kan ikke benyttes som situasjonskart ved søknader/meldinger om tiltak etter plan- og bygningsloven (bygge- og deletiltak), eller som meglerinformasjon i forbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres av kommunens saksbehandlere og må derfor bestilles ved fremmøte, skriftlig, pr. epost, pr. telefaks eller telefon ved kundesenteret, etat for byggesak og private planer i Bergen kommune www.bergen.kommune.no eller gjennom infoland www.infoland.no. 13 Koordinatsystem: Målestokk: tskriftsdato: Karttype: Bergen kommune Etat for plan og geodata Tel: 05556 Kartutskrift fra www.bergenskart.no TM(EREF89)Sone32 1:5000 20.12.2013 Flyfoto Flyfoto fra 1951

kulturminnedokumentasjon Bergen kommune Flyfoto 1970 Etat for plan og geodata Kartgrunnlag: Grunnkart Bergen / Bergen kommune og Statens kartverk (Tillatelsesnr. MAD12003) Nedlasting og bruk er tillatt til private formål. Kartdata er beskyttet gjennom Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. av 12. mai 1961. Kartbilder kan ikke gjengis i trykte publikasjoner eller gjengis som digital informasjon uten innhenting av tillatelse fra Bergen kommune, Plan- og miljøetaten, geodata. Bergen kommune er som eier av nettstedet Bergenskart.no uten juridisk ansvar for feil, mangler og overfullstendighet i kartgrunnlaget. Kartutskriften kan ikke benyttes som situasjonskart ved søknader/meldinger om tiltak etter plan- og bygningsloven (bygge- og deletiltak), eller som meglerinformasjon i forbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres av kommunens saksbehandlere og må derfor bestilles ved fremmøte, skriftlig, pr. epost, pr. telefaks eller telefon ved kundesenteret, etat for byggesak og private planer i Bergen kommune www.bergen.kommune.no eller gjennom infoland www.infoland.no. Tel: 05556 Kartutskrift fra www.bergenskart.no Koordinatsystem: Målestokk: tskriftsdato: Karttype: Kartgrunnlag: Grunnkart Bergen / Bergen kommune og Statens kartverk (Tillatelsesnr. MAD12003) Nedlasting og bruk er tillatt til private formål. Kartdata er beskyttet gjennom Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. av 12. mai 1961. Kartbilder kan ikke gjengis i trykte publikasjoner eller gjengis som digital informasjon uten innhenting av tillatelse fra Bergen kommune, Plan- og miljøetaten, geodata. Bergen kommune er som eier av nettstedet Bergenskart.no uten juridisk ansvar for feil, mangler og overfullstendighet i kartgrunnlaget. Kartutskriften kan ikke benyttes som situasjonskart ved søknader/meldinger om tiltak etter plan- og bygningsloven (bygge- og deletiltak), eller som meglerinformasjon i forbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres av kommunens saksbehandlere og må derfor bestilles ved fremmøte, skriftlig, pr. epost, pr. telefaks eller telefon ved kundesenteret, etat for byggesak og private planer i Bergen kommune www.bergen.kommune.no eller gjennom infoland www.infoland.no. 14 TM(EREF89)Sone32 1:5000 20.12.2013 Flyfoto kommune Flyfoto 2009Bergen Etat for plan og geodata Tel: 05556 Kartutskrift fra www.bergenskart.no Koordinatsystem: Målestokk: tskriftsdato: Karttype: TM(EREF89)Sone32 1:5000 20.12.2013 Flyfoto

Æ" Æ" Æ" # kulturminnedokumentasjon 4.2. Strøksanalyse Oppføring av dagens bebyggelse i området startet på begynnelsen av 1900-tallet, med etablering av frittliggende villaer i 2-4 etasjer, mange med mansardtak kledt med skifer. Tett bebyggelse med tomteareal mellom 0,5-1 daa er nokså vanlig i villabebyggelsen. tover 1920-tallet ble det oppført en betydelig mengde murbygårder i 3-6 etasjer som stedvis danner kvartalsbebyggelse med felles (grønt) gårdsrom, og rekkehusbebyggelse som også forholder seg til gaten med en liten forhage foran inngangspartiet. Rekkehusbebyggelsen øst i området oppført på 1950-tallet for statsbanens ansatte bærer preg av et mer tilfeldig forhold til gaten, andre boligidealer som f.eks privat terrasse i alle leiligheter minsket fokuset på felles uteoppholdsarealer og kontakten med livet i gaten. Området er preget av konsentrert boligbebyggelse med innslag av tjenesteytende næringer. Kontorer og private praksiser av ulike slag er særlig etablert langs hovedveiene i området; langs Bjørnsons gate og Inndalsveien, samt at man finner innslag av denne typen næring på hjørner i bygårder utenom disse gatene. Næringsbebyggelsen kjennetegnes av 1; frittliggende enkeltbygg i mur med innslag av platefasader, eller 2; etablert i 1.etg i murbygårder med store glassvinduer mot veien. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet ved kulturminnesøk. De nærmeste kulturminnelokalitetene i området er: Reperbanen (Sefrakregistrert) ca 600 meter i luftlinje vest for planområdet Kronstad hovedgård på Fantoft (fredet) ca 600 meter i luftlinje nord for planområdet Haukeland niversitetssykehus (delvis fredet) ca 500 meter i luftlinje øst for planområdet. Gimle gård (Sefrakregistrert) ca 500 meter i luftlinje øst for planområdet. 1950 1920 2 1990 1940 1930 1930-1940 1920 1930 1920-1930 Æ Æ 2 2010 1920 1955 1930 1990 1930 1960 1960 1910 2 1950 1930 1980 1910-1930 1970 2 1-2 etg Solheimsvannet 3-4 etg 5-6 etg 6-8 etg 201 1910-1920 1950 Bebyggelseshøyder - lav enebolig og næringsbebyggelse, middels høy bygårdsbebyggelse, høy skolebebyggelse Bebyggelsesår - sammenfaller i stor grad med bebyggelsseshøyde hvor den lave bebyggelsen ofte er den eldste. 15

kulturminnedokumentasjon Næringsbebyggelsen, særlig vest i området, kjennetegnes av større, sammenhengende bebyggelse ofte omgitt av raust parkeringsareal. Området øst for Inndalsveien er i sterk endring, den nye Høyskolen er nesten ferdig bygget, og Statsbygg har flere planer om utbygging her (?) Eneboligbebyggelse nord for Ibsens gate og vest for Solheimsvannet. Rekkehus i 2-3 etg. og bygårder i 4-5 etg i mur langs Bjørnsjons gate. Funksjonærboliger for Statsbaneansatte bygget ut som samlet felt i St. Halvardvs vei. 35 25 30 20 25 25 20 25 25 20 15 Kotekart - Terrenget heller mot syd og Solheimsvannet er laveste punktet i landskapet. Tomtestruktur - oppdeling preget av at bebyggelsen er tett og dominert av selveiende privatpersoner. Solheimsvannet Kronstad hovedgård Haukeland niversitetssykehus Gimle gård Reperbanen Næring / industri Næring / bolig Bolig Tjenesteyting Parkering/naust/bod Funksjoner - området er preget av boliger, næring og Høyskolen i Bergen. tsnitt fra kart over registrerte kulturminner og -miljøer. (Kilde www. askeladden.ra.no) Planområdet omtrentlig markert med rød sirkel. 16

Fotodokumentasjon fra området 17

4.3. Dokumentasjon av Bjørnsonsgate 29; Andr. Olsen kvartalet Kvartalet er naturlig å beskrive ved å dele opp volumene i tre deler, etter ulike byggeperioder og funksjoner. (illustrasjon av de tre delene) Fra 1904 har det blitt drevet trelasthandel her, og siden ble det tilbudt tømrer- og snekkertjenester. Hele bebyggelsen ble rammet av storbrann i 1955, og det ble bestemt at bygningen skulle gjenreises i mer funksjonelt og moderne formuttrykk. Gjenreisningen ble gjennomført over et større tidsrom, hvorav parkeringsdekkene og bygg A er av de eldste, ferdigstilt i ca 1965. Prosjekteringstegninger fra 1989 viser at bæresystemet er utført i plasstøpt betong, mens fasadeelementene er prefabrikerte elementer. Bygningene står fundamentert på fjell, kun veggen mot Bybanedepotet står på utfylte masser. Alle fundamenter er utført likt og har en dimensjon på 1,9 x 1,7 meter. Historiske hendelser Bjørnsonshjørnet ble området utenfor Andr. Olsen kvartalet kalt, og er referert til som ett av to steder hvor det ble anlagt et stort bål 7. mai 1945 da blendingsgardinene ble ofret. Til tross for sterk befolkningsvekst og økning i arbeidsreisene i områdene sør for sentrum, gikk passasjertallet for lokaltoget tilbake. De nye boligområdene lå oftest langt fra banen, og buss og privatbilisme ble det foretrukne alternativet for befolkningen. Dermed ble trikkelinjen mellom Nestun og sentrum lagt ned i 1960. 18

kulturminnedokumentasjon 4.3.1. Eksteriørbilder av Andr. Olsen kvartalet A-Bygget Funksjonalistisk stilideal - rasjonell byggemetode og vedlikeholdsfrie fasader Adkomst til gårdsplass- møte mellom A og B-bygget Bybanens depot på nabotomten 19

4.3.1. Eksteriørbilder av Andr. Olsen kvartalet B-Bygget Bjørnsonsgate - møte med rekkehusbebyggelse og kirke Dagens innkjøring til kjeller og mesaninetasjer 20

4.3.2. Interiørbilder av Andr. Olsen kvartalet 21

4.4 Plantegninger dagens situasjon parkering 11 x 186 = 2 050 0 2m 4m 10m 12m parkering.etg. (ikke i målestokk) treningssenter messanin etg. parkering 0 2m 4m 10m 12m parkering (ikke i målestokk) 22

4.4. Plantegninger dagens situasjon kontor parkeringsdekke 0 2m 4m 10m 12m dagligvare 1 000 5 400 1 000 1 000 1. etg. (ikke i målestokk) kontor 0 2m 4m 10m 12m kontor 2. etg. (ikke i målestokk) 23

kulturminnedokumentasjon 4.5. Fasadetegninger (historiske) syd-øst nord-vest 24

4.5. Fasadetegninger (historiske) nord-øst (mot bakgård) syd-vest (mot Inndalsveien 25

2 300 Hatteprofil bxh=260x222mm HEA 280 Hatteprofil bxh=260x222mm HEB 450 HEB 450 HEB 450 215 215 215 450 450 450 Hatteprofil bxh=260x222mm HEB 450 HEB 450 HEB 450 Ok +43,835 Ok +40,525 Ok +37,200 Ok +33,875 Ok +30,530 Ok +26,775 440 Hatteprofil bxh=260x222mm Hatteprofil bxh=260x222mm Hatteprofil bxh=260x222mm Hatteprofil bxh=260x222mm kulturminnedokumentasjon 4.6. Snittegning gjennom A-bygget (mot Inndalsveien) A B C D E F G VD-05 VD-06 ikke realisert HEA 220 HEA 280 HEA 300 HEA 200 HEB 300 HEB 280 HEB 220 HEB 200 VD-04 VD-01 3 110 3 110 3 110 2 660 2 660 2 660 HEB 300 HEB 280 HEB 220 HEB 200 6. etg 5. etg 4. etg 3. etg 2 670 440 2 670 2 670 440 HEA 300 HEA 280 HEA 220 HEA 200 HEA 300 HEA 280 HEA 220 HEA 200 HEA 300 HEA 280 HEA 220 HEA 200 3 110 215 3 110 215 3 110 215 2 670 440 2 670 440 2 670 440 HEA 300 HEA 280 HEA 220 HEA 200 800 1 330 Sages i tsp. i ny vegg eks. vegg 3 240 1 455 2 430 2 130 2 130 VD-03 VD-02 Eks. vegg Ny vegg realisert gatenivå Eks. bygg Nytt bygg SNITT A-A akse 3+4000 Snitt gjennom trappehus A-bygget 6 5 4 2. etg 1. etg 2.etg 1.etg messanin u.etg (ikke vist) Ok +47,675 6. etg Ok +44,135 Ok +44,150 ikke realisert realisert 1 650 175x7=1 230 525 175x9=1 575 175x7=1 225 525 175x9=1 575 175x7=1 225 525 170,5x11=1 875 Eksist. brystning 175x3 175x3 175x3 sages ned Ok +40,510 Ok +37,185 Ok +33,855 5. etg Ok +40,525 4. etg Ok +37,200 3. etg Ok +33,875 2. etg Ok +30,530 Eks. bygg Nytt bygg 2.etg 1. etg 1.etg Ok +26,775 (Ikke i målestokk) 300 Konsoll bxh=200x300mm for eksist. DT-elementer. etg messanin SNITT TR2-2 u.etg (ikke vist) 26

5. Konklusjoner Det nye Andr. Olsen kvartalet planelegges i et område med liten forekomst av kulturminneverdier knyttet til unik arkitektur eller kulturlandskap. Bydelen Kronstad er utbygget i forskjellige tidsperioder som gir en variert skala, materialitet og byggestil, og representerer sånn sett en by i utvikling som det er naturlig at også speiler dagens bruk og behov. Deler av området bærer preg av god byplanlegging med tett kvartalsbebyggelse og rekkehusbebyggelse med forhager og et aktivt forhold til gaten. Bebyggelsen har en god menneskelig skala som stedvis danner halvoffentlige rom som innbyggerne tar aktivt i bruk som uteoppholdsarealer. Den arkitektoniske kvaliteten ligger i den varierte bebyggelsesstrukturen; en gunstig blanding av eneboliger med grønne hager og rekkehus og kvartalsbebyggelse som danner smale gater som representerer en arena for møte og handling og skaper urbanitet. Etter forslagsstillers oppfatning vil et fortetningsprosjekt i området som ivaretar gatestrukturen og harmonerer med øvrig bebyggelse i størrelse i skala og materialitet, ikke komme i konflikt med kulturminneverdiene i området, men berike mangfoldet av bebyggelse som allerede finnes. 27

6. Kilder - www.bergenskart.no - www.bergenskart.no/braplan - www.askeladden.ra.no - www.kulturminnesok.no - www.lovdata.no - Wikipedia.org - Miljostatus.no - Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan næringskorridoren for Mindemyren, utarbeidet i 1997. - Kronstad hovedgård - en perle i Årstad bydel - Bergen Bys leksikon 28