arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

Like dokumenter
Longyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet

Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø

Med Longyearbyen havn inn i fremtiden

næringsstrategi for Svalbard

Åpningshilsen fra Samferdselsdepartementet Kyst- og havnekonferansen 2014

Kirkenes, 6. februar Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

KONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication

Forslag til løsning på. 16. januar krisen i Store Norske

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Longyearbyen havn. Strategisk havneplan. OPPDRAGSGIVER Longyearbyen lokalstyre, Bydrift KF

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad

Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Regjeringens nordområdepolitikk

Tromsø: Gateway to the arctic

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri

UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA

Kystverkets nordområdesatsing og BarentsWatch. Frode Kjersem Prosjektleder BarentsWatch

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Kunnskapsparken Helgeland

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

Store Norske fakta 2014

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Regjeringens nordområdestrategi. Forord og sammendrag

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Utviklingspotensial i Nord Tromsø som utpekt Havn. Erling Bangsund

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Store Norske fakta August 2015

Foto: Manbharat Singh Dhadly, Geophysical Institute, University of Alaska Fairbanks

Forskning og framtid i Nord

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

DESEMBERKONFERANSEN Olje- og gassindustrien - betydning for Møre og Romsdal - fortid, nåtid og framtid

Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14.

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket

TRONDHEIM EN LAKSEHOVEDSTAD?

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Store Norske fakta Juni 2015

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Skipsfart i Arktis. foran et snarlig gjennombrudd så det bare er å sette i gang å investere? Råvarer skipes ut

Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

DETALJREGULERING ENGENES HAVN DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV NÆRING OG SYSSELSETTING. Ibestad kommune

Utfordringer i Barentsregionen

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Bioprospektering som mulighet.

KranTeknisk Forening november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg

HØRINGSINNSPILL TIL SKOLEBRUKSPLANEN MARIN SEKTOR I HORDALAND

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Velkommen til studiestart i Arktisk Miljø. Maritim Arktisk Kompetanse

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan Asbjørn Algrøy Adm.dir.

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag

Marine næringer i Nord-Norge

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Beredskap Nordland. Fylkesråd for næring Arve Knutsen s. 1

SWOT for Altasamfunnet 21. mars Altasamfunnet sett utenifra

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR desember 2015

«Stavanger Light» OFFSHORE NORDLAND

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Samvirke og nordområdene

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik

Hvor er vi? Oppsummering av status

VELKOMMEN PÅ SAMLING I OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND!

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

BEHOVET FOR ENTREPRENØRER I NORD. Av Hans Olav Karde

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009

Redningstjeneste i Nord

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Sentrumsutvikling i Hammerfest

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer!

Varehandelen som en driver i norsk økonomi

Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal. Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012

Et hav av muligheter

Verdiskaping i Finnmark

SLIK KAN OSLO NÅ SINE KLIMAMÅL. Frokostseminar Kulturhuset 10. mai 2017 Helge Otto Mathisen Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

«Tromsø Havns betydning for regional og. lokalt næringsliv»

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Nordnorske bedrifters vei inn i Russland (1)

KS - strategisamling. Troms fylkeskommune

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

Kristian B. Jørgensen Adm. direktør

Transkript:

Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde

Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere islagte farvann, gjøres gradvis mer tilgjengelig for internasjonal skipstrafikk Nå sikkerhetspolitisk stabilitet Avgrensningsavtalen mellom Norge og Russland i Barentshavet, fjernet viktige konfliktpotensialer- mulig å gi ny kraft i samarbeidet/leting/utvinning/investeringer 24. oktober 2014 lysbilde 3

Hvilke tiltak? -Vurdere å etablere robuste systemer for kommunikasjon via satellitt, (Norsk romsenter) -Pådriver gjennom IMO for å ferdigstille et globalt regelverk for seilas i polare farvann -Få på plass et bindende regelverk med krav til opplæring av sjøfolk som skal operere i polare farvann (Polarkoden) 24. oktober 2014 lysbilde 4

Konkrete tiltak på Svalbard: Bedre kartdekning av havområdene rundt Svalbard Etablere et nasjonalt kompetansesenter for utdanning av sjøfolk for seilas i polare farvann? Bygge ut et landbasert AIS-syst i de mest trafikkerte seilingsledene på Svalbard 200 mill i NTP til havne infrastruktur 24. oktober 2014 lysbilde 5

Havne- og næringsstrategi Longyearbyen Havnestrategi 19. mars 2012 lysbilde 6

Hva skjer à? Økt maritim aktivitet og nye seilingsleder lenger nord og øst vil etter hvert skape nye muligheter. Samtidig representerer ekstreme værforhold, periodevis mørketid, tidvis islagte farvann, lange avstander, mangelfulle kommunikasjonssystemer og infrastruktur, utfordringer for både skip og mannskap Manglende infrastruktur og lange avstander, gjør i dag redning vanskelig. Manglende kartdekning- en sikkerhetsrisiko for sikker navigasjon. 24. oktober 2014 lysbilde 7

Sentrum i det nye Arktis lysbilde

På toppen av verden Longyearbyen er verdens nordligste bysamfunn Fullt utbygd infrastruktur og servicetilbud Norges mest internasjonale småby 78 nord 1 200 km fra Nordpolen Skoler, barnehager, sykehus, kirke, kulturhus, hoteller, restauranter, kjøpesentre, bank, energiverk, flyplass, havn, bredbånd, forvaltningstjenester, etc. 40 nasjonaliteter 22 prosent av befolkningen er ikke-norsk Familiesamfunn, men ikke et livsløpsamfunn Nær 100 prosent yrkesdeltakelse 70 prosent av befolkningen er under 45 år Gjennomsnittlig botid er 5 år lysbilde

Muligheter for næringsutvikling: Økning i maritim aktivitet- offshore utvinning/ destinasjonstrafikk Maritim næring: Verdiskaping 4 mrd. / omsetn. 13 mrd./ 6000 ansatte (2011 tall) Landsdel med størst tetthet av sjøfolk Antas at ca. 25% av verdens uoppdagede olje- og gassressurser befinner seg i Arktis 82%792% av Arktis trafikk foregår i norske farvann Ant seilinger gjennom nordlige sjørute doblet på 5 år 24. oktober 2014 lysbilde 10

Hva har Svalbardsamfunnet skapt? Unik arktisk kompetanse Arktisk industriell virksomhet Arktisk forskning og høyere utdanning Arktisk reiseliv Arktisk logistikk Arktisk samfunnsbygging Å leve og trives med Nordpolen som nabo Et livskraftig lokalsamfunn på 78 nord lysbilde

Svalbard i dag 2 600 fastboende på Svalbard 2 100 bor i Longyearbyen Årsverk fordelt på basisvirksomhetene Bedriftene på Svalbard omsetter for nær 4 milliarder kroner årlig Kulldriften bærer 1/3 av sysselsettingen Verdiskapning fordelt på basisvirksomhetene År: 2012. Kilde: NIBR lysbilde

Utviklingstrekk FoU Polar- og klimaforskning er doblet i antall bofast sysselsatte Kapasitetsøkning på installasjoner for bakkerom-forskning, satellitt og telekommunikasjon Etablerte virksomheter på CO2-lagring og fornybare energikilder (eks. makroalger) 24. oktober 2014 lysbilde 13

Utviklingstrekk reiseliv Økt cruisetrafikk, både ekspedisjonscruise og fra oversjøiske skip Mer differensierte reiselivsprodukter til definerte kunder- /målgrupper i et helårsperspektiv Longyearbyen og Isfjordbassenget etablert som en attraktiv destinasjon for en miljøtilpasset cruisetrafikk 24. oktober 2014 lysbilde 14

Utviklingstrekk fiskeri og marine næringer: Økt maritim aktivitet fra fiske- og fangstfartøy i Svalbardsonen og havområdene rundt. Nye næringer etablert på bioprospektering og bioteknologi. Etablert service- og leverandørnæring til fiskeflåte og landinger av fangst. 24. oktober 2014 lysbilde 15

Utviklingstrekk beredskap, søk og redning. Grense- og ressurskontroll Både den norske Kystvakta og Sysselmannen har flerdoblet kapasitet på redningstjenesten. Det er etablert en arktisk øvingsarena blant annet knyttet til SAR i Longyearbyen. 24. oktober 2014 lysbilde 16

Utviklingstrekk kulldrift og mineraler Store Norske har diversifisert virksomhet på flere næringsområder Utvinning av andre mineraler på land i tillegg til marine mineralressurser Støttefunksjoner leveres til gruve- og mineralnæringen på Øst- Grønland i tillegg til aktivitetene på Svalbard 24. oktober 2014 lysbilde 17

Utviklingstrekk overordnet, geopolitisk Norsk suverenitetshevdelse styrket både på land og i Svalbardsonen Norge har en strategisk viktig posisjon i polområdet for interkontinental skipsfart 24. oktober 2014 lysbilde 18

En ny arktisk verden Tre sentrale drivere bak det nye Arktis Issmelting og klimaendring Teknologiutvikling Behovet for ressurser Økt behov for kunnskap Forskning og høyere utdanning på klima og arktisk miljø og teknologi Nye naturressurse r blir tilgjengelige Kompetanse, infrastruktur og tjenesteyting Sikkerhet og beredskap Nye skipsruter åpner seg Infrastruktur og tjenesteyting Sikkerhet og beredskap Nye muligheter for fiske og fangst Infrastruktur og tjenesteyting Sikkerhet og beredskap Et voksende reiseliv Infrastruktur og tjenesteyting Sikkerhet og beredskap Arktis er blitt et viktig strategisk område for hele verden «Kampen om Arktis» er i gang lysbilde

Industriell virksomhet i Arktis Arktisk logistikk Arktisk reiseliv Arktisk forskning og utdanning Unik arktisk kompetanse møter et Arktis i rask endring Økt geopolitisk interesse Stadig økende klimafokus Økt skipsfart Jakt på naturressurser Økt behov for sikkerhet Fiskeressurser trekker nordover lysbilde

BERGVERK Nødvendig i mange år. Omstilling og utvikling av ny virksomhet. Utnyttelse av arktisk industriell kompetanse. TRANSPORT OG LOGISTIKK Økende aktivitet i hele Arktis gir stort behov for logistikk. Arktisk logistikk krever særskilt kompetanse. REISELIV Potensial for ytterligere vekst. Produktutvikling og koordinering. MARITIME TJENESTER Økende skipstrafikk og fiskeri. Videreutvikle havne- og servicetjenester. Utnytte ideell plassering og arktisk kompetanse. FORSKNING OG UTDANNING Unik på arktisk forskning/utdanning. Økende etterspørsel. Potensial for dobling. Internasjonalt samarbeid. REDNINGSTJENESTE Økt skipstrafikk, leting etter naturressurser, forskning i det nordlige Arktis krever en mer omfattende redningstjeneste. Svalbard er ideelt plassert og har allerede mye av den nødvendige infrastrukturen. lysbilde

Muligheter for næringsutvikling - Strategisk havneplan Visjon: «Longyearbyen Havn skal være det foretrukne knutepunkt for all aktivitet med et maritimt logistikkbehov i Høy-Arktis» Basisforutsetning for de utviklingsscenarier man ser for seg i et 40 års perspektiv er at all aktivitet skjer innenfor miljøvennlige og bærekraftige rammer. Sentralt perspektiv: Ha nasjonal betydning og lokal konsekvens 24. oktober 2014 lysbilde 22

Longyearbyen havn i et 40-års perspektiv Havnerelatert bærekraftig næringsutvikling Overordnet mål: Tilstrekkelig kapasitet for fremtidig maritim aktivitet i Høy-Arktis. All utvikling og utbygging skal skje innenfor gjeldende miljømål for Svalbard. 24. oktober 2014 lysbilde 23

近 北 极 国 家 Arktisk råd FN`s miljøsjef kritisk til kull. Internasjonale visjoner for fred, miljø og global kommunikasjon? Spørsmålet er: HVA VIL VI MED SVALBARD? 19. mars 2012 lysbilde 24

Longyearbyen havn 35% av omsetning havneinntekter Bodø/Tromsø På 1/3 av tiden Med mindre enn 10% av ressursene FoU prosjekter som aktiv del av utviklingen lysbilde

Utviklingsmuligheter Bykaia Venterom og publikumsfasiliteter? Sommerdrift Nytt kontor- og logistikkbygg Sikker ISPS sone Nytt terminalbygg for inn- og utgående stykkgods Gods inn/utlevering Ny betong flytekai (+85 x 20 m) Nytt lukket område for container- og prosjektlaster Områder med dårlig grunn og begrenset bæring lysbilde

Flytekai som alternativ til faste kailøsninger lysbilde

Mål for virksomhetsområdene i et 12 års perspektiv. Longyearbyen havn skal legge til rette for tilstrekkelig kapasitet og fasiliteter for både SARkapasitet, grense- og ressurskontroll, og arktiske øvingsarenaer. Longyearbyen havn skal legge til rette for støttefunksjoner som gjør Norge ledende innen forskning og undervisning i Arktis. Longyearbyen havn skal være den foretrukne havna for arktiske passasjercruise med godt utbygde fasiliteter også for snuhavnoperasjoner. Longyearbyen havn skal tilrettelegge for et fiskerihavneavsnitt for å håndtere liggetid, mannskapsbytter, service og omlastinger. Longyearbyen havn skal legge til rette for bergverks- og mineralnæringen, herunder bidra til synergi mellom det industrielle/mekaniske og skipstekniske næringsmiljøet. Longyearbyen havn legger til rette for utvikling av industrikai og relatert til næringslivets behov. Longyearbyen havn skal forberede for støttefunksjoner med tilhørende havne- og kaifasiliteter for andre næringer i Arktis. 24. oktober 2014 lysbilde 28