NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme

Like dokumenter
Offentlige og private skaper fremtidens helsetjenester sammen. Ingunn Olsen innovasjonssjef

Evaluering av Pasientstyrt Oppfølging ved Revmatisk Sykdom (PORS) Kjersti Grønning, Sykepleier, PhD Revmatologisk avdeling, St.

DIGITALE TJENESTER I HJEMMET

Smart omsorg

Hvordan organiseres og kvalitetssikres MS-behandling ved norske sykehus. Tori Smedal,

Utredning og diagnostisering av psykisk utviklingshemming

SAKSFREMLEGG. Oppfølging av forløpspasienter - Bruk av «intern hast»

Tidlig diagnostikk og behandling

Telemedisinsk trykksårprosjekt

Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp. Sykehuset i Østfold

Medisinsk avstandsoppfølging

Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT

Mestring og ehelse. InvolverMeg

Jobbglidning «Ergoterapivurdering og tiltak i spesialisthelsetjenesten som første konsultasjon til henviste pasienter med håndartrose»

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Grimstad 19. november

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Pasientforløp kols - presentasjon

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

From bench to bedside er det oppnåelig?

Persontilpasset medisin

Avstandsoppfølging av personer med kronisk syke

En App for det meste?

St. Olavs Hospital - FORSKNING

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Videoverktøy til samhandling og behandling -Nå må vi få det til! Eirin Rødseth, samhandlingskonferansen Helgelandssykehuset

Overvekt og folkehelse Modellutvikling for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Regionalt Brukerutvalg MSc Ingrid S.

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Av og på. Norges Parkinsonforbund

Interkommunalt LSU. Samarbeidsavtaler kommunene - St Olavs hospital

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Et nytt web-basert verktøy for persontilpasset genetisk informasjon ved arvelig brystkreft Chatboten ROSA, 9. mai 2019

Ny nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Erfaringer fra RPH Randaberg

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Skjema for søknad om prosjektmidler

Plan for brukermedvirkning Viken fylkeskommune - Nytt arbeidsplasskonsept

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

«Vel hjem» Brukersentrerte tjenester for den multisyke pasienten

«Min oversikt IP» REHABILITERINGSKONFERANSE NSH 28. mai 2019

TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN

Implementering av e-helsetjenester i Helse Midt-Norge og potensiale for integrering i Helseplattformen

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Nasjonalt læringsnettverk for Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost. OUS, KIT, Avdeling for urologi

BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Europeiske anbefalinger for undervisning til pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

Bruker Spør Bruker. Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital

Innovasjonspartnerskap «Nyskapende pasientforløp»

Pasientstyrt oppfølging ved revmatisk sykdom (PORS) Erik Rødevand, Revmatologisk avd, St. Olavs Hospital

Sluttrapport: Den siste fasen av livet

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Vedlegg D - Prinsipper som beskriver innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten

Nasjonal kjernejournal En ny elektronisk løsning for viktige helseopplysninger. Erfaringer fra utprøving i Trondheim

EIR. EIR et klinisk verktøy for symptomkartlegging og beslutningsstøtte. Tarje Onsøien Halvorsen. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( )

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Videre strategi. Jon Helge Andersen. Programleder. Direktoratet for e-helse

Sårbehandling via MMS

BRUKERUNDERSØKELSE VED FASTLEGEKONTOR

Bedre logistikk i ADHD utredning og behandling v/bup Øyane, Klinikk psykisk helsevern for barn og unge.

Norsk Nakke- og Ryggregister (NNRR) Et nasjonalt register for tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikker

Velferdsteknologi S ø r - F r o n k o m m u n e

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Forbedringsprosjektet Psykisk helsevern og rusbehandling Sykehuset Østfold

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Hva er et team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

T E L M A. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Avstandsoppfølging for personer med kronisk sykdom

Velferdsteknologiprogrammet - erfaringer og status

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Pasient- og brukerombud i Agder

- Hvordan sikre at vi vet hva vi gjør og for hvem?

Pasienterfaringsprosjektet

Sømløst helsesystem gjennom samhandling og digitalisering, fokus på psykisk helse og rus

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen

TA KONTROLL OPTIMAL UTNYTTELSE AV BEHANDLING HOS SPESIALIST GJENNOM AKTIV PASIENTMEDVIRKNING. Prosjektnummer: 2008/3/0310

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Medtek Norge. Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018

Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Transkript:

NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme

2 PROSJEKTETS MÅL OG HENSIKT

Målet med prosjektet er å utvikle en ny tjeneste der oppfølging av personer med livslang revmatisk sykdom kan gjennomføres fra hjemmet. Hensikten med prosjektet er å bidra til å løse dagens utfordring knyttet til køproblemer og ventetid for personer med revmatiske sykdommer som har behov for konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. Tjenesten skal bidra til at hver enkelt pasient selv kan sende informasjon fra hjemmet og få disse vurdert og få tilbakemelding. Brukeren skal legge inn selvevalueringer om hvordan man har det, samtidig som at helsetjenestene kan tilby konsultasjoner basert på data fra det pasienten rapporterer. 3

4 PROSJEKTORGANISERT

5 PROSJEKTGJENNOMFØRING

1 Innsikt: kartlegging av ansattes erfaringer og behov knyttet til GTI For å kartlegge ansattes behov og kontekst knyttet til bruk av GTI på revmatologen ble det gjennomført en workshop med 16 ansatte med ulik yrkesbakgrunn og ulike roller. Workshopen ble gjennomført på St. Olavs Hospital og fasilitert av 2 personer fra SINTEF Digital. 2 Testing av løsning med pasienter For å få innsikt i pasientbehov ble det utviklet en løsning for hjemmeregistrering som pasienter kunne teste i prosjektperioden. Registreringen kunne gjennomføres både på PC og mobil. Pasientene ble introdusert for prosjektet og løsningen i forbindelse med behandling på infusjonsposten. De fikk tilgang til GTI gjennom en link tilsendt på SMS fra samme sykepleier som de møtte på infusjonsposten. Det ble gjennomført minimalt med opplæring. 13 pasienter ble inkludert til å teste hjemmeregistreringen. De fikk i oppgave å registrere seg hjemmefra 3 ganger over en periode på 2 uker. 3 Innsikt: Intervju med pasienter Etter at alle pasientene hadde gjennomført testingen ble de invitert til intervju. 2 personer fra SINTEF Digital intervjuet pasientene om opplevelsene og erfaringene de hadde relatert til hjemmeregistreringen med GTI og relatert til tjenestetilbudet fra revmatologisk avdeling på St. Olavs Hospital for øvrig. 4 Ideutvikling basert på erfaringene fra prosjektet Basert på workshopen med ansatte og resultatene fra testen og intervjuene skisserte prosjektgruppa 2 fremtidige forløp der revmatologen anvender GTI i tjenestene sine. Det er søkt om innovasjonsmidler for å videreutvikle løsningene, teste og evaluere løsningene gjennom 2 piloter. 6

7 DAGENS SITUASJON OPPSUMMERTE INNSIKTER FRA WORKSHOP MED 16 ANSATTE PÅ REVMATOLOGISK AVDELING

Om pasientens erfaringer med GTI - dataprogrammet som benyttes til registreringene PASIENT Litt motstand og liten forståelse "I dag også? Gjorde det sist" forstår ikke poenget med GTI, oppleves som bortkastet tid Behov for bedre info og opplæring til pasientene fra start, mer info til pasientene om nytteverdien Synes det er for mange spørsmål heller færre og mer relevante spørsmål (pasienttilpasset) Usikkerhet må jeg score høyt for å få hjelp? Ikke mulig å trykke på skjerm i dag, må bruke mus (fysisk og psykiske begrensninger) Positivt å kunne følge effekt av behandlingen 8

Erfaringene for helsepersonell med GTI - positivt og negativt Nyttig verktøy Kan følge effekt av behandling/ medikamenter, intervall, administrasjonsmåte, trend i sykdomsaktivitet(skåringer) Oversiktsbildet av pasienten og medisinering blir god bruk av GTI bidrar til rask oversikt og bedre behandling Informativt kan vise pasienten den visuelle framstillingen av leddperson og diskutere om hvor smerten er eller hvor det er endring i tilstand bra med visuelle elementer, spennende å snakke med pasienten med dette utgangspunktet Kan starte konsultasjonen på bakgrunn av forhåndsregistrering viktig å vise pasientene trender for egen rapportering og hvordan deres egen utvikling har vært ikke alle viser pasientene det Stor variasjon i motivasjonen for bruk av GTI noen bruker ikke programmet, det er ulik kunnskap, og noen ser ikke nytteverdien Nyttig for ny lege fordi det er implementert med diagnostiske kriterier kan hjelpe i diagnostiseringen ANSATTE Utfordring med mangelfull utfylling Forutsetter at alle er lojal mot systemet og bruker det riktig dårlig rapportering inn = dårlig rapportering ut mer arbeid for de som er tro mot systemet om ikke alle bruker det, må da gjøres etterarbeid Ulik kunnskap blant personalet skaper varierende kvalitet Alle ansatte må ha lik og tilstrekkelig opplæringen til å kunne undervise Viktig også med lik ambisjon knyttet til sluttproduktet, i dag kan man fort si bare svare noe! Selvrapporterte helseopplysninger skal være subjektive og uten veiledning mange har vanskelig for å svare og spør da ofte om hva sykepleier mener 9

ERFARINGER FRA UTPRØVING AV TEKNOLOGI MED PASIENTER OPPSUMMERTE INNSIKTER FRA INTERVJU MED 12 PASIENTER SOM HAR TESTET GTI I HJEMMET 10

Funn 11

Andre funn - på innsida eller utsida? 12

Utvalg - refleksjoner om fremtidig bruk Har vi testet på riktige pasienter? Alle pasientene som testet GTI hjemmefra ble inkludert fra infusjonsposten. De var i en stabil fase av sykdomsforløpet. Videre i prosjektet blir det viktig å teste med et bredere utvalg av pasienter. 13

FREMTIDSSCENARIO 1: H- RESEPTFORNYELSE 14

15

FREMTIDSSCENARIO 2: HJEMMERAPPORTERING I GTI FØR POLIKLINISK KONSULTASJON 16

17

Ønsket nytteverdi- noen eksempler PASIENT REVMATOLOGISK AVDELING SAMFUNNET Bedre behandling gjennom bedre datagrunnlag (bedre kvalitet på innrapportert data), bedre pasientopplevelse da pasienten slipper køproblematikk og stressende situasjoner i venterommet Bedre beslutninger gjennom bedre datagrunnlag (bedre kvalitet på innrapportert data), mindre forsinkelser, bedre ressursutnyttelser i avdelingen, direkte innrapportering til nasjonalt register Bedre behandling, mer ansvarliggjøring av pasienten, mindre avhengig av helsetjenesten. 18